Jeg vet samlivet er over, men hvordan komme seg ut av dette? Komplisert!

[AnonymBruker]

Hei, samboer og jeg har vært sammen i snart 9 år. Vi har 2 barn på hhv 7 og 4 år. 
Det har vært mye vanskelig i vårt forhold. Vi er ganske like, men samtidig veldig ulike. Nå er vi bare venner og har ingen kjærlighetsliv og jeg merker at han trekker seg unna meg. Jeg har hatt store psykiske utfordringer siste årene og i oktober var det så mørkt at jeg nesten endte livet mitt. Det er ikke pga ham. Det er fordi jeg i flere år har skreket om hjelp i helsevesenet, men ikke følt meg sett. Etter dette har han, når han har drukket litt, begynt å shame meg for dette. Han tar det opp og lar meg ikke ha de følelsene jeg har. Han har vel egentlig gitt meg opp og er lei av alt jeg sliter med. Jeg er ingen engel for å si det sånn. Jeg har slitt med avhengighetsproblematikk og pga dette drev jeg økonomisk utroskap. Dette kom frem og vi ble enige om å få ryddet opp i det om det var mulig. Og med hjelp av familie og økonomisk verge så ordnet det seg med leilighet og vi slipper å flytte. Men nå som dette har ordnet seg så har han sluttet å se på meg på samme måte som før. Føler egentlig han bare avskyr meg og skulle ønske han heller hadde hatt baller til å gå fra meg før vi reddet leiligheten. Økonomien nå er helt grei, men han tar stadig opp dette og shamer meg. Jeg går i behandling hver uke og forsøker ikke annet enn å endre meg. Han nekter å gå i terapi. Enda jeg har et avslappet forhold med min behandler og han aldri ville presset samboeren min til noen ubehageligheter. Vi ville tatt det i hans tempo. For det som er greia er jo at han ikke stoler på meg og har gitt meg opp. Jeg har ikke annet enn skyldfølelse, men han kunne gått. Og selvmordsforsøk er ingen spøk. Jeg føler meg litt trakassert for jeg har ikke vært frisk og sliter i tillegg med relasjonstraumer fra barndommen, har aldri hatt tro på meg selv. Jeg har adhd og kverna er på 24/7. Jeg sover dårlig og har bare dårlige tanker om meg selv. Men jeg vet vi ikke skal være sammen for alltid. Vi skjermer dette ift barna, men siden jeg sover i seng i annet rom så skjønner de vel at ting ikke er som det helt skal. Jeg har mange dårlige unnskyldninger som at jeg ikke får sove osv. I tillegg så skylder jeg ham 25 000 og han sier han skal ha de nå, noe som jo er helt håpløst da jeg ikke har disse pengene etter refinansieringen. Da ber han meg sele sofaene som jeg har arvet etter mine besteforeldre. Noe jeg ikke ønsker å gjøre for da Er vi jo uten. 
 

Jeg trodde virkelig at vi skulle komme oss videre, ellers hadde jeg heller solgt og slitt med de økonomiske problemene selv. Nå er situasjonen slik at dersom vi selger så må vi betale penger til banken og megler. Det blir bare for mye for meg.

 

Jeg ønsker ingen medfølelse eller noe, men når samboer ikke vil i terapi (har aldri egentlig åpnet seg for noen, familien hans har heller aldri vært sånn), men tips til hva jeg skal gjøre. Er det noen jeg kan kontakte for råd uten at han trenger å være med? Så jeg kan prøve å få en oversikt over hvordan slike ting fungerer, samlivsbrudd med gjeld, barnefordeling osv. Jeg trenger virkelig råd.

til info er gjelden på leiligheten høyere enn verdi, så jeg kan ikke bare flytte. Men vi kan ikke ha det sånn. Jeg må finne en løsning. Gå til nav og få veiledning? 

Anonymkode: 4f9b6...34b