Samboer og jeg blir ikke enige - kan dere hjelpe?

[Trolltunge]

Vampina skrev (12 timer siden):

Markedsverdien til en ufør dame er ikke så høy. Det er mannen som tjener penger her og således bestemmer.

Tror du man har råd til å være singel og ufør?

Akkurat som man må tåle å leve trangt for å utdanne seg, for å senere kunne få bra jobb og økonomi, så kunne trolig ts hatt det litt trangt en periode for å komme seg ut i arbeidslivet, og på sikt få det bedre. Det er i situasjonen mannen har skapt hun holdes ufør.

[miss summers]

CamillaCollett skrev (58 minutter siden):

Det er et stort problem at arbeidsbyrden her er så skjev. Men det er et enda større problem at du er grundig manipulert til å tro at det er riktig at det skal være sånn.

Punkt én for ansvarlige voksne er å ta vare på partner og barn. Han gjør ingen av delene.

Sett deg ned meg ham og spør hvorfor han synes det er i orden at du sliter deg ut ved å ta seg av hans liv. Bryr han seg ikke? Gi ham beskjed om at du ikke kommer til å være i et forhold med en mann som ikke er interessert i å ta vare på deg. Og stå for det. Alternativet blir veldig mye verre, tro meg. Det vil eskalere og du vil få dårligere helse.

Og blir du i tvil, husk denne tråden. Dette er ikke greit i det hele tatt.

Enig. Han bidrar egentlig kun til å tråkke på TS. Han respekterer ikke hennes tilstand overhodet, eller hennes ønske om å komme seg ut i arbeidslivet igjen. Det finnes ingen kjærlighet i dette forholdet i alle fall. 

[AnonymBruker]

Ikke bare er han en egoistisk drittsekk, han er en manipulerende, egoistisk drittsekk også. Det positive her, er at du eier huset, han snylter uhemmet på deg, så da kan du bare hive han ut. Du kommer jo ikke til å tape økonomisk på det, ser det ut som, snarere tvert i mot. Og tenk at han drar en hund inn i DITT hus, mot din vilje. Det er jo faen ikke til å tro!

Hvorfor finner du deg i å bli behandlet på denne måten? 

Anonymkode: 5bb76...6a3

[Gjest loveli]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Han har ikke hatt jobb en lengre periode, av årsaker som er helt legitime, så jeg har betalt stort sett alt for hus og hjem, bortsett fra noe av maten. Vi har ikke etablert oss «ordentlig» enda, så på en måte er han vel en slags «gjest» mer enn en samboer, inntil videre.
 

Når det er sagt, så har vi hatt mange diskusjoner om økonomien og jeg mener absolutt at han bør bidra mer enn han gjør nå. Han har begynt å dekke noen av de løpende utgiftene, siden han jobber nå, men har veldig rare idéer om det innimellom. F. eks kan han si at han er uenig i at han må betale halvparten av strømmen, fordi jeg «sløser» med strøm.
 

Dette baserer han på at jeg noen ganger glemmer å skru av et taklys, eller lar ytterdøren være åpen i et minutt eller to mens hunden er utenfor, og lignende. Jeg prøver å si at en mann, en hund og mange barn bruker mye strøm, særlig med tonnevis av klær og alle hundetingene som må vaskes. Så er det jo bading og dusjing av barn og voksne, hundedusjing og føning, og oppvask osv. Han mener at det ikke trekker så veldig mye strøm, og at det er varmepumpen og varmekablene som står for hovedkostnaden. Jeg mener at de ekstra menneskene og hunden utgjør en vesentlig merkostnad, men jeg vet ikke hvem som har rett enda. Jeg vil prøve å finne ut av det.

Anonymkode: 973d6...f80

Så han er gjest hos deg, jeg mener, han snylter på deg og bestemmer samtidig at det skal bo en hund der!??? Kødder du eller??? 🤣🤣🤣

Han mener at du sløser med strøm fordi du lufter ut et par minutter? Vet han ikke at man burde lufte ut av huset i ca.5minutter daglig? Hvor man åpner alt av vinduer og dører for best resultat?

Han klager på taklys, som garantert lyser med LED-pærer. Er han lite begavet?

Og så skal han ikke betale strøm fordi varmekabler og varmepumpe er det som bruker mest strøm??? Det er jo nettopp disse to tingene han og hans barn drar mest nytte av!!! 🤣🤣🤣

Pluss dusjing og ekstra klesvask, det er dette som er dyrt! Da jeg dusjet på årets dyreste dag kostet én dusj 80,-!!!!

Å fyyyyyyy fader, dette ble jo bare tusen ganger verre. Hva pokker er det du godtar!??

Og så er det jo slik at du kanskje ikke trenger å selge huset dersom du får deg en jobb, men fordi han sliter deg ut så kommer du deg ikke ut i jobb. Er han verdt å selge huset ditt for???

Endret 19. januar 2022 av loveli

[AnonymBruker]

Slik du legger deg fram er det totalt jævla uaktuelt. Hadde søkt jobber og skaffet meg en om du vil det. Og satt ned foten. Sagt at da og da skal jeg det og det då da får du være hjemme selv. 

Anonymkode: 266c0...7c6

[AnonymBruker]

Vampina skrev (3 minutter siden):

Ved utgangen av september 2021 mottok om lag 360 000 personer uføretrygd

Det er over 100 000 personer arbeidsledige

Det er over 130 000 personer på AAP

Det betyr at 500 000 mennesker ikke klarer å forsørge seg selv.

Sjansene for at en person med ufør skal klare å ta seg en bachelor er lite sannsynlig. De er jo uføre fordi de ikke kan jobbe. Dessuten er det ingen som vil ansette en uten arbeidserfaring så du skaper et falskt håp til de som er nederst i samfunnet.

Jeg men TS burde ta seg sammen for å skape et bedre forhold. Hvis ts ikke klarer å rydde eget hjem så klarer hun heller ikke å studere. TS har en jobb og det er å være en god og trofast samboer. Mannen til TS er jo den som tjener penger. TS kunne jo ha studert online hjemmefra, men det gidder hun vel ikke.

NB! Husk at folk leser rådene man gir. Det å anbefale TS en løsning som vil sette henne i dyp fattigdom er etter min mening umoralskt.

Alternativet er å stå i køen på fattighuset for å hente mat.

Står det ikke i hi at hun har tatt studier? 

Anonymkode: 266c0...7c6

[Maggi2]

Absolutt alle i tråden her er enige, ts. Jeg håper virkelig du tar det til deg. Dine utgifter til mat og strøm vil gå ned hvis du kaster ut mannen, og du vil klare deg fint. 

[miss summers]

Vampina skrev (4 minutter siden):

Ved utgangen av september 2021 mottok om lag 360 000 personer uføretrygd

Det er over 100 000 personer arbeidsledige

Det er over 130 000 personer på AAP

Det betyr at 500 000 mennesker ikke klarer å forsørge seg selv.

Sjansene for at en person med ufør skal klare å ta seg en bachelor er lite sannsynlig. De er jo uføre fordi de ikke kan jobbe. Dessuten er det ingen som vil ansette en uten arbeidserfaring så du skaper et falskt håp til de som er nederst i samfunnet.

Jeg men TS burde ta seg sammen for å skape et bedre forhold. Hvis ts ikke klarer å rydde eget hjem så klarer hun heller ikke å studere. TS har en jobb og det er å være en god og trofast samboer. Mannen til TS er jo den som tjener penger. TS kunne jo ha studert online hjemmefra, men det gidder hun vel ikke.

NB! Husk at folk leser rådene man gir. Det å anbefale TS en løsning som vil sette henne i dyp fattigdom er etter min mening umoralskt.

Alternativet er å stå i køen på fattighuset for å hente mat.

Troll! 

[AnonymBruker]

Vampina skrev (2 minutter siden):

Ved utgangen av september 2021 mottok om lag 360 000 personer uføretrygd

Det er over 100 000 personer arbeidsledige

Det er over 130 000 personer på AAP

Det betyr at 500 000 mennesker ikke klarer å forsørge seg selv.

Sjansene for at en person med ufør skal klare å ta seg en bachelor er lite sannsynlig. De er jo uføre fordi de ikke kan jobbe. Dessuten er det ingen som vil ansette en uten arbeidserfaring så du skaper et falskt håp til de som er nederst i samfunnet.

Jeg men TS burde ta seg sammen for å skape et bedre forhold. Hvis ts ikke klarer å rydde eget hjem så klarer hun heller ikke å studere. TS har en jobb og det er å være en god og trofast samboer. Mannen til TS er jo den som tjener penger. TS kunne jo ha studert online hjemmefra, men det gidder hun vel ikke.

NB! Husk at folk leser rådene man gir. Det å anbefale TS en løsning som vil sette henne i dyp fattigdom er etter min mening umoralskt.

Alternativet er å stå i køen på fattighuset for å hente mat.

Herregud. Har du lest tråden? Det er ikke mannen som tjener penger. Det er TS som eier huset og betaler det aller meste, til tross for at hun er ufør. Mannen betaler jo nesten ingen ting, han er jo tydeligvis strålende fornøyd med å snylte på sin kjæreste og få hushjelp på kjøper. Så hvis mann, stebarn og hund forsvinner ut så må hun da sitte igjen med mye mer på slutten av hver måned enn slik det er i dag!

Å gå fra mannen setter henne ikke i «dyp fattigdom» og det sender henne heller ikke på «fattighuset». Nå bare dikter du fritt her ut fra dine egne fordommer. 

Anonymkode: 44a75...009

[Hansehan]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Han har ikke hatt jobb en lengre periode, av årsaker som er helt legitime, så jeg har betalt stort sett alt for hus og hjem, bortsett fra noe av maten. Vi har ikke etablert oss «ordentlig» enda, så på en måte er han vel en slags «gjest» mer enn en samboer, inntil videre.
 

Når det er sagt, så har vi hatt mange diskusjoner om økonomien og jeg mener absolutt at han bør bidra mer enn han gjør nå. Han har begynt å dekke noen av de løpende utgiftene, siden han jobber nå, men har veldig rare idéer om det innimellom. F. eks kan han si at han er uenig i at han må betale halvparten av strømmen, fordi jeg «sløser» med strøm.
 

Dette baserer han på at jeg noen ganger glemmer å skru av et taklys, eller lar ytterdøren være åpen i et minutt eller to mens hunden er utenfor, og lignende. Jeg prøver å si at en mann, en hund og mange barn bruker mye strøm, særlig med tonnevis av klær og alle hundetingene som må vaskes. Så er det jo bading og dusjing av barn og voksne, hundedusjing og føning, og oppvask osv. Han mener at det ikke trekker så veldig mye strøm, og at det er varmepumpen og varmekablene som står for hovedkostnaden. Jeg mener at de ekstra menneskene og hunden utgjør en vesentlig merkostnad, men jeg vet ikke hvem som har rett enda. Jeg vil prøve å finne ut av det.

Anonymkode: 973d6...f80

Hva?!? Han utnytter deg økonomisk også? Si meg, hva får du ut av å være sammen med ham? Hva er bedre med ham der?

Hva blir bedre hvis du ber ham flytte ut? 

[AnonymBruker]

Sitat

Kanskje det er smålig av meg.. jeg vet ikke. Lunten min er ikke så lang for tiden, og jeg overreagerer nok på en del ting. Jeg blir lei meg, og det blir ikke bedre av å høre at jeg er «unormal». Kanskje reaksjonene mine ER unormale, og da må jeg jo forsøke å virkelighetsorientere meg i større grad.

 

Vet du hva? Jeg tenker han behandler deg som søppel, og gaslighter deg til å tro du ikke fortjener bedre. Nei, du reagerer ikke unormalt, det er han som oppfører deg unormalt og dine følelser er berettiget.

Les denne artikkelen, og tenk etter om dette er noe du kjenner deg igjen i. 
https://www.kk.no/samliv/slik-gjenkjenner-du-gaslighting/73242361

Anonymkode: c04ae...5d6

[Hmmmmmm]

Tenk om moren til barna hans kunne tenkt seg å ha barna sine mer. I stede så tar stemor jobben. Bare for at far skal slippe barnebidrag. Dette hadde provosert meg som mor i hvertfall. 

[LillEve]

Vampina skrev (1 time siden):

Ved utgangen av september 2021 mottok om lag 360 000 personer uføretrygd

Det er over 100 000 personer arbeidsledige

Det er over 130 000 personer på AAP

Det betyr at 500 000 mennesker ikke klarer å forsørge seg selv.

Sjansene for at en person med ufør skal klare å ta seg en bachelor er lite sannsynlig. De er jo uføre fordi de ikke kan jobbe. Dessuten er det ingen som vil ansette en uten arbeidserfaring så du skaper et falskt håp til de som er nederst i samfunnet.

Jeg men TS burde ta seg sammen for å skape et bedre forhold. Hvis ts ikke klarer å rydde eget hjem så klarer hun heller ikke å studere. TS har en jobb og det er å være en god og trofast samboer. Mannen til TS er jo den som tjener penger. TS kunne jo ha studert online hjemmefra, men det gidder hun vel ikke.

NB! Husk at folk leser rådene man gir. Det å anbefale TS en løsning som vil sette henne i dyp fattigdom er etter min mening umoralskt.

Alternativet er å stå i køen på fattighuset for å hente mat.

Beklager, men fy faen for en idiotisk post. Skal hun være slave for en samboer i egen hjem og slite seg nok ut til at hun ikke klarer å jobbe for å blidgjøre mannen? 1960 ringte og vil ha deg tilbake. Sorry, men TS sier selv at hun helst vil klare å jobbe, men sliter seg ut. Hun har utdanning. Å være ufør kommer i forskjellige stadier, så slutt å be folk ta til takke med å bli behandlet som dritt bare fordi de er uføre.

[AnonymBruker]

Herregud ts dette blir verre og verre. I første pist kunne det virke som om han kanskje bare var ubetenksom, men da hikk jeg ut i fra at han betalte alle utgifter, og at det kanskje var du som bodde gratis hos ham. Selv da ville ikke dette vært ok.

Men han utnytter og manipulerer deg helt bevisst, snylter på deg, snakker deg ned. Du må komme deg unna dette mennesket så fort du kan. Kast ham på dør, med hunden og barna, selg huset o. du må og kjøp noe mindre og billigere til deg og 12-åringen. Du kommer til å klare deg MYE bedre på egenhånd, og jeg tror det vil gjøre underverk for selvtilliten og energinivået ditt å bli kvitt dette tunge negative vedhenget. 

Vær så snill, gjør det som er best for deg og 12-åringen din, ikke la ham suge ut siste rest av energi og livsglede fra deg.

Anonymkode: 7de37...6c8

[AnonymBruker]

Hva leste jeg nå???

Mener du helt seriøst at han protesterer mot at du skal begynne jobbe, fordi du heller skal passe hus, barn og hund, samtidig som han mener du skal betale alle bokostander for deg, han, barna hans og hunden hans??? Og nå må du kanskje selge pga strømregning, for han gidder ikke bidra??

Altså, jeg trodde dette var kvinnefellen i de første innleggene, men dette er jo langt verre... Gratulerer, du har muligens funnet den mest egoistiske mannen på den vestlige halvkulen.... Du blir utnyttet på det aller groveste... 

Anonymkode: 4098d...cbd

[AnonymBruker]

Omg. Ta og hiv ut denne snyltepaven litt fortere enn kvikt. Hva gir han deg egentlig? Bortsett fra selskap og litt nærhet innimellom? Jeg syns den hunden seriøst tok kaka. Det viste så tydelig at han driter i deg og dine følelser. Jeg elsker hunder og har flere store her, samt barn, men for å kjøpe hund må begge voksne være enig. Hund er krevende. Ungene kan du legge, men hunden må ut på tur. Det er ditt hus, du betaler mesteparten av utgiftene og strømmen som nå er så dyr. Det er seriøst ikke greit overhodet at han snylter på deg, dumper unga sine hos deg, mens han er på jobbreiser og koser seg med kollegaer. Du vasker hus og klær, og er helt utslitt. Nå må du se deg sjøl i speilet og fortelle deg sjøl at dette går ikke an. Han er sikkert glad i det, ja helt sikkert, men han og unga og bikkja må ut av huset ditt, og tilbake dit de kom fra. Jeg tipper han har rundt 3 unger med to mødre, siden du skrev flere små unger. Altså en tosk, hverken mer eller mindre. Lov meg at du bruker det ene livet du har fått utdelt på en bra måte for deg selv og DITT barn som bor hjemme. Kvitt deg med søpla, jeg lover at du vil ikke angre. 

Anonymkode: ffdc3...e24

[AnonymBruker]

Kast ham ut. Han var jo advart, ved å skaffe en hund risikerte han å miste deg. Med hund, barn og denne drittsekken ute av huset vil du ha det mye bedre, fysisk, psykisk og økonomisk. Bare gjør det. Barna får bo hos sine mødre, hunden kan bo hos foreldrene hans og han kan seile sin egen sjø og ha masse tid til den nye jobben sin. Vinn vinn for alle parter (unntatt ham, men han klarer seg bra og finner sikkert noe andre å snylte på). 

Anonymkode: ce811...ac4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kast ham ut. Han var jo advart, ved å skaffe en hund risikerte han å miste deg. Med hund, barn og denne drittsekken ute av huset vil du ha det mye bedre, fysisk, psykisk og økonomisk. Bare gjør det. Barna får bo hos sine mødre, hunden kan bo hos foreldrene hans og han kan seile sin egen sjø og ha masse tid til den nye jobben sin. Vinn vinn for alle parter (unntatt ham, men han klarer seg bra og finner sikkert noe andre å snylte på). 

Anonymkode: ce811...ac4

Og jeg mener ikke å være lettvinn og flåsete, jeg mener det høyst seriøst. Nå må du sette ditt eget barn aller først, og så deg selv. Dette henger sammen. Du må sikre din bolig, din helse, din framtid, for ditt barns skyld. Slik det er nå setter du en hund(!) foran ditt barn, det er fullstendig uakseptabelt. Og denne samboeren din, han setter deg bakerst av absolutt alt og alle i livet sitt. Regn med at han blir mektig sur, men du har dine grunner, det er ikke unnskyldninger og noe som kan krangles om, det er hardtslående årsaker til at det må bli slik at han snarest flytter ut, nå, denne måneden, pga hunden, strømregninger, din helse. Ingen ting av det kan settes på vent. Du må gi ham en frist på dager. Årsakene er: Økonomi, helse, tid, ingen ting er bra for deg ved at han bor hos hos deg. Absolutt ingen ting, og alt blir verre for hver dag som går.

Anonymkode: ce811...ac4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Samboeren min og jeg har en diskusjon som vi ikke ser ut til å bli enige i.

(Obs! Langt. Jeg hadde mye på hjertet og klarte ikke å fatte meg i korthet denne gangen. Håper du vil lese likevel.)

Status nå: Jeg er ufør, og har vært syk siden jeg var barn, men har jobbet sporadisk og tatt utdanning i bedre perioder. Formen er bedre enn på lenge, og jeg ønsker meg tilbake i jobb. I alle fall i deltidsjobb. Barna mine er voksne, men jeg har en gutt på 12 år ca 40 % av tiden.
 

Samboer har fått ny lederstilling. Han jobber både sent og tidlig, og må visst reise en god del fremover. I utgangspunktet skulle det ikke være nødvendig med mye reising, men så endret det seg. Samboer er glad for det, for han trives svært godt med disse jobbreisene. Han har flere barn i 50/50-samværsordning.

 

Jeg tar stort sett alt husarbeidet, inkludert nesten alt for barna hans, siden de er små enda. Jeg er ellers stort sett som en mamma for barna, men min samboer tar seg godt av dem også, er med dem mest, og er flink med dem. Han handler og lager en del mat, og mener at det er helt på sin plass at jeg tar meg av hus og hjem siden jeg «likevel er hjemme».
 

Samboer skaffet seg også en hund som jeg overhodet ikke ville ha, og selv om han mente at han kunne ta seg av den selv, så blir det i praksis til at jeg tar meg av den minst halvparten av tiden, for han jobber jo, og er sliten. Hunden er i valp/unghund-alderen nå og VELDIG krevende. Hunden er heller ikke ordentlig husren enda, og det blir mye gulvvasking og ekstra vaskemaskinrunder på grunn av dette.
 

Jeg trives overhodet ikke med hund i huset, selv om hunden i seg selv er søt. Jeg har heller ikke kapasitet til å ha ansvar for den. Jeg er snill med hunden, men ønsker sterkt at samboer går med på en løsning med 50/50 deling på hunden med foreldrene. Det ville jo være et kompromiss som jeg ville kunne leve med, men det er visst ikke aktuelt, for da ville han jo savne hunden. Han er ofte hos foreldrene, så han ville uansett sett den ofte i ukene den ikke var hos oss. 

 

Jeg er sliten, stresset og føler at jeg drukner i husarbeid og ansvar og plikter. Barn og hund holder meg våken om nettene. Sykdommen min påvirkes av stress og lite søvn, og kapasiteten min er ikke tilsvarende en frisk persons kapasitet. Selv om formen er bedre enn tidligere, blir dette for mye for meg. Jeg har null energi til å bygge opp igjen min egen karriere, og jeg er trøtt og irritabel og har begynt å heve stemmen og kjefte innimellom. Dette har jeg aldri har gjort før, og jeg blir skuffet over meg selv når jeg reagerer på den måten.

Det nye nå er at samboer mener at det er på sin plass at jeg stiller opp for han når han må reise (gjerne flere dager i uken, annenhver uke). Da må jeg enten passe barna, hvis reisene faller på barneuken, eller hunden, eller alle sammen, for det er ingen som orker å passe alle barna og hunden samtidig. Hvis det ikke er barneuke må jeg passe hunden, med mindre foreldrene kan ha den litt.

Samboer mener at dette hadde han glatt gjort for meg, hvis han «bare gikk hjemme likevel». Jeg har sagt at jeg ikke vil være låst til hjemmet de dagene han reiser, hvis det blir mye reising. Han svarer at «jeg pleier jo ikke å dra ut så mye likevel, og det er uansett pandemi», og dessuten er det jo «så kjekt med barna og null stress». Jeg synes det stort sett er kjekt med barna, men veldig krevende. Hunden er kun en byrde for meg, og gir meg ingen glede. Jeg er visst ingen «hundeelsker», dessverre. Hvis jeg ikke stiller opp, så mener han at jeg ikke støtter opp under hans karriere og utvikling, og at jeg da er egoistisk og kjip.

 

Det er ikke slik at jeg vil løpe ut døren for å slå hæla i taket hver gang han reiser, men det er fint å kunne gå på kino med noen, kjøre en tur, handle litt, drikke te med en venninne, eller rett og slett få vasket huset i fred og ro, uten at barna roter og hunden angriper gulvmoppen. Jeg trenger å lade litt innimellom også. Særlig hvis jeg skal klare å jobbe igjen.

Her om dagen hadde vi nok en diskusjon hvor jeg sa at jeg ikke synes noe om at han reiser flere dager på hotell med kollegene, og koser seg med sosialisering, middager, god stemning og utesteder utover kvelden, når han ikke har tid eller ork til å gjøre noe kjekt sammen med meg lenger. Enten er han for trøtt og sovner når vi skal være sammen, fordi han jobber mye og hund og barn krever sitt, eller så får hunden mesteparten av oppmerksomheten hans og jeg føler meg nedprioritert. 

 

Samboer mener at det er smålig av meg å ikke unne han å kose seg, og at reisene er viktige for karrieren hans. Noen av reisene er valgfrie, men bra for karrieren, andre er «obligatoriske». På den ene siden unner jeg han både fremgang i jobben og å ha det gøy ellers, men samtidig føles det så feil at all gøyen skal være med kollegene - i dagevis, mens vi knapt har tid til en dusj sammen.
 

Jeg skjønner jo at det i hovedsak er jobbrelatert, men alt etter kl. 18 er jo sosialisering. Det er ikke så kjekt at han jobber mye med kvinnelige kollegaer heller, for når vi har lite kjærestetid føles det uggent når han sosialiserer mye med de på reisene. Selv om han ikke er utro, så er det jo sikkert litt småflørting og den slags. Og så blir de så klart mer spennende å prate med enn meg, siden han kun ser «jobb og moro-siden» av de, mens jeg går her hjemme som en vridd vaskefille.
 

Jeg vil jo at han skal se og oppleve min «hotte» side også, hvor jeg er pent kledd, opplagt, smilende og i støtet. Det er jo selvfølgelig ikke positivt for forholdet at jeg blir frustrert og gretten av dette innimellom, og min samboer mener at det er veldig spesielt, og nærmest sykelig, at jeg reagerer som gjør. Jobbreiser er jo «helt normalt», og «vanlige folk» har ikke problemer med det.
 

Kanskje det er smålig av meg.. jeg vet ikke. Lunten min er ikke så lang for tiden, og jeg overreagerer nok på en del ting. Jeg blir lei meg, og det blir ikke bedre av å høre at jeg er «unormal». Kanskje reaksjonene mine ER unormale, og da må jeg jo forsøke å virkelighetsorientere meg i større grad.

Han sier at jeg ikke jobber, så da må jeg ta hus og hjem, men jeg klarer jo ikke å jobbe når hus og hjem krever alt jeg har av kapasitet. Jeg opplever at han på en måte «ser ned på meg» fordi jeg ikke jobber nå. I alle fall føles det slik. Han blir veldig begeistret av folk som er dyktige i jobbene sine, og som «tjener pengene sine selv». Jeg har jo lyst til å lykkes i arbeidslivet jeg også, og se at beundringen i blikket hans også er rettet mot meg. Men jeg trenger mer hvile, og mindre arbeid og stress på hjemmebane for å klare å yte noe utenfor hjemmet.
 

Jeg trenger å bygge opp igjen selvtilliten og selvfølelsen også, etter så mange år utenfor arbeidslivet. Nå føler jeg at jeg ikke strekker til, og ikke blir satt ordentlig pris på. Og da blir jeg lei meg og føler meg mislykket istedenfor. Energien tappes raskere når jeg ikke har det bra, og da virker alt uoverkommelig.

Jeg er ikke i tvil om at han liker meg, og at han synes at jeg er hot og deilig med et fungerende hode på toppen. Jeg er heller ikke i tvil om at han er glad i meg, men jeg lurer noen ganger på om han virkelig ser meg, og prioriterer meg så høyt som man bør i et forhold, og at han setter pris på meg som jeg er.

 

Hva tenker dere om dette? Må jeg bare bite i det sure eplet og stille opp fremover, eller er han urimelig? 

 

Er det fair at jeg skal ta bortimot alt husarbeidet, fordi jeg er ufør og «hjemme likevel»?

 

Er jeg sjalu? Er dette sykelig, på noen måte? Eller er det forståelig ut i fra situasjonen?

 

Jeg vil gjerne endre meg, hvis det jeg som er helt på jordet, men da trenger jeg input fra dere på hva som er «normalt» og «vanlig».

Anonymkode: 973d6...f80

Ja, han  vil kose seg med andre damer på reisene, og gir alt ansvaret til deg. Tviler på at han er så tro som du vil ha det til.
Ellers ville han brukt mer tid på hjemmet.

Du høres jo ut som vaskedamen og barnepasseren hans. Herregud så tragisk han er. Hva med deg og ditt liv da? Betyr ikke det også noe? Er det bare han som skal utvikle seg og ha tid til ting??

Han er mer enn urimelig!! Han må ta seg mer av hjemmet! Ta seg mer av hunden og barna sine, ikke du!! Og si til han du ønsker jobbe litt så da må du ha tid til det, ikke bare barnepass og husvask!!

Hæres jo mer ut som du ville få det lettere uten han.

Synes synd på hunden. Han skaffer seg en hun som han har lite tid til og legger ansvaret på et menneske som ikke liker hund (deg). Stakkars dyr. Synes hunden fortjener et bedre hjem. 

Anonymkode: 0c202...0a1

[Eryn]

Flyttet han rett ut fra exen og inn til deg? 

Hvor lenge har han og barna bodd hos deg?

Hvorfor deler dere ikke på boutgifter hvis han bor hos deg permanent? Han burde betale husleie til deg, og faktisk mesteparten av strømregningen, både fordi han er i jobb og tjener mer, men også fordi hans del av husstanden bruker mer strøm totalt.

Hårreisende at han prøver å snike seg unna å betale sin del, spesielt siden han tjener mer enn deg og bor i DIN bolig! 

Jeg sier det igjen, du er ALTFOR snill mot han, og han utnytter denne «svakheten» hos deg. Og det er skammelig. Det sier veldig mye om hans karakter.

Foreslår at du setter deg ned og skriver noen punkter til han som er det viktigste for deg at han endrer. Hvis du vil gi dette en sjanse. Eller bestill time hos familievernkontoret. Det er så klart ikke så lett å bryte opp en mikset familie, selv om vi på KG får det til å høres så enkelt ut. Det er jo svært krevende å bryte, men du må se på den totale belastningen som du sitter i. Er dette et liv du kommer til å like 5 år fram i tid også?