Hvordan håndtere videre at datter nekter å dra til far?

[AnonymBruker]

Jeg lagde en tråd her, 16åring som vil endre på samværet. Vi har i dag 50/50 med to uker av gangen hos hver. 

Det har alltid vært konflikter mellom far og meg, stemor er også en stor del av alt. Jeg skal ikke gå så mye inn på alt som har vært, det blir så mye.

Datter har alltid vært innesluttet, hun forteller lite om hvordan hun har det. Dette er bla fordi far og stemor er veldig opptatt av at jeg ikke skal vite noe om hvordan det er hjemme hos dem. Jeg har alltid støttet henne og jeg har gjort mye for å veie opp mtp hvordan hun har hatt det hos far. Hun kjenner på mye urettferdighet opp mot småsøsken, at hun bare er på besøk der, hun blir aldri hørt eller sett, hun må dele absolutt alt med småsøsken  - men det går ikke andre veien, de har fri tilgang til rommet hennes når hun ikke er der - altså ikke noe privatliv. Hun blir nesten direkte mobbet av søsken, men hun tar bare i mot, ellers blir stemor sint og kaller henne egoistisk ol. Far er en tøffel og har lite han skulle sagt der i huset. 

Datter sliter psykisk, med bla angst, men far nekter å innse dette, han tror hun har dysleksi (?!?), men hun leser og skriver helt fint.. Helsesykepleier er nå inne i bildet, datter har begynt å åpne seg for henne, og hun er rystet av hva datter forteller. Hun er helt enig med at datter kutter ned på samværet. 

Vi har hatt mange runder på fvk, men vi blir liksom aldri enig. Far går i lås med en gang, han har aldri lyttet til det jeg har å si. Han vrir på ting, plukker ut enkelte ting jeg har sagt eller skrevet, tar det helt ut av kontekst og lager nye konflikter med det. Han, og stemor, har ikke datters beste som hovedoppgave, det er å straffe meg og ikke "gi" meg noen ting. De ser ikke at det går mest utover datter..

Datter har endelig begynt å åpne seg, og nå sier hun at hun ikke vil til far med det første, hun skal egentlig dit i morgen. Datter og jeg har siden høsten snakket om dette, men fant ut at vi skulle vente til over jul med å snakke med far.

Nå har jeg snakket med far, prøvd i alle fall, men han vil ikke høre. Alt han sier er at han skal snakke med datter selv, hjemme hos seg. Dette har vi vært igjennom flere ganger, og vi vet da at hun blir stilt til veggs og de spiller på samvittigheten hennes. Så da ender det opp med at samværet går som vanlig.

Datter vil ikke til far i morgen, hun nekter! Og jeg støtter henne fullt ut. Jeg har informert far via tekst at hun blir her foreløpig og at jeg håper at vi kan klare å ha en ok samtale. Dette har han ikke svart på. Datter har sendt han en mld også, der hun egentlig sier det samme som jeg har sagt. At hun blir her, at hun er redd de skal være sinte osv. Det eneste far svarte, var at de skulle snakke om det når hun kommer dit i morgen, noe hun nekter..

Far kan jo ikke komme og fysisk bære henne ut? Hva kan han finne på å gjøre, altså hvilke muligheter har han? Jeg skulle ønske for alt i verden at det gikk an å snakke med han! Da hadde alt kunne løst seg fint, uten konflikter, men han kjører på i kjent stil. Han evner ikke å se hva han gjør mot datteren sin..

Jeg skal hente henne når hun er ferdig på skolen i morgen, og jeg vurderer faktisk å dra til mine foreldre og være der til min mann kommer hjem fra jobbreise i morgen kveld..

Dette ble lengre enn jeg hadde tenkt, men har prøvd å få med hovedpoengene uten å gå i detaljer. 

Så, har dere noen tips til hva jeg nå skal gjøre videre? Jeg vil jo at hun skal ha et godt forhold til far og familien der, og det var ikke snakk om å ta vekk alt samvær, men hvordan skal jeg få han til å forstå?

Anonymkode: bf1f0...605

[AnonymBruker]

Har hun fylt 16år bestemmer hun selv hvor hun vil bo.

Anonymkode: 0a943...612

[AnonymBruker]

Kontakt barnevernet så kan dei komme inn og veilede far og stemor.

Anonymkode: a8c45...9ab

[AnonymBruker]

Hvor gammel er datteren din? Si til faren at dere må gjøre det som er best for datteren, ikke hva som er best for de voksne. 

Jeg kjenner en gutt som er 14 og mistrivdes hos far og stemor. Stemor herset med han og stengte han ute i forhold til de yngre stedøskene. Tvang han til å spise mat han ikke liker. Det er snakk om mat han ikke har lært å like av sine egen foreldre, så hvorfor tvinge i han de få helgene og feriene han er på besøk hos far og stemor? 

Han er 14, og sist gang han skulle dit slapp han å dra. Moren sa han kunne slippe fordi det var så slitsomt for han. Faren lot det gå, og stemor er nok glad. 

Anonymkode: ab228...dfc

[AnonymBruker]

Hun er gammel nok til å nekte å dra dit. Så bare la henne være hjemme hos deg, men vær sammen med henne i tilfelle far dukker opp for å hente henne!

Anonymkode: e7b35...40b

[AnonymBruker]

Hun er 16 og bestemmer dette selv. Far kan ikke tvinge gjennom samvær. 

Anonymkode: 180bc...46b

[AnonymBruker]

Takker for svar!

Da gjør ikke jeg noe galt når jeg holder henne her? Jeg støtter henne fullt ut som sagt, men jeg vil samtidig dempe konflikten så godt det lar seg gjøre. 

Anonymkode: bf1f0...605

[AnonymBruker]

Er hun 16? Da er hun gammel nok til å bestemme selv. Jeg ikke giddet å bli slengt hit og dit når jeg er 16. Og når man er 16 vil man heller gjøre mer interessante ting enn å henge med den onde stemoren, de slemme stesøskene og tøffelen av en far. 

Anonymkode: ab228...dfc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Takker for svar!

Da gjør ikke jeg noe galt når jeg holder henne her? Jeg støtter henne fullt ut som sagt, men jeg vil samtidig dempe konflikten så godt det lar seg gjøre. 

Anonymkode: bf1f0...605

Du holder henne jo ikke igjen! Hun bestemmer det selv! Bare vær der og støtt henne!❤

Anonymkode: e7b35...40b

[AnonymBruker]

Jeg har også sagt/skrevet til far at det er han og jeg som bør ta dette, ikke datter. Selvsagt skal de snakke sammen, men jeg ønsker at far skal diskutere akkurat dette med meg og ikke med datter. Da presser han bare og utsetter henne for enda mer press og stress.

Så selv om hun har valgt dette selv, så har jeg jo tatt endel av styringen. Lurer på hvordan jeg skal håndtere det. Jeg har bla sagt at kommunikasjonen skal foregå skriftlig. Fordi han ikke lytter, han roper og kjefter, og han nekter i ettertid at han har sagt div.

Ts

Anonymkode: bf1f0...605

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Takker for svar!

Da gjør ikke jeg noe galt når jeg holder henne her? Jeg støtter henne fullt ut som sagt, men jeg vil samtidig dempe konflikten så godt det lar seg gjøre. 

Anonymkode: bf1f0...605

Du gjør alt rett! Du lytter til datter og informerer far. Og nei, far kan ikke komme og fysisk dra henne med seg. Datter bestemmer dette helt selv! Hun er så gammel at dette er hennes valg. 
 

Det dere kan gjøre, er at datter tar en samtale med en på familievernkontoret. Også tar dere foreldre en samtale med de etterpå. Om far nekter å delta, så er det lite dere kan gjøre. 
 

Om du føler det er tryggest å dra til dine foreldre i morgen, så gjør gjerne det. 

Anonymkode: 52247...c1a

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal Du støtte datteren din.

Regner med helsesøster snakker med datteren din alene - blir det noe mer, ville jeg bedt henne om å skrive eller ta en prat med far. 

Vært gjennom akkurat det samme med mine- ble et helvete, far skyldte på meg, men jeg støttet mine barn, og skjermet de for hans "vrede".

De har ingen kontakt med han i dag selv som voksne og egne familier. 

 

Anonymkode: ded71...242

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg har også sagt/skrevet til far at det er han og jeg som bør ta dette, ikke datter. Selvsagt skal de snakke sammen, men jeg ønsker at far skal diskutere akkurat dette med meg og ikke med datter. Da presser han bare og utsetter henne for enda mer press og stress.

Så selv om hun har valgt dette selv, så har jeg jo tatt endel av styringen. Lurer på hvordan jeg skal håndtere det. Jeg har bla sagt at kommunikasjonen skal foregå skriftlig. Fordi han ikke lytter, han roper og kjefter, og han nekter i ettertid at han har sagt div.

Ts

Anonymkode: bf1f0...605

Snakk med familievernkontoret, hør om datteren din kan få komme dit, enten alene eller med deg, hun trenger all den støtten hun kan få!

Og du, ikke tving henne til å snakke med far dersom hun ikke vil! Det må være hennes valg helt og holdent, så det er ingen selvfølge at de skal snakke sammen! Jeg ble tvunget til å sitte i samme rom som min far fordi vi skulle snakke sammen, det var en utenforstående i samme rom, så min far spydde bare ut eder og galle, altså skrøt han mest mulig av seg selv og lovet alt mulig rart for å bli satt det det beste "pappa-lyset" som fantes, den utenforstående trodde heldigvis ikke et sekund på han da!

Anonymkode: e7b35...40b

[AnonymBruker]

Hun er 16 og får nekte. Du har informert far og så gjør dere som normalt.

Hun får bare holde seg unna når far kommer på døra. 

Anonymkode: 2dddb...059

[AnonymBruker]

Datteren har informert faren og det samme har du, lite mer å gjøre. Om du ønsker å hente henne på skolen i dag og dra til dine foreldre, eller hvor som helst ellers, gjør det!  Datteren må bli hørt og skal ikke presses til samvær hun ikke ønsker.

Anonymkode: 4edbc...da1

[AnonymBruker]

Datteren din må få bestemme dette. Men jeg ville nok planlagt noe som gjør at dere ikke er hjemme når der er tid for henting.

Anonymkode: b60dd...94c

[Gjest Dævendøtte]

Jeg tror jeg hadde gjort et tappert forsøk på å få datteren til å si direkte til faren at hun ikke vil dit.

Vet det kan være tøft, men det er nok det beste for å få faren til å forstå. Skriv ned det hun skal si og be henne holde seg til "manuset". 

Han kommer til å overtale henne, som du sier. Men da skal hun stå på at hun ikke vil til faren sin denne gang. Trenger ikke si noe mer akkurat nå. Uansett hva han sier, så skal hun si at hun har bestemt seg. Klokkeklar må hun være. Hun trenger ikke forklare seg, men si at sånn blir det nå. 

Når man har fylt 16 og har tatt et sånt standpunkt, så bør man også klare å stå for det. Ellers tror jo faren at dette er noe du har stelt i stand. 

Du skal støtte henne, hjelpe henne og stå i ryggen hennes, men det beste er at hun er den som gir klar beskjed til far. 

[AnonymBruker]

Hun er stor nok til å bestemme dette selv. 

Men du må støtte henne i å stå i egne valg og ønsker. Feks, jeg skjønner at det er veldig vanskelig å stå i press, men hvordan du har det og ønsker å ha det er viktig. Det er alltid vanskelig i starten, men blir bedre etterhvert. 

Forbered på at på et eller annet tidspunkt må det en samtale til. Men akkurat nå skal hun få en pause. 

Det er også viktig, at hvis hun åpner seg og forteller om ting hos far, så må du ikke ta det videre til far mer enn hun godtar det. 

Dette er veldig viktig, spesielt når hun blir konfrontert hos far. Så å ta det opp med far, vil bare gjøre barnet ditt mer utrygt. Blir det en bv sak her, bør du oppfordre henne til å fortelle om hvordan hun har det hos far til dem. 

Jeg tenker at i utgangspunktet må ditt mål være at hun og far skal få et godt forhold. Også må du bare holde igjen til far skjønner det. Uansett hvor ille det datteren din forteller, må du ikke konfrontere han, du tar han da bare halveis, også mister du din datters tilitt til deg. Jeg lover, du vil helst være hun, datteren din tør å snakke med. Og pass på å ikke overdriv reaksjonene, voldsomme reaksjoner på ting som blir fortalt, kan være overveldende og skremmende. Men bare gi støtte og fortell at det der er ikke riktig eller greit. Snakk heller om hvordan hun kan løse visse situasjoner. Da lærer hun mye om å ta vare på seg selv, hvordan møte press. Overøs med kjærlighet. Finn på ting, så hun kan få fri fra det som sliter på. Hun bør holde på med ting som hun må mestre, det hjelper veldig på en selvtillit som er knekt. Jeg anbefaler feks kampsport. De fleste der handler mest om selvrespekt og respekt for andre, og lære når man skal gripe inn og ikke. 

Anonymkode: 5df1e...cc7

[regine]

Du gjør det rette, TS. Jenta er 16 år og skal bestemme mye selv over egen tilværelse. Du må støtte henne i dette. HUN skal ikke måtte dra til far å «forklare» seg, hun skal - i de neste ukene/månedene - faktisk SLIPPE å forholde seg til far. All kommunikasjon må gå gjennom deg. Det er eneste måten jenta kan få bygd opp nok styrke til, etterhvert, selv å gi tydelig beskjed til far og unngå at hun - som vanlig - blir presset til noe hun ikke vil. 

Hent henne på skolen som du har planlagt, dra gjerne til dine foreldre slik at dere ikke er alene og be jenta om å ikke ta telefonen hvis far ringer, eller svare på meldinger. 

Far kan naturligvis ikke hente jenta med fysisk makt, men han kan jo bombardere henne med meldinger på ulike sosiale medier. Dette må du hjelpe henne å håndterer, feks ved å blokkere ham en periode. Far har fått mange muligheter til å forstå at han må endre adferd overfor sin datter, men han turer fortsatt fram som før.

Nå er det på tide at du hjelper jenta å stå opp for seg selv, du vil vel ikke at enda mer av ungdomstiden hennes skal bli ødelagt? Jfr at hun allerede har angst…… (og nei, jeg mener ikke at du ikke har gjort noe tidligere, men nå må du sette hardt mot hardt overfor faren).

 

Endret 14. januar 2022 av regine

[AnonymBruker]

Hun er 16 år, dette må hun få bestemme selv. Nei, han kan ikke komme og bære henne ut av  huset, men ville allikevel slått av telefonene og dratt bort frem til mannen min kom hjem, for å unngå sammenstøt og uheldige situasjoner med far og stemor.

Anonymkode: a816e...328