En indre sorg

[AnonymBruker]

Hei! Vet ikke helt hvordan jeg skal starte denne tråden, men her kommer det.

Jeg har en indre sorg og uro, som jeg ikke skjønner hvor kommer fra. Tror nok jeg er veldig avkappet og apatisk til mitt eget følelsesliv og skjønner vell egentlig at dette er et stort problem da det har begynt å sette seg fysisk i kroppen.

Kan nevnes at jeg er vokst opp med en alkoholisert forelder som har skapt en utrygg barndom, og har vært pårørende/kjæreste med noen som har slitt veldig psykisk i 7år (måtte ende det, da jeg måtte tenke på meg selv) 

Til tross for dette, vil jeg si at jeg klarer meg godt og på overflaten så er alt veldig fint. Men med tanke på at det slår ut på kroppen min, må jeg jobbe meg igjennom sorgen 

Hvordan kan jeg jobbe med meg selv og den indre sorgen og uroen jeg føler på, når jeg ikke vet konkret hva den kommer av?

Er det noen som har vært igjennom noe lignende?

 

Anonymkode: 3345a...1fd

[AnonymBruker]

Terapi. 

Det du har kan kalles en slags livssorg. Den går aldri helt over, men man kan lære seg å leve med den. Det gjøres best med en profesjonell. Du må stå i de vondeste følelsene du har og bearbeide de. Og dette må gjøres på en trygg og god måte av en flink behandler. 

Jeg har gått fra ME-lignende symptomer til å bli nesten helt frisk, men det har tatt en del år. Å undertrykke følelser gir sykdom. 

Anonymkode: 52163...f35

[AnonymBruker]

Jeg kjenner igjen det du sier og har en forelder som er alkoholiker. Dette påvirker alle negativt. Og føler egentlig mye sorg over alt som kunne ha vært så mye bedre. 

Anonymkode: 20f34...5b7

[MIKS]

Kjenner meg igjen i noe av det du skriver. Vanlig å bli apatisk hvis man ikke ser en utvei. Jeg kan anbefale terapi, kognetivterapi og IOPTerapi. IOPTerapi fungerer veldig godt om du ikke klarer eller tør å føler på egne følelser. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.1.2022 den 13.22):

Hei! Vet ikke helt hvordan jeg skal starte denne tråden, men her kommer det.

Jeg har en indre sorg og uro, som jeg ikke skjønner hvor kommer fra. Tror nok jeg er veldig avkappet og apatisk til mitt eget følelsesliv og skjønner vell egentlig at dette er et stort problem da det har begynt å sette seg fysisk i kroppen.

Kan nevnes at jeg er vokst opp med en alkoholisert forelder som har skapt en utrygg barndom, og har vært pårørende/kjæreste med noen som har slitt veldig psykisk i 7år (måtte ende det, da jeg måtte tenke på meg selv) 

Til tross for dette, vil jeg si at jeg klarer meg godt og på overflaten så er alt veldig fint. Men med tanke på at det slår ut på kroppen min, må jeg jobbe meg igjennom sorgen 

Hvordan kan jeg jobbe med meg selv og den indre sorgen og uroen jeg føler på, når jeg ikke vet konkret hva den kommer av?

Er det noen som har vært igjennom noe lignende?

 

Anonymkode: 3345a...1fd

Du bør lese Finn Skårderuds bok Uro og særlig delen om de flinke barnas hvite sorg.

Anonymkode: f50b2...47b

[AnonymBruker]

Du beskriver en barndom som nok sannsynlig har vært traumatisk for deg. Å vokse opp med alkoholiserte foreldre har nok gjort at du måtte bli voksen veldig tidlig og måtte ta vare på deg selv (og muligens dine foreldre). Du skriver at barndommen var utrygg, når barn vokser opp i utrygge omgivelser gjør det noe med nervebanene i hjernen, og nervesystemet. Du er på en måte hele tiden i kamp eller flukt, for å overleve. Fordi hjernen dine tror du er i livsfare. Og den slags langvarig stress i kroppen i mange mange år vil til slutt gi fysiske symptomer på kroppen og den sorgen du beskriver er veldig vanlig hos dem som har opplevd barndomstraumer. Når jeg sier at det er vanlig så mener jeg ikke at derfor så må du komme over det. Det er en slags sorg som de som vokser opp uten traumer ikke har. Og den sorgen er utrolig tung og vond. Det du føler er ekte, du skal vite at du ikke er den eneste som har det sånn, det er ikke noe feil med deg, og det er kjempe tungt å bære på dette, til slutt vil kroppen ofte krasje. Jeg anbefaler virkelig at du søker hjelp om det.
 

Dessverre er det ofte vanskelig å få hjelp med denne problematikken i dette landet, da det enda ikke finnes nok kunnskap om det. Særlig i det offentlige. De private har mer kunnskap men koster ofte for mye da behandling for disse utfordringene ofte tar tid. I ditt tilfelle ville jeg anbefalt å ta kontakt med blå kors som tilbyr gratis hjelp til pårørende av folk med alkoholproblemer, eller evt. kommunens lavterskeltilbud og snakke med psykiatrisk sykepleier. De sistnevnte har ikke alltid kunnskap om de komplekse utfordringene barndomstraumer medfører, men finner du noen som har det så er det også gratis.

Legger ved noen linker fra psykologtidskriftet. Jeg ville også anbefalt at du søker på «cptsd» på Instagram, der vil du finne en del kontoer med masse informasjon som forklarer utfordringer du nok vil kjenne deg igjen i. På de kontoene er det også mange tips om hvordan du kan konkret jobbe deg gjennom denne sorgen. Det første steget i denne prosessen er faktisk å tilegne seg kunnskap. 
 

https://psykologtidsskriftet.no/debatt/2019/06/behandling-av-kompleks-ptsd-krever-tid-og-ressurser

https://psykologtidsskriftet.no/vitenskapelig-artikkel/2019/06/kompleks-post-traumatisk-stresslidelse

 

Hilsen en som holder på å utdanne seg til traume terapeut. 

Anonymkode: fab26...f32