Angrer dere på at dere begynte å drikke alkohol?

[AnonymBruker]

Når man ser hvor mange som har problemer med alkohol i dagens samfunn og konsekvensene det har medført seg, så lurer jeg litt på:

Har dere angret på at dere begynte å drikke? Ville dere hatt et mye bedre liv om dere bare aldri prøvde? Da tenker jeg gjerne sosialt, familieliv økonomi, osv som kan spille inn her.

Anonymkode: 18d91...f6b

[AnonymBruker]

Ja, jeg angrer. Jeg skulle aldri begynt å "behandle" meg selv meg alkohol i en alder hvor jeg var ekstremt sårbar og slet kraftig både psykisk og fysisk. Det er definitivt det jeg skulle ønske jeg kunne endret på i fortiden min. 

Anonymkode: e14f6...4d2

[AnonymBruker]

Nei, jeg har aldri hatt problemer med å styre inntaket. Har et moderat forbruk. Alkohol har aldri gitt meg noen problemer overhode, annet enn litt skallebank noen søndager i ungdommen. Det er hyggelig å ta et glass vin i godt selskap.

Anonymkode: 713ca...692

[AnonymBruker]

Nei.

Anonymkode: 0393b...5c6

[Duraton]

Drikker kun i sosiale sammenheng, så det har ikke skapt noen form for problemer for min del.

[AnonymBruker]

Drikke kun noen få glass vin i måneden når jeg er sosial eller iblant med mannen, så har ingen problemer nå.

Men hadde nok valgt å feste mye mindre som ung om jeg fikk en ny sjanse, det fremstår i ettertid som bortkastet tid da jeg knapt gjorde noe annet enn å trene og feste og hadde nok en del negative konsekvenser.

Anonymkode: a66e2...2fd

[AnonymBruker]

Nei det angrer jeg ikke på, siden jeg drikker svært sjeldent uansett. Jeg angrer derimot på at jeg ikke så at min far hadde problemer med alkohol fra ganske ung alder, ikke at det var klassisk alkoholisme, men jeg burde sett at et glass et eller annet absolutt hver kveld var et problem. Det endte med 30 år selvmedisinering av psykiske utfordringer før det smalt. Så ble det alkoholisme på høyt nivå da. Kan godt være at det har gjort at jeg drikker sjeldent, for jeg er redd det er arvelig på et vis..

Anonymkode: 25563...0cd

[AnonymBruker]

Nei, fordi jeg ikke har hatt problemer med det. Og det vet man jo aldri på forhånd! Jeg har sett andre ha problemer, og det er trist og ødeleggende for dem. Men selv har jeg hatt mye moro med alkohol, det hjalp meg til å tørre å være på fest og ha det gøy, jeg som i utgangspunktet var veldig sjenert, keitete og usikker på meg selv. 

Anonymkode: 7f9c4...02b

[AnonymBruker]

Drikker ikke lengre, men angrer ikke at jeg har drukket før. Angrer mer på at jeg hang med drittfolk som ødela tiden jeg kunne hatt det gøy mens jeg drakk istedenfor masse drama og dritt. 

k30

Anonymkode: 6c375...b50

[AnonymBruker]

Ja, jeg angrer. Men vi som utvikler avhengighet planla liksom ikke det da vi prøvde første gangen.

Anonymkode: 4c7e0...91c

[AnonymBruker]

Nei, jeg har ikke problem med alkohol. Koser meg med et glass vin når jeg har lyst.

Anonymkode: 50c90...cad

[AnonymBruker]

Jeg angrer på at jeg var avholds helt til jeg var 20. Det gjorde at jeg ikke ble bedt på en eneste fest som tenåring, og jeg gikk glipp av en del sosial læring. Da jeg begynte å drikke som 20-åring ante jeg ikke hvordan jeg som ung voksen skulle oppføre meg i sosiale lag. Flaut å se tilbake på.

For tiden drikker jeg kanskje én flaske vin pr måned. Kan fort gå tre måneder uten et eneste glass også. Drikker helst ikke i sosialt lag, da jeg bare føler det blir kleint. 

Anonymkode: 44c05...998

[Gjest laPistola]

Nei. Har ikke noe problem. Nå som godt voksen drikker jeg ganske sjelden, aldri alene. Rødvinskvelder med venner på vinteren eller en kald utepils om sommeren.. det er must have, som det har blitt for lite av de siste årene. Når jeg var yngre drakk jeg mer fordi jeg festet mer enkelt og greit. Selvsagt kostet det mye penger, penger jeg kunne ha spart til noe mer fornuftig, men.. så gøy det var! Angrer ikke. Hadde jeg ikke begynt og drikke før, hadde jeg begynt nå. Hadde jeg fått et alkoholproblem hadde det vært annerledes selvsagt. 

[Purple_Pixiedust]

Nja. Selv om jeg ble avhengig, og det gikk fra alkohol til andre type stoffer og det har hatt enorme og nesten fatale konsekvenser for meg, så går jeg ikke rundt og angrer i så måte. Det hjelper meg null niks. 

Jeg ante ikke at jeg skulle bli avhengig. Jeg startet å drikke slik som alle andre. At jeg alltid var den som ble mest full, gjorde ikke at jeg forstod at jeg var utsatt. 

[AnonymBruker]

Angret på det og slutta helt, vært avholds i over 10 år nå. 

Anonymkode: cf6f2...68f

[AnonymBruker]

Nei, helgefylla har gitt meg mange av mine aller beste minner i livet.

Anonymkode: dbb2f...97e

[AnonymBruker]

Jeg angret hver eneste fredag og ofte også søndag, som student. 

Men i retrospekt hadde jeg noen fantastiske kvelder med litt galskap.

Som litt eldre setter jeg stor pris på god vin, til god mat, og godt selskap. 

Så totalt sett: angrer på ingen måte. 

Anonymkode: 0d039...dac

[AnonymBruker]

Jeg startet å drikke da jeg var 11 på en ferie på Kreta. Jeg startet å røyke da jeg var 9 og fast fra da jeg var 12. Angrer ikke, det er ikke min feil at jeg var utsatt for omsorgssvikt. Jeg var et barn, min største drøm var å være myndig, starte et band og reise rundt. Lemmy, Ozzy og James Hetfield var mine største idoler. Siden jeg alltid har vært en ensom ulv uten venner, var ikke alkohol et problem. Jeg pleide å stjele whiskey av mormor og sigg og øl av pappa. Det var så lett tilgjengelig. Likte å kose meg for meg sjæl. 

Drakk lite i tyveårene og nå i tredveårene har jeg drukket på konserter, men ikke hjemme alene. Før jeg fikk kreft hadde jeg en fucka lever. Så… Jepp. 😊 

Anonymkode: 694c8...349

[AnonymBruker]

Jeg begynte å feste og drikke når jeg var ung. Når jeg ser tilbake nå som godt voksen så tenker jeg at all den alkoholen ikke var nødvendig. Må sies at vi hadde det mye morsomt også. Alkohol har allikevel ikke preget livet mitt, har aldri vært misbruker.

Nå drikker jeg lite / moderat. 

 

Anonymkode: 5249a...59d

[AnonymBruker]

Angrer ikke nei, men jeg har et veldig ukomplisert forhold til alkohol. Drikker når jeg vil kose meg, og da i lystige lag. Men må absolutt ikke ha alkohol for å kose meg. 

Men mengden alkohol det ble et par ganger i mine yngre dager, har jeg angret på. Kjærlighetssorg + alkohol = bøttefylla = angst dagen derpå

Anonymkode: a606e...0fe