Gå til innhold

Hvordan ble 2021 for deg som sliter psykisk? Og hvordan ser utsiktene for 2022 ut?


Anonymburker

Anbefalte innlegg

2021 har vært det verste på flere år. Mye fordi forventninger ble knust. Jeg var oppe igjen etter å ha strevd mange år med å utdanne meg og komme meg ut av et destruktivt arbeidsforhold. Hadde knapt kommet i gang før jeg ble syk. Utbrent. Nå vet jeg ikke hva jeg gjør eller hva jeg kan få til i livet. Er i grunn en optimist og har trua på at noe bedre ligger foran men må innse at det har holdt hardt i 2021. Er egentlig veldig redd. Kropp og hode er utslitt. Håper å få noen svar i 2022. Og veiledning på veien videre. De beste ønsker for alle dere andre som deler deres historie. Endringer er nytt og skremmende, men kan også være starten på noe nytt og bedre.

Anonymkode: ee193...8ef

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

2021 var et fryktelig tungt år med depresjoner, hypomanier, en rettsak, en rettsak som ble utsatt fordi han stakk av, et selvmordsforsøk som resulterte i alvorlig skade og en måned på somatisk sykehus, periodevis en del rus, tre runder med alvorlig selvskading og en god del tid på psykiatrisk avdeling både planlagt og akutte innleggelser. 

Og ensomhet. Mye ensomhet. 

Men jeg tror 2022 blir bedre. Har holdt meg unna rusmidler i 4 måneder nå og i dag har jeg vært hjemme fra sykehuset i syv uker. Det har ikke skjedd på 5 år. I januar blir endelig rettsaken mot min eks unnagjort og i september er jeg ferdig med å gjøre opp for meg pga noe som skjedde i rusen i 2017. Og det at jeg har klart å være hjemme i 7 uke og det uten rus og alt sånt er jo framgang. Jeg har hele tiden sagt at jeg har hatt så store belastninger i livet at jeg har ikke hatt sjans til å få framgang, og det har jeg hatt rett i. For en del av de store tingene har jeg lagt bak meg og jammen har jeg da hatt framgang. Selv om det gjør skikkelig vondt nå. Skal på sykehuset igjen på torsdag da, for nå må jeg ha en pause slik at det kan fortsette å gå bedre.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tråden er ryddet for selvmordstanker og svar til dette. Husk at selv om man kanskje ikke beskriver tanker som gjelder akkurat nå, kan dette virke triggende på andre som også sliter. 

Vi anbefaler dere som ønsker å diskutere dette å ta kontakt med Mental helse på 116 123 eller benytte nettsiden deres Sidetmedord.no, eller kontakte Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. Er du under 18 år kan du også kontakte Kors På Halsen.

Med vennlig hilsen Perelandra, mod. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ts her.

For 2022 har jeg ikke satt meg noen konkrete mål som jeg gjorde i fjor. Da var det å flytte, få fast jobb, ta tak i tingene jeg har angst for hovedfokuset mitt. Jeg oppnådde ikke en eneste av tingene.

Så i år har jeg ikke noen konkrete mål. Bare generelt ha det bedre med meg selv, roe ned mentalt og bare ta ting som de kommer. Være nøytral i følelsene uansett hva som oppstår. Jeg skal lære å takle alle potensielle triggere for negative tanker på en god måte.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Delvis sykemeldt til utpå våren, en stabil sommer og fikk en smell igjen i begynnelsen av desember. Psyken følger litt med bølgene i korona pga økt arbeidspress og redsel for panemien kombinert med lite sosialt. 

Regner med jeg må jobbe hardt for å komme opp av bølgedalen nå vi går mot mørke januar og nedstenging. Og så håper jeg at vi ser slutten på pandemien nå så jeg kan få leve litt igjen. 

Anonymkode: 0c14c...f67

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gått i behandling på Dps for spiseforstyrrelser hele året, etter å ha startet høsten 2020. Det har vært bra i den forstand at jeg har vært snillere mot kroppen min. Men det er fortsatt mye angst og tvang knyttet til mat, noe jeg har merket godt nå i jula. Derfor er jeg glad for at jeg skal starte på en spesialklinikk i 2022. Veldig spent, litt redd, men jeg håper hodet også kan få litt fred etter 15 år med tull… Kanskje julen neste år kan bli bare bra, og uten et «men vanskelig og slitsom» etter? 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har egentlig ingen store forventninger for 2022. Blir bare en forlengelse av 2020 og 2021. 
Men de to siste årene har vært en av mine verste år. Og da er det ikke pga covid.

Jeg må bare fortsette å jobbe med meg selv og klare å holde meg sterk. For ingen vet hva morgendagen vil bringe, men ønsker da å være uthvilt, mett, sterk, opplagt for å klare eventuelle nye humper i veien, utfordring, nederlag eller en annen form for sorg.

Jeg fikk selv diagnosen adhd som voksen og sliter til tider med depresjon og mye angst.

Leser en del bøker og ser ellers på filmer, serier osv som løfter humøret mitt. Sørger også for å komme meg ut for å trene og ellers oppholde meg i dagslys. Har også mistet en del venner, men har heldigvis familien min.

Men jeg forsøker også å forsone meg med at slik er livssituasjonen min nå og må bare akseptere det og forsøke å stå i det. Og jeg vet at kjipe dager vil komme og at jeg har det kjipt med meg selv. Akkurat nå har jeg en voldsom uro og er rastløs av meg, men samtidig lat og ikke orker noe.

Anonymkode: 5cf1b...5eb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rainstorm skrev (16 timer siden):

Takk for tråden. Spennende å lese, og fint å høre om noen som har håp for de kommende årene. ❤️ 

Selv takk for bidraget. Måtte 2022 bli et bra år for deg også🙂 Bra jobba i 2021!

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Purple_Pixiedust skrev (7 timer siden):

2021 var et fryktelig tungt år med depresjoner, hypomanier, en rettsak, en rettsak som ble utsatt fordi han stakk av, et selvmordsforsøk som resulterte i alvorlig skade og en måned på somatisk sykehus, periodevis en del rus, tre runder med alvorlig selvskading og en god del tid på psykiatrisk avdeling både planlagt og akutte innleggelser. 

Og ensomhet. Mye ensomhet. 

Men jeg tror 2022 blir bedre. Har holdt meg unna rusmidler i 4 måneder nå og i dag har jeg vært hjemme fra sykehuset i syv uker. Det har ikke skjedd på 5 år. I januar blir endelig rettsaken mot min eks unnagjort og i september er jeg ferdig med å gjøre opp for meg pga noe som skjedde i rusen i 2017. Og det at jeg har klart å være hjemme i 7 uke og det uten rus og alt sånt er jo framgang. Jeg har hele tiden sagt at jeg har hatt så store belastninger i livet at jeg har ikke hatt sjans til å få framgang, og det har jeg hatt rett i. For en del av de store tingene har jeg lagt bak meg og jammen har jeg da hatt framgang. Selv om det gjør skikkelig vondt nå. Skal på sykehuset igjen på torsdag da, for nå må jeg ha en pause slik at det kan fortsette å gå bedre.

Imponerende bra jobba med avholdenhet fra rusen💪

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

2021 har vært det verste på flere år. Mye fordi forventninger ble knust. Jeg var oppe igjen etter å ha strevd mange år med å utdanne meg og komme meg ut av et destruktivt arbeidsforhold. Hadde knapt kommet i gang før jeg ble syk. Utbrent. Nå vet jeg ikke hva jeg gjør eller hva jeg kan få til i livet. Er i grunn en optimist og har trua på at noe bedre ligger foran men må innse at det har holdt hardt i 2021. Er egentlig veldig redd. Kropp og hode er utslitt. Håper å få noen svar i 2022. Og veiledning på veien videre. De beste ønsker for alle dere andre som deler deres historie. Endringer er nytt og skremmende, men kan også være starten på noe nytt og bedre.

Anonymkode: ee193...8ef

Håper du finner ut av ting i 2022!

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Delvis sykemeldt til utpå våren, en stabil sommer og fikk en smell igjen i begynnelsen av desember. Psyken følger litt med bølgene i korona pga økt arbeidspress og redsel for panemien kombinert med lite sosialt. 

Regner med jeg må jobbe hardt for å komme opp av bølgedalen nå vi går mot mørke januar og nedstenging. Og så håper jeg at vi ser slutten på pandemien nå så jeg kan få leve litt igjen. 

Anonymkode: 0c14c...f67

Koronaen tærer på mange, man får bare prøve å holde ut selv om lyset i tunnelen kan virke langt unna.

Gnå skrev (2 timer siden):

Jeg har gått i behandling på Dps for spiseforstyrrelser hele året, etter å ha startet høsten 2020. Det har vært bra i den forstand at jeg har vært snillere mot kroppen min. Men det er fortsatt mye angst og tvang knyttet til mat, noe jeg har merket godt nå i jula. Derfor er jeg glad for at jeg skal starte på en spesialklinikk i 2022. Veldig spent, litt redd, men jeg håper hodet også kan få litt fred etter 15 år med tull… Kanskje julen neste år kan bli bare bra, og uten et «men vanskelig og slitsom» etter? 

Lykke til med behandlingen!

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har egentlig ingen store forventninger for 2022. Blir bare en forlengelse av 2020 og 2021. 
Men de to siste årene har vært en av mine verste år. Og da er det ikke pga covid.

Jeg må bare fortsette å jobbe med meg selv og klare å holde meg sterk. For ingen vet hva morgendagen vil bringe, men ønsker da å være uthvilt, mett, sterk, opplagt for å klare eventuelle nye humper i veien, utfordring, nederlag eller en annen form for sorg.

Jeg fikk selv diagnosen adhd som voksen og sliter til tider med depresjon og mye angst.

Leser en del bøker og ser ellers på filmer, serier osv som løfter humøret mitt. Sørger også for å komme meg ut for å trene og ellers oppholde meg i dagslys. Har også mistet en del venner, men har heldigvis familien min.

Men jeg forsøker også å forsone meg med at slik er livssituasjonen min nå og må bare akseptere det og forsøke å stå i det. Og jeg vet at kjipe dager vil komme og at jeg har det kjipt med meg selv. Akkurat nå har jeg en voldsom uro og er rastløs av meg, men samtidig lat og ikke orker noe.

Anonymkode: 5cf1b...5eb

Stå på og masse lykke til i 2022😀

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2021 var tøff men 2020 var verre. Håper 2022 blir et flott år. Det fortjener vi alle :) 

Endret av Warrior
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oooo..det har vært et utrolig tøft år. Jeg har vært livredd for å «face» traumer, og har pakket dem godt inn helt fra ungdomstiden..jeg tror det er dem som kom til overflaten da pandemien brøt ut..da mistet liksom hele verden kontrollen, og da brøt psyken min sammen. Viktig å ha kontroll for Vera :P 

Helt på tampen av 2021 ble diagnosen PTSD satt - foreløpig. Da åpnet jeg helt opp hos en spesialist, og fortalte om flashbacks, angst døgnet rundt, følelse av å være i konstant fare, tanker om liten verdi osv..ting som jeg har båret på helt siden ungdomstiden - men som jeg aldri har luftet for noen. Det resulterte i de heftigste angstanfallene jeg noensinne har opplevd - og jeg har hatt mye angst! 
Jeg er henvist videre - og det skremmer livskiten utav meg..da må jeg jo fortelle. Og da mister jeg kontrollen føler jeg.
Jeg har et overgrep fra 14-års alderen som hjernen min har fortrengt - allikevel dukker det opp lynglimt av minner fra hendelsen..lukter, redsel, kvelertak, tung pusting, skrik..men jeg klarer ikke å sette sammen hendelsen skikkelig. Dernest har jeg et samliv som ikke ble skikkelig bearbeidet bak meg - hvor det var heftig psykisk mishandling og fysisk mishandling. Typisk å gå fra et overgrep og rett i armene på en psykopat. 

Jeg har alltid fremstått som sterk og fremgangsrik, og jeg tror mine venner og familie hadde fått sjokk om de kunne lese tankene mine. Jeg er redd 2022 blir det året jeg ikke lengre klarer å holde masken..men jeg håper at selv om det blir beintøff behandling - så kommer jeg sterkere og klokere ut på andre siden 🤷🏻‍♀️🤷🏻‍♀️

 

Hold ut folkens..en dag er det vår tur å bare kjenne trygghet og lykke.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonym373

Ble bedre, ble kvitt angsten etter lang tid i ensomhet , flere dager med intens meditasjon.. har lært meg å leve over angsten.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2021 var ikke noe godt år. Kom meg ut av et forhold med psykisk og materiell vold, men ettersom jeg har barn med eksmannen må jeg ha ham i livet mitt. Og han terroriserer meg hver dag. Jeg har blitt dypt deprimert og sliter veldig, og psykologen jeg er henvist til har venteliste på 6 måneder. 

Jeg er utslitt av å være alenemamma og samtidig må holde ut trakassering fra eksen, som ikke tar ansvar for barnet sitt, men bare er ute etter å plage meg. Han låser seg inn i huset mitt mens jeg ikke er hjemme, leter gjennom tingene mine og sprer stygge rykter om meg. Virker som om han lever for å gjøre livet mitt uutholdelig. 

Håper på et bedre år, at 2022 er det året jeg klarer å få livet mitt tilbake. 

Håper alle som skriver i tråden her og som sliter, får et mye bedre år enn det som har vært ❤

Anonymkode: e0c98...aaa

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skjer ikke noe spesielt fra det ene året til det neste om en ikke aktivt bidrar for å få det bedre selv. 
En må bare ta en dag ad gangen, slutte å gruble og tenke problemer. 
 

Anonymkode: 631d7...978

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ts her.

Jeg er veldig stolt av at jeg har hatt en jul og nyttårshelg uten tunge tanker som har dratt meg ned. Aner ikke når jeg hadde det sist.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Håper å holde tråden i live en stund. At folk oppdaterer om hvordan 2022 har vært hittil og slikt.

I dag har jeg merket antydninger til tunge tanker, etter 4 kvelder på rad med en del alkohol. Det er ganske vanlig at alkohol trigger det negative i meg, spesielt i slike mengder (ca 5 halvlitere pr kveld) og over flere dager. Det har gjerne forårsaket både selvmordstanker og en følelse av bunnløs håpløshet, og i enkelte tilfeller selvskading i form av slag.

Et av mine mål er å bli likegyldig, i den forstand at jeg ikke lar meg dra ned av alt mulig, slik jeg så ofte har gjort. Tidligere har den minste ting trigget en følelse av håpløshet og at livet ikke er verdt å leve, på mine verste dager.

I dag er min verste dag på sikkert en måned, og det er kun lett bekymring og negative tanker som farer forbi uten at jeg tar tak i dem og dveler ved dem. Så hvis dette er det laveste jeg kan komme fra nå av, hadde det vært fint!

Jeg er forsiktig optimist for 2022, men samtidig vet jeg hvor fort det kan snu. Så mange ganger har jeg trodd at nå har jeg det bedre, før det skikkelig smeller.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 12/31/2021 den 17.13):

2021 var ikke noe godt år. Kom meg ut av et forhold med psykisk og materiell vold, men ettersom jeg har barn med eksmannen må jeg ha ham i livet mitt. Og han terroriserer meg hver dag. Jeg har blitt dypt deprimert og sliter veldig, og psykologen jeg er henvist til har venteliste på 6 måneder. 

Jeg er utslitt av å være alenemamma og samtidig må holde ut trakassering fra eksen, som ikke tar ansvar for barnet sitt, men bare er ute etter å plage meg. Han låser seg inn i huset mitt mens jeg ikke er hjemme, leter gjennom tingene mine og sprer stygge rykter om meg. Virker som om han lever for å gjøre livet mitt uutholdelig. 

Håper på et bedre år, at 2022 er det året jeg klarer å få livet mitt tilbake. 

Håper alle som skriver i tråden her og som sliter, får et mye bedre år enn det som har vært ❤

Anonymkode: e0c98...aaa

Kan du ikke bytte lås i døra, det er jo ikke til å leve med at han driver å låser seg inn.  Jeg har byttet lås i to ytterdører selv, det var ikke så vanskelig som jeg trodde. Gjort på 10 minutter.

Anonymkode: 85737...2f7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2021 gikk greit. Jeg hadde kjempefine gode arbeidskollegaer og jobber som jeg trivdes med. Er vikar. Jeg har gått på antidepressiva siden 2017 og i 2021 var første gangen jeg følte at jeg kunne slutte på de. Men så kom det en dårlig periode tidlig høst og jeg måtte avbryte seponieringen. Jeg mår bra nå igjen og håper det holder seg så jeg kan slutte i 2022. Jeg er kronisk depressiv men jeg ønsker å kunne håndtere mine følelser på en bedre måte enn medisin, og så vil jeg ha barn og vil ikke gå på antidepp som gravid. Jeg har også mye angst men også den har blitt mye bedre gjennom eksponering og at jeg har jobbet mye med min selvfølelse og hvordan jeg styrer mine tanker. Så 2022 ser lyst ut! 

Anonymkode: 08b15...843

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble henvist til psykomotorisk fysioterapeut. Jeg forsto at mye av det fysiske jeg sliter med som pusteproblemer og nummenhet, hodepine samt massiv angst og følelsen av å være utrygg, kan ha mye sammenheng med at jeg opplevde mye fysisk vold og psykisk vold i mange år og fastlegen henviste meg til dps. Jeg håper 2022 er året hvor jeg kan legge ting bak meg gjennom behandling. Jeg håper også at corona gir seg tilstrekkelig til at mange tiltak permanent forsvinner. Corona har vært bensin på bålet for angsten og depresjonen som allerede har preget livet mitt i en negativ retning 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...