Should i stay or should i go?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg snakker ikke om å aldri tilgi.

Det går ann å tilgi, men er vanskelig å glemme slike svik. De vil alltid ligge der og jeg tror tanken vil komme om det hvis en har dårlig magefølelse ang. noe. 

Anonymkode: 59922...090

Man har ikke tilgitt om det resten av livet skal ligge der som grums. Det er ondsinnet å fortsette et forhold på de premissene. Mye verre en det han gjorde.

Anonymkode: f7f7c...b85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Man har ikke tilgitt om det resten av livet skal ligge der som grums. Det er ondsinnet å fortsette et forhold på de premissene. Mye verre en det han gjorde.

Anonymkode: f7f7c...b85

Jeg sier ikke at det skal brukes mot han, men av erfaring så vet jeg at tillitsbrudd går ann å tilgi, men tankene er der hvis noe ikke føles greit. Fordi en tilgir, så kan en ikke styre tanker som kommer. 
Som sagt, så trenger en ikke bruke det, men det vil alltid ligge der som et lite arr på tilliten. 

Anonymkode: 59922...090

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Man har ikke tilgitt om det resten av livet skal ligge der som grums. Det er ondsinnet å fortsette et forhold på de premissene. Mye verre en det han gjorde.

Anonymkode: f7f7c...b85

Ja, oooh, det gjelder å stille seg i offerposisjon, gjør det ikke?

Den andre er sååå slem.

Jeg er sååå fantastisk.

Den andre er myyye verre. Jeg er heeelt perfekt.

Det er faen ikke rart at ingen oppegående ressurssterke mennesker gidder det der. Dette overlater dere til

1) singeltilværelsen

2) bli kjæresten med en stusslig person

Og dermed kan dere klage enda mer!

STAKKARS DERE!!!

Anonymkode: 7b59c...80c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, oooh, det gjelder å stille seg i offerposisjon, gjør det ikke?

Den andre er sååå slem.

Jeg er sååå fantastisk.

Den andre er myyye verre. Jeg er heeelt perfekt.

Det er faen ikke rart at ingen oppegående ressurssterke mennesker gidder det der. Dette overlater dere til

1) singeltilværelsen

2) bli kjæresten med en stusslig person

Og dermed kan dere klage enda mer!

STAKKARS DERE!!!

Anonymkode: 7b59c...80c

Har lest innlegget ditt 5 ganger, 

Umulig å forstå hva du vil si

Umulig å forstå hvem du kritiserer her

Anonymkode: d34d8...a23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har lest innlegget ditt 5 ganger, 

Umulig å forstå hva du vil si

Umulig å forstå hvem du kritiserer her

Anonymkode: d34d8...a23

Ja, du har gjort så godt du kaaan, ikke sant?

Du kan jo ikke forstå aaalt, heller, kan du vel?

Da må det jo være meeeg som gjør meg vanskelig?

STAKKARS DEG!!!

(Fem ganger høres mye ut, men vi alle kan se at du brukte maksimalt fire minutter på å prøve.)

Anonymkode: 7b59c...80c

[AnonymBruker]

GO!!!! Helst i går!

Anonymkode: d49ff...cc9

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Du og alle andre her kan bare snakke så mye dere vil om tillit, men å sende noen på julebord med hotellopphold er og blir naivt. Det er som å be om trøbbel.

''Fordi om du tenker sånn, så er ikke alle slik''

Fakta er at det er utrolig mye utroskap der ute, og mye av dette skjer relatert til jobb/jobbreiser.

Anonymkode: d34d8...a23

"Å sende noen på julebord med hotellopphold"

Er det barn vi snakker om her? For jeg trodde man kun snakket slik om de man har bestemmelsesrett over. Han er vel en voksen mann som bestemmer selv hva han vil gjøre. Om man skal legge føringer på hva mannen gjør fordi man er redd fordi man selv er usikker så er forholdet dømt uansett. Folk vil alltid kunne være utro uansett om de blir nektet å dra steder. Så det eneste man kan gjøre er å stole på dem til det motsatte er bevist, og da er det bare å pakke bagen og tenke "Synd for deg".

Han fyren høres ut som en dust som man ikke kan ha tillit til siden han forsøker å få andre jenter i senga og gladelig mottar nakenbilder. Du fortjener mye bedre enn det der, TS! Det er tøft, men det her kommer bare til å ligge og gnage.

Anonymkode: 5c17b...4ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her er det jo deg det er rødt flagg på 🚩 Når du først valgte å bli, så må du jo gjøre det med hele deg, hjertet OG hodet. Du kan ikke gå i 17 år med halve deg inn i forholdet. Med deg vil jeg si at ditt svik er mye større enn mannen ditt sitt. Du har sviktet han og du har enda ikke gått videre for noe som skjedde for 17 år siden. Det er mye verre enn det han gjorde.

Anonymkode: d34d8...a23

Han vet det. Jeg har sagt at jeg aldri kommer til å tilgi ham det sviket. At vi satt med alvorlig syk baby og at han var utro i den situasjonen. Hvis jeg ikke hadde vært ærlig om det så kunne du si at jeg hadde sviktet ham også, men jeg har alltid spilt med åpne kort. Han ønsker at vi skal være sammen.

Anonymkode: 38e8a...ce4

[AnonymBruker]

Jeg er 38. Har vært gjennom lignende som deg og tilga altfor mange ganger fra jeg var 19-29 år pga barn med i bildet. 

Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke gikk første gangen jeg fant det ut. Han endra seg ikke på lang sikt, bare nok til år jeg ikke gikk der og da, og lenge nok til at vi på et vis hadde starta på nytt igjen. Han ville ha meg og elsket meg nok på sin måte men greide ikke la være å være utro og søke bekreftelse andre steder, selv om det gikk år mellom hver gang. 

Kunne spart meg for vanvittig mye smerter og jeg føler jeg brukte opp mine beste år (utseendemessig) på en utro tosk. 

Heldigvis har jeg en god mann i dag som jeg har det mye bedre med

Anonymkode: 10e75...58e

[MizzVic]

Jeg hadde ikke trodd de bare hadde tatt en kaffe...

Han dro uansett avgårde for å være utro, og ganske tidlig i forholdet. 

Så da slapp du bruk mer tid på han.

(Og dumper du han, vet du jo hvor han drar med en gang....)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Man har ikke tilgitt om det resten av livet skal ligge der som grums. Det er ondsinnet å fortsette et forhold på de premissene. Mye verre en det han gjorde.

Anonymkode: f7f7c...b85

Tenker du at man bare skal fjerne det fra minnet da? Hvordan gjør man det? Vi påvirkes av det vi opplever, tilgivelse eller ei. En utroskapshistorie blir en del av parets historie, og vil naturligvis påvirke forholdet videre. 

Anonymkode: 8c338...c42

[Carrot]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, du har gjort så godt du kaaan, ikke sant?

Du kan jo ikke forstå aaalt, heller, kan du vel?

Da må det jo være meeeg som gjør meg vanskelig?

STAKKARS DEG!!!

(Fem ganger høres mye ut, men vi alle kan se at du brukte maksimalt fire minutter på å prøve.)

Anonymkode: 7b59c...80c

Konkret - hva er det du prøver si? 

[AnonymBruker]

Til TS, jeg har tilgitt utroskap, i større omfang enn det du beskrvier og vi gikk videre. Det var ikke utroskapen som gjorde at vi til slutt gikk hver til vårt, men helt andre ting men som likevel gikk på at han tok valg for sin egen del på bekostning av oss som familie, noe som kanskje om jeg prøver trekker seg tilbake til at utroskapen også handlet om hva han ville uten tanke for oss som familie.. Så, mitt poeng er - om du velger snakke og fortsette, legge bak deg og hele pakken, vær i allefall tydelig på at det er han som har alt å tape her, ett feilsteg og du er ferdig, at dette vil gjelde i uoverskuelig tid. Det du må finne ut er om den han er som person er en du virkelig vil dele livet ditt med - på godt og vondt. 

Anonymkode: 1875b...501

[Leopard]

Jeg ville gått. Selvfølgelig er han "livredd for å miste deg", det blir jo de fleste når de blir tatt med buksene nede på den måten. 

Tenk litt over at han til og med løy til deg når du spurte han rett ut og dermed ga han sjansen til å legge kortene på bordet. Han nektet for å ha vært hos henne. Først når du legger frem bevis så innrømmer han. Vil du være sammen med en som har så lite respekt for deg? 

Kan godt være han ikke gjør noe sånt igjen, men jeg hadde aldri klart å fått tilbake tilliten. Jeg hadde nok våket over han som en hauk,  og sånn vil ikke jeg ha det i et forhold. 

[AnonymBruker]

Wiowa skrev (5 timer siden):

Jeg føler jeg allerede vet svaret på spørsmålet mitt, men trenger å lufte dette med noen som er transparente.

Jeg har en samboer, vi har vært sammen i 2 og et halvt år.

han er 26 og jeg er 30.

han er i utgangspunktet ikke noe sexgal, han har «ligget» fra seg med ganske mange i sine yngre år. Vi har et helt vanlig sexliv. Han må aldri mase om å få sex. Jeg onanerer faktisk mye mer enn han.

okey til tema. Nyttårsaften var han i nabobyen hos noen sketchy venner jeg ikke liker og når han kom hjem hadde jeg en skikkelig dårlig magefølelse. Ender med å endevende tlf hans, og finner en Snap til en jente øverst på lista hans hvor han skriver godt nyttår baby.

blir kvalm og blar meg videre opp i samtalen.

der ligger det et knippe nakenbilder han har lagret av henne fra mars, dum som han er. Ha i det minste vett til å slette sånne ting tenker jeg!

det er også en adresse fra November som er lagret som hun har skrevet.

sjekker gjennom min egen tlf for å finne ut av hva som skjedde på denne dagen adressen blir sendt, og ser da at han har vært på Julebord i en annen by.

Han som på hotell fordi det var for langt hjem. Meldingen er skrevet dagen etter julebordet på ettermiddagen.

så detektiv som jeg er, og jeg må nesten le 

av meg selv.

Men jeg går inn på ladeappene hans, (elbil)og selvsagt har han ladet typ rett der hun bor.

Så jeg skjønner jo at han har vært der.

Venter til han våkner og konfronterer han med funnene mine, spør om han har vært der. Han nekter. Sier jeg sjekka ladeapp også innrømmer han å ha vært der og at de bare tok en kaffe.

De har møttes 1 gang før kun for å knulle, ca en uke før vi ble sammen.

Han sier han angrer på at han dro dit, og bedyrer sin uskyld.

Jeg ender med å sende denne dama en melding og spørre om hennes versjon. Hun sier det ikke skjedde noe, at de drakk kaffe og at hun ikke visste om meg.

Hun mener han alikevel oppførte seg som singel, har sendt litt bilder osv. og at han natta før inviterte henne til å komme til hotellrommet han sov på. Men at hun ikke dro dit.

Og jeg tror på henne. Hun sa jeg burde dumpe dritten og at jeg fortjente bedre.

Så jeg sitter igjen med en som antakeligvis ikke har vært utro, som jeg vet om. Men som alikevel planla å gjørr det. Og hadde hun dratt til hotellet hadde det garantert skjedd.

Han er selvsagt livredd for å miste meg, sa det bare var eyecandy og spennende teksting og at han er en jævla idiot.

Han har slettet sosiale medier uoppfordret og lovet at det aldri skal skje igjen.

Jeg sitter bare med en kvalm følelse i magen. Jeg elsker han jo, og livet mitt blir veldig tomt og ensomt hvis jeg flytter ut. Både psykisk og økonomisk.

Har noen opplevd noe lignende og at det ble med det? Eller er regelen at når det først har gått så langt så er det bare spørsmål om tid før det går hele veien?

Er så lei meg og frustrert, og jeg klarer ikke veie opp og imot på egenhånd.

Ja, har opplevd noe av det samme. Bare at jeg er mann. Jeg prøvde en stund til med denne dama, men det viste seg til slutt at hun ikke var til å stole på, så jeg kastet henne på huet og ræva ut. Så tror du ikke skal slippe han alene noen plass uten at du har kontroll. Han må også kunne bevise at han er alene. 

Anonymkode: 18998...721

[AnonymBruker]

Tomrommet og økonomien bør ikke holde deg tilbake fra å gå. Dette kan erstattes. 

Jeg tror dessverre ikke han er en god fyr. Det ligger noe i personligheten til menn som gjør slikt. Han har løyet til deg og det ville han ha forsatt med, hadde du ikke visst noe. Du kan ikke stole på han

Anonymkode: 07fa4...cf8

[jabx]

Bedrag, og løgn for å dekke bedrag. Tenk litt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Han vet det. Jeg har sagt at jeg aldri kommer til å tilgi ham det sviket. At vi satt med alvorlig syk baby og at han var utro i den situasjonen. Hvis jeg ikke hadde vært ærlig om det så kunne du si at jeg hadde sviktet ham også, men jeg har alltid spilt med åpne kort. Han ønsker at vi skal være sammen.

Anonymkode: 38e8a...ce4

Men det er ikke en god ide for verken han, deg eller barn å leve sammen når det alltid skal ligge der som en trussel som kan dukke opp når tid som helst. 

Han vil alltid føle at det er noe uoppgjort mellom dere, og at han er på nåde hele tiden.

Du vil alltid ha noe negativt på han, og føle deg sviktet.

Slik kan ingen leve, det er oppskriften på et forhold med problemer. Man tilgir hundre prosent slik at begge parter kan leve normalt, og om man ikke kan tilgi fullt og helt så avslutter man relasjonen.

Anonymkode: d34d8...a23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Tenker du at man bare skal fjerne det fra minnet da? Hvordan gjør man det? Vi påvirkes av det vi opplever, tilgivelse eller ei. En utroskapshistorie blir en del av parets historie, og vil naturligvis påvirke forholdet videre. 

Anonymkode: 8c338...c42

Som ei annen sa her, så tenker også jeg at en mellomting ALDRI vil fungere. Å ikke tilgi men å fortsette samlivet kan jo ikke være gode forhold å leve i for noen av de. Jeg har selv vært på FVK i lignende situasjon, og også der blir man rådet til å finne en dato der man er ferdig med saken eller ikke. Er man ikke ferdig, så blir man rådet til å enten sette en ny tidsfrist, eller å gå fra hverandre. I forhold til tilgivelse, arr og negative ting hendelser i livet, så må man spørre seg selv hva man vil gjøre med det. Skal det plage og påvirke hele livet mitt, eller skal jeg gå videre i livet mitt? Svaret på det er veldig enkelt for min del. Selv vonde hendelser skal ikke ødelegge livet mitt. Dermed blir det min jobb å legge vonde ting bak meg. Noen velger nærmest å dyrke vonde hendelser, mens andre tenker at nei f***, dette skal ikke ødelegge livet mitt. Jeg skal bearbeide dette for så å legge det bak meg. 

Jeg sier ikke at dette er enkelt å komme dit, men det er veldig selvfølgelig for meg at det er målet.

Anonymkode: f7f7c...b85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Som ei annen sa her, så tenker også jeg at en mellomting ALDRI vil fungere. Å ikke tilgi men å fortsette samlivet kan jo ikke være gode forhold å leve i for noen av de. Jeg har selv vært på FVK i lignende situasjon, og også der blir man rådet til å finne en dato der man er ferdig med saken eller ikke. Er man ikke ferdig, så blir man rådet til å enten sette en ny tidsfrist, eller å gå fra hverandre. I forhold til tilgivelse, arr og negative ting hendelser i livet, så må man spørre seg selv hva man vil gjøre med det. Skal det plage og påvirke hele livet mitt, eller skal jeg gå videre i livet mitt? Svaret på det er veldig enkelt for min del. Selv vonde hendelser skal ikke ødelegge livet mitt. Dermed blir det min jobb å legge vonde ting bak meg. Noen velger nærmest å dyrke vonde hendelser, mens andre tenker at nei f***, dette skal ikke ødelegge livet mitt. Jeg skal bearbeide dette for så å legge det bak meg. 

Jeg sier ikke at dette er enkelt å komme dit, men det er veldig selvfølgelig for meg at det er målet.

Anonymkode: f7f7c...b85

Men det er jo DU som sitter på løsningen her.

Du gnager og gnager om hva den andre skal gjøre, fremfor å legge til rette for å komme videre, slik (unnskyld) mer normale og friske mennesker ville gjort. Ærlig talt, kapre andres tråder for å skrive om ditt eget liv, gang på gang, bruke tre ulike brukere i en og samme tråd for å bli hørt mest mulig. 

Hvis du først trenerer og deretter gir skylden på den andre, så maler du deg inn i et hjørne det blir umulig å komme ut av. Dette kalles å gå inn i offerrollen. Det er ingen andre som kan ta deg ut derfra.

DU SELV må velge å gå ut.

https://rop.no/aktuelt/den-utfordrende-offer-rollen

Synes du bare burde se bort fra denne brukeren, TS, og de andre som skylder på deg for å være ille. Skal ikke påstå at du ikke er ille, men her er det snakk om mennesker med noen helt egne emosjonelle problemer. 

Anonymkode: 7b59c...80c