Gå til innhold

Bruke krefter på "venner" som aldri tar initiativ tilbake?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg har en "venn" som jeg i flere år ikke har visst helt hvordan jeg skal tenke om og forholde meg til. Hun framstår veldig glad når jeg tar initiativ til å treffes, type 2 ganger pr år. Praten går lett og vi har det slik jeg oppfatter koselig sammen. Så blir det helt stille, aldri noe initiativ tilbake. Nå er det over et halvt å siden sist. Vi har familie, jobb og like mange barn. 

Som de fleste andre har jeg også begrenset tid til å pleie vennskap. Så nå tenker jeg å bare slutte å ta kontakt. Og heller bruke tid på andre som viser initiativ  tilbake. Det er litt trist siden hun gir så veldig uttrykk for å trives når vi treffes  og jeg også har det fint da. 

Flere som opplever noe av det samme?

TS

 

Anonymkode: da9bb...133

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Jepp dette kjenner jeg til. Jeg valgte å la slike vennskap dø ut for et par år siden. Hørte aldri noe mer etter jeg sluttet å ta kontakt.

Anonymkode: 18b11...630

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Noen er rett og slett ikke skrudd sammen slik at de tar initiativ, men det betyr ikke nødvendigvis at de ikke er interessert i å holde kontakt.

Jeg hadde ikke kuttet ut noen pga de ikke tar initiativ hvis de uttrykker glede over å møtes.

Anonymkode: 06ae1...ed4

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Noen er rett og slett ikke skrudd sammen slik at de tar initiativ, men det betyr ikke nødvendigvis at de ikke er interessert i å holde kontakt.

Jeg hadde ikke kuttet ut noen pga de ikke tar initiativ hvis de uttrykker glede over å møtes.

Anonymkode: 06ae1...ed4

Ja  jeg har også tenkt på den måten. Men nå er jeg litt lei av å ta ansvar for vennskapet. Uansett hvor bra vi har det sammen. 

Tenker det må være en gjensidighet. 

Ts

Anonymkode: da9bb...133

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Ja  jeg har også tenkt på den måten. Men nå er jeg litt lei av å ta ansvar for vennskapet. Uansett hvor bra vi har det sammen. 

Tenker det må være en gjensidighet. 

Ts

Anonymkode: da9bb...133

Forstår det godt! 
 

Har kuttet ut nesten alle vennene mine fordi jeg måtte gi hele tiden. Spesielt to stykker er fantastisk å være kvitt! De tok all energi fra meg! 
 

 

Anonymkode: f8986...b50

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Daria

-Jeg er så glad for at du tar initiativ! Jeg er så lite flink til det selv, men jeg vil jo treffes! Dette sa en venninne til meg en gang, og jeg har hatt det i bakhodet siden. Noen har lettere for å ta kontakt og ta initiativ enn andre, av så mange grunner (og min erfaring er at det varierer fra vennskap til vennskap - i noen er jeg den mer aktive parten, men ikke i alle), men så lenge initiativet blir møtt  med positivitet og entusiasme, og ikke minst at man har det fint sammen når man treffes, fører jeg ikke regnskap over hvem som organiserte sist. Jeg irriterer meg mer over de som alltid har innvendinger til alle forslag og initiativ (men ikke nødvendigvis alternative forslag å komme med).

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Jeg har to sånne "venninner". Jeg driver nå å tester om jeg kommer til å høre fra de om jeg ikke tar kontakt. Jeg har tatt det opp med de tidligere og fått unnskyldningen om at de "ikke er så flinke til det". Det er bare idioti. Er du en normalt oppegående person så klarer du å ta kontakt med vennene dine. Hun ene klager ofte på at hun er ensom også... wtf?! Og hun andre er god på å ta kontakt når hun skal ha hjelp med noe. Jeg gidder ikke mer. Vennskap går to veier. Ingen unnskyldning er god nok for ikke å gjøre det, det er bare latskap. 

Anonymkode: 0f2bd...41e

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg tar aldri kontakt med en venn jeg har hatt i årevis. Fordi jeg ønsker ikke kontakt, hvilket jeg også har formidlet ved flere anledninger. Blir likevel kontaktet stort sett daglig. Mange sider av hver sak.

For h*n er jeg det mest ego mennesket som fins. Selv er det ren overlevelsesstrategi

Anonymkode: a3251...361

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Daria skrev (22 timer siden):

-Jeg er så glad for at du tar initiativ! Jeg er så lite flink til det selv, men jeg vil jo treffes! Dette sa en venninne til meg en gang, og jeg har hatt det i bakhodet siden. Noen har lettere for å ta kontakt og ta initiativ enn andre, av så mange grunner (og min erfaring er at det varierer fra vennskap til vennskap - i noen er jeg den mer aktive parten, men ikke i alle), men så lenge initiativet blir møtt  med positivitet og entusiasme, og ikke minst at man har det fint sammen når man treffes, fører jeg ikke regnskap over hvem som organiserte sist. Jeg irriterer meg mer over de som alltid har innvendinger til alle forslag og initiativ (men ikke nødvendigvis alternative forslag å komme med).

Jo da, folk kan nok si det. Men tror det da også blir en grei hvilepute og rolle de da inntar. Å de kan lene seg tilbake å tenke " jeg er bare sånn".  I lengda blir det tungt å være den andre som holder liv i vennskapet.

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg har to sånne "venninner". Jeg driver nå å tester om jeg kommer til å høre fra de om jeg ikke tar kontakt. Jeg har tatt det opp med de tidligere og fått unnskyldningen om at de "ikke er så flinke til det". Det er bare idioti. Er du en normalt oppegående person så klarer du å ta kontakt med vennene dine. Hun ene klager ofte på at hun er ensom også... wtf?! Og hun andre er god på å ta kontakt når hun skal ha hjelp med noe. Jeg gidder ikke mer. Vennskap går to veier. Ingen unnskyldning er god nok for ikke å gjøre det, det er bare latskap. 

Anonymkode: 0f2bd...41e

Ja tror det bevisst/ubevisst blir en rolle som er behagelig å innta. 

- Ts

Anonymkode: da9bb...133

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ullvott

Jeg har en kronisk sykdom som gir mye utmattelse og lite overskudd og initiativ. Hvis mine venner hadde kuttet meg ut fordi jeg ikke er den som finner på ting, ville jeg vært venneløs og hatt en enda dårligere helsesituasjon i dag. Jeg vil gjerne møtes når noen tar kontakt, og jeg gleder meg over initiativet, men jeg finner ikke så ofte på det selv. 

Min situasjon er ikke nødvendigvis utgangspunkt for en allmenn regel, men jeg vil nevne det likevel. Husk at folk kan ha ulike grunner for ikke å ta initiativ. Det er ikke bestandig gitt at det er et enveis vennskap og at den andre personen er lat eller driter i deg, slik det ser ut til at både TS og en del andre her inne later til å tro at det dreier seg om. Verden er mer nyansert enn som så.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jo da, folk kan nok si det. Men tror det da også blir en grei hvilepute og rolle de da inntar. Å de kan lene seg tilbake å tenke " jeg er bare sånn".  I lengda blir det tungt å være den andre som holder liv i vennskapet.

Ts

Anonymkode: da9bb...133

Å ringe to ganger i året, er det en veldig tungt, eller koster det deg mer at vennskap glir helt bort? 

Jeg har selv mange venner som antagelig bærer den byrden å ta kontakt. Jeg er kronisk syk, og har kronisk syk mann. Jeg tenker ofte på mine venninner, og følger med dem på sosiale medier, men hverdagene spiser meg opp. Jeg har så mange bekymringer, og så lite krefter. Har ikke så mye positivt å formidle føler jeg, og da føles det litt tungt å ringe. Vil helst spare venner for min tunge situasjon.

Jeg blir likevel glad når venner tar kontakt, og da setter jeg av tid og krefter til dem. På deres initiativ trenger jeg ikke føle på at jeg må ha noe positivt å dele. Da kan jeg lytte og gi respons på det de har å dele, fordi jeg føler ikke tilsvarende press på å ikke ha så mye kjekt å dele selv. 

Det betyr ikke at jeg ikke er glad I mine venninner, men det motsatte. Jeg vil ikke bruke dem som klagemur, og det som stort sett skjer i livet mitt er undersøkelser og å føle at jeg ikke strekker til i hverdagen. Når jeg føler lyst til å ringe stoppes jeg derfor av tanken på at jeg ikke har noe positivt å dele. En slags redsel for å være en som tar kontakt for å belaste andre med mitt. 

Anonymkode: a30c2...51c

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg har kuttet ut flere venninner pga dette. Og jeg merker i ettertid at det ikke er noe tap. For selv om det var koselig de få gangene vi faktisk klarte møtes, så tok det mye energi å tilslutt klare få til å møtes. Og når det aldri gikk andre veien, så orka jeg tilslutt ikke mer. Like greit..

Anonymkode: 18a95...6ed

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Balian d'Ibelin

Hvorfor bruke krefter på en sånn "venn" ?

Kutt personen ut

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Å ringe to ganger i året, er det en veldig tungt, eller koster det deg mer at vennskap glir helt bort? 

Jeg har selv mange venner som antagelig bærer den byrden å ta kontakt. Jeg er kronisk syk, og har kronisk syk mann. Jeg tenker ofte på mine venninner, og følger med dem på sosiale medier, men hverdagene spiser meg opp. Jeg har så mange bekymringer, og så lite krefter. Har ikke så mye positivt å formidle føler jeg, og da føles det litt tungt å ringe. Vil helst spare venner for min tunge situasjon.

Jeg blir likevel glad når venner tar kontakt, og da setter jeg av tid og krefter til dem. På deres initiativ trenger jeg ikke føle på at jeg må ha noe positivt å dele. Da kan jeg lytte og gi respons på det de har å dele, fordi jeg føler ikke tilsvarende press på å ikke ha så mye kjekt å dele selv. 

Det betyr ikke at jeg ikke er glad I mine venninner, men det motsatte. Jeg vil ikke bruke dem som klagemur, og det som stort sett skjer i livet mitt er undersøkelser og å føle at jeg ikke strekker til i hverdagen. Når jeg føler lyst til å ringe stoppes jeg derfor av tanken på at jeg ikke har noe positivt å dele. En slags redsel for å være en som tar kontakt for å belaste andre med mitt. 

Anonymkode: a30c2...51c

Jeg forstår veldig godt du ikke har noe særlig overskudd til å kontakte vennene dine. Men synes ikke du skal la seg stoppe av at du ikke føler du har så mye positivt å komme med. De vil nok sette stor pris på om du tar kontakt å viser interesse. 

I mitt tilfelle er det ikke snakk om noe uførhet eller sykdom. Så derfor føles det tungt å alltid være den som skal ta kontakt. 

Ts

Anonymkode: da9bb...133

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Ullvott skrev (5 timer siden):

Jeg har en kronisk sykdom som gir mye utmattelse og lite overskudd og initiativ. Hvis mine venner hadde kuttet meg ut fordi jeg ikke er den som finner på ting, ville jeg vært venneløs og hatt en enda dårligere helsesituasjon i dag. Jeg vil gjerne møtes når noen tar kontakt, og jeg gleder meg over initiativet, men jeg finner ikke så ofte på det selv. 

Min situasjon er ikke nødvendigvis utgangspunkt for en allmenn regel, men jeg vil nevne det likevel. Husk at folk kan ha ulike grunner for ikke å ta initiativ. Det er ikke bestandig gitt at det er et enveis vennskap og at den andre personen er lat eller driter i deg, slik det ser ut til at både TS og en del andre her inne later til å tro at det dreier seg om. Verden er mer nyansert enn som så.

Du klarer vel normal kommunikasjon? Du gir selvfølgelig vennene dine beskjed om at du har en kronisk sykdom som gjør at du ikke alltid klarer å ta initiativ. Og at du setter pris på de? Jeg regner med du ikke forventer at vennene dine er tankelesere. 

Og selv med sykdom må vennskap pleies. Alle klarer å sende en liten melding innimellom, bare for å si at jeg tenker på deg. Selv min kreftsyke søster klarte det. Vet jeg er krass nå, men er så lei av alle unnskyldninger. 

Anonymkode: 0f2bd...41e

Lenke til innlegg
Del på andre sider
pingeling

Jeg har ei sånn venninne. Fungerte bra når jeg var alene uten barn. Er mye vanskeligere nå fordi jeg ikke har like mye tid og overskudd. Har sagt det til henne at er lettere for meg nå om hun kan ta initiativ pga livssituasjonen.  Har fortsatt ikke skjedd. 
 

Har ikke snakket med henne nå på siden starten av desember. Og teller på knappene om jeg skal ta nytt initiativ eller ikke. Vi har det utrolig koselig da når vi sees. Vet at det ikke er meg for hun er sånn med alle vennene.  Det bare krever for mye for øyeblikket å hele tiden ta initiativ når det koker hjemme og på jobb. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg har også en slik venninne. Følte at hun ikke brydde seg om meg, jeg tok det opp med henne og hun mener ikke noe med det. Hun har angst og er mye dårlig, dette visste jeg ikke om da hun har holdt det skjult. Hun mener virkelig ikke noe med det selvom det kan virke sånn. Hun har faktisk ofte vært lei seg for det. Dette kan være helt uskyldig Ts, det er nok ikke vondt ment fra hennes side. husk at mange sliter uten at man vet det.

Det er også noen som har telefon angst.

Anonymkode: b6308...cb8

Endret av Rhodiola
sammenslåing med etterfølgende innlegg - Rhodiola, mod.
Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Noen er rett og slett ikke skrudd sammen slik at de tar initiativ, men det betyr ikke nødvendigvis at de ikke er interessert i å holde kontakt.

Jeg hadde ikke kuttet ut noen pga de ikke tar initiativ hvis de uttrykker glede over å møtes.

Anonymkode: 06ae1...ed4

Veldig uenig. 

Anonymkode: 5273e...631

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Daria skrev (6 timer siden):

-Jeg er så glad for at du tar initiativ! Jeg er så lite flink til det selv, men jeg vil jo treffes! Dette sa en venninne til meg en gang, og jeg har hatt det i bakhodet siden. Noen har lettere for å ta kontakt og ta initiativ enn andre, av så mange grunner (og min erfaring er at det varierer fra vennskap til vennskap - i noen er jeg den mer aktive parten, men ikke i alle), men så lenge initiativet blir møtt  med positivitet og entusiasme, og ikke minst at man har det fint sammen når man treffes, fører jeg ikke regnskap over hvem som organiserte sist. Jeg irriterer meg mer over de som alltid har innvendinger til alle forslag og initiativ (men ikke nødvendigvis alternative forslag å komme med).

Jeg har en venninne som deg og det er jeg så ufattelig glad for. Jeg har sagt til henne at jeg sliter med å følge opp vennskap og hun forstår dette. Jeg har også tatt mine utfordringer opp med andre venninner uten å bli forstått.

Anonymkode: 7d680...c5b

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har to sånne "venninner". Jeg driver nå å tester om jeg kommer til å høre fra de om jeg ikke tar kontakt. Jeg har tatt det opp med de tidligere og fått unnskyldningen om at de "ikke er så flinke til det". Det er bare idioti. Er du en normalt oppegående person så klarer du å ta kontakt med vennene dine. Hun ene klager ofte på at hun er ensom også... wtf?! Og hun andre er god på å ta kontakt når hun skal ha hjelp med noe. Jeg gidder ikke mer. Vennskap går to veier. Ingen unnskyldning er god nok for ikke å gjøre det, det er bare latskap. 

Anonymkode: 0f2bd...41e

👏👏

Anonymkode: 5273e...631

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...