Gå til innhold

Jeg har vært igjennom så mye, og vennene mine er så utakknemlige.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har vært igjennom veldig mye i livet. Overgrep, psykisk mishandling, pappa døde og fikk en grusom stefar tok over, fraværende mamma, og voksenlivet ble vanskelig for meg med voldtekter og mobbing på en jobb jeg hadde og jeg hadde problemer med å konsentrere meg om studier. 

Ble sykmeldt og kom på aap, og har vært på forskjellige dps de siste 20 årene. 

Jeg sliter veldig psykisk og har fått en aspergerdiagnose og angst, og jeg ser tilbake på et veldig vanskelig liv og en hard start på voksenlivet. 

Vennene mine har alle fått det til ganske bra og har det meste, likevel kan de klage ganske mye på det jeg ser på som bagateller, som at mannen er mye borte, at de vil ha større hus eller hytte, at de ikke får dratt til utlandet pga korona. 

De har også opplevd å miste noen, og opplevd sykdom, men de har ikke opplevd langvarig mishandling og sånne psykiske ting. 

Grunnen til at de klarer seg så bra er at de har god psyke og støtte fra familie. Noe jeg aldri har hatt. 

Jeg bare syns det er vanskelig at vennene mine klager på småting når de har det så godt som de har det.... 

Anonymkode: aee66...286

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Tenker du de skal sitte og være triste, melankolske og gi opp livet? Sånn at dere skal føle det samme?

Anonymkode: c5376...733

  • Liker 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom deg opp fra den gropa du selv har gravd deg ned i. Selvmedlidenhet gagner ingen. 

Anonymkode: 5d3a7...a77

  • Liker 23
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tenker du de skal sitte og være triste, melankolske og gi opp livet? Sånn at dere skal føle det samme?

Anonymkode: c5376...733

Nei, men jeg skulle ønske de kunne være takknemlige for alt de har klart de siste 20 årene, istedenfor å klage på ting som ikke er noe å klage over. 

Slitsomt å høre på for meg som ikke har det de har. 

Anonymkode: aee66...286

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kom deg opp fra den gropa du selv har gravd deg ned i. Selvmedlidenhet gagner ingen. 

Anonymkode: 5d3a7...a77

Nei, jeg hadde klart meg fint om jeg hadde hatt det vennene mine hadde, trygghet og kjærlighet. 

Anonymkode: aee66...286

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Nei, men jeg skulle ønske de kunne være takknemlige for alt de har klart de siste 20 årene, istedenfor å klage på ting som ikke er noe å klage over. 

Slitsomt å høre på for meg som ikke har det de har. 

Anonymkode: aee66...286

Jeg syns du kan slutte å klage for du har i det minste masse venner. Er ikke alle som har det. 

Anonymkode: 7f248...594

  • Liker 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bare fordi noen har hatt verre opplevelser så må folk få lov til å klage på de tingene/ problemene de sliter med. Hvis ikke så kan jo jeg bare si «barn i Afrika sulter ihjel så du bør ikke klage», og det er jo helt bak mål. 

Anonymkode: 4e5ae...839

  • Liker 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg syns du kan slutte å klage for du har i det minste masse venner. Er ikke alle som har det. 

Anonymkode: 7f248...594

Jeg er ikke så nære de lenger, så er mye ensom, men de siste gangene jeg har sett de har de klaget mye, og de er visst misunnelig på meg som er single og barnløs og skal begynne på livet mitt som 40-åring. 

Anonymkode: aee66...286

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Nei, men jeg skulle ønske de kunne være takknemlige for alt de har klart de siste 20 årene, istedenfor å klage på ting som ikke er noe å klage over. 

Slitsomt å høre på for meg som ikke har det de har. 

Anonymkode: aee66...286

Jeg tenker at alle ser verden fra sitt perspektiv. Det er ikke nødvendigvis likt ditt perspektiv, og det kan være både irriterende og noen ganger sårende. Det som er bagateller for deg er kanskje ikke det for andre. 

Kanskje du er heldig i forhold til noen andre, som hadde synes du burde være mer takknemlig? Det går egentlig ikke an å sammenlikne sånt. Også synes jeg det er viktig å si at man har lov å være lei seg over ting selv om det er folk som har det verre. Man har lov til å være trist selv om det ser ut som man har alt på stell - og feks psykisk sykdom rammer jo absolutt ikke proporsjonalt med hvor ille man har hatt det. Det er mange som er deprimerte uten noen «god grunn».

 At «mannen er mye borte» kan være et reelt problem og en reell belastning for en person selv om du synes det er en bagatell. 

Men jeg synes jo kanskje de kunne tenke litt over det du har opplevd og sliter med (hvis de vet om det), og kanskje ikke akkurat klage så mye over disse tingene til deg da. 

Anonymkode: 70cfe...f3b

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tenker at alle ser verden fra sitt perspektiv. Det er ikke nødvendigvis likt ditt perspektiv, og det kan være både irriterende og noen ganger sårende. Det som er bagateller for deg er kanskje ikke det for andre. 

Kanskje du er heldig i forhold til noen andre, som hadde synes du burde være mer takknemlig? Det går egentlig ikke an å sammenlikne sånt. Også synes jeg det er viktig å si at man har lov å være lei seg over ting selv om det er folk som har det verre. Man har lov til å være trist selv om det ser ut som man har alt på stell - og feks psykisk sykdom rammer jo absolutt ikke proporsjonalt med hvor ille man har hatt det. Det er mange som er deprimerte uten noen «god grunn».

 At «mannen er mye borte» kan være et reelt problem og en reell belastning for en person selv om du synes det er en bagatell. 

Men jeg synes jo kanskje de kunne tenke litt over det du har opplevd og sliter med (hvis de vet om det), og kanskje ikke akkurat klage så mye over disse tingene til deg da. 

Anonymkode: 70cfe...f3b

Utrolig nok er de misunnelig på mitt liv, forstå det den som kan. 

Anonymkode: aee66...286

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Nei, men jeg skulle ønske de kunne være takknemlige for alt de har klart de siste 20 årene, istedenfor å klage på ting som ikke er noe å klage over. 

Slitsomt å høre på for meg som ikke har det de har. 

Anonymkode: aee66...286

Jeg har en "venninne" som er lik som deg.

Herregud, det går ikke AN å snakke om sine problemer til denne personen. Alt du klager over vrir hun om til å handle om seg selv! 

Stakkars stakkars deg som ikke kan forstå at alle har sine sorger, sine kamper, sine utfordringer. Nei for de har ikke levd DITT liv!

Slutt å vær så sykt egoist og vær heller en god venn! Vi trenger alle støtte iblant, uansett hva utgangspunktet er. Ja livet er kjipere for noen enn for andre, men du kan ikke drive å sammenligne dine opplevelser med andre sine og bagatellisere de for at de ikke har hatt det like jævlig. Hva med de som har hatt det verre en deg? Hvordan stiller du deg til dem? Får de lov av deg til å være takknemlige for noe da? Eller er det mer greit at de er utakknemlige kanskje? 

Sorry du har det sikkert tøft men du skal bare slutte å bry deg om hvor takknemlige folk er eller ikke.. Hva vet egentlig du om hva de er takknemlige for og ikke? Det er ikke opp til deg å vurdere hva du synes de bør føle..

Vær takknemlig for DITT liv og ikke tenk på hva andre gjør.. Vi har alle våre kamper! 

Anonymkode: 18454...133

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei, jeg hadde klart meg fint om jeg hadde hatt det vennene mine hadde, trygghet og kjærlighet. 

Anonymkode: aee66...286

Det kan du ikke vite! 

 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er ikke så nære de lenger, så er mye ensom, men de siste gangene jeg har sett de har de klaget mye, og de er visst misunnelig på meg som er single og barnløs og skal begynne på livet mitt som 40-åring. 

Anonymkode: aee66...286

Men du har fortsatt venner! 

Anonymkode: 1ac6f...85a

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har en "venninne" som er lik som deg.

Herregud, det går ikke AN å snakke om sine problemer til denne personen. Alt du klager over vrir hun om til å handle om seg selv! 

Stakkars stakkars deg som ikke kan forstå at alle har sine sorger, sine kamper, sine utfordringer. Nei for de har ikke levd DITT liv!

Slutt å vær så sykt egoist og vær heller en god venn! Vi trenger alle støtte iblant, uansett hva utgangspunktet er. Ja livet er kjipere for noen enn for andre, men du kan ikke drive å sammenligne dine opplevelser med andre sine og bagatellisere de for at de ikke har hatt det like jævlig. Hva med de som har hatt det verre en deg? Hvordan stiller du deg til dem? Får de lov av deg til å være takknemlige for noe da? Eller er det mer greit at de er utakknemlige kanskje? 

Sorry du har det sikkert tøft men du skal bare slutte å bry deg om hvor takknemlige folk er eller ikke.. Hva vet egentlig du om hva de er takknemlige for og ikke? Det er ikke opp til deg å vurdere hva du synes de bør føle..

Vær takknemlig for DITT liv og ikke tenk på hva andre gjør.. Vi har alle våre kamper! 

Anonymkode: 18454...133

Jeg klager aldri til de, og de vet ikke så mye om meg. De vet litt, ja, man jeg deler svært lite da jeg vet at alle har sine kamper. Jeg ønsker bare å hygge meg når jeg er med de, ikke høre på klaging, for jeg klager aldri til de. 

Kan hende de kan merke at jeg virker trist og lei meg, men det er alt. 

Anonymkode: aee66...286

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Synes du får mye pes i denne tråden, TS. Jeg skjønner godt hvordan du har det. Og når man har opplevd slike ting som deg, så vil man se på de andre tingene som små bagateller. Sånn sett så kan du kanskje tenke at det du har opplevd har gjort deg sterk. Kanskje du kan bidra med noen gode råd til disse vennene dine når de klager til deg. Råd om hvordan de kan løse ting eller se på ting, uten at du sammenligner med deg selv altså. Jeg tenker det er mange som klager over småting i hverdagen som hadde hatt godt av å se litt større på ting. Og husk, hvis det er noen der du synes er slitsom å være sammen med, så trenger du det faktisk ikke. Vær sammen med folk som gir deg energi - og gi energi tilbake til dem.

Anonymkode: fd7fb...87d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår hva du mener, ts. Alle trenger venner man kan kjenne seg igjen i, å føle seg på bølgelengde med. Når du har vært gjennom det du har vært gjennom er det vanskelig å kjenne tilhørighet med mennesker som har et helt annet perspektiv. Det kan gi seg uttrykk ved det du føler, at vennene dine er utakknemlige og ikke skjønner hvor godt de har det. Eller det kan vise seg som sjalusi, bitterhet, beundring. Uansett føler man seg utenfor. De kan ikke skjønne hvordan du ser det før de har opplevd det samme som deg, og det ønsker jo ingen at de skal.

Samtidig kan det være godt å være med folk som ikke har de minnene, traumene og bekymringene du har. Man kan bli løftet ut av sin egen verden i et lite øyeblikk. Selv om det er overfladisk kan man sette pris på det. Skulle jeg omringet meg med folk som har opplevd alt jeg har opplevd hadde vi vært en kjip og deppa gjeng. Hadde ikke orket å henge med dem 🙃

Anonymkode: 619b7...cbc

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg har vært igjennom veldig mye i livet. Overgrep, psykisk mishandling, pappa døde og fikk en grusom stefar tok over, fraværende mamma, og voksenlivet ble vanskelig for meg med voldtekter og mobbing på en jobb jeg hadde og jeg hadde problemer med å konsentrere meg om studier. 

Ble sykmeldt og kom på aap, og har vært på forskjellige dps de siste 20 årene. 

Jeg sliter veldig psykisk og har fått en aspergerdiagnose og angst, og jeg ser tilbake på et veldig vanskelig liv og en hard start på voksenlivet. 

Vennene mine har alle fått det til ganske bra og har det meste, likevel kan de klage ganske mye på det jeg ser på som bagateller, som at mannen er mye borte, at de vil ha større hus eller hytte, at de ikke får dratt til utlandet pga korona. 

De har også opplevd å miste noen, og opplevd sykdom, men de har ikke opplevd langvarig mishandling og sånne psykiske ting. 

Grunnen til at de klarer seg så bra er at de har god psyke og støtte fra familie. Noe jeg aldri har hatt. 

Jeg bare syns det er vanskelig at vennene mine klager på småting når de har det så godt som de har det.... 

Anonymkode: aee66...286

Med den logikken så vil jeg bare si til deg at du har ingenting å klage over. Barn dør av sult, bomber og grusomme krigshandlinger verden over hver eneste minutt.

Anonymkode: 4bc47...57e

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Med den logikken så vil jeg bare si til deg at du har ingenting å klage over. Barn dør av sult, bomber og grusomme krigshandlinger verden over hver eneste minutt.

Anonymkode: 4bc47...57e

Ja, det er derfor jeg ikke klager, for jeg vet at mange har det værre enn meg. 

 

Anonymkode: aee66...286

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du skal begynne å gjøre en endring i livet ditt, istedenfor å klage over alt du har ikke fått til? Og legge skyld på diagnoser og de menneskene du har hatt og har rundt deg? Ta litt ansvar for ditt liv? 

Jeg er 15 år yngre enn deg, har asperger, vært igjennom mye traumatisk og opplevd mange svik. Men har da likevel prøvd å gjøre noe nyttig. «Du kan klare det du vil» er mitt livsmotto. Og jeg har klart å ta en bachelor, selv om forutsetningene ikke tilso det. Venner har jeg også klart å skaffe meg. Det handler mye om egen innstilling, vilje og motivasjon til det man møter. 

Livet er, og skal være vanskelig. Man skal slite for å nå sine mål. Det er ikke en rett strek.

 

Anonymkode: da273...9e3

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det rett og slett er fordi de ikke vet...   Er heller ikke til og sammenligne det du har dessverre har opplevd, og deres problemer.  Veldig trist høre du har slitt sånn, men håper du har kommet deg litt videre i livet- klart du ikke har glemt, men også viktig se fremover. Du har også fått livserfaring på en veldig hard måte..Det påvirker en, men la det ikke ødelegge resten av livet ditt:)   Når det gjelder andres problem, så skjønner jeg at du kan se på de som litt "bagatellmessig ", men husk også at for dem er det småproblemer- og de har iblandt alle i sin hverdag. Selv om de heldigvis/ forhåpentligvis ikke har hatt det som deg,så trenger de nok også få ut litt "frustrasjon " nå og da...- noe som er ganske vanlig.  

Anonymkode: 2e46f...af6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er at de klager hele tiden og jeg klager aldri. Da blir det smlitsomt. 

Om jeg en sjelden gang har sagt noe om meg får jeg et surt svar om de har mer enn nok med sine egne problemer og at alle har sine kamper å kjempe. 

Anonymkode: aee66...286

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...