Gå til innhold

Føler meg ensom og syk etter utroskap.


Anbefalte innlegg

Antiviruset
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mye bra i det innlegget du skrev, men dette vet du bare ikke. Unger er forskjellige, og det er barn som er veldig var, sensitiv og følsom for forandringer. Ja, dette er kanskje tilbake hvor de kom fra, men barnet kan ha brukt all energi for å flytte ene veien, og kan mentalt sett være helt utslitt av det. 

Anonymkode: a80a4...1c3

bla bla bla bla... som at mor lider av dette ikke vil påvirke barna? Barna er uskyldig involvert i dette ut i fra det far her har bedrevet. Ikke noe kan rette opp dette helt og fult. Det som er avgjørende nå er at mor finner en løsning som er best mulig. Og det er ikke å bli værende hos denne mannen som holder på slik. Det vil ødelegge henne helt, og det vil gå ut over barna.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er nettopp dette som er en del av problemet, det ene barnet vårt takler forandringer ekstremt dårlig. Altså ikke bare nye steder, men også nye hus og lignende. Barnet er under utredning. Alt dette vet jo faren, allikevel velger han altså å bevisst ødelegge og skape mer uro for barnet. Det er egentlig det som sårer meg aller mest. 

Ja, skjønte på en måte dette ut fra HI 💗

Det var derfor jeg reagerte når det ble skrevet at det ikke var noen problem for deg å flytte på nytt. Mange ser ut fra sin egen og sine barns situasjon når de svarer, og glemmer at andre kan ha en helt annen situasjon.

Anonymkode: a80a4...1c3

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Antiviruset skrev (10 minutter siden):

bla bla bla bla... som at mor lider av dette ikke vil påvirke barna? Barna er uskyldig involvert i dette ut i fra det far her har bedrevet. Ikke noe kan rette opp dette helt og fult. Det som er avgjørende nå er at mor finner en løsning som er best mulig. Og det er ikke å bli værende hos denne mannen som holder på slik. Det vil ødelegge henne helt, og det vil gå ut over barna.

Jeg ser at du og andre gang på gang overser det som trådstarter faktisk sier. Det er litt hjerteløst av deg å skrive bla bla bla når trådstarter faktisk skriver i detalj hvor vanskelig dette (flytting) er i forhold til hennes eget barn. En god regel er å prøve sette seg inn i trådtstarters situasjon FØR du svarer. Det blir veldig selvsentrert når du forsøker å få dette til å handle om deg.

Anonymkode: a80a4...1c3

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Carmaisabitch

Hei kjære deg! ❤️

 

Jeg vet hvor vondt dette er, og jeg oppdaget at mannen min hadde en annen uten at det var noen varsellamper som lyste før noen uker før det kom frem fordi han ble borte om kvelden/natta. Vi hadde da tre små barn på 10, 8 og 5 år.. Jeg holdt på å drukne i sorg og visnet også, akkurat som beskrev her. Og jeg vil si at den første fasen var sånn, bunnløs sorg, jeg var uvel, kvalm og klarte ikke spise. Jeg gråt hele tiden, men måtte skjule det for barna. Kjempevanskelig! Jeg følte også på en skam først og ville ikke at noen skulle vite det. Jeg kjempet for han og bestilte parterapi til familievernkontoret. 
 

Så kom den sinte fasen, da jeg innså at han ikke ville kjempe en gang. Han ville ha henne.. hun var en kollega han hadde fått følelser for over tid. Da ble jeg sint og fortalte det til «alle». Og den støtten og gode ord jeg fikk av folk da, det hjalp meg masse! Sinne er så mye bedre enn sorg!! Jeg var så klart knust på barnas vegne, men jeg fikk han til å være med å fortelle barna dette selv, at vi skulle skilles osv. Kunne selvfølgelig ikke si hvorfor. En liten del av meg håpte litt at denne biten skulle få han til å snu, når han så barnas sorg.. men nei. Eldste datter ble kjempeknust, vi lå og hulket sammen etterpå.. var grusomt.

Jeg sa faktisk til barna at dette ikke var noe jeg ikke ville, men at far ikke ville være kjærester lenger. Såpass skylte han meg, at jeg ikke skulle ta skylden for å knuse de små sine hjerter. Det var det siste jeg ville gjort. Jeg hadde aldri kunne valgt enn annen mann over mine barns far, så lenge de var så små og han ikke var en slem psykopat jeg måtte komme meg vekk fra da.. som leder litt over på din.. 

Jeg synes det er veldig urovekkende det han gjør mot deg, for det er veldig planlagt og kalkulert. Og dette skal du ikke finne deg i! Han ødelegger familien til barna sine, og du har ingenting å skamme deg over for at du kjempet for den! Det gjør du jo ikke minst for barna dine! Det kan du si til vennene dine. Det handler jo ikke bare om deg og han her. Men i hans verden høres det ut som det handler bare om han.. 

Jeg skjønner at du ikke er der enda, i den fasen der du blir sint og får mye mer guts til å komme deg ut av dette. Tro meg, det kommer! Det hjelper mye å snakke om det med andre som kan støtte deg! Og har du noen som kan komme å backe deg foran han, så er det han som kan få kjenne på skammen.. hvis han i det hele tatt har noe skamfølelse. 
 

Jeg var ikke så heldig som deg at jeg hadde fast jobb på den tiden eller god nok inntekt til å ha huset, vi måtte selge barndomshjemmet til ungene pga prisøkning. Men jeg fikk kjøpt meg ny bolig av egenkapitalen og jeg fant meg ny kjæreste litt uventet og ganske raskt etterpå. Tror det svei litt til han, selv om det var han som ville ut! ;)

Ta ting i ditt eget tempo, men vit at det hjelper mye å få han unna deg og på avstand! Det er bare du som kan kjenne hva du trenger og hva som er rett for deg. Kan høres ut som barnet ditt kan ha angst, tilpasningsvansker? Er det ADHD dere utreder? Autisme? Husk at det er arvelig og far kan ha det samme.. 

Har så mye mer jeg kunne skrevet, men det blir så langt. 
Ønsker deg masse lykke til!

PS! Lytt til Strongest av Ida Wroldsen. Det ble «min sang» oppi denne prosessen. Med mange tårer. Barna kommer til å være stolt av deg når de blir store. Alt kommer fram da og de vet hvor sterke du var for dem! ❤️

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Så fint innlegg over❤ Jeg måtte også gå av diverse grunner. Holdt på å bli ødelagt, og tok noen år før jeg gikk. Min sang ble "You cant't stop the girl" av Bebe Rexha. Lykke til❤

Anonymkode: a4f86...618

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Kjære Ts, så fryktelig lei situasjon. Når mannen din sier at han ikke klarte å la være, betyr det egentlig bare at han ønsket å gjøre det han gjorde. Ønsket om å være sammen med andre har trumfet troskap overfor deg.

Han rettferdiggjør det på en eller en annen måte overfor seg selv, ellers hadde han ikke klart å gjøre det. Hvis du ikke klarer å gå fra ham, må dere prøve å komme til bunns i hvordan han rettferdiggjør utroskapen, for her ligger nok mye av problemet. 

Det holder ikke at du bare skal prøve å stole på ham. Han må erkjenne hvorfor han ønsket å være utro og på hvilken måte han rettferdiggjorde utroskapen, og jobbe med dette, ellers vil han jo bare være utro igjen.

Anonymkode: 9b5d5...99b

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 15.1.2022 den 0.31):

Takk for alle svar. 
Han sier han har det vondt inni seg, men at han ikke viser det pga barna. 
At han vet han er en idiot, men at han ikke klarer å la være. Han vet ikke hvorfor han gjør det, sier han, han bare klarer ikke å la være. 
 

Han får ikke flere sjanser, jeg er helt sikker på at han hadde gjort det samme igjen, han sier jo selv at han ikke klarer å la være, men allikevel ber han meg om å bare på magisk vis begynne å stole på han! Jeg forstår ikke en dritt! 

Anonymkode: 3763f...3bf

Kjære trådstarter . Jeg har opplevd det samme, og jeg var gravid i tillegg med nr 2. Dama var en kollega (standard historie) og han hadde vært utro før, som jeg tilgav. Jeg gikk til en flink psykolog som hjalp meg ut av det og som har gitt meg styrke til å leve alene , og det er blitt så mye bedre. Samarbeidet med barnefar er så som så, men jeg slipper i Allefall å bekymre meg for om han er utro igjen eller å måtte noen gang mer stille opp for han både i hverdag og og senga. 
husk at du i tillegg har et barn med tilpasningsvansket å ta hensyn til. Dersom mamma hele tiden tilgir far - frem og tilbake - så gir du henne og det andre barnet en utrygg hverdag (i bunn og grunn far sin feil selvsagt, men du bestemmer selv å finne deg i det 😊)

denne mannen tenker på seg selv. Han er avhengig i endorfinruset det gir han å være utro. Dersom du forlater han, og STÅR i det. Oppfør deg som om han er far til barna - ikke  noe mer. Hev haka di og vis han at du får alt til UTEN han. 
tenk så kjedelig det blir for han når han ikke kan være utro igjen 🙌🏼🙌🏼🙌🏼 Fremover blir han singel og på leit. Det er mye mer kjedelig for han enn å være utro og spenningen rundt det !!!! 
 

denne reaksjonen fikk min mann da jeg slutta å tilgi han. Den nye dama ble ikke så mystisk og spennende lenger . De er ikke sammen lenger for å si det sånn 😛 

vit at du ikke er alene , og skriv gjerne inn her hva du bestemte deg for ❤️❤️ Tipper vi er mange som heier på deg 

Anonymkode: f27e4...c2f

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Oi mye skrivefeil! Aner ikke hva som skjedde . Håper du forstår budskapet . 

Anonymkode: f27e4...c2f

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Carmaisabitch skrev (13 timer siden):

Da ble jeg sint og fortalte det til «alle». Og den støtten og gode ord jeg fikk av folk da, det hjalp meg masse! Sinne er så mye bedre enn sorg!! Jeg var så klart knust på barnas vegne, men jeg fikk han til å være med å fortelle barna dette selv, at vi skulle skilles osv. Kunne selvfølgelig ikke si hvorfor.

Dette henger ikke på grep, nå kommer ungene til å høre det fra andre, og det blir enda mer jævlig for de. Dette grunnet at du ''måtte'' si det til alle. Nå har du laget et helvete for ungene. Dette har du ikke tenkt godt nok gjennom. 

Anonymkode: a80a4...1c3

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Carrot
AnonymBruker skrev (På 15.1.2022 den 22.54):

Men han vil ikke flytte. Han sier han ikke har råd til å finne seg noe eget før tidligst sommeren. 

Anonymkode: 3763f...3bf

Så sier du at det er greit, han kan flytte inn på gjesterommet, dere opptrer som AS familien til sommeren, han holder buksene på i denne perioden og det er ikke et forslag det er et krav. 

AnonymBruker skrev (På 17.1.2022 den 10.59):

Det er nettopp dette som er en del av problemet, det ene barnet vårt takler forandringer ekstremt dårlig. Altså ikke bare nye steder, men også nye hus og lignende. Barnet er under utredning. Alt dette vet jo faren, allikevel velger han altså å bevisst ødelegge og skape mer uro for barnet. Det er egentlig det som sårer meg aller mest. 

Jeg har allerede tilgitt han før. Jeg klarer heller ikke å stole på han igjen når han sier at grunnen til at han er utro er fordi han ikke klarer å la være. Han vet ikke hvorfor han gjør det, han bare klarer ikke å la være. 
Jeg har foreslått terapi, men han synes det er flaut å gå til psykolog, det vil han ikke. 
Vi skulle prøve parterapi etter forrige gang han var utro, men han ble bare med en gang før han sa at det var meningsløst. 

Anonymkode: 3763f...3bf

Han syns det er flaut å gå til psykolog, bruk dette - si at det er sikkert verre om du forteller kreti og pleti om hans hang til å miste buksene fordi han "ikke klarer la være" 

Ikke la deg selv bli et offer her, greit nok at han er en dritt - men hvorvidt du lar han ødelegge deg er opp til deg. 

Du kan klare dette, du må finne styrken i deg selv og som regel kommer styken fra sinne, ikke sorg. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Dette henger ikke på grep, nå kommer ungene til å høre det fra andre, og det blir enda mer jævlig for de. Dette grunnet at du ''måtte'' si det til alle. 

Anonymkode: a80a4...1c3

Du tror ts sine venninner vil si til barna at nå var den slemme pappaen din utro, vet du? 

Anonymkode: 235d9...a5c

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Antiviruset
AnonymBruker skrev (På 17.1.2022 den 11.22):

Jeg ser at du og andre gang på gang overser det som trådstarter faktisk sier. Det er litt hjerteløst av deg å skrive bla bla bla når trådstarter faktisk skriver i detalj hvor vanskelig dette (flytting) er i forhold til hennes eget barn. En god regel er å prøve sette seg inn i trådtstarters situasjon FØR du svarer. Det blir veldig selvsentrert når du forsøker å få dette til å handle om deg.

Anonymkode: a80a4...1c3

Hvordan klarer du å lese mitt innlegg til at dette handler om meg ? Jo jeg har mine meninger om utroskap så til de grader, fordi dette er et svik som ødelegger andre mennesker. I dette tilfellet TS, da blir det bare veldig stygt å få dette til å dreie seg om mannen her som et "stakkarslig offer" som ikke kan la være. Barna vil få det ille lenge med en mor som blir ødelagt av dette sammen med en notorisk utro mann over tid. Flytte så kan de få det ille en periode og så går det seg til. Det var poenget mitt her. Endeløse argumenter for å bli blir akkurat dette "bla bla bla" for å "rettferdiggjøre" ovenfor seg selv å bli. Beste løsningen er det neppe.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Carmaisabitch
AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Dette henger ikke på grep, nå kommer ungene til å høre det fra andre, og det blir enda mer jævlig for de. Dette grunnet at du ''måtte'' si det til alle. Nå har du laget et helvete for ungene. Dette har du ikke tenkt godt nok gjennom. 

Anonymkode: a80a4...1c3

Nei, nå misforsto du meg. Jeg sa det ikke til hvem som helst, men mine venner og familie! I tillegg fant hennes eks ut av deg samtidig som meg, og ryktene begynte å gå om de to i hele byen pga at flere på jobb registrerte deres flørt på sommerfest, på jobb etc. Så det var ikke pga meg at barna kommer til å finne ut av det en vakker dag for å si det sånn! 
Samt at han var dum nok til å ta henne rett inn i leiligheten han flyttet i DAGEN etter vi flyttet fra vårt felles hus. I tillegg fant jeg et bilde av de to i stua i leiligheten med en collage av de som tatt den sommeren, kyssebilder og alt mulig med teksten «love always wins» midt på! Dette hang da i stua uker etter barna måtte flytte hjemmefra barndomshjemmet sitt! 
Tror du ikke de skjønte det selv? Barn er ikke dumme.. har allerede fått spm fra eldste om når far møtte henne eller ble kjæreste med henne. Jeg svarer uten noen stygge detaljer, men ærlig. Jeg kommer ikke til å lyve til mine barn. Men jeg sier ikke noe som skal gjøre det vondere for barna, og jeg pakker det litt pent inn, om du skjønner. Og jeg har aldri snakket stygt om deres far eller «elskerinnen» hans til dem. Nå har de både fått et barn nr.7 og giftet seg. Og jeg har kommet dit at jeg til og med har tatt kaffe hjemme hos de på bursdagen til mine barn, kan snakke med henne i døra og jeg vil også ha et godt forhold til mine barns lillesøster. Hun er også helt uskyldig oppi dette. Men for å kunne hilse på henne, så måtte jeg bestemme meg for å kunne hilse på hennes mor også. Så dit har jeg kommet nå.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

DS7350
Carmaisabitch skrev (32 minutter siden):

Nei, nå misforsto du meg. Jeg sa det ikke til hvem som helst, men mine venner og familie! I tillegg fant hennes eks ut av deg samtidig som meg, og ryktene begynte å gå om de to i hele byen pga at flere på jobb registrerte deres flørt på sommerfest, på jobb etc. Så det var ikke pga meg at barna kommer til å finne ut av det en vakker dag for å si det sånn! 
Samt at han var dum nok til å ta henne rett inn i leiligheten han flyttet i DAGEN etter vi flyttet fra vårt felles hus. I tillegg fant jeg et bilde av de to i stua i leiligheten med en collage av de som tatt den sommeren, kyssebilder og alt mulig med teksten «love always wins» midt på! Dette hang da i stua uker etter barna måtte flytte hjemmefra barndomshjemmet sitt! 
Tror du ikke de skjønte det selv? Barn er ikke dumme.. har allerede fått spm fra eldste om når far møtte henne eller ble kjæreste med henne. Jeg svarer uten noen stygge detaljer, men ærlig. Jeg kommer ikke til å lyve til mine barn. Men jeg sier ikke noe som skal gjøre det vondere for barna, og jeg pakker det litt pent inn, om du skjønner. Og jeg har aldri snakket stygt om deres far eller «elskerinnen» hans til dem. Nå har de både fått et barn nr.7 og giftet seg. Og jeg har kommet dit at jeg til og med har tatt kaffe hjemme hos de på bursdagen til mine barn, kan snakke med henne i døra og jeg vil også ha et godt forhold til mine barns lillesøster. Hun er også helt uskyldig oppi dette. Men for å kunne hilse på henne, så måtte jeg bestemme meg for å kunne hilse på hennes mor også. Så dit har jeg kommet nå.

Du er bra sterk❤️ Jeg er der nå, sørger og sørger. Greide å bli sint en gang i dag. Jeg har tilgitt utroskap to ganger. Nå skjedde det igjenn. Nå har han flytta og jeg har grått i snart to uker. Jævel....Nå skal jeg ta vare på meg selv. Har kasta bort 8 år på dette, hadde jeg bare kunnet gått første gang. Ser frem til å bli sint😩

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Carmaisabitch skrev (2 timer siden):

Nå har de både fått et barn nr.7 og giftet seg. 

Barn nummer 7 ?

Anonymkode: 235d9...a5c

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Kjære TS. Ikke synk ned på det nivået mange her råder deg til. Det viktigste her i livet er integritet, og det høres det ut som du har. Vært sterk nå og bruk den integriteten. Det spiller ingen rolle lenger hva han vil, nå skal du fokusere på deg selv og barna og ingen andre. Dette klarer du, det vet jeg ❤️

Anonymkode: da9d6...eea

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Enig med den over. Bedre å dø som en løve enn å leve som en mus. Gjør deg sterk som soldat og kjemp nå. Du kan hvile når krigen er over. 

Anonymkode: cad75...db7

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Million
AnonymBruker skrev (På 14.1.2022 den 20.33):

Jeg vet nå at jeg har det bedre uten han. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med hele situasjonen pga ungene. Vi har nettopp flyttet. 

Anonymkode: 3763f...3bf

De tåler å flytte igjen. De har ikke slått rot på dette nye stedet enda, så det går fint. Ingen unger får ødelagt barndommen av en rask flytting én gang i livet.

Finn et sted der det er mulig for deg å bli boende innen skolekretsen lenge. 

Må du leie i starten eller har du egenkapital og inntekt nok til å kjøpe noe alene?

EDIT:

ser du nevner senere i tråden at ett av barna dine takler forandringer litt dårlig. Det var synd, men det må jo til. Du kan jo ikke bli boende med en utro slask bare pga det. Jo fortere du kommer deg ut av dette forholdet og får slått deg til ro med barna et nytt sted, jo bedre.

Endret av Million
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Eneri

Han må ut. Helt ufattelig at han mener DU må stole på ham, når han samtidig uttrykker at han ikke engang kan stole på SEG SELV fordi 'pulings bare skjer"!!!!

Du har ingenting å skamme deg over! Du valgte å jobbe med forholdet og gi en ny sjanse; vondt for deg, men du håper det skulle lønne seg for Familien AS. HAN misbrukte sjansen og din tillit! Han setter sin "noen-sekunders-orgasme" foran sine barns velbefinnende og partners lykke. 

Han har ikke forhandlingsgrunnlag her. Du skal drite i at han ikke kan kjøpe seg noe alene. Han får leie, og så overtar du huset ved å kjøpe ham ut. Ikke la ham bo fram til sommeren. Vilkåret som var satt for å flytte og kjøpe det huset sammen brøt han kun etter kort tid. Han kan ikke komme å kreve at dere fortsatt skal bo sammen, den sjansen har han ødelagt for seg selv. 

Dra til venninne eller familie alene ei helg. Hvil, snakk om dette, gråt,spis og hent fram et handlekraftig raseri. 

Jeg ønsker deg alt godt og masse krefter til å ta hånd om situasjonen. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...