Ble kjent med nytt begrep i dag. Cis-kvinne eller cis-kjønn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.1.2022 den 22.04):

Du glemte ihvertfall intersex.

Anonymkode: 0e084...fcd

Hva er intersex? 

Så mange forvirret ungdom nå i dag, shit fiske.. Hvis du ikke klarer å relatere deg til å være verken mann kvinne eller hen. Nei da burde du grave dypt med en psykolog. Beklager, men det er fakta. 

Anonymkode: ef909...a35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.1.2022 den 19.14):

Problemet mitt med uttrykket "cis" er hva skjer hvis man lærer unge at "cis" betyr at man identifiserer seg med, og er komfortabel med kjønnet sitt, og hvis man ikke er det er det en mulighet for at man er trans?

Det er vel mange unge jenter som vokser opp og føler seg ukomfortabel med hvordan kroppen utvikler seg (f.eks. mensen). Og som ikke liker stereotypiske «kvinne-ting» som høye hæler,  barbering, sminke, bruke bh osv. Da er det vel lett å misforstå disse følelsene som kjønnsdysfori? 
 

Det er en helt enorm økning på jenter som bytter kjønn nå og det er kanskje fordi det er blitt så stort fokus på kjønn og hva man identifiserer seg med?

Anonymkode: bd319...864

Jeg er litt delt. Jeg tenker det ikke er farlig at barn vet om at noen er trans og noen ikke er det - på samme måte som at de lærer at noen er homofile og noen ikke er det. Det kan være fint å vite for barn at «normal» kommer i mange former og fasonger, og at det ikke er noe galt med en om en ikke er akkurat sånn som normen. For de det faktisk gjelder er det viktig å vite at de ikke er alene. 

Samtidig tenker jeg at det er ganske unaturlig å snakke så innmari mye om hverken cis eller trans med barna? Det holder vel å si «kvinne» om de som er (identifiserer seg som) kvinner og «mann» om de som er (identifiserer seg som) menn? Jeg mener at cis (som er et ord som bare betyr at man ikke er trans) er et ord som har veldig liten eller ingen rolle i dagligtalen. Det er ikke noe vi trenger å snakke om i det hele tatt - unntatt når vi er i samtaler som omhandler nettopp de som er trans og ulike debatter rundt dette. I disse samtalene er jo allerede konseptet med å føle seg som noe annet enn man ble født som et premiss for samtalen. 

Jeg ser i hvert fall ikke noe behov for å innføre cis i dagligtale. For meg er det ikke noe jeg «definerer meg som» eller identifiserer meg med, det er bare et utrykk for at jeg ikke er trans. Hvor ofte trenger jeg å gå rundt å fortelle folk det, liksom? Unntatt akkurat når jeg snakker om de temaene? Sånn som i akkurat denne debatten her er det jo nyttig å si «jeg er cis-kvinne» for at dere skal vite at jeg ikke er trans - og dermed ikke kan svare på vegne av transkvinner eller har personlig erfaring med å være det. Men dette er vel også første gang i mitt liv at jeg har sagt/skrevet at jeg er «cis». 

Innenfor alle fag og studier er det jo en hel rekke definisjoner og ord som er ekstremt nyttige innenfor det faget - men som for alle som ikke holder på innenfor dette feltet er helt irrevant. Eksempel: Kolecystektomi betyr kirurgisk fjerning av galleblæren. Jeg tenker det er ganske praktisk at legevitenskapen har et ord for det. Alle vi som ikke er leger, jobber på sykehusavdelinger som driver med sånt eller er pasienter som trenger dette inngrepet trenger ikke forholde seg til det. Men ordet er greit å ha til samtaler som handler om nettopp dette. 

Det er mange ord vi ikke trenger å kunne. Også er det mange ord som det er greit å vite hva betyr. Men man trenger ikke å bry seg så mye om de hvis de ikke angår deg og ditt liv. 

Anonymkode: 5db0a...df3

[AnonymBruker]

Kanskje det ikke handler om rettmessig seksuell frihetskamp lenger, men om en liten gruppes ønske om makt der metoden er å gjøre seg til selvutnevnte talsmenn for det de oppfatter som svake grupper. Ord er makt og i sin lille selvgratulerende boble av rene og ranke pågår en woke konkurranse om hvem som kan endre "de voksnes" språk mest. Ett poeng for hver lærer og maktperson du får til å si cis eller andre ord og forkortelser de har funnet på. To poeng om du får produsenter av mensbind til å bytte ut ordet kvinne med menstruerende personer på pakkene sine (som i UK). O.s.v. Kanskje oppnår de ord-gasme av dette. Blir spennende å se neste generasjon unge. Blir de apatiske av perfeksjonert hjernevask fra barnehagealder av. Eller kommer det en motreaksjonen mot indoktrineringen.

Anonymkode: 8e3e9...c57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.1.2022 den 17.14):

 

Så om jeg slenger på cis på meg selv, så er det ikke fullt så krenkende å bli kalt transkvinne?

Begynner å bli alt for mange begreper for min del. Og jeg trenger virkelig ikke en benevning på meg selv, jeg er født kvinne, føler meg som kvinne, er kvinne, og kommer alltid til å være kvinne. Trenger ikke kalle meg for cis kvinne for å skille av. 

Anonymkode: 44c7b...c95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.1.2022 den 21.23):

 Det er noe med ordet "kvinne" som kanskje vekker en del følelser hos meg.

Jeg synes personlig at ord som "fullverdig kvinne", "ekte kvinne" også er ord som bør behandles med respekt. Nettopp fordi de har makt, men også historie. 

Nei, selvfølgelig ødelegger det ikke at transkvinner kaller seg kvinner for kvinnekamp eller viktige kvinnesaker. Dette er et overfladisk argument til en langt mer alvorlig problemstilling, som jeg savner at noen lytter til.  

Kvinners historie er unik og den gjelder faktisk ikke transkvinner. Den gjelder kvinner. Ikke cis-kvinner, men kvinner. Og nei, selvfølgelig blir ikke historien borte bare fordi man deler ordet kvinne med transkvinner.

Men, kvinner har en historie med nettopp det å bli definert av alle andre, uten å ha egen definisjonsmakt selv. Derfor er det ekstra vanskelig når andre enn biologiske kvinner skal definere biologiske kvinner. Det ripper opp smertefull historie. Det å bli kalt cis føles på mange måter som noe som blir tredd ned over hodet på meg, hvor ingen har spurt om hva jeg selv mener om det. Og slik er kvinners historie oppgjennom tidene. Slik har det hovedsakelig vært  de si siste 3000 årene. Og fortsatt så er det sånn. Cis-begrepet på kvinner ble først brukt av, ja, du gjettet riktig,  en mann. 

Det jeg savner, er kanskje at transmiljøet blir litt mer lydhøre ovenfor kvinners ønsker. Hva de egentlig synes er greit å bli kalt. Og kanskje respektere deres grenser? De som identifiserer seg som kvinner burde jo virkelig ønske det på vegne av kvinnene som bærer denne historien. Det å identifisere seg som kvinne bør jo involvere en dyp respekt for historien til kvinner. Og helt ærlig, jeg føler ikke den respekten altså. 

Egentlig føler jeg at mye av transmiljøet prøver å undergrave kvinners ønsker. Ved å si at kvinner ikke er annerledes enn hvem som helst som identifiserer seg som kvinner, og i tillegg gi oss titler vi ikke ønsker. Eller...svært mange av oss ikke ønsker, anyway. Dette sårer. 

Det føles ikke greit å igjen bli gjenstand for tilpasning av andres behov og ønsker. Dette er noe kvinner har måttet gjennomgå i alle år. Og ingen spør oss eller lytter til hva vi mener. Og hvis vi våger å si noe, så blir vi tillagt meninger vi ikke har. Dette synes jeg er skikkelig ugreit. Det er egentlig historieløst.  Og dette er ikke unikt for kvinner, men vi ser det stort sett hos minoriteter. Så hvorfor bør ikke 50% av jordas befolkning tas med i betrakting når man skal gi dem "nye" betegnelser på det de er.  Høre med dem om de syns det er greit? Nei? Da er man faktisk en av dem som fortsatt undertrykker kvinner. 

Og helt ærlig, jeg tør ikke å si at jeg mener dette åpenlyst. Jeg er redd for å bli stemplet, misforstått og latterliggjort for at jeg mener dette. Det er alvorlig. 

 

Anonymkode: 88762...927

Takk det er endel i kjernen iht det jeg startet tråden med. 

Også vil jeg forbeholder meg retten til å ikke bli fortalt at jeg har noe imot trans personer, selv om jeg ikke blir sexuelt tiltrukket av transpersoner. Det er mye jeg ikke blir sexuelt tiltrukket av, men som jeg heller ikke har noe i mot.  Så samme måte som at jeg ikke er homofob, fordi jeg ikke tenner på damer. Ei heller de damer som er menn. 

(jeg ble nemlig påstått motstander av transpersoner, fordi jeg sexuelt ikke blir tiltrukket av en transmann, i en diskusjon) 

Anonymkode: dec43...d7f

[AnonymBruker]

On 1/14/2022 at 6:56 PM, Chiyo said:

Unnskyld, men hvem er det som kaller deg cis? Har noen kalt deg det på butikken eller? 

Vi bruker ikke ordet cis på den måten. Men i kontekst, det vil si i diskurs om kjønnsidentitet, så vil det være viktig å skille mellom cis og trans. Det er ikke en "merkelapp" du får i pannen i samfunnet. Jeg forstår ikke hvorfor du føler deg krenket av dette.

I USA blir vis brukt som skjellsord av transbevegelsen, så helt berettiget å ikke ville bli kalt det. 

Anonymkode: d9f4b...48c

[AnonymBruker]

On 1/14/2022 at 7:32 PM, Zooey said:

Eventuelt mennesker født med vulva. Det er jo vi som har bestemt at de som fødes med vulva skulle identifiseres som kvinner.

... Tuller du? 

Anonymkode: d9f4b...48c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.1.2022 den 21.23):

 Det er noe med ordet "kvinne" som kanskje vekker en del følelser hos meg.

Jeg synes personlig at ord som "fullverdig kvinne", "ekte kvinne" også er ord som bør behandles med respekt. Nettopp fordi de har makt, men også historie. 

Nei, selvfølgelig ødelegger det ikke at transkvinner kaller seg kvinner for kvinnekamp eller viktige kvinnesaker. Dette er et overfladisk argument til en langt mer alvorlig problemstilling, som jeg savner at noen lytter til.  

Kvinners historie er unik og den gjelder faktisk ikke transkvinner. Den gjelder kvinner. Ikke cis-kvinner, men kvinner. Og nei, selvfølgelig blir ikke historien borte bare fordi man deler ordet kvinne med transkvinner.

Men, kvinner har en historie med nettopp det å bli definert av alle andre, uten å ha egen definisjonsmakt selv. Derfor er det ekstra vanskelig når andre enn biologiske kvinner skal definere biologiske kvinner. Det ripper opp smertefull historie. Det å bli kalt cis føles på mange måter som noe som blir tredd ned over hodet på meg, hvor ingen har spurt om hva jeg selv mener om det. Og slik er kvinners historie oppgjennom tidene. Slik har det hovedsakelig vært  de si siste 3000 årene. Og fortsatt så er det sånn. Cis-begrepet på kvinner ble først brukt av, ja, du gjettet riktig,  en mann. 

Det jeg savner, er kanskje at transmiljøet blir litt mer lydhøre ovenfor kvinners ønsker. Hva de egentlig synes er greit å bli kalt. Og kanskje respektere deres grenser? De som identifiserer seg som kvinner burde jo virkelig ønske det på vegne av kvinnene som bærer denne historien. Det å identifisere seg som kvinne bør jo involvere en dyp respekt for historien til kvinner. Og helt ærlig, jeg føler ikke den respekten altså. 

Egentlig føler jeg at mye av transmiljøet prøver å undergrave kvinners ønsker. Ved å si at kvinner ikke er annerledes enn hvem som helst som identifiserer seg som kvinner, og i tillegg gi oss titler vi ikke ønsker. Eller...svært mange av oss ikke ønsker, anyway. Dette sårer. 

Det føles ikke greit å igjen bli gjenstand for tilpasning av andres behov og ønsker. Dette er noe kvinner har måttet gjennomgå i alle år. Og ingen spør oss eller lytter til hva vi mener. Og hvis vi våger å si noe, så blir vi tillagt meninger vi ikke har. Dette synes jeg er skikkelig ugreit. Det er egentlig historieløst.  Og dette er ikke unikt for kvinner, men vi ser det stort sett hos minoriteter. Så hvorfor bør ikke 50% av jordas befolkning tas med i betrakting når man skal gi dem "nye" betegnelser på det de er.  Høre med dem om de syns det er greit? Nei? Da er man faktisk en av dem som fortsatt undertrykker kvinner. 

Og helt ærlig, jeg tør ikke å si at jeg mener dette åpenlyst. Jeg er redd for å bli stemplet, misforstått og latterliggjort for at jeg mener dette. Det er alvorlig. 

 

Anonymkode: 88762...927

Er så enig med deg. Er selv biologisk kvinne. Og jeg har så sterke følelser gentemot kjønnet mitt. Kan bli Slått, voldtatt, diskriminert når som helst. Det er en sterk historie bak Kvinner rettigheter og kvinnekampen. Og jeg ønsker å vare kvinne og kun Kvinne og stå opp for mitt kjønn. 

Anonymkode: d5f2a...54e

[AnonymBruker]

And throughout the centuries of male oppression, women clung on to their identity, fiercely protecting their biological sex that, generation after generation, gave birth to humanity, while fighting for their right to be heard.

And as women died for the right to vote and marched for the right to have power over their own bodies, they held on to their right to call themselves, proudly, defiantly, women.

But here we are on the eve of International Women’s Day 2020, and a woman’s inalienable right to be a woman is being eroded by a small – but powerful – group of activists who have persuaded naïve policy makers that biological sex does not exist.
 

ta gjerne og les hele texten her : 

https://www.scotsman.com/news/opinion/columnists/why-women-have-a-right-to-call-ourselves-women-susan-dalgety-2277147?amp

 

Anonymkode: d5f2a...54e