Hva har depresjonen fått deg til å tro?

[AnonymBruker]

Alltid interessant å vite tankens kraft og hva depresjonen har fått enkelte til å tro under en depresjon! Hva har din depresjon fått deg til å tro?

Anonymkode: a1983...b60

[AnonymBruker]

Det verste med depresjon er at den lurer meg til å tro at det aldri blir bedre. Jeg vet innerst inne at det blir det, men jeg klarer ikke tro på det når jeg er deprimert. 

Den tar bort alt håp og det er det skumleste. 

Anonymkode: 92ce2...f7c

[Mezzosoprena]

At jeg var til bry for alle rundt meg, og at alle ville ha hatt det bedre hvis jeg ikke fantes i livet deres.

[Gjest Chroma]

At barna mine ville hatt det bedre hvis jeg døde. Nå som jeg er frisk fra depresjonen ser jeg hvor ufattelig feil jeg tok. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Alltid interessant å vite tankens kraft og hva depresjonen har fått enkelte til å tro under en depresjon! Hva har din depresjon fått deg til å tro?

Anonymkode: a1983...b60

At det hadde vært bedre å ikke finnes lengre, for både meg og de få jeg har rundt meg.

At jeg er udugelig, ødelagt, svak osv.

Enormt overveldende følelse av håpløshet og tomhet og "hva faen er vitsen"-innstilling på alt.. hygiene, være sosial, spise sunt, rydde osv.

Nå som jeg ikke er deprimert lengre, klarer jeg ikke å skjønne hvordan i all verden jeg har gått rundt og tenkt de tankene. Og faktisk tatt det som sannhet - for meg selv og mitt liv! Og dermed ble det en varig runddans.. 

Det viktigste av alt er å ikke gi opp, men snakk med noen, tegn, mal, hør musikk, løp deg en tur veldig raskt!  Uansett hva.. det vil bli bedre! Selv om man ikke tror det der og da, når man er på sitt mørkeste.. 

Anonymkode: 014e8...a93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det verste med depresjon er at den lurer meg til å tro at det aldri blir bedre. Jeg vet innerst inne at det blir det, men jeg klarer ikke tro på det når jeg er deprimert. 

Den tar bort alt håp og det er det skumleste. 

Anonymkode: 92ce2...f7c

Kan skrive under på den ja! Grusom følelse!

Anonymkode: a1983...b60

[AnonymBruker]

Teatrica skrev (7 minutter siden):

At jeg var til bry for alle rundt meg, og at alle ville ha hatt det bedre hvis jeg ikke fantes i livet deres.

Ser den går igjen ja! Sykt korleis depresjonen herjer med tankene!

Anonymkode: a1983...b60

[Gjest AprilRyan]

Den får meg til å tro at ingen bryr seg og misliker meg og jeg er til bry for alle, den får meg til å tro at jeg ikke klarer ting og at det ikke er vits i å prøve engang, at ting er meningsløst og den får meg til å føle meg verdiløs. 

Endret 15. januar 2022 av AprilRyan

[AnonymBruker]

Chroma skrev (6 minutter siden):

At barna mine ville hatt det bedre hvis jeg døde. Nå som jeg er frisk fra depresjonen ser jeg hvor ufattelig feil jeg tok. 

Håper jeg også kommer dit en dag der jeg kan se tilbake å tenke hvor feil jeg tenkte!

Anonymkode: a1983...b60

[Cata]

Den fikk meg ikke til å tro noe som helst. Jeg bare var i et meget dypt, meget svart hull og så ikke lys i noen retninger. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

At det hadde vært bedre å ikke finnes lengre, for både meg og de få jeg har rundt meg.

At jeg er udugelig, ødelagt, svak osv.

Enormt overveldende følelse av håpløshet og tomhet og "hva faen er vitsen"-innstilling på alt.. hygiene, være sosial, spise sunt, rydde osv.

Nå som jeg ikke er deprimert lengre, klarer jeg ikke å skjønne hvordan i all verden jeg har gått rundt og tenkt de tankene. Og faktisk tatt det som sannhet - for meg selv og mitt liv! Og dermed ble det en varig runddans.. 

Det viktigste av alt er å ikke gi opp, men snakk med noen, tegn, mal, hør musikk, løp deg en tur veldig raskt!  Uansett hva.. det vil bli bedre! Selv om man ikke tror det der og da, når man er på sitt mørkeste.. 

Anonymkode: 014e8...a93

Denne følelsen av håpløshet går igjen mye hos meg også! Den er helt grusom! Er så sykt hvordan depresjon kan ødelegge tankene 🤦🏻‍♀️

Anonymkode: a1983...b60

[AnonymBruker]

Om det var depresjon eller den psykisk voldelige mannen min vet jeg ikke. Eller det henger vil sammen.. Fikk meg til å føle at jeg ikke var verdt noe, at jeg aldri var bra nok, at ingen andre kom til å elske meg noen gang, og at jeg alltid kom til å leve i mørket om jeg ikke tok mitt eget liv.

Vet ikke helt hva som skjedde med meg, men jeg klarte å karre meg opp av gjørmen og forlate mannen min. Og derfra gikk alt bare oppover.

Anonymkode: e5d60...0dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Om det var depresjon eller den psykisk voldelige mannen min vet jeg ikke. Eller det henger vil sammen.. Fikk meg til å føle at jeg ikke var verdt noe, at jeg aldri var bra nok, at ingen andre kom til å elske meg noen gang, og at jeg alltid kom til å leve i mørket om jeg ikke tok mitt eget liv.

Vet ikke helt hva som skjedde med meg, men jeg klarte å karre meg opp av gjørmen og forlate mannen min. Og derfra gikk alt bare oppover.

Anonymkode: e5d60...0dc

Off, forferdelig å høre! Godt du kom deg der i fra ❤️

Anonymkode: a1983...b60

[AnonymBruker]

Flere?

Anonymkode: a1983...b60

[Purple_Pixiedust]

Selvhatet er bunnløst og jeg ser virkelig ingen håp. Selv om jeg jo har vært inn og ut av depresjoner i over 20 år pga bipolar så føles det like håpløst ut hver gang. Det vil si at fram til depresjonen når en viss dybde så har jeg på en måte kontroll. Jeg klarer til tross for det mørke å holde på rutiner, følge opp samvær med ungene og slikt. Men så blir det slik som nå, egentlig hvert år på denne tiden, hvor det blir så ufattelig mørkt inni meg at funksjonsnivået mitt går til helvete. Og jeg er så deppa at jeg skjønner ikke poenget. Jeg fortjener jo ingenting og allt har det best uten meg. 

Så vet jeg jo av erfaring at slik som dette er det ikke hele tiden, men det depressive selvhatet har jeg stort sett alltid. Det bare blir helt altoppslukende når depresjonen tar veldig tak. 

Jeg får også tanker om å kutte ut alle jeg har i livet mitt. Enten ved å dø, eller bare trekke meg vekk. Jeg fungerer jo ikke som jeg skal likevel. 

Alt i alt blir det bare så alt for smertefullt og tankene mine påvirkes veldig av depresjonen. Og depresjonen lurer meg inn i rusen igjen, men jeg nekter å la det skje ennå en gang. Men jammen virker det fornuftig å ruse seg akkurat nå. Som om det er noe logisk i det.

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Alltid interessant å vite tankens kraft og hva depresjonen har fått enkelte til å tro under en depresjon! Hva har din depresjon fått deg til å tro?

Anonymkode: a1983...b60

at alle hatet meg

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (42 minutter siden):

Selvhatet er bunnløst og jeg ser virkelig ingen håp. Selv om jeg jo har vært inn og ut av depresjoner i over 20 år pga bipolar så føles det like håpløst ut hver gang. Det vil si at fram til depresjonen når en viss dybde så har jeg på en måte kontroll. Jeg klarer til tross for det mørke å holde på rutiner, følge opp samvær med ungene og slikt. Men så blir det slik som nå, egentlig hvert år på denne tiden, hvor det blir så ufattelig mørkt inni meg at funksjonsnivået mitt går til helvete. Og jeg er så deppa at jeg skjønner ikke poenget. Jeg fortjener jo ingenting og allt har det best uten meg. 

Så vet jeg jo av erfaring at slik som dette er det ikke hele tiden, men det depressive selvhatet har jeg stort sett alltid. Det bare blir helt altoppslukende når depresjonen tar veldig tak. 

Jeg får også tanker om å kutte ut alle jeg har i livet mitt. Enten ved å dø, eller bare trekke meg vekk. Jeg fungerer jo ikke som jeg skal likevel. 

Alt i alt blir det bare så alt for smertefullt og tankene mine påvirkes veldig av depresjonen. Og depresjonen lurer meg inn i rusen igjen, men jeg nekter å la det skje ennå en gang. Men jammen virker det fornuftig å ruse seg akkurat nå. Som om det er noe logisk i det.

Vær so snill og hold deg unna rusen, du blir bra igjen ❤️

Anonymkode: a1983...b60

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (43 minutter siden):

at alle hatet meg

Off, går ofte igjen det der!

Anonymkode: a1983...b60

[AnonymBruker]

Depresjonen fikk meg til å slutte jobben og isolere meg fra familie og venner. Resultatet ble økonomisk ruin og enda dypere depresjon.

Anonymkode: b269e...805

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Depresjonen fikk meg til å slutte jobben og isolere meg fra familie og venner. Resultatet ble økonomisk ruin og enda dypere depresjon.

Anonymkode: b269e...805

Off. Er du frisk nå?

Anonymkode: a1983...b60