Omplassering av hund.

[AnonymBruker]

Jeg ble sammen med min nåværende samboer for ett år siden, og vi venter nå barn sammen. Samboer hadde hund da jeg flyttet inn hos han, noe som for meg ikke var noe problem til å begynne med, da jeg er veldig glad i dyr, spesielt hunder. Han hadde i sin arbeidskontrakt at han fikk lov til å ha med seg hunden på jobb grunnet psykiske årsaker, men det endret seg brått bare noen dager etter jeg flyttet inn. Da fikk han, og ingen på jobben lov til å ha med hundene sine lenger, og jeg som var på det tidspunktet, og fremdeles er arbeidsledig ble sittende med omtrent alt av ansvaret for hunden, som da krever godt med sitt.

Dette er da en rase som krever mye stimuli, trening og ikke minst lengre turer helst hver dag. Dette gjorde jeg ofte med henne til å begynne med, men grunnet lavt stoffskifte, barn fra før, kurs og mye på privaten, samt at jeg nå er gravid satt en liten stopper for det. Nå tørr jeg ikke gå noe særlig med turer med henne grunnet at d er glatt ute, og hun gjerne drar meg over ende fordi hun er så gira og skal over alle hauger og kroker (noe som er forståelig, da samboer aldri går tur med hunden sin). Jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger han har gått tur med henne i løpet av det året her, og det er da tre ganger. Hans foreldre sier han aldri har gått noe særlig med turer med henne, og at hunden ble anskaffet for at han skulle slippe å føle seg så ensom. Disse to har jo da knyttet seg mye.

Men når hunden som krever ganske mye verken får tur, stimuli eller trening, så blir det mer slitsomt med hund enn hva det blir kos. Og jeg ser at dette preger hunden en god del mtp at hu er kronisk stressa, proppfull av energi og flyr møbler, unger, meg og hele huset ned (Nå mener ikke jeg at hunden skal ligge pent på plassen sin hele dagen, så det ikke blir mistolket).    Jeg sitter jo såklart med mye bekymringer rundt hvordan dette blir med en liten bebbis i hus etterhvert. Hunden var her før meg, og jeg vet at hu går foran meg og egt alt å alle andre, jeg føler derfor at det er urimelig av meg å nevne omplassering, selv om jeg trur hunden ville hatt bedre av det i det lange løp, når hun ikke får det hun trenger hos oss. Blir automatisk sittende med mye dårlig samvittighet ovenfor henne også pga dette. Det her er veldig mye, men samtidig veldig lite forklart om hvordan ting er, men det har gått så langt nå at jeg er på nippet til å flytte ut herfra selv, da jeg føler meg veldig overkjørt, blir fort tappet for energi av dette, og generelt blir veldig sur og grinete over d hele, selv om jeg ikke ønsker å være det. 
Skal også sies at jeg har hatt x antall samtaler med samboer angående tema, og at det aldri er blitt nevnt noe om omplassering fra min side før nå. Jeg har sagt at han er nødt til å røske seg litt i øra, og ta tak i d ansvaret som medfølger av å pådra seg hund. Men dette virker bare som at går inn det ene øret og ut det andre, samtidig som han sitter å sier «jada jada», og blir småsur på meg for at jeg i d heletatt drar opp tema.

Anonymkode: f8f54...19f

[Hannah80]

Skjønner ikke hva folk skal med hund, når de ikke evner å ta ordentlig vare på den. Skjønner at du blir oppgitt. Men forstår ikke hvordan du orker å få barn med en slik latsabb. Hvis han ikke engang orker å gå tur med bikkja, hvordan blir han med en liten baby som trenger omsorg og pass 24/7 ? 🤔

[Ellevill]

Stakkars deg, dette høres fryktelig ut! Skjønner godt at du slites mellom i utgangspunktet ikke ha hund, til å plutselig og ufrivillig ha hovedansvaret for en aktiv hund. Og stakkars hund! For en dust fyr som ikke skjønner at en hund må på tur og få brukt både kropp og hode! 
 

Jeg har overtatt flere omplasseringshunder. Det har gått kjempefint! Men vær NØYE med hvem som overtar henne! Håper samboeren din går med på det. Og håper han tar mer ansvar for deg og babyen! 

Endret 7. januar 2022 av Ellevill

[Ellevill]

Hannah80 skrev (2 minutter siden):

Skjønner ikke hva folk skal med hund, når de ikke evner å ta ordentlig vare på den. Skjønner at du blir oppgitt. Men forstår ikke hvordan du orker å få barn med en slik latsabb. Hvis han ikke engang orker å gå tur med bikkja, hvordan blir han med en liten baby som trenger omsorg og pass 24/7 ? 🤔

Ja, enig, dette høres ikke bra ut! 

[AnonymBruker]

Hannah80 skrev (3 minutter siden):

Skjønner ikke hva folk skal med hund, når de ikke evner å ta ordentlig vare på den. Skjønner at du blir oppgitt. Men forstår ikke hvordan du orker å få barn med en slik latsabb. Hvis han ikke engang orker å gå tur med bikkja, hvordan blir han med en liten baby som trenger omsorg og pass 24/7 ? 🤔

Kongen av direkte og lite innpakkede  kommentarer på KG.

Anonymkode: ba047...f8a

[Hannah80]

Ellevill skrev (3 minutter siden):

Stakkars deg, dette høres fryktelig ut! Skjønner godt at du slites mellom det og i utgangspunktet ikke ha hund, til nå hvor du har hovedansvaret for en aktiv hund. Og stakkars hund! For en dust fyr som ikke skjønner at en hund må på tur og få brukt både kropp og hode! 
 

Jeg har overtatt flere omplasseringshunder. Det har gått kjempefint! Men vær NØYE med hvem som overtar henne! Håper samboeren din går med på det. Og håper han tar mer ansvar for deg og babyen! 

Det MÅ han jo gå med på. Han lar hunden gå for lut og kaldt vann. Han har gått tre turer med hunden, det siste året. Skammelig. 

Endret 7. januar 2022 av Hannah80

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kongen av direkte og lite innpakkede  kommentarer på KG.

Anonymkode: ba047...f8a

Hvis noe tittel skal brukes, så er det dronning i så fall. (Jeg er ingen mann) Hva er vitsen med å pakke det inn? Hva ville du ha svart? 

Endret 7. januar 2022 av Hannah80

[AnonymBruker]

Det er mye dere kan gjøre annet enn å omplassere. Sett opp skjema for turer, gi hunden stimuli hjemme, kjøp brodder og magebelte og bruk tur på mer enn å bare gå (lek, trening osv.)... 

Anonymkode: 30aa8...c46

[AnonymBruker]

Hannah80 skrev (25 minutter siden):

Skjønner ikke hva folk skal med hund, når de ikke evner å ta ordentlig vare på den. Skjønner at du blir oppgitt. Men forstår ikke hvordan du orker å få barn med en slik latsabb. Hvis han ikke engang orker å gå tur med bikkja, hvordan blir han med en liten baby som trenger omsorg og pass 24/7 ? 🤔

Han er veldig snill og flink med datteren min, som er hans bonusbarn. Så jeg tror og håper at det ikke vil bli noe problem med babyen sånn sett.

Men hunden hans som han mener er som ungen hans, og betyr alt i verden for han, gir han ikke det hu trenger. Noe jeg syns blir fryktelig feil. Jeg vil i utgangspunktet ikke omplassere henne heller, for hun er innmari snill og en stor koseklump, men når jeg har tatt opp tema gjentatte ganger, om at hun må få den treninga hu trenger, stimuli og gode turer og bare blir møtt med en vegg føler jeg, så syns jeg det blir fryktelig vanskelig å forholde meg til dette. Og jeg blir tom for ideer og måter for å løse problemstillinga på. Kvier meg for å i det heletatt nevne ordet omplassering, for jeg tror nok heller det er jeg som går på huet og ræva ut da dessverre..

Anonymkode: f8f54...19f

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke sette ut på face, finn eller spørre bekjente om noen vil gå tur med hunden din? Er nok mange som savner en turkamerat, men som har valgt å ikke få seg hund fordi de ikke vil binde seg til så mye ansvar.  

og hvis noen hadde en søt hund som jeg kunne gå tur med i mitt nabolag, hadde jeg gjort det flere ganger i uken. Selv om det sikkert hadde endt med at jeg ville glemt å levere den tilbake og flyttet, men det er en annen sak. 

Anonymkode: beeec...889

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det er mye dere kan gjøre annet enn å omplassere. Sett opp skjema for turer, gi hunden stimuli hjemme, kjøp brodder og magebelte og bruk tur på mer enn å bare gå (lek, trening osv.)... 

Anonymkode: 30aa8...c46

Jeg har prøvd alt føler jeg. Satt opp skjema, sagt jeg kan bli med å gå tur, så lenge jeg slipper å holde båndet, så jeg slipper å bli dratt over ende, jeg har kjøpt utstyr til flere tusen kroner for å gjøre tur/lek lettere osv. Ja, lista er lang, og enda går det ingen vei videre. Og jeg får så innmari vondt av hunden når det blir slik. Hun er tre år gammel, og har fått minimalt med turer, mosjon, stimuli, ja you name it.

Jeg har prøvd mitt føler jeg for at han skal få beholde hunden sin, for som jeg skrev i innlegget, så føler jeg meg urimelig som hadde foreslått omplassering når hunden var i bildet før meg. Jeg kommer ikke til å kreve at han skal det, eller må ditt og datt. Men tenker det kanskje er ett tema som bør luftes for han. Har hunden det godt hos oss, og klarer han å ta seg sammen, eller hadde hunden kanskje hatt det bedre hos noen andre, som har tid og overskudd til henne.

Anonymkode: f8f54...19f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Hvorfor ikke sette ut på face, finn eller spørre bekjente om noen vil gå tur med hunden din? Er nok mange som savner en turkamerat, men som har valgt å ikke få seg hund fordi de ikke vil binde seg til så mye ansvar.  

og hvis noen hadde en søt hund som jeg kunne gå tur med i mitt nabolag, hadde jeg gjort det flere ganger i uken. Selv om det sikkert hadde endt med at jeg ville glemt å levere den tilbake og flyttet, men det er en annen sak. 

Anonymkode: beeec...889

Vært innpå tanken, men hu er svær/sterk, veldig ulydig og mannevond å ha med på tur til tider, spesielt når man møter andre folk/hunder.. Hu er snill, men kan virke veldig skummel da hu skyter rygg osv. Og verken jeg eller samboer stoler nok på henne til at hu ikke kunne blitt aggressiv. Hu har jo vært på null trening omtrent, ikke sosialisert og veldig uoppdragen. Og pga lite sosialisering, så er hu veldig nervøs.

Mye av de faktorene som gjør at jeg får dilla, og også føler at hunden ikke er i riktige hender. Jeg har lite kunnskap, tid og overskudd til å fordype meg noe særlig innenfor hundetrening. Og samboer viser ikke noe interesse for det, tiltross for at han skaffet seg hunden..

Anonymkode: f8f54...19f

[AnonymBruker]

Da må du i hvert fall være nøye med hvem som tar over hunden, og det må vite om alt det du skriver om at hun kan være aggressiv mot andre hunder. Det bør være en rolig og myndig, men snill, person som har autoritet, og som kan styre hunden inn i mer positiv retning. Det er klart at når hun er så understimulert og får så lite mosjon, så går hun bananas når hun først kommer ut, og hun blir også usikker overfor folk og dyr når hun har så lite sosial trening.

Det er virkelig egoistisk å skaffe seg hund for å hjelpe på ensomheten, og så lar man den stakkars hunden bare ligge i leiligheten. Tydeligvis er det en stor hund også, en hund som burde fått mye tur og aktivisering. Alt dette hadde vært løst om samboeren din hadde hatt tæl og vært glad i hunden.

Anonymkode: 983a5...42b

[Tanuki]

flytt ut først som sist. Han respekterer deg ikke, er lat og gidder ikke engang forandre seg. Han vet godt at hunden er hans, men gidder ikke fordi han vet at til syvende og sist stiller du opp. Bare tenk deg hvordan det blir med baby oppi det her. Han kommer til i bidra minimalt, skylde på at han er så sliiiiten, selv om du gjørt alt av nattevåk, husarbeid etc. Gjør deg selv en gedigen tjeneste og avslutt forholdet.

[Gjest O.G.]

Flytt ut og ta hunden med deg.

Endret 7. januar 2022 av O.G.

[Tanuki]

3 minutter siden, O.G. said:

Flytt ut og ta hunden med deg.

hvorfor ta den med? Den er ikke hennes problem. Hun sier jo at bikkja er krevende og TS er gravid.

[Gjest O.G.]

Tanuki skrev (Akkurat nå):

hvorfor ta den med? Den er ikke hennes problem. Hun sier jo at bikkja er krevende og TS er gravid.

Jeg tror det er fyren som er problemet her, ikke hunden egentlig.

[Gjest Skogsalv]

Hvis hunden går foran hans eget nyfødte barn , så er det unormalt.  

Ikke tar han vare på hunden heller,så egentlig er det egoet hans som går foran deg , ungene og hunden. 

Hunden vil få det bedre om den omplasseres til noen som kan gi den hva den trenger. Virker som din kjæreste har tatt på seg mer enn han var klar over. Når han ikke engang har gått tur med hunden mer enn det han har gjort I det siste, hvordan skal det bli med bonusbarn og eget barn fremover ?? Er det du som kommer til å stå med det meste alene der også ? 

Har han stilt opp gjennom graviditeten din ellers ? ( og selvsagt skal du ikke ut på glatta med en ustyrlig hund ) 

Hunden er ikke ditt ansvar ,- særlig ikke med ny baby i huset. Dersom han før dette samboerskapet kun hadde ansvar for seg selv og bikkja, så er det en helt annen situasjon nå. Hvor lenge har dere bodd sammen ? Ett år !! Vel,,mye som har vært forhastet her. Synes også det er rart at reglene på arbeidsplassen ang.hund plutselig ble forandret i det du flyttet inn ?! Hvis det virkelig er sant : hva ville løsningen for hunden vært,dersom han ikke hadde deg til å stille opp ?( om han var single) 

Det virker egentlig ikke som om hunden har fått nok aktivitet tidligere heller?? . Da ville den ikke vært så ustyrlig.  Hadde han vært glad i den( som i gi den hva den trenger)  ville han i det minste tatt den ut på tur selv så ofte han har mulighet nå. 

Dessuten er det utrygt for babyen dersom hunden er nervøs. 

Du er i din fulle rett til å kreve at han tar ansvar og løser problemet.  

Endret 7. januar 2022 av Skogsalv

[AnonymBruker]

Wow. Han vanskjøtter dyret han valgte å skaffe seg - det hadde sagt alt for mye om hans personlighet til at jeg hadde valgt å få barn med han. Usikker på hvordan du kan løse det når skaden først er skjedd, når det er hans hund og han nekter å snakke om det. 

Anonymkode: 48919...d90

[Troyamin]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

 Han hadde i sin arbeidskontrakt at han fikk lov til å ha med seg hunden på jobb grunnet psykiske årsaker, 

 og at hunden ble anskaffet for at han skulle slippe å føle seg så ensom. Disse to har jo da knyttet seg mye.

 det 

Anonymkode: f8f54...19f

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vært innpå tanken, men hu er svær/sterk, veldig ulydig og mannevond å ha med på tur til tider, spesielt når man møter andre folk/hunder.. Hu er snill, men kan virke veldig skummel da hu skyter rygg osv. Og verken jeg eller samboer stoler nok på henne til at hu ikke kunne blitt aggressiv. Hu har jo vært på null trening omtrent, ikke sosialisert og veldig uoppdragen. Og pga lite sosialisering, så er hu veldig nervøs.

Mye av de faktorene som gjør at jeg får dilla, og også føler at hunden ikke er i riktige hender. Jeg har lite kunnskap, tid og overskudd til å fordype meg noe særlig innenfor hundetrening. Og samboer viser ikke noe interesse for det, tiltross for at han skaffet seg hunden..

Anonymkode: f8f54...19f

Her er det en mann med "svak" psyke som har anskaffet seg hund for å ikke føle seg ensom. Nå har han deg, bonusbarn og et barn på vei. Så han er ikke alene. Er han enda ensom, må han fikse det, men uten hund. 

Hans hund, hans ansvar. Tar han ikke det ansvaret, må hunden bort. Du skriver at hunden ikke kan stoles på, da den kanskje kan bli aggressiv. Da skal den ikke omplasseres, men avlives. 

Ønsker han plutselig å ta ansvar, får han bygge hundegård som hunden står i på dagtid. Og så får han gi hunden den stimulien den trenger før og etter jobb.