Hvordan håndtere videre at datter nekter å dra til far?

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har også sagt/skrevet til far at det er han og jeg som bør ta dette, ikke datter. Selvsagt skal de snakke sammen, men jeg ønsker at far skal diskutere akkurat dette med meg og ikke med datter. Da presser han bare og utsetter henne for enda mer press og stress.

Så selv om hun har valgt dette selv, så har jeg jo tatt endel av styringen. Lurer på hvordan jeg skal håndtere det. Jeg har bla sagt at kommunikasjonen skal foregå skriftlig. Fordi han ikke lytter, han roper og kjefter, og han nekter i ettertid at han har sagt div.

Ts

Anonymkode: bf1f0...605

Ring barnevernet og meld han og stemoren, høres ut som de trenger en god del veiledning.

Datter blir hos deg inntil videre, kanskje fast fremover - og det er bra, det er hennes valg. Endelig. Hvis far sender hun meldinger, så kan du be hun skrive "dette kan du ta med mamma" - og bare det. Dette er uaksetabel oppførsel, rett og slett. Hvis du er redd for at far dukker opp på døra i morgen, så syntes jeg helt klart dere skal være hos dine foreldre i morgen og kanskje sove der. Her må du tenke smart, for denne mannen tar tydeligvis null hensyn til sin sårbare datter. Viktigst av alt er at du beholder alle meldinger som sendes frem og tilbake av dere to  + stemor, hvis hun sender meldinger. Ring barnevernet og forklar situasjonen, og si at møter på FVK har ikke gjort noe nytte da far og stemor er lite konfliktløsende og starter nye konflikter av ingenting, nå har datter tatt et valg og helsesykepleier er mildt sagt sjokkert av hva datteren din sier hun opplever der hjemme.

Lykke til, og ikke gi etter.

[Gjest Blondie65]

Jeg synes også det er en god ide at dere ikke er hjemme når far kommer for å fremtvinge samvær.

Hvis far bombaderer datteren med meldinger får du be han la det være eller risikere en politianmeldelse for trakassering. At far overhodet ikke respekterer sin datter må få konsekvenser.

Får datteren din hjelp mot angst og eventuelle andre problemer? Kanskje løsningen er terapi der hun kan snakke med noen som ikke er en del av konflikten.

[AnonymBruker]

Dævendøtte skrev (2 timer siden):

Jeg tror jeg hadde gjort et tappert forsøk på å få datteren til å si direkte til faren at hun ikke vil dit.

Vet det kan være tøft, men det er nok det beste for å få faren til å forstå. Skriv ned det hun skal si og be henne holde seg til "manuset". 

Han kommer til å overtale henne, som du sier. Men da skal hun stå på at hun ikke vil til faren sin denne gang. Trenger ikke si noe mer akkurat nå. Uansett hva han sier, så skal hun si at hun har bestemt seg. Klokkeklar må hun være. Hun trenger ikke forklare seg, men si at sånn blir det nå. 

Når man har fylt 16 og har tatt et sånt standpunkt, så bør man også klare å stå for det. Ellers tror jo faren at dette er noe du har stelt i stand. 

Du skal støtte henne, hjelpe henne og stå i ryggen hennes, men det beste er at hun er den som gir klar beskjed til far. 

Det kan være at det er greit om hun sier dirkete i fra ja. Og kanskje ts til og med også kan si til dattera at det er greit om hun hever stemmer overfor faren (siden det tydeligvis ikke nytter med vanlig samtale, dattera har jo også sagt i fra tidligere). Det er greit at man sier skikkelig hardt i fra når den andre nekter å høre og akseptere det. 
 

Datter må gjerne bli tydelig sint på han (jenter er altfor opplært til å være ‘snill og grei’) og kjefte om det er det som må til. 
 

Anonymkode: 52247...c1a

[Ulrikke]

Far har fått beskjed. Hvis han sender melding til datter i dag, så svarer hun helt ryddig og konkret på den "Jeg har valgt å bli hos mamma inntil videre og kommer ikke til å endre mening", for eksempel. Svarer han "ok" på det er det greit, hvis han begynner å krangle og bli ufin, så blokkerer dere ham fra hennes telefon.

Hvis du er mer komfortabel med å være hos foreldrene dine til din mann kommer hjem, så gjør dere det. Men gjør det til noe hyggelig da, istedenfor en "flukt", for datteren din sin skyld.

Og hvis (når?) han begynner å krangle med deg, så svarer du HELT nøytralt og kort. Gir han seg ikke, så må du si at han har fått svar, og at du ikke kommer til å svare ham videre. Ikke begrunn, ikke gå med på diskusjon, bare svar det samme hver gang til du gir beskjed om at du heretter ikke kommer til å svare mer. Og så må du holde deg til det uansett hva han truer med av rettssak og å komme og hente henne. Han kan ikke fysisk bære 16-åringen ut i bilen, men han kan psyke henne ned enda mer, så du må vise at du ikke lar deg true eller skremme av ham. I tillegg kan 16-åringen godt få hjelp til å bli såpass tøff at hun hever stemmen til ham og setter grenser for seg selv. Mener på ingen måte at han skal ut av livet hennes, men for at de skal kunne ha et forhold til hverandre i årene framover, så må maktforholdet endres, og det oppnås bare ved at datteren deres setter grenser for seg selv. Hun trenger hjelp av deg nå, men målet må være at hun blir sterk nok i seg selv til å klare det!

[Sinsiew]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Takker for svar!

Da gjør ikke jeg noe galt når jeg holder henne her? Jeg støtter henne fullt ut som sagt, men jeg vil samtidig dempe konflikten så godt det lar seg gjøre. 

Anonymkode: bf1f0...605

Det er ikke du som holder henne der. Det er hun som bestemmer hvor hun vil være selv.. 

[Gjest Kerrs Pink]

Ulrikke skrev (50 minutter siden):

Far har fått beskjed. Hvis han sender melding til datter i dag, så svarer hun helt ryddig og konkret på den "Jeg har valgt å bli hos mamma inntil videre og kommer ikke til å endre mening", for eksempel. Svarer han "ok" på det er det greit, hvis han begynner å krangle og bli ufin, så blokkerer dere ham fra hennes telefon.

Hvis du er mer komfortabel med å være hos foreldrene dine til din mann kommer hjem, så gjør dere det. Men gjør det til noe hyggelig da, istedenfor en "flukt", for datteren din sin skyld.

Og hvis (når?) han begynner å krangle med deg, så svarer du HELT nøytralt og kort. Gir han seg ikke, så må du si at han har fått svar, og at du ikke kommer til å svare ham videre. Ikke begrunn, ikke gå med på diskusjon, bare svar det samme hver gang til du gir beskjed om at du heretter ikke kommer til å svare mer. Og så må du holde deg til det uansett hva han truer med av rettssak og å komme og hente henne. Han kan ikke fysisk bære 16-åringen ut i bilen, men han kan psyke henne ned enda mer, så du må vise at du ikke lar deg true eller skremme av ham. I tillegg kan 16-åringen godt få hjelp til å bli såpass tøff at hun hever stemmen til ham og setter grenser for seg selv. Mener på ingen måte at han skal ut av livet hennes, men for at de skal kunne ha et forhold til hverandre i årene framover, så må maktforholdet endres, og det oppnås bare ved at datteren deres setter grenser for seg selv. Hun trenger hjelp av deg nå, men målet må være at hun blir sterk nok i seg selv til å klare det!

Dette, hvis du kan få det til. 

[Sophie-Ann]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg lagde en tråd her, 16åring som vil endre på samværet. Vi har i dag 50/50 med to uker av gangen hos hver. 

Det har alltid vært konflikter mellom far og meg, stemor er også en stor del av alt. Jeg skal ikke gå så mye inn på alt som har vært, det blir så mye.

Datter har alltid vært innesluttet, hun forteller lite om hvordan hun har det. Dette er bla fordi far og stemor er veldig opptatt av at jeg ikke skal vite noe om hvordan det er hjemme hos dem. Jeg har alltid støttet henne og jeg har gjort mye for å veie opp mtp hvordan hun har hatt det hos far. Hun kjenner på mye urettferdighet opp mot småsøsken, at hun bare er på besøk der, hun blir aldri hørt eller sett, hun må dele absolutt alt med småsøsken  - men det går ikke andre veien, de har fri tilgang til rommet hennes når hun ikke er der - altså ikke noe privatliv. Hun blir nesten direkte mobbet av søsken, men hun tar bare i mot, ellers blir stemor sint og kaller henne egoistisk ol. Far er en tøffel og har lite han skulle sagt der i huset. 

Datter sliter psykisk, med bla angst, men far nekter å innse dette, han tror hun har dysleksi (?!?), men hun leser og skriver helt fint.. Helsesykepleier er nå inne i bildet, datter har begynt å åpne seg for henne, og hun er rystet av hva datter forteller. Hun er helt enig med at datter kutter ned på samværet. 

Vi har hatt mange runder på fvk, men vi blir liksom aldri enig. Far går i lås med en gang, han har aldri lyttet til det jeg har å si. Han vrir på ting, plukker ut enkelte ting jeg har sagt eller skrevet, tar det helt ut av kontekst og lager nye konflikter med det. Han, og stemor, har ikke datters beste som hovedoppgave, det er å straffe meg og ikke "gi" meg noen ting. De ser ikke at det går mest utover datter..

Datter har endelig begynt å åpne seg, og nå sier hun at hun ikke vil til far med det første, hun skal egentlig dit i morgen. Datter og jeg har siden høsten snakket om dette, men fant ut at vi skulle vente til over jul med å snakke med far.

Nå har jeg snakket med far, prøvd i alle fall, men han vil ikke høre. Alt han sier er at han skal snakke med datter selv, hjemme hos seg. Dette har vi vært igjennom flere ganger, og vi vet da at hun blir stilt til veggs og de spiller på samvittigheten hennes. Så da ender det opp med at samværet går som vanlig.

Datter vil ikke til far i morgen, hun nekter! Og jeg støtter henne fullt ut. Jeg har informert far via tekst at hun blir her foreløpig og at jeg håper at vi kan klare å ha en ok samtale. Dette har han ikke svart på. Datter har sendt han en mld også, der hun egentlig sier det samme som jeg har sagt. At hun blir her, at hun er redd de skal være sinte osv. Det eneste far svarte, var at de skulle snakke om det når hun kommer dit i morgen, noe hun nekter..

Far kan jo ikke komme og fysisk bære henne ut? Hva kan han finne på å gjøre, altså hvilke muligheter har han? Jeg skulle ønske for alt i verden at det gikk an å snakke med han! Da hadde alt kunne løst seg fint, uten konflikter, men han kjører på i kjent stil. Han evner ikke å se hva han gjør mot datteren sin..

Jeg skal hente henne når hun er ferdig på skolen i morgen, og jeg vurderer faktisk å dra til mine foreldre og være der til min mann kommer hjem fra jobbreise i morgen kveld..

Dette ble lengre enn jeg hadde tenkt, men har prøvd å få med hovedpoengene uten å gå i detaljer. 

Så, har dere noen tips til hva jeg nå skal gjøre videre? Jeg vil jo at hun skal ha et godt forhold til far og familien der, og det var ikke snakk om å ta vekk alt samvær, men hvordan skal jeg få han til å forstå?

Anonymkode: bf1f0...605

Hun bestemmer selv. Dere må tilrettelegge for dette. Det har jeg gjort med mine. 

[AnonymBruker]

Ts her.

Tusen takk for alle svar og innspill! Det har hjulpet meg mye! 

Datter sendte han en mld der hun skrev at hun ville bli her inntil videre, og at de kunne "snakke" via tekst. Dette vil ikke far, han sier kun at hun skal komme hjem dit og at de skal snakke der. Datter vil ikke det og sier til meg at hun ikke har tenkt å snakke med han foreløpig. Jeg har sagt at hun får be han ta kontakt med meg istedet. 

Når jeg spurte i dag hva hun tenker om samvær fremover, så sier hun at hun kun vil dit annenhver helg, ikke fra torsdagen, men fredag til søndag. Så det blir jo en stor endring i samværet. Far skrev hin dagen at det ikke gikk an å endre samværet så fort som jeg innbilte meg. Og han skrev at vi må prøve videre først, men vi har prøvd i årevis, det er ikke noe poeng i å utsette det lengre.

Jeg sendte han en mld der jeg foreslo å møtes ute på en offentlig plass, alle 3. Jeg ba også om at han skulle gi henne litt ro slik at hun kan puste og lande litt. Jeg skrev også at det beste er om vi kan snakke sammen på en ok måte. Han har kun svart at jeg truer han? Utover det, så har han ikke tatt kontakt med meg. 

Jeg har sendt datter bort i helgen med en venninne, tenkte det var greit for henne å komme seg litt bort og være opptatt med andre ting. Jeg må si at jeg er nysgjerrig på hva far kommer til å gjøre nå..

Jeg støtter henne 100%, også om hun vil bo fast her og kun ha helgesamvær hos far. Mtp alder og slikt, så har han vel ikke så mye å stille opp med? Det eneste er vel retten, men der blir jo hennes ord vektlagt i stor grad?

Jeg er glad for at vi nå er "i gang" med dette, men jeg kjenner også på litt stress.

Det har vært stor hjelp å få litt innspill her, det har gjort at jeg står stødigere i dette!

Anonymkode: bf1f0...605

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Ts her.

Tusen takk for alle svar og innspill! Det har hjulpet meg mye! 

Datter sendte han en mld der hun skrev at hun ville bli her inntil videre, og at de kunne "snakke" via tekst. Dette vil ikke far, han sier kun at hun skal komme hjem dit og at de skal snakke der. Datter vil ikke det og sier til meg at hun ikke har tenkt å snakke med han foreløpig. Jeg har sagt at hun får be han ta kontakt med meg istedet. 

Når jeg spurte i dag hva hun tenker om samvær fremover, så sier hun at hun kun vil dit annenhver helg, ikke fra torsdagen, men fredag til søndag. Så det blir jo en stor endring i samværet. Far skrev hin dagen at det ikke gikk an å endre samværet så fort som jeg innbilte meg. Og han skrev at vi må prøve videre først, men vi har prøvd i årevis, det er ikke noe poeng i å utsette det lengre.

Jeg sendte han en mld der jeg foreslo å møtes ute på en offentlig plass, alle 3. Jeg ba også om at han skulle gi henne litt ro slik at hun kan puste og lande litt. Jeg skrev også at det beste er om vi kan snakke sammen på en ok måte. Han har kun svart at jeg truer han? Utover det, så har han ikke tatt kontakt med meg. 

Jeg har sendt datter bort i helgen med en venninne, tenkte det var greit for henne å komme seg litt bort og være opptatt med andre ting. Jeg må si at jeg er nysgjerrig på hva far kommer til å gjøre nå..

Jeg støtter henne 100%, også om hun vil bo fast her og kun ha helgesamvær hos far. Mtp alder og slikt, så har han vel ikke så mye å stille opp med? Det eneste er vel retten, men der blir jo hennes ord vektlagt i stor grad?

Jeg er glad for at vi nå er "i gang" med dette, men jeg kjenner også på litt stress.

Det har vært stor hjelp å få litt innspill her, det har gjort at jeg står stødigere i dette!

Anonymkode: bf1f0...605

Hun er såpass gammel at retten ikke kan droppe å høre på henne, så dere to stiller sterkt om faren går så langt som et❤️

Kanskje du bare skal droppe å svare han om han skriver noe mer nå? Bare la han dure på og ikke gi han noen oppmerksomhet! Men for all del, ta vare på ALT han sender!

Anonymkode: e7b35...40b

[Ulrikke]

Jeg har ikke hørt om noen som har kommet så langt som til retten når det gjelder så gamle "barn".

Stå støtt i dette, prøv å ikke tenk på hva han kommer til å gjøre og ikke gjøre. Spar på det han sender, pass på at svarene du gir er høflige, saklige og korte, uten å argumentere eller krangle. Hva han bestemmer seg for får du ikke gjort noe med uansett. Slapp av og vit at du har hjulpet datteren din, også tar du ting som de kommer etter hvert. Ingen vits i å bekymre seg for ting man ikke får gjort noe med! (Jada, vet det er lett å si for utenforstående, men det er godt ment!)

Mine stebarn begynte å bestemme samvær selv da de var i 14-årsalderen. Noen ganger var de hos oss i to uker, andre ganger så vi dem ikke på tre uker. Ingen av dem orket å flytte ofte da de var så gamle, og det skjønner jeg godt! Heldigvis gjorde både mor og far det også, så om noen av dem var triste pga det så viste de ikke tenåringene det. Nå er yngste av dem 21, og har et godt forhold til begge hjem (men her var det selve flyttingen som var problemet, ikke mistrivsel i det ene hjemmet da). Poenget er at det uansett ikke er unaturlig at tenåringer velger bort den samværsordningen som de har hatt mens de var mindre.

[AnonymBruker]

Han skjønner vel ikke selv at ved å drive slik så skyver han datteren sin mer og mer unna. Dette er ikke akseptabelt, og jeg forstår godt om datteren din ikle vil være der mer. Jeg tenker at det beste er at hun bor hos deg. Så kan hun møte faren sin når hun har lyst.når hun er stor, skal det ikke være nødvendig å bo to steder. Hun skal ikke måtte overnatte hos far en gang, om hun ikke har lyst til det. 

Jeg tenker at videre kommunikasjon kan gå gjennom familievernkontoret, når han er så vanskelig. 

Anonymkode: 8b704...16b

[AnonymBruker]

Hvordan går det, ts?

Anonymkode: e7b35...40b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvordan går det, ts?

Anonymkode: e7b35...40b

Hei!

Her går det fint, faktisk, men jeg tror det bare er stille før stormen..

Far var først sint/sur for at hun ikke kom hjem dit, men datter var flink og tydelig i sine svar (med litt hjelp av meg). Der hun skrev at hun ville bli her, at hun ville at de skulle tekste fordi hun er redd han skal være sint. Han avsluttet med en ok mld der han ønsket henne god helg og at de skulle snakkes etter helgen.

Jeg tror at han tror at hun skal komme dit over helgen, men det skal hun ikke, hun nekter, og jeg støtter henne i det. Hun har sagt at hun bare vil dit annenhver helg, fredag til søndag.  Så hun vil virkelig redusere på samværet.  Men han kommer til å bli sinna.

Han har også sagt at det ikke bare er til å endre samværet, at det ikke kan gjøres fort. Dette skal diskuteres ordentlig osv.. Men greien er at jeg er ferdig med å diskutere med han, jeg har prøvd i 14 år. Ingenting har hjulpet og alt hadde handlet om at han skal ha likt samvær som før. Han snakker høyt/roper, han vrir på det jeg sier, og det datter sier. Han kommer med stikk og hersketeknikker. Så nei, det skal ikke diskuteres. 

Så jeg regner med at det tar seg opp over helgen når han skjønner at hun ikke kommer dit. 

Svarene her har hjulpet meg utrolig mye! Hadde jeg ikke "snakket" med noen, så spørs det om jeg hadde stått like støtt og sikker i dette. Når man går og tenker for seg selv, så er det noen ganger vanskelig å få et ordentlig overblikk. Så tusen takk!

Anonymkode: bf1f0...605

[AnonymBruker]

Hvis du hører på ca 50% av svarene som har kommet til deg her, kan jeg love deg at det ikke kommer til å få en happy ending, for å si det sånn!! Søkheller råd hos kyndige folk hos fvk, så du vet at du trår riktig og ikke forverrer situasjonen!

Anonymkode: 9ee12...774

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt hvordan far kan tro at han kan tvinge en 16-åring til samvær.. La oss si denne 16-åringen hadde flyttet på hybel for å gå på vgs. Kan da foreldrene bestemme at barnet må komme hjem hver helg feks? Og i så fall,hvordan håndheves dette? Kan de ta barnet ut av vgs og tvinge det hjem? Så sant det ikke er rus inni bildet eller noe, men bare for å bestemme? Ville ikke barnet da fått medhold fra feks barnevernet? Det er ikke så mange år siden jeg var 16, og da bestemte ikke foreldrene mine over meg lenger, men ville vite om jeg ikke kom hjem ( overnattet hos kjæresten feks) 

Anonymkode: bb855...3f3

[BobbySocks]

Hun bestemmer selv. Jeg ville kun informert far og sluttet å diskutere. Datter bestemmer, slik blir det. «Jeg viser til forrige melding, som sagt kommer hun ikke på samvær i morgen.» Og sendt samme meldingen om og om igjen. Ikke gå inn på en dustene sirkel av dårlig argumentasjon.

[AnonymBruker]

On 1/14/2022 at 6:02 PM, AnonymBruker said:

Datter sendte han en mld der hun skrev at hun ville bli her inntil videre, og at de kunne "snakke" via tekst. Dette vil ikke far, han sier kun at hun skal komme hjem dit og at de skal snakke der. Datter vil ikke det og sier til meg at hun ikke har tenkt å snakke med han foreløpig. Jeg har sagt at hun får be han ta kontakt med meg istedet. 

Først - jeg forstår godt at du gjør det på denne måten, og at det oppleves riktig for deg. 

Likevel lurer jeg på om du har forsøkt å gjøre dette ordentlig overfor far? Fra hans ståsted må da dette fremstå som at han plutselig ikke får prate med datteren din, og alt skal gå via deg. 

Her ville jeg involvert riktige instanser raskt for å unngå å trå feil og havne i en rettsprosess. 

Anonymkode: 2f6b3...8d4

[Hengebuksvinet]

Før du begynte å forklare, tenkte jeg at datter må få velge selv. Hun er 16 år, og da velger de ofte en hovedbase.

Men når du utdyper, forstår jeg at dette blir vanskelig for mange. Her kommer det inn beskyldninger om forskjellsbehandling og plagsomme yngre søsken. (Tenåringer er vel sjelden veldig tolerante overfor småsøsken?) Og da forstår jeg at far føler et behov for å snakke med datteren. 

Det er mye som er vanskelig, når man har 2 hjem. Og lett å prøve å snike seg unna ubehagelige settinger som skjer i alle hjem. Der man med felles barn tar et familieråd eller må snakke sammen, er nå plutselig barnet hos den andre parten.

Min stesønn har i flere perioder sagt han ville bo mest her. Dette har far selvsagt ikke utnyttet på noe vis, men sagt at dette må de voksne diskutere. Men vi har alltid hatt et litt fleksibelt samvær, med fokus på hans beste. Etter 16 får han bestemme selv.

[Gjest AthenaRavenLuna]

En 16 åring bestemmer dette selv.  Og det må far bare innse og respektere. 

Endret 16. januar 2022 av AthenaRavenLuna

[AnonymBruker]

Høres absolutt ikke greit ut og hvis hun ikke vil dit gjør du nok rett i å holde igjen hvis dette er din datters ønske. 

Det eneste jeg tenker er at det kan ødelegge forholdet mellom far og datter og hva skal dere gjøre for å unngå det?

Hva om det fører til fullstendig isfront mellom de to. Faren er nok veldig glad i sin datter og det vil være synd for henne å miste han i sitt liv. Det vil hun tape veldig på på sikt. Det er ingen fordeler ved å ikke ha en støttende pappa i livet sitt. 

Kanskje det er mulig å dra inn fvk her og få til en slags megling. For uansett så vil det beste for alle parter være å fikse opp i dette. Kanskje det ikke lenger burde være 50/50, men noe mindre. Det viktigste blir å ikke kutte båndet til far her fullstendig. Det er veldig synd om det skjer. Kan være far og stemor vil være mye mer lydhør hvis en objektiv 3. part kobles inn. Kanskje er det også på tide at hun bor mer fast hos deg, men er hos han av og til. Uansett bør dere finne en løsning som ikke utelater far helt.



 

Anonymkode: 20f7a...abd