Should i stay or should i go?

[Wiowa]

Jeg føler jeg allerede vet svaret på spørsmålet mitt, men trenger å lufte dette med noen som er transparente.

Jeg har en samboer, vi har vært sammen i 2 og et halvt år.

han er 26 og jeg er 30.

han er i utgangspunktet ikke noe sexgal, han har «ligget» fra seg med ganske mange i sine yngre år. Vi har et helt vanlig sexliv. Han må aldri mase om å få sex. Jeg onanerer faktisk mye mer enn han.

okey til tema. Nyttårsaften var han i nabobyen hos noen sketchy venner jeg ikke liker og når han kom hjem hadde jeg en skikkelig dårlig magefølelse. Ender med å endevende tlf hans, og finner en Snap til en jente øverst på lista hans hvor han skriver godt nyttår baby.

blir kvalm og blar meg videre opp i samtalen.

der ligger det et knippe nakenbilder han har lagret av henne fra mars, dum som han er. Ha i det minste vett til å slette sånne ting tenker jeg!

det er også en adresse fra November som er lagret som hun har skrevet.

sjekker gjennom min egen tlf for å finne ut av hva som skjedde på denne dagen adressen blir sendt, og ser da at han har vært på Julebord i en annen by.

Han som på hotell fordi det var for langt hjem. Meldingen er skrevet dagen etter julebordet på ettermiddagen.

så detektiv som jeg er, og jeg må nesten le 

av meg selv.

Men jeg går inn på ladeappene hans, (elbil)og selvsagt har han ladet typ rett der hun bor.

Så jeg skjønner jo at han har vært der.

Venter til han våkner og konfronterer han med funnene mine, spør om han har vært der. Han nekter. Sier jeg sjekka ladeapp også innrømmer han å ha vært der og at de bare tok en kaffe.

De har møttes 1 gang før kun for å knulle, ca en uke før vi ble sammen.

Han sier han angrer på at han dro dit, og bedyrer sin uskyld.

Jeg ender med å sende denne dama en melding og spørre om hennes versjon. Hun sier det ikke skjedde noe, at de drakk kaffe og at hun ikke visste om meg.

Hun mener han alikevel oppførte seg som singel, har sendt litt bilder osv. og at han natta før inviterte henne til å komme til hotellrommet han sov på. Men at hun ikke dro dit.

Og jeg tror på henne. Hun sa jeg burde dumpe dritten og at jeg fortjente bedre.

Så jeg sitter igjen med en som antakeligvis ikke har vært utro, som jeg vet om. Men som alikevel planla å gjørr det. Og hadde hun dratt til hotellet hadde det garantert skjedd.

Han er selvsagt livredd for å miste meg, sa det bare var eyecandy og spennende teksting og at han er en jævla idiot.

Han har slettet sosiale medier uoppfordret og lovet at det aldri skal skje igjen.

Jeg sitter bare med en kvalm følelse i magen. Jeg elsker han jo, og livet mitt blir veldig tomt og ensomt hvis jeg flytter ut. Både psykisk og økonomisk.

Har noen opplevd noe lignende og at det ble med det? Eller er regelen at når det først har gått så langt så er det bare spørsmål om tid før det går hele veien?

Er så lei meg og frustrert, og jeg klarer ikke veie opp og imot på egenhånd.

Endret 18. januar 2022 av Wiowa

[Krakatoa]

Har du tillit til ham? Tillit tar lang tid å bygge opp, men går raskt å rive ned. Uten tillit kan ikke forholdet fortsette. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke klart å stolt på typen heretter, klarer du det? Han virker ikke så veldig gla i deg🥴

Anonymkode: e5440...fa2

[AnonymBruker]

Wiowa skrev (11 minutter siden):

og ser da at han har vært på Julebord i en annen by.

Han som på hotell fordi det var for langt hjem.

Du og alle andre her kan bare snakke så mye dere vil om tillit, men å sende noen på julebord med hotellopphold er og blir naivt. Det er som å be om trøbbel.

''Fordi om du tenker sånn, så er ikke alle slik''

Fakta er at det er utrolig mye utroskap der ute, og mye av dette skjer relatert til jobb/jobbreiser.

Anonymkode: d34d8...a23

[Wiowa]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du og alle andre her kan bare snakke så mye dere vil om tillit, men å sende noen på julebord med hotellopphold er og blir naivt. Det er som å be om trøbbel.

''Fordi om du tenker sånn, så er ikke alle slik''

Fakta er at det er utrolig mye utroskap der ute, og mye av dette skjer relatert til jobb/jobbreiser.

Anonymkode: d34d8...a23

Det er 2 timer fra julebordet og hjem, jobben spanderte overnatting.

jeg var selvsagt urolig på forhånd og under hele julebordet og hadde kontakt med han hele veien. Derfor er det ekstra ille at han inviterte en jente til hotellet etter at jeg fortalte at jeg var redd for nettopp noe sånn på forhånd.

hva skulle jeg gjort, nektet han å reise på julebord liksom?

Endret 18. januar 2022 av Wiowa

[Wiowa]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg hadde ikke klart å stolt på typen heretter, klarer du det? Han virker ikke så veldig gla i deg🥴

Anonymkode: e5440...fa2

Det er det jeg ikke vet om jeg klarer.

jeg vet at han elsker meg, jeg har på mange måter «reddet» livet hans ved å flytte til en annen by og vekk fra destruktive venner og tidligere livsstil.

[Tough cookie]

Han har vært emosjonelt utro!

[HarvestMoon]

Wiowa skrev (16 minutter siden):

Har noen opplevd noe lignende og at det ble med det? Eller er regelen at når det først har gått så langt så er det bare spørsmål om tid før det går hele veien?

Du er for opphengt i å være med i ''tiden'', det vil si at du som de fleste andre tror at den minste antydning til sjalusi beskriver en hysterisk kvinne. Alt for mange tenker maks tillit til partner helt til det motsatte er bevist. Det er mildt sagt dumt. Man kan ikke sjekke partner hele tiden, og er det noen som absolutt vil begå utroskap, så får de det til. Men derfra til å ikke ta noen forhåndsregler for å være en ''moderne'' kvinne med ubegrenset tillit til partner framstår som toskete. Det er jo en grunn for at du leser om utroskap over alt, det er fordi det skjer. Tenk litt på hva det betyr. 

Dernest er en moderat form for sjalusi et sunnhetstegn. Man skal bry seg, og man skal være redd for sin elskede. Du må ikke lokkes til å tro noe annet. For å male sin egen egoistiske kake så er det folk der ute som forsøker å lage en fornemmelse av at du er en hysterisk kvinne om du ikke stoler såpass på mannen din at det er helt greit om han drar på et hotellopphold for å feste. Du må ikke la deg lure, du må kjenne på din egen magefølelse, føles det som naturlig å slippe han av gårde for å feste med hotellopphold? Om svaret er nei, så må du stå for noe, og si at dette ikke er greit. 

Det er klart at det som har skjedd ikke er greit, men husk også på at vi mennesker trenger lover, regler, sedvaner og avtaler. Hvis ikke hadde hele samfunnet blitt et kaos. Mennesker har svakheter, da kan det være greit å ta høyde for nettopp det.

[AnonymBruker]

Wiowa skrev (49 minutter siden):

Jeg føler jeg allerede vet svaret på spørsmålet mitt, men trenger å lufte dette med noen som er transparente.

Jeg har en samboer, vi har vært sammen i 2 og et halvt år.

han er 26 og jeg er 30.

han er i utgangspunktet ikke noe sexgal, han har «ligget» fra seg med ganske mange i sine yngre år. Vi har et helt vanlig sexliv. Han må aldri mase om å få sex. Jeg onanerer faktisk mye mer enn han.

okey til tema. Nyttårsaften var han i nabobyen hos noen sketchy venner jeg ikke liker og når han kom hjem hadde jeg en skikkelig dårlig magefølelse. Ender med å endevende tlf hans, og finner en Snap til en jente øverst på lista hans hvor han skriver godt nyttår baby.

blir kvalm og blar meg videre opp i samtalen.

der ligger det et knippe nakenbilder han har lagret av henne fra mars, dum som han er. Ha i det minste vett til å slette sånne ting tenker jeg!

det er også en adresse fra November som er lagret som hun har skrevet.

sjekker gjennom min egen tlf for å finne ut av hva som skjedde på denne dagen adressen blir sendt, og ser da at han har vært på Julebord i en annen by.

Han som på hotell fordi det var for langt hjem. Meldingen er skrevet dagen etter julebordet på ettermiddagen.

så detektiv som jeg er, og jeg må nesten le 

av meg selv.

Men jeg går inn på ladeappene hans, (elbil)og selvsagt har han ladet typ rett der hun bor.

Så jeg skjønner jo at han har vært der.

Venter til han våkner og konfronterer han med funnene mine, spør om han har vært der. Han nekter. Sier jeg sjekka ladeapp også innrømmer han å ha vært der og at de bare tok en kaffe.

De har møttes 1 gang før kun for å knulle, ca en uke før vi ble sammen.

Han sier han angrer på at han dro dit, og bedyrer sin uskyld.

Jeg ender med å sende denne dama en melding og spørre om hennes versjon. Hun sier det ikke skjedde noe, at de drakk kaffe og at hun ikke visste om meg.

Hun mener han alikevel oppførte seg som singel, har sendt litt bilder osv. og at han natta før inviterte henne til å komme til hotellrommet han sov på. Men at hun ikke dro dit.

Og jeg tror på henne. Hun sa jeg burde dumpe dritten og at jeg fortjente bedre.

Så jeg sitter igjen med en som antakeligvis ikke har vært utro, som jeg vet om. Men som alikevel planla å gjørr det. Og hadde hun dratt til hotellet hadde det garantert skjedd.

Han er selvsagt livredd for å miste meg, sa det bare var eyecandy og spennende teksting og at han er en jævla idiot.

Han har slettet sosiale medier uoppfordret og lovet at det aldri skal skje igjen.

Jeg sitter bare med en kvalm følelse i magen. Jeg elsker han jo, og livet mitt blir veldig tomt og ensomt hvis jeg flytter ut. Både psykisk og økonomisk.

Har noen opplevd noe lignende og at det ble med det? Eller er regelen at når det først har gått så langt så er det bare spørsmål om tid før det går hele veien?

Er så lei meg og frustrert, og jeg klarer ikke veie opp og imot på egenhånd.

Min umiddelbare tanke er at du er ung, dere er ikke gift eller har barn sammen. Da bør du ikke finne deg i sånn dritt. Du sier selv at han hadde vært utro hvis hun hadde dukket opp. Altså, hvis det var opp til ham hadde han vært utro. 

Dem dagen du eventuelt får barn med noen vil slike hendelser bli mer kompliserte. Jeg ville mest sannsynlig lstt hsm sove på gjesterommet og hatet ham i noen måneder, mens jeg lata som at alt var bra foran barna. Men hadde jeg ikke hatt barn ville det ikke vært et spørsmål en gang. 

Hvorfor elsker du ham?

Anonymkode: ba2b1...3c9

[AnonymBruker]

Hvorfor dro han på fest nyttårsaften uten deg da? Hvor nært forhold har dere synes du selv da? Et forhold baserer seg jo på gjensidig respekt og tillit. Det virker som dere har litt problemer på det området. 

Dere er i en periode hvor man kanskje planlegger barn, men dette er røde flagg. Ut fra det du skriver virker han ikke investert i deg, hadde det vært meg ville jeg dumpet ham. 

Anonymkode: 781ff...a09

[AnonymBruker]

Wiowa skrev (29 minutter siden):

Det er 2 timer fra julebordet og hjem, jobben spanderte overnatting.

jeg var selvsagt urolig på forhånd og under hele julebordet og hadde kontakt med han hele veien. Derfor er det ekstra ille at han inviterte en jente til hotellet etter at jeg fortalte at jeg var redd for nettopp noe sånn på forhånd.

hva skulle jeg gjort, nektet han å reise på julebord liksom?

Jeg setter omtrent likhetstegn mellom julebord+hotell i annen by og å sende mannen på guttetur til Pattaya. 

Anonymkode: d34d8...a23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg setter omtrent likhetstegn mellom julebord+hotell i annen by og å sende mannen på guttetur til Pattaya. 

Anonymkode: d34d8...a23

Så alle som bor litt unne der jobben har julebord skal la være å dra, fordi de kan komme til å være utro? Du har virkelig et positivt syn på menneskeheten. Selv om du har opplevd utroskap så er ikke det normen. De fleste mennesker er ikke utro selv om de drar på julebord med overnatting. Men mennesker som legger opp til utroskap, slik som han her, er ikke noe å samle på. Gå mens du kan TS. Du vil aldri klare å stole på han fullt ut etter noe sånt, og et forhold uten tilit vil ikke bli bra for noen av dere.

Anonymkode: da18f...5d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg setter omtrent likhetstegn mellom julebord+hotell i annen by og å sende mannen på guttetur til Pattaya. 

Anonymkode: d34d8...a23

Men samtidig kan man ikke holde mannen i en løpestreng hele livet heller, man må også gi hverandre litt frihet. Det betyr selvsagt IKKE å være utro. Man må jo kunne ha tillit og stole på sin kjære, gitt at man har et grunnleggende godt forhold. Her er det dog noe som skurrer. 
Ts, her må du rett og slett konfrontere mannen din, høre hva slags forklaringer han har. Se om han virkelig viser at han vil være med deg og satse på deg videre. Han har litt å bevise og reparere.

Anonymkode: 781ff...a09

[AnonymBruker]

Som en som ser tilbake på eget liv, er nå 40, vil jeg si: gå!!

Jeg ble samboer med mannen da jeg var ca 23. Vi har stort sett hatt det veldig bra og et godt sexliv. Men har sett småtteri noen ganger. Da vi hadde vært sammen i kanskje 5 år, meldte han med noen og var utro på det viset, og jeg fanget det opp. Han var veldig lei seg og skulle aldri gjøre det igjen. Elsket meg og skulle ordne opp, og jeg opplevde at han gjorde det. Vi hadde igjen gode år.

Så var det en episode da jeg ble syk i lengre tid, og hadde mye smerter og var sykmeldt. Da hadde vi vært sammen i ganske mange år. Jeg fikk en eller annen følelse, men kunne ikke sette fingeren på det. I ettertid vet jeg at han hadde fått nakenbilder av en kollega, men dette fikk jeg vite flere år senere. Det var ingenting som var tydelig, og jeg følte selv jeg hadde en mann som var flink til å hjelpe til, står på og generelt er snill. 

Jeg opplevde at vi stort sett hadde det veldig bra. God sex, hadde det koselig sammen og kranglet sjelden. Vi fikk barn sammen, og svangerskapet var enkelt. Men barnet fikk kolikk og alvorlig sykdom. Det var utrolig krevende.

Da babyen var ca 6 mnd, fikk jeg melding av en mann som fortalte at han hadde oppdaget at hans kone og mannen min hadde et forhold på Snap. Jeg trodde jeg skulle kaste opp. Da han kom hjem, spurte jeg ham om dette, og han benektet det. Han så helt ærlig ut. Da jeg fortalte at jeg hadde bevis, måtte han legge kortene på bordet. Jeg spurte om det hadde skjedd noe mer. Han nektet for det.

Den andre mannen hadde derimot hatt mer hell med sin kone. Han hadde fått ut av henne at de hadde hatt oralsex. Da jeg konfronterte mannen min med dette, sa han et minimum. Det kom mer og mer på bordet, og var vanskelig at han løy.

Der satt jeg med en liten og syk baby og en utro mann. Han ble kastet på dør, men med all oppfølging av babyen hadde jeg rett og slett ikke sjans til å være alene med babyen. Mannen gråt og ba på sine knær. Angret, ble med i terapi. Så jeg tok ham tilbake bare pga babyen, men har også sagt det var derfor. Nå har det gått noen år igjen. Jeg har det bra igjen, men hvordan kan man tilgi og glemme noe sånt helt?

Jeg tenker veldig ofte på at jeg aldri skulle tilgitt første gang, og skulle ønske at jeg satt med et annet liv nå. Med en som aldri ville gjort noe sånt mot meg. Og anbefaler alle andre i samme situasjon om å IKKE tilgi. Gå videre og se deg ikke tilbake. Mange kan sikkert klare å ikke være utro igjen, men jeg tror sjansen i alle fall er mye større om man først har trådt over den grensa. Da er det bedre å velge noen som det er mindre sjanse for at gjør det igjen.

Jeg skjønner at det er vanskelig å gå, men om dere ikke har barn- gå! Den usikkerheten vil du leve med i lang tid framover, og da er det bedre å ha kjærlighetssorg og finne noen andre i den tiden enn å ha den usikkerheten med den du bor og lever med. Ønsker deg alt godt ❤️

Anonymkode: 38e8a...ce4

[Kåre Kverulant]

1 hour ago, Wiowa said:

okey til tema. Nyttårsaften var han i nabobyen hos noen sketchy venner jeg ikke liker og når han kom hjem hadde jeg en skikkelig dårlig magefølelse. Ender med å endevende tlf hans, og finner en Snap til en jente øverst på lista hans hvor han skriver godt nyttår baby.

Hadde du noen grunn til å ikke stole på han?

Pratet du med han om magefølelsen?

Spurte du om lov til å endevende tlf?

[AnonymBruker]

Jeg er 48 og basert på min erfaring i livet, så ville jeg gått. 
Dere har hele livet foran dere og basert på det du skriver, så er det røde flagg i massevis her 🚩

Det kjennes sikkert vanskelig å skulle gå, men blir verre etterhvert som dere kanskje gifter dere og får barn. Disse hendelsene vil alltid ligge i bunnen som groms. 
En skal kunne stole på og ha tillit til sin partner helt fra starten og brytes denne tilliten så blir det vanskelig. 
Det er noe som heter at « Tillit tar år å bygge opp og sekunder å rive ned» og det er det mye sant i. 
Du fortjener bedre, du skal ha en mann som er 100% til å stole på fra dag en. Du skal ikke ha dårlig magefølelse og måtte sjekke telefonen hans fordi du mistenker at han lyver for deg. 
Du er verd så mye mer enn det. 
 

Ønsker deg all lykke til, TS ❤️

Anonymkode: 59922...090

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men samtidig kan man ikke holde mannen i en løpestreng hele livet heller, man må også gi hverandre litt frihet. Det betyr selvsagt IKKE å være utro. Man må jo kunne ha tillit og stole på sin kjære, gitt at man har et grunnleggende godt forhold.

Ja, men da må du definere hva ''litt frihet'' betyr. Betyr det festetur til annen by med hotellopphold? Vi vet jo at det er oppskriften på utroskap til tross for at alle hevder at det ikke gjelder deres mann eller kone. Rart det der..

Anonymkode: d34d8...a23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Så jeg tok ham tilbake bare pga babyen, men har også sagt det var derfor. Nå har det gått noen år igjen. Jeg har det bra igjen, men hvordan kan man tilgi og glemme noe sånt helt?

Jeg tenker veldig ofte på at jeg aldri skulle tilgitt første gang, og skulle ønske at jeg satt med et annet liv nå. Med en som aldri ville gjort noe sånt mot meg. Og anbefaler alle andre i samme situasjon om å IKKE tilgi. Gå videre og se deg ikke tilbake. Mange kan sikkert klare å ikke være utro igjen, men jeg tror sjansen i alle fall er mye større om man først har trådt over den grensa. Da er det bedre å velge noen som det er mindre sjanse for at gjør det igjen.

Her er det jo deg det er rødt flagg på 🚩 Når du først valgte å bli, så må du jo gjøre det med hele deg, hjertet OG hodet. Du kan ikke gå i 17 år med halve deg inn i forholdet. Med deg vil jeg si at ditt svik er mye større enn mannen ditt sitt. Du har sviktet han og du har enda ikke gått videre for noe som skjedde for 17 år siden. Det er mye verre enn det han gjorde.

Anonymkode: d34d8...a23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Det kjennes sikkert vanskelig å skulle gå, men blir verre etterhvert som dere kanskje gifter dere og får barn. Disse hendelsene vil alltid ligge i bunnen som groms. 

Å la slike hendelser ligge i bunnen som grums, er jo mye mer ondsinnet enn utroskapet. Jeg hater utroskap, men å være i et forhold og bygge en familie med å aldri tilgi og aldri gå videre det er jo ren ondskap.

Anonymkode: f7f7c...b85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Å la slike hendelser ligge i bunnen som grums, er jo mye mer ondsinnet enn utroskapet. Jeg hater utroskap, men å være i et forhold og bygge en familie med å aldri tilgi og aldri gå videre det er jo ren ondskap.

Anonymkode: f7f7c...b85

Jeg snakker ikke om å aldri tilgi.

Det går ann å tilgi, men er vanskelig å glemme slike svik. De vil alltid ligge der og jeg tror tanken vil komme om det hvis en har dårlig magefølelse ang. noe. 

Anonymkode: 59922...090