Dere som har gått ned i vekt, hvor lenge hadde dere klærene som ikke passet etterpå?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.1.2022 den 19.41):

Dette er litt som å ta med alkohol til en tørrlagt alkis. Ikke snilt.

Anonymkode: a22bf...adf

Selv en alkoholiker må lære seg å regulere situasjonen selv, og sette sine egne grenser. Ellers er det eneste garanterte at de havner på kjøret igjen.

Jeg var selv sjokoladeavhengig, overspiste enormt. Så lenge jeg holdt på som TS brøt jeg aldri vanen. For det var jo familiemiddager, restaurantbesøk, kakefredag på jobb, påskeegg med smågodt fra jobben, en pakke konfekt i gave.... Altså alle andres skyld at jeg sprakk.

Først da jeg innså at dette ene og alene var på meg. Og at svaret var "nei takk" hver-eneste-gang, brøt jeg vanen. 

Dårlig gjort, ja. Med en venn, som vet, og likevel gjør dette. Så hadde jeg helt enkelt sagt "enten tar du med deg alt og frakter det hjem igjen (eller ut i bilen) med en gang, eller så kaster jeg det rett i søppelspannet ute. Og dette gjør du ikke mot meg igjen" Men skyld, nei, det er ene og alene på TS.

Anonymkode: e24ac...00d

[AnonymBruker]

Gikk ned fra 75 til 62 men klærne passa fortsatt så det var fint

Anonymkode: 5ab9d...426

[AnonymBruker]

Jeg har solgt og gitt bort alle klær som blir for store så fort de har blitt det. Jeg har ingen planer om å gå opp igjen og jeg har ingen backup, hvis jeg kjenner at buksa begynner å bli trang igjen får jeg heller hoppe tilbake på litt mer intens slanking til den passer. 

Anonymkode: 54c1b...47b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har solgt og gitt bort alle klær som blir for store så fort de har blitt det. Jeg har ingen planer om å gå opp igjen og jeg har ingen backup, hvis jeg kjenner at buksa begynner å bli trang igjen får jeg heller hoppe tilbake på litt mer intens slanking til den passer. 

Anonymkode: 54c1b...47b

Lurt. Jeg tenker og å ha ikke så mange elastiske bukser, for da er det vanskeligere å merke når man legger seg ut ..

Anonymkode: 896a3...a01

[Sheik]

Jeg kvittet meg med alle de største klærne mine som ble for store da jeg tenkte at "nei, jeg skal aldri opp i den vekta igjen, så jeg kvitter meg med det". Har der i mot tatt vare på noe i mindre størrelser i håp om å komme inn i det en vakker dag 😅

[AnonymBruker]

Jeg går ikke med for store bukser. Gikk ned en størrelse for noen måneder siden og ga bort de store buksene med en gang.

Anonymkode: f9c65...0a0

[AnonymBruker]

 Ts her. Jeg bruker slike elastiske bukser med strikk i livet og jeans med strikk i livet. Klarer ikke bukser med knapp og glidelås da jeg føler dem faller og legger seg under magen min. Men de buksene jeg har nå tror jeg kan bruke et par str mindre. Får se når dem blir for stor for meg. Jeg er fortsatt usikker på om jeg skal gi vekk de større klærene jeg har når jeg har gått ned i vekt til jeg har nådd målet mitt. Kan hende noen klær blir å brukes da jeg kan bruke belte på bluser som er romslige og kjoler. Jeg vet ikke vi får se. Men jeg føler at jeg må være trygg på å ikke endre spisemønster og gå opp i vekt igjen, så det vil nok ta litt tid tror jeg. Vil ikke sprekke og hive inn på godteri og sjokolade igjen. 

Anonymkode: abe63...b04

[AnonymBruker]

Gått ned 10 kg. De to jeansene jeg hadde er gitt bort, og en del gensere skal nok vekk i løpet av kort tid. Jeg har ingen planer om å legge på meg igjen, så vil heller bli kvitt de klærne

Anonymkode: c9ecc...e7c

[AnonymBruker]

Måtte skrive noe i forhold til akkurat dette - Dessverre er det en gammel tråd... Ikke om klærne... Men om det er hyggelig eller ikke å ta med godteri til noen som forsøker å slanke seg... Enig med dem som sa at det virker som om vennen ikke ville at "trådstarter" skulle gå ned i vekt. 

Det er faktisk veldig vanskelig i sosiale situasjoner. Men på de slemme kommentarene her å dømme er det vel kanskje innafor å rope og banne dersom noen er så dum å by deg et kakestykke - Kanskje det var det som skulle vært gjort i dette tilfellet - Kanskje hen skulle smurt sjokoladepuddingen i trynet på denne "kompisen".... Mange er vel redd for å være utakknemlig eller uhøflig og ender opp med å smake på kakene/godteriene som de absolutt ikke kan smake på pga man er altfor høflig... Og har man smakt, kan det i mange tilfeller være for seint... 

Det er faktisk veldig vanskelig i sosiale sammenhenger for noen som er vant til å være høflige.  Jeg har dette problemet selv... Ikke at jeg har så mange venner som kommer på besøk... Men folk vil hele tiden at du skal smake på kaker.... Og man blir sosialt litt utenfor når man ikke kan spise kaken... Det er et kjempedilemma - for dersom man kan spise kake - eller er på sukkerkjøret, så er det jo hyggelig med kaker...Kaker har en sentral plass i mange feiringer, bryllup, dåp, konfirmasjon, bursdag osv. Er heller ikke alltid så lett å si nei til å smake på muffinsen sønnen/datteren din har bakt... eller vennen din...

Om en venn vet at du ikke kan spise sukker, så er det jo ikke særlig støttende å prøve å pushe på en kaker og godterier... Jeg tenker at man godt kan være litt støttende ovenfor venner og familie som sliter med overvekt og sukkeravhengighet. Det er ikke like lett for alle å si nei. Jeg skjønner godt at vennen måtte be om unnskyldning i etterkant - Men jeg er sikker på at trådstarter kanskje lærte at hen må være litt "på hugget"/gjennomtenkt i forkant slik at hen vet hva hen skal si neste gang en slik situasjon oppstår. 

Jeg forstår av svarene til enkelte her at det ikke koster dem en kalori å være uhøflige.. men jeg tror vi er mange som ønsker å ha en god stemning rundt oss og da er det ikke alltid lett å gi klar beskjed om en ikke er veldig motivert og har tenkt grundig gjennom dette på forhånd. Man vil være hyggelig og høflig og vil ikke avslå gaven man blir budt, i et svakt øyeblikk kan det være vanskelig å si nei - Ikke fordi sjokoladen frister - for det gjør den ikke når man har kuttet sukker... Men for å bevare den gode stemninga med vennen som kom på besøk. (Ikke sikkert denne vennen fortjener høfligheten din dersom den samme vennen gjør narr av deg for at du ikke klarer å gå ned i vekt - det fins jo alle slags folk) - Ser ut til at fasiten her er at det er lov å være UHØFLIG - så uhøflig som du må være for å slippe å spise sukkerproduktene..

Anonymkode: cb7f4...596

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.1.2022 den 16.26):

Jeg har begynt å slanke meg og er 110 kg og skal ned til mellom 70 og 80 kg. for rundt et år siden gikk jeg ned i vekt og holdt meg til det i flere måneder og gikk ned, men så kom en venn på besøk og hadde med seg gode desserter og sjokolader, godteri og potetgull til meg flere ganger, selv om han visste at jeg slanket meg. Jeg sprakk så voldsomt og overspiste så mye over lang tid. Har jo lagt på meg igjen og det er frustrerende. Dårlig gjort av han som har godteri med til meg når han vet situasjonen. Han har beklaget da i ettertid. Men nå bruker jeg 52/54 i str, og har litt klær i 48 og 50 som jeg håper å komme i senere i løpet av året. Men pga jeg sliter psykisk så kan jeg og trøstespise for å dempe og regulere følelsene mine. Men jeg håper jeg vil innstille meg på et sunt kosthold som jeg har nå og skal holde på det for resten av livet til å holde meg noenlunde i vekt. 

Men jeg lurer på dere som har klart å gå varig ned i vekt, hvor lenge hadde dere de klærene som var for store for dere før dere kvittet dere med dem? Blir jo mye klær å ha liggende når jeg går ned i vekt, men er usikker og derfor spør jeg her.

Anonymkode: abe63...b04

all forskning viser at de aller fleste som slanker seg ikke greier å holde vekten, så av den grunn kan man like gjerne beholde klærne. For det andre så sier du jo mellom linjene at du ikke kommer til å holde vekten:

- du skylder på vennen din som hadde med seg godteri og dessert. Men slike ting er det plass til i et normalt kosthold, også når man slanker seg. Det er din egen skyld at du fortsatte med overspising etter at det vennen hadde med seg var oppspist. Så lenge du ikke øver deg på å la en sprekk være en sprekk, og så gå rett tilbake til sunne vaner, så kommer du til å legge på deg igjen.

- du skriver videre at du trøstespiser samtidig som du tror at det hjelper med et sunt kosthold. Nei, det er ikke nok med et sunt kosthold. Du må gjøre noe med den underliggende årsaken til vektproblemet, som er at du trøstespiser.

Det virker som du har mye å ta tak i mht det mentale, og før du gjør det vil det være vanskelig å opprettholde et vekttap. Så du kan like gjerne beholde de store klærne.

Anonymkode: 35861...562

[Soleil70]

Jeg har gått ned fra str 48 til 34/36 og har holdt vekten i 2,5 år. Har beholdt noen klær, og av og til tar jeg dem på meg. Det føles veldig rart ... Noen klær i 38 som jeg likte godt, beholder jeg, for sikkerhets skyld. 

Endret 11. august 2022 av Soleil70