AnonymBruker Skrevet 7. januar 2022 #1 Skrevet 7. januar 2022 Jeg blir så sint på meg selv. Må få ut en frustrasjon. Ble forlatt for ett helt år tilbake. Det var i grunnen greit etter jeg flyttet ut, fordi det var hans "tap" jeg hadde ikke noe valg. Så kommer sommeren og jeg koser meg. Dater, men ingen blir det samme som jeg hadde. Dater neste og han liker ikke det og det. Helt ulik rutine enn hva jeg var vant til. Kjenner at jeg er lei meg hver kveld! Tenker på minnene som dukker opp. Det er virkelig en sorg som aldri forsvinner! Folk sier at det hjelper med tiden, men tvert imot😭 Familien og alle tror vel jeg gar det greit. Det er nesten like ille nå, fordi eksen nå har funnet ny. Klarer jeg noen gang og komme meg videre? Råd plis? 😏 Vi var samboere i 10 år . Kvinne 33 Anonymkode: 53922...c41 2
AnonymBruker Skrevet 7. januar 2022 #2 Skrevet 7. januar 2022 Kjære deg! Har ikke noen råd egentlig fordi jeg har det helt likt selv. Er akkurat like gammel som deg, ble dumpet for et år siden og min eks fant også en ny med en gang. Jeg har vært på sykt mange dater men liker ingen. Det føles helt jævlig. Ville bare si at du ikke er alene ❤️ Anonymkode: 63bb6...873 4
AnonymBruker Skrevet 7. januar 2022 #3 Skrevet 7. januar 2022 Ett år er ikke så lenge når dere var samboere i ti år. Lenge nok med smerter, ikke slik ment, men det kan ta tid. Tips er å ikke følge han på SoMe. Hver gang du tenker på han, fokuser på noe annet. Vær i nuet. Fokuser på det du holder på med der og da. Ikke drøvtygg tankene om han. Finn områder ved deg selv som du kan utvikle deg på. Anonymkode: 946fd...f61 3
AnonymBruker Skrevet 7. januar 2022 #4 Skrevet 7. januar 2022 Noen ganger tar ting litt tid og det føles som om det skal være trist eller vanskelig for alltid. Men så er det ikke sånn for plutselig skjer det ting og tiden går raskere og du har det bedre. Det vil gå i perioder. Og det vil bli bedre. Faktisk kommer du til å få det kjempebra igjen. Og det folk sier om at tiden leger alle sår er i stor grad sant. Ihvertfall i din situasjon. Du har alle muligheter og du trenger ikke stresse ting. Ett år er ikke så lenge å føle tristhet og savn. Men dette har du sikkert hørt fra andre også, men du må fokusere på deg og hvem du er og hva du vil nå. Hva liker du? Hva er du interessert i? Og du må stole på at ting ordner seg. Du har så mye å glede deg til. Anonymkode: 15635...8b6 4
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2022 #5 Skrevet 8. januar 2022 Tusen takk. Godt å høre.. Det føles bare skikkelig dritt av og til. Sorry utrykket, men ingen menn er som han. Anonymkode: 53922...c41 1
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2022 #6 Skrevet 8. januar 2022 Ikke stress for mye med å komme over det. 10år, og nesten hele voksenlivet ditt frem til nå er lenge. Det er helt normalt å fortsatt ha det vondt etter 1 år. Det kommer til å gå opp og ned, men etterhvert kommer bunnene til å bli mindre og mindre mørke. Lykke til ❤ Anonymkode: c7ed4...d64 4
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2022 #7 Skrevet 8. januar 2022 7 minutter siden, AnonymBruker said: Tusen takk. Godt å høre.. Det føles bare skikkelig dritt av og til. Sorry utrykket, men ingen menn er som han. Anonymkode: 53922...c41 Ingen er som han, men det finnes en bedre mann for deg. En som vil ha deg Anonymkode: 946fd...f61 5
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2022 #8 Skrevet 8. januar 2022 AnonymBruker skrev (8 timer siden): Ingen er som han, men det finnes en bedre mann for deg. En som vil ha deg Anonymkode: 946fd...f61 Det er helt sant❤ Nå i ettertid har jeg bare funnet menn som er interessert for en liten periode. 2 av de ville ikke noe forhold. Føles bare helt umulig å finne den store kjærligheten igjen. Bør jeg bare legge ballen dø og ta det som det kommer?😊 Anonymkode: 53922...c41
exictence Skrevet 8. januar 2022 #9 Skrevet 8. januar 2022 AnonymBruker skrev (10 timer siden): Jeg blir så sint på meg selv. Må få ut en frustrasjon. Ble forlatt for ett helt år tilbake. Det var i grunnen greit etter jeg flyttet ut, fordi det var hans "tap" jeg hadde ikke noe valg. Hva mener du med at det var greit fordi det var hans "tap"? Jeg forstår virkelig ikke hvordan man kan synes noe er greit på grunn av at en annen hr tapt? Eller er det noe annet du mener? AnonymBruker skrev (10 timer siden): Så kommer sommeren og jeg koser meg. Dater, men ingen blir det samme som jeg hadde. Dater neste og han liker ikke det og det. Helt ulik rutine enn hva jeg var vant til. Kjenner at jeg er lei meg hver kveld! Tenker på minnene som dukker opp. Det er virkelig en sorg som aldri forsvinner! Folk sier at det hjelper med tiden, men tvert imot😭 Familien og alle tror vel jeg gar det greit. Det er nesten like ille nå, fordi eksen nå har funnet ny. Klarer jeg noen gang og komme meg videre? Råd plis? 😏 Vi var samboere i 10 år . Kvinne 33 Anonymkode: 53922...c41 Jeg forstå at man føler en sorg over noe godt man ikke har lenger. Gjett om jeg kan føle på det selv innimellom. Men innimellom klarer jeg å glede meg og være takknemlig for at jeg har opplevd det gode livet selv om det ikke varte. Være glad for opplevelsen den gangen. Se på det som at jeg var heldig. Se på det med glede, og unne ham alt godt. Jeg føler meg heldig. AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Bør jeg bare legge ballen dø og ta det som det kommer?😊 Anonymkode: 53922...c41 Ja, gå videre. Og vær glad for opplevelsen som har gjort til at du har lært på godt og vondt
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2022 #10 Skrevet 8. januar 2022 8 hours ago, AnonymBruker said: Det er helt sant❤ Nå i ettertid har jeg bare funnet menn som er interessert for en liten periode. 2 av de ville ikke noe forhold. Føles bare helt umulig å finne den store kjærligheten igjen. Bør jeg bare legge ballen dø og ta det som det kommer?😊 Anonymkode: 53922...c41 Skru ned fokuset på å finne den rette raskest mulig. Ja, ta det mer som det kommer, men sørg for å være sosial og møte nye folk. Anonymkode: 946fd...f61
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2022 #11 Skrevet 8. januar 2022 AnonymBruker skrev (19 timer siden): Jeg blir så sint på meg selv. Må få ut en frustrasjon. Ble forlatt for ett helt år tilbake. Det var i grunnen greit etter jeg flyttet ut, fordi det var hans "tap" jeg hadde ikke noe valg. Så kommer sommeren og jeg koser meg. Dater, men ingen blir det samme som jeg hadde. Dater neste og han liker ikke det og det. Helt ulik rutine enn hva jeg var vant til. Kjenner at jeg er lei meg hver kveld! Tenker på minnene som dukker opp. Det er virkelig en sorg som aldri forsvinner! Folk sier at det hjelper med tiden, men tvert imot😭 Familien og alle tror vel jeg gar det greit. Det er nesten like ille nå, fordi eksen nå har funnet ny. Klarer jeg noen gang og komme meg videre? Råd plis? 😏 Vi var samboere i 10 år . Kvinne 33 Anonymkode: 53922...c41 Har dere felles barn? Anonymkode: 5ffc3...186
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2022 #12 Skrevet 8. januar 2022 AnonymBruker skrev (1 time siden): Har dere felles barn? Anonymkode: 5ffc3...186 Ja to... Anonymkode: 53922...c41
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2022 #13 Skrevet 8. januar 2022 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Ja to... Anonymkode: 53922...c41 Hvor gamle er dere? Anonymkode: 5ffc3...186
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2022 #14 Skrevet 9. januar 2022 Et år er ikke lang tid. Du må gi det mer tid. Jeg ble skilt etter 18 år og har barn. Har vært alene i 3,5 år og har fortsatt ikke datet noen. Inviterte ut en jeg liker godt men han hadde visst alt ei han treffer ( kan ikke være offisielt da jeg aldri har sett de sammen) og da gikk jeg i kjelleren. Jeg prøvde altså men er tydeligvis ikke klar mentalt enda. Men jeg sier ikke nei hvis jeg skulle bli invitert ut, da. Anonymkode: 3da56...b7a
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2022 #15 Skrevet 9. januar 2022 AnonymBruker skrev (10 timer siden): Hvor gamle er dere? Anonymkode: 5ffc3...186 Jeg er 35 og han 42. Anonymkode: 53922...c41
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2022 #16 Skrevet 9. januar 2022 AnonymBruker skrev (59 minutter siden): Et år er ikke lang tid. Du må gi det mer tid. Jeg ble skilt etter 18 år og har barn. Har vært alene i 3,5 år og har fortsatt ikke datet noen. Inviterte ut en jeg liker godt men han hadde visst alt ei han treffer ( kan ikke være offisielt da jeg aldri har sett de sammen) og da gikk jeg i kjelleren. Jeg prøvde altså men er tydeligvis ikke klar mentalt enda. Men jeg sier ikke nei hvis jeg skulle bli invitert ut, da. Anonymkode: 3da56...b7a Det kan ta sin tid. Skrekken er jo om jeg aldri finner meg en. Jeg er også veldig redd for å bli såret. Anonymkode: 53922...c41
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå