Er jeg urimelig eller han egoistisk?

[Gjest Tja...]

Jeg lurer på om noen har seriøse innspill på dette. Jeg ble for ti måneder sammen med en mann. Vi er begge 49, og har vært ute noen vinternetter før. Men denne mannen har kun hatt to seriøse forhold, det siste endte for 6 år side. Siden har han kunnet fokusere på sine interesser, skaffet seg en leilighet i Hemsedal og har en vennegjeng i leilighetskomplekset han er mye sammen med hver helg. De fleste av disse vennene er kvinner. Hans store lidenskap er skikjøring, randonné og løssnø kjøring i bratte upreparerte områder. Da jeg er ganske urban og liker gå på konserter, gå ut og spise og slike ting tenkte jeg at dette ville bli en utfordring. Men han har selv sagt at det er få helger som er bundet opp og at det ikke kle ville bli noe problem. Men nå som vinteren har dukket opp har pipa fått en annen lyd. Han har dratt opp på fjellet hver helg siden bakkene åpnet, og var også borte hele juleferien. Nå har han byttet om på barnehelger i hele januar pga skirenn han vil følge der oppe (uten å snakke med meg om det). Jeg har prøvd å tilpasse meg så godt jeg kan, selv om dette betyr at jeg må prøve å gjøre om på mine barnehelger også for at vi skal kunne treffes. Det toppet seg litt for meg da han ikke ville planlegge noe med meg (vi har ikke hatt en helg sammen siden begynnelsen av desember) den helgen han har byttet til hvor han har barnefri fordi det "kan komme et stort snøfall". Jeg har aldri lært meg å stå slalom, men har tenkt at jeg kunne lære, siden dette er en så stor del av livet hans. Men for å være ærlig viser han ikke særlig engasjement. Han synes jeg skal være mer forståelsesfull siden det er hans store lidenskap. Jeg prøver å være så støttende jeg kan, men føler det blir feil at han tror han skal leve nøyaktig slik han levde som ungkar, og at jeg bare skal vente til det passer for ham. Ellers planlegger han lite frem i tid med meg, mens andre ting virker som de blir planlagt lang tid i forveien.

Er jeg urimelig som mener han ikke kan leve på den samme måten nå som han er i et forhold som da han var ungkar? 

Det hører også med til historien at vi stort sett alltid er hos ham, og sommerhelgene vil han tilbringe på hytta med moren og faren på Nesodden.

Er han egoistisk? Er jeg kravstor? Eller er han bare veldig umoden?

[Ellevill]

Jeg vet ikke om det er slik eller sånn, men jeg hadde ikke orket å tvinge en mann til å tilbringe tid med meg, om han egentlig vil gjøre noe annet. Hvor hyggelig blir det, da? 

[Gjest Tja...]

Ellevill skrev (2 minutter siden):

Jeg vet ikke om det er slik eller sånn, men jeg hadde ikke orket å tvinge en mann til å tilbringe tid med meg, om han egentlig vil gjøre noe annet. Hvor hyggelig blir det, da? 

Nei, jeg har overhodet ikke lyst til å tvinge noen mann til å være sammen med meg. Problemet er at han gjerne vil være sammen med meg når det ikke skjer noe annet, eller om jeg blir med på det han vil. Han bedyrer at han elsker meg og vil ha et forpliktende forhold, men sier ikke handlingene noe annet? Jeg tror nok også han har blitt litt "tonedøv" på andre menneskers behov etter å ha bodd så lenge alene og i tillegg stort sett jobbet hjemmefra (også før covid)

[Gjest Tja...]

Vet ikke om jeg egentlig søker svar her, jeg tømmer vel mest hodet for tanker for å få satt ord på dem. Men om noen mener de har gode innspill mottas de med takk:)

[AnonymBruker]

Hvorfor har dere barnehelger? Dere er jo nesten 50. Barna er vel voksne for lenge siden??

Anonymkode: c8edb...4a9

[Gjest Tja...]

Vi kommer fra Oslo, man får barn sent her:) Min datter er 16, hans 13. Føler det er litt tidlig for en å klare seg på egenhånd 😅

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor har dere barnehelger? Dere er jo nesten 50. Barna er vel voksne for lenge siden??

Anonymkode: c8edb...4a9

Du var vel oldemor når du var 50 du?

Anonymkode: b799c...1a4

[AnonymBruker]

Tja... skrev (31 minutter siden):

Nei, jeg har overhodet ikke lyst til å tvinge noen mann til å være sammen med meg. Problemet er at han gjerne vil være sammen med meg når det ikke skjer noe annet, eller om jeg blir med på det han vil. Han bedyrer at han elsker meg og vil ha et forpliktende forhold, men sier ikke handlingene noe annet? Jeg tror nok også han har blitt litt "tonedøv" på andre menneskers behov etter å ha bodd så lenge alene og i tillegg stort sett jobbet hjemmefra (også før covid)

Du stiller med andre ord langt ned på listen hans. 

Anonymkode: 8869f...af5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du var vel oldemor når du var 50 du?

Anonymkode: b799c...1a4

Er ikke 50 enda

Anonymkode: c8edb...4a9

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Er ikke 50 enda

Anonymkode: c8edb...4a9

Men du er oldemor?

Anonymkode: b799c...1a4

[Fluefisker1]

Man kan ikke forvente en persons fulle og hele oppmerksomhet hele tiden, det er helt urealistisk. MEN, man bør kunne forvente å bli behandlet med respekt, og man bør kunne forvente en viss prioritet. Hadde en kvinne jeg var i forhold med oppført seg slik som TS beskriver her ville jeg gått videre med livet mitt.

[AnonymBruker]

Har du snakket med han om dette? Uten å anklage han for å leve ungkarslivet, men ved å faktisk fortelle han hva du føler og hvordan det påvirker deg? Noen menn må ha det rett frem og på teskje. Hvis du fortsatt ønsker å være sammen med han så bør du hvertfall være helt tydelig om behovene dine først. Kanskje han er villig til å inngå kompromiss.

Anonymkode: e9e37...7f0

[Ananas.]

Tja. Det høres kanskje mer ut som at dere må snakke veldig åpent og ikke-anklagende om hvilke forventninger dere har til et forhold enn at du er urimelig eller han egoist. Jeg vil tro at det i deres alder, når man er ferdig med tanken på felles barn etc. er veldig ulike syn på hvor forpliktende og «altoppslukende» et nytt forhold skal være. Mange er jo på vei inn i en fase der de ønsker å dyrke seg selv litt mer, og det høres i alle fall ut som partneren din er en sånn (i vinterhalvåret, i det minste). Prat skikkelig ut, finn ut om skigreiene er hans egotripp, eller om han vil anstrenge seg litt for å få deg med på det. Hva ønsker han i et forhold? Sammenfaller ønskene deres? 
 

Der hjelper ingenting å være drømmemannen på «papiret» hvis visjonene om hvilket liv man skal leve er helt ulike. Det er helt naturlig å gå fra selv den flotteste mannen, hvis forholdet ikke dekker behovene man har. 

[AnonymBruker]

Dere passer kansje ikke sammen??

Anonymkode: b99e9...86e

[Misanthropis]

Skjønner godt du føler deg usikker og rett og slett bortprioritert. 
og det virker ikke som har ser det eller anerkjenner dine følelser og behov rundt situasjonen.

for nei et forhold, for meg ihvertfall, skal vøre mer gjensidig, planlegge sammen, ta hensyn sammen, og bunne ut ifra et fellesskap og felles ønsker og behov.

han er veldig egoistisk og lever jo som om han var helt fri, uten å ta deg med i førersetet.. men du er jo kjekk å ha med på lasset liksom.

ikke lett det her

[AnonymBruker]

Tja... skrev (3 timer siden):

Jeg lurer på om noen har seriøse innspill på dette. Jeg ble for ti måneder sammen med en mann. Vi er begge 49, og har vært ute noen vinternetter før. Men denne mannen har kun hatt to seriøse forhold, det siste endte for 6 år side. Siden har han kunnet fokusere på sine interesser, skaffet seg en leilighet i Hemsedal og har en vennegjeng i leilighetskomplekset han er mye sammen med hver helg. De fleste av disse vennene er kvinner. Hans store lidenskap er skikjøring, randonné og løssnø kjøring i bratte upreparerte områder. Da jeg er ganske urban og liker gå på konserter, gå ut og spise og slike ting tenkte jeg at dette ville bli en utfordring. Men han har selv sagt at det er få helger som er bundet opp og at det ikke kle ville bli noe problem. Men nå som vinteren har dukket opp har pipa fått en annen lyd. Han har dratt opp på fjellet hver helg siden bakkene åpnet, og var også borte hele juleferien. Nå har han byttet om på barnehelger i hele januar pga skirenn han vil følge der oppe (uten å snakke med meg om det). Jeg har prøvd å tilpasse meg så godt jeg kan, selv om dette betyr at jeg må prøve å gjøre om på mine barnehelger også for at vi skal kunne treffes. Det toppet seg litt for meg da han ikke ville planlegge noe med meg (vi har ikke hatt en helg sammen siden begynnelsen av desember) den helgen han har byttet til hvor han har barnefri fordi det "kan komme et stort snøfall". Jeg har aldri lært meg å stå slalom, men har tenkt at jeg kunne lære, siden dette er en så stor del av livet hans. Men for å være ærlig viser han ikke særlig engasjement. Han synes jeg skal være mer forståelsesfull siden det er hans store lidenskap. Jeg prøver å være så støttende jeg kan, men føler det blir feil at han tror han skal leve nøyaktig slik han levde som ungkar, og at jeg bare skal vente til det passer for ham. Ellers planlegger han lite frem i tid med meg, mens andre ting virker som de blir planlagt lang tid i forveien.

Er jeg urimelig som mener han ikke kan leve på den samme måten nå som han er i et forhold som da han var ungkar? 

Det hører også med til historien at vi stort sett alltid er hos ham, og sommerhelgene vil han tilbringe på hytta med moren og faren på Nesodden.

Er han egoistisk? Er jeg kravstor? Eller er han bare veldig umoden?

Han er vant til å leve sitt liv uten å ta hensyn til andre. Og slik vil det nok forbli. Du er bra for sex  av og til, men ellers er han ikke sååå interessert i deg. 

Du er ikke kravstor, ei heller urimelig som mener han burde tilpasse seg nå at han har fått seg dame.

Han er ikke umoden. Egoistisk?  ja muligens det, men hadde han hatt de rette følelser for deg ville han satt av mye tid til deg, noen han ikke gjør. 

Det kommer ikke til å bli bedre. D burde gjøre deg selv en tjeneste å avslutte med denne mannen og heller prøve finne en annen
 

Anonymkode: 3e62a...ec1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvorfor har dere barnehelger? Dere er jo nesten 50. Barna er vel voksne for lenge siden??

Anonymkode: c8edb...4a9

Whaat? Så folk kan ikke få barn når de er i 40 årene??

Seriøst. Finnes en god del som får barn til og med når de er 45!

Anonymkode: 3e62a...ec1

[regine]

Du må slutte å gjøre deg så tilgjengelig. DU prioriterer at dere skal tilbringe tid sammen - HAN prioriterer seg selv. Hvorfor skal du styre med å bytte barnefriehelger (og med en 16-åring……) bare fordi han gjør det for å kjøre ski? Hvorfor skal du tilrettelegge sånn at du er tilgjengelig for ham når det passer han - når det åpenbart kun går en vei? 

Hva er det egentlig DU vil, TS? Leve i et gjensidig forhold, eller være reserveløsningen for en mann som ønsker å prioritere seg og sine interesser. Det kan du ikke hindre han i å gjøre, men du bestemmer faktisk over hvordan du bruker din tid og hva du ønsker å prioritere. Sikkert greit å snakke med han om forventninger, men så lenge du opptrer som tilrettelegger og dørmatte så vil ikke han endre seg. Hvorfor skal han det? Du ER jo tilgjengelig når det passer han, så da trenger jo ikke han å tilpasse seg noe som helst. 

Ønsker du forresten at din 16-åringe datter skal lære seg at det er sånn det skal være, altså at kvinnen skal tilpasse seg mannen i et forhold? Det du gjør nå er jo å lære henne akkurat det - hennes tid og ønsker er mye mindre verdt enn en manns……..

[punkyB]

Han er vel da kanskje et stort barn enda og hans fritidsinteresser kommer før et forhold.   

Jeg tror ikke du kan/bør tvinge han til å endre på dette når han ikke vil det selv - så da får du ta det du får eller prøve å finne deg noe annet heller. 

Når det er sagt så tror jeg jo at man passer best sammen med de man har felles fritidsinteresser med - og eller liker å gjøre mye av de samme tingene på fritiden. Hvis man hele tiden skal tilpasses seg partnerens interesser så tror jeg ikke det fungerer i lengden.   Gitt at man ønsker forhold hvis man tilbringer mesteparten av fritiden sammen - hvis man bare treffes innimellom er det ikke så nøye.

[AnonymBruker]

Tja... skrev (8 timer siden):

Jeg har prøvd å tilpasse meg så godt jeg kan, selv om dette betyr at jeg må prøve å gjøre om på mine barnehelger også for at vi skal kunne treffes.

Nå vet jeg ikke hvordan du framstiller dette ovenfor barnet eller hvor ofte dette har skjedd, men er du ikke redd for hvordan barnet oppfatter dette? At samvær justeres etter skihelgene til en ny kjæreste som ikke prioriterer deg i det hele tatt?

Jeg håper du slutter med dette.

Forøvrig synes jeg at det rett og slett ikke høres ut som om dere passer sammen.

Anonymkode: 0fba7...b23