Hvordan ble 2021 for deg som sliter psykisk? Og hvordan ser utsiktene for 2022 ut?

[Anonymburker]

En oppsummering av året for min del; begynte året med fokus på å prøve å omprogrammere hjernen ved hjelp av å høre på program på youtube, og si positive affirmasjoner til meg selv hver kveld. Samtidig holdt jeg meg unna alkohol. Jeg merket definitivt en viss bedring.

Fra våren av og ut oktober var jeg veldig dedikert til trening. Jeg løp 3-4 dager i uken og kom i god form etter hvert. I samme periode holdt jeg meg alkoholfri og merket at psyken ble mer stabil.

Sommeren var den vanskeligste perioden i 2021. Jeg hadde i 2-3 uker alvorlige, suicidale tanker når jeg hadde ferie. Ferien påminnet meg om hvor få mennesker jeg har rundt meg, og jeg fikk altfor mye tid på å tenke/reflektere over eget liv. På hvor langt etter jeg ligger, og alt jeg mangler for å få et fullverdig liv. I tillegg var det veldig varmt vær, noe som er en ekstra trigger for meg.

Jeg gikk til psykolog en liten periode fra våren til sensommeren, men jeg følte det ga meg lite. Jeg tror mer på at man kan fikse tingene sine selv, og at man innerst inne vet hva man bør gjøre for å klare det. Såfremt man ikke er veldig syk og avhengig av både samtaleterapi og medisiner for å bli bedre.

Slutten av året har også vært mer enn ok. Fremdeles har jeg stort sett de samme problemene som i starten av 2021, men vil påstå jeg takler de bedre nå. Jeg håper det varer og at noen av problemene vil løse seg i 2022.

For 2022 håper jeg å fortsette å ta steg hva gjelder å få en ordentlig stabil psyke. Ikke la bagateller dra meg ned, eller grave seg ned i tankekjøret i dagevis. Spesielt utfordrende blir det å gå sommerferien i møte. Jeg må tenke på hvordan jeg kan forberede meg på å takle den tiden ved å holde meg aktivisert. 

Jeg blir 36 år i 2022, og det smerter meg å innse at jeg ikke er der at jeg kan få meg kjæreste eller stifte en familie. Mye tyder på at det er for sent, men jeg får bare ta år for år.

Hva med dere andre? Hvordan ble 2021 for deg, og hvordan ser du på mulighetene for 2022?

[AnonymBruker]

Hvis du tenker på korona så syns jeg den ble bedre for da ble det plutselig helt greit og noe alle gjorde å isolere seg. 

Anonymkode: d9f8f...892

[Entern]

2020 var jævlig, 2021 var også jævlig, og 2022 ser ut til å bli jævlig.

[AnonymBruker]

Hei!

Tar denne som anonym. Så fint å lese det du deler. Jeg er selv 38, og 2021 har vært et veldig utfordrende år for meg.  Jeg fikk barn i nedstengingen 2020, og far til barnet var på vei inn i en depresjon som har blitt verre og verre. Mye suicidale tanker, lite energi etc har gjort at jeg har stått alene, og alle restriksjoner på sosial omgang har gjort det vanskelig å få hjelp og avlastning. Jeg avslutter dermed 2021 med å være på vei til å bli utbrent. Jeg tar tak nå, og håper på et bedre 2022, der det er litt mer fokus på hva jeg trenger (nok søvn, trening, sunn mat, gode samtaler osv), og ikke bare på barna og mannen. 

Anonymkode: 69423...524

[Sheik]

2021 var et dårlig år. Mistenker at 2022 blir verre. Gruer meg hver kveld til neste dag. Håper på det beste, forventer det verste.

[AnonymBruker]

2021 startet så langt nede som jeg aldri har vært før. Nå har jeg gradvis kommet meg tilbake i jobb, og er stolt av det. Jeg har lært at et dårlig liv er også et liv, og det kan bli bra.

Til TS: Ikke gi opp håpet om å finne noen! Er imponert over hvor strukturert det høres ut som om du har jobbet med deg selv det siste året! Husk at hvis du skal møte noen som kan elske hele deg så må du vise hele deg frem. Skummelt, men viktig. Vær åpen og god mot verden, så vil du finne den rette - tro meg!

Anonymkode: 261ab...6a8

[AnonymBruker]

I begynnelsen av 2021 var jeg langtidssykemeldt. I april gikk jeg over på AAP, samt begynte hos psykolog. Det høres sikkert rart ut, men dette har faktisk vært det beste året i livet mitt. Endelig har jeg tatt skikkelig tak i psyken min ved å gå til psykolog, noe jeg strengt tatt burde ha gjort for 20 år siden. 

I tillegg har jeg reist mye i Norge, og lært meg å sove i telt helt alene på fjellet. Det har gitt meg en ro og en lykkefølelse jeg aldri har kjent på før. Dette har jeg gjort med velsignelse fra både fastlege, psykolog og NAV, da de ser verdien av at jeg blir bedre mentalt av å gå turer i skog og fjell.

Året har vært så fantastisk og fint, og jeg kjenner det er vemodig at det nå tar slutt. Vil tro jeg snart skal ut i arbeidslivet igjen, men jeg sliter mye med relasjoner (derfor jeg går i terapi). Gruer meg til en hverdag med menneskemas og sosiale krav igjen. Korona tiden har egentlig bare gjort meg godt.

Anonymkode: 420cd...9b6

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

2021 startet så langt nede som jeg aldri har vært før. Nå har jeg gradvis kommet meg tilbake i jobb, og er stolt av det. Jeg har lært at et dårlig liv er også et liv, og det kan bli bra.

Til TS: Ikke gi opp håpet om å finne noen! Er imponert over hvor strukturert det høres ut som om du har jobbet med deg selv det siste året! Husk at hvis du skal møte noen som kan elske hele deg så må du vise hele deg frem. Skummelt, men viktig. Vær åpen og god mot verden, så vil du finne den rette - tro meg!

Anonymkode: 261ab...6a8

Takk for det!

Nei, skal vel ikke gi opp, men fokuset bør ikke være der helt enda. Samtidig vet jeg at på mitt laveste bunnpunkt i 2018 var det ei som var interessert i meg. Det bør jeg ha i bakhodet, at man ikke nødvendigvis trenger å ha alt på stell for å få kjæreste. Jeg har ofte gått i den fella.

Bra jobba du også, og lykke til i 2022!

[AnonymBruker]

2021 er det vondeste året jeg har hatt i hele mitt liv. Men nå begynner ting og bli litt bedre. Som du ser i svarene dine er vi mange som har opplevd vonde ting i 2021. Det hjelper å snakke om det vanskelige ts, takk for at du lagde dette innlegget. Og til dere andre som ikke er optimisme på 2022, hold motet oppe, det blir bedre🌻

Anonymkode: f6115...6a1

[Silva Pluvialis]

.

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (2 minutter siden):

Det har vært et kaotisk år med nederlag, skuffelser, vonde erfaringer med hjelpeapparatet, bearbeiding av egen barndom, kontakt med politi og masse.

2022 kommer også til å bli tøft. Jeg står på venteliste til ny fastlege og ønsker henvisning til ny avtalespesialist. Jeg har en erstatningssak i pasientnemda, som muligens havner for retten. Jeg skal mulig anmelde to ulike overgrepssaker til politiet. Klage til barneskolen for mobbing i mange år har endt hos oppvekstkontoret, og det blir kanskje sak mot kommunen (?). I tillegg har jeg en tilsynssak mot en tidligere psykolog. Og så er det strømprisene oppå toppen av det hele, samt mine diagnoser jeg ikke får pause fra. 

Jeg ser for meg at det kommer til å bli jævlig tøft, kanskje 2 år frem i tid. Så vil det nok roe seg, når alle disse prosessene har lagt seg og jeg har fått mer behandling for traumene mine.

Gjenferdet, jeg står litt i samme «sak» som deg med en evt tilssynssak. Kan jeg sende deg en pm? 

Anonymkode: f6115...6a1

[Silva Pluvialis]

 

Det kan du  

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (6 minutter siden):

Det har vært et kaotisk år med nederlag, skuffelser, vonde erfaringer med hjelpeapparatet, bearbeiding av egen barndom, kontakt med politi og masse.

2022 kommer også til å bli tøft. Jeg står på venteliste til ny fastlege og ønsker henvisning til ny avtalespesialist. Jeg har en erstatningssak i pasientnemda, som muligens havner for retten. Jeg skal mulig anmelde to ulike overgrepssaker til politiet. Klage til barneskolen for mobbing i mange år har endt hos oppvekstkontoret, og det blir kanskje sak mot kommunen (?). I tillegg har jeg en tilsynssak mot en tidligere psykolog. Og så er det strømprisene oppå toppen av det hele, samt mine diagnoser jeg ikke får pause fra. 

Jeg ser for meg at det kommer til å bli jævlig tøft, kanskje 2 år frem i tid. Så vil det nok roe seg, når alle disse prosessene har lagt seg og jeg har fått mer behandling for traumene mine.

Har du vurdert å bare slippe alle disse sakene, sette en strek over all fortid selv om den har vært urettferdig, og heller gi deg selv en sjanse til å begynne på nytt? Hvis du tenker at dette tar to år av livet ditt, så ville jeg vurdert det. Prøve å tenke mer fremover enn bakover. Kanskje sjela di har godt av det, at det holder at du får fred med deg selv.

Anonymkode: 261ab...6a8

[Gjest AprilRyan]

Frem til sommeren så var 2021 helt ok selv om det var lite fremgang, men flyttet til et nytt sted og det var da det begynte å bli vanskelig. Jeg ble dypt deprimert utover høsten, så ingen løsning og oppsøkte ikke hjelp fordi jeg ikke klarte det. Nesten så jeg lurer på om jeg tenkte litt at det ikke var noen vits i å oppsøke hjelp. Det var i hvert fall mange mørke tanker og alt var bare en døs. Når det begynte å bli vinter så ble jeg så lei av å ha det sånn, begynte å tenke på hva jeg ønsker i fremtiden og da oppsøkte jeg hjelp, men jeg har ikke noe voldsomt håp om at ting skal bli mye bedre. 

Til neste år blir jeg 40 og har ikke kjæreste, venner og er fortsatt under utdanning. Jeg tror ikke at mange forstår hvor jævlig det kan være å være helt alene og ha ingen å spørre om hjelp, ingen som stiller opp for en og ingen å snakke med. Alt må gjøres alene og alt må takles alene siden familie bor langt unna. Brøt kontakten med ei venninne siden jeg ikke synes at den relasjonen var særlig positiv for meg. 

Jeg er ikke god på det å bli kjent med folk og har alltid slitt med det. Så det er ikke bare for meg å få venner og kjæreste, men fortsatt gir jeg ikke opp. Har prøvd masse forskjellig før og må vel bare fortsette å prøve selv om det til tider virker litt meningsløst. 

[Anonymburker]

Gjenferdet skrev (39 minutter siden):

Det har vært et kaotisk år med nederlag, skuffelser, vonde erfaringer med hjelpeapparatet, bearbeiding av egen barndom, kontakt med politi og masse.

2022 kommer også til å bli tøft. Jeg står på venteliste til ny fastlege og ønsker henvisning til ny avtalespesialist. Jeg har en erstatningssak i pasientnemda, som muligens havner for retten. Jeg skal mulig anmelde to ulike overgrepssaker til politiet. Klage til barneskolen for mobbing i mange år har endt hos oppvekstkontoret, og det blir kanskje sak mot kommunen (?). I tillegg har jeg en tilsynssak mot en tidligere psykolog. Og så er det strømprisene oppå toppen av det hele, samt mine diagnoser jeg ikke får pause fra. 

Jeg ser for meg at det kommer til å bli jævlig tøft, kanskje 2 år frem i tid. Så vil det nok roe seg, når alle disse prosessene har lagt seg og jeg har fått mer behandling for traumene mine.

Håper 2022 blir et bedre år for deg, og at du etter hvert får de vonde opplevelsene du har hatt på avstand.

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

2021 er det vondeste året jeg har hatt i hele mitt liv. Men nå begynner ting og bli litt bedre. Som du ser i svarene dine er vi mange som har opplevd vonde ting i 2021. Det hjelper å snakke om det vanskelige ts, takk for at du lagde dette innlegget. Og til dere andre som ikke er optimisme på 2022, hold motet oppe, det blir bedre🌻

Anonymkode: f6115...6a1

Mange som har det vanskelig, og jeg innser av og til at mine problemer er småtteri i forhold til mange andres. Jeg må bli flinkere til å sette ting i perspektiv.

Sheik skrev (59 minutter siden):

2021 var et dårlig år. Mistenker at 2022 blir verre. Gruer meg hver kveld til neste dag. Håper på det beste, forventer det verste.

Satser på at året blir bedre enn du frykter!

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei!

Tar denne som anonym. Så fint å lese det du deler. Jeg er selv 38, og 2021 har vært et veldig utfordrende år for meg.  Jeg fikk barn i nedstengingen 2020, og far til barnet var på vei inn i en depresjon som har blitt verre og verre. Mye suicidale tanker, lite energi etc har gjort at jeg har stått alene, og alle restriksjoner på sosial omgang har gjort det vanskelig å få hjelp og avlastning. Jeg avslutter dermed 2021 med å være på vei til å bli utbrent. Jeg tar tak nå, og håper på et bedre 2022, der det er litt mer fokus på hva jeg trenger (nok søvn, trening, sunn mat, gode samtaler osv), og ikke bare på barna og mannen. 

Anonymkode: 69423...524

Det høres tungt ut å stå i den situasjonen nærmeste alene. Lykke til med et bedre 2022.

Entern skrev (1 time siden):

2020 var jævlig, 2021 var også jævlig, og 2022 ser ut til å bli jævlig.

Vi får håpe det blir bedre enn vi frykter på forhånd.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dårlig. 2021 har vært verste året, blir bare verre og verre og 2022 skal jeg ikke leve. Godtar ikke mer av smertene.

Anonymkode: f0b55...873

Høres ikke bra ut! Håper du får hjelp av noen, og du kan også ta kontakt med meg om du vil prate.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis du tenker på korona så syns jeg den ble bedre for da ble det plutselig helt greit og noe alle gjorde å isolere seg. 

Anonymkode: d9f8f...892

Jeg tenkte generelt, uten korona spesifikt i tankene.

[AnonymBruker]

2021 gikk greit frem til sommerferien/sommeren. Hater den tiden fordi da blir jeg påminnet hvor ensom jeg faktisk er. Høsten og hverdager generelt, takler jeg best. Nå er det romjul, snart nyttårsaften og det er tungt. Gleder meg bare til hverdagen er i gang igjen. 

Anonymkode: 6fd2b...0dc

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

2021 gikk greit frem til sommerferien/sommeren. Hater den tiden fordi da blir jeg påminnet hvor ensom jeg faktisk er. Høsten og hverdager generelt, takler jeg best. Nå er det romjul, snart nyttårsaften og det er tungt. Gleder meg bare til hverdagen er i gang igjen. 

Anonymkode: 6fd2b...0dc

Samme her, sommeren er forferdelig. Jeg må pønske ut en strategi for hvordan jeg kan takle den bedre i år. Juleferien går bra her av en eller annen grunn. Da er jeg mer med familie, mens sommeren er jo hverdager bare at det er fri. Og da går jeg og graver meg ned i vonde tanker, fordi jeg har ingen å finne på ting med eller noen interesse jeg kan drepe tiden med.

[AnonymBruker]

Det har vert opp og ned. Startet med ryggproblemer i tillegg til andre kroniske smerter, sånt får meg ned i kjelleren siden jeg også har en underliggende psykisk lidelse. Etter ryggen rev vi bad, kjøkken og stue, så ble han jeg er gift meg syk. Hele sommeren var han på sykehus og pga korona fikk jeg ikke lov til å komme inn til han og ham kunne ikke gå utenfor å treffe meg pga diverse måleinstrumenter han måtte gå med. Ham hadde også en stor operasjon og var sykmeldt i 6 mnd. Badet ble bygget opp igjen men jeg satt hjemme alene med alt annet som var påbegynt. Søkte om støttesamtaler men fikk avslag. Ingen å snakke med, det ene vennen jeg har jobbet utsatt og turte ikke komme på besøk pga korona. Sommeren 2021 er den desidert verste sommeren noensinne. Høsten var jeg fortsatt langt nede, umulig å få hjelp hos lege pga den hadde premisjon og det var bytte av vikarer hele tiden. I november ble det søkt ufør og like før jul fikke jeg det innvilget. Nå kan jeg begynne å se fremover, kjenne på hva jeg kan klare og ikke. Ryggen er fortsatt ett helvete. 

Anonymkode: 85737...2f7

[AnonymBruker]

Hva som hjelper, mindre skjermtid. Kutt ut sosiale medier, nyheter og alt annet som skaper hodebry. De har en agenda selge frykt, sosiale medier er basert på algoritmer. Ikke la det styret livet deres. 

Anonymkode: c0008...946

[Gjest supernova_87]

Takk for tråden. Spennende å lese, og fint å høre om noen som har håp for de kommende årene. ❤️ 

Og så var det sprøtt å se tilbake på dette året!

Jeg har hatt det utrolig tøft i det siste, og faktisk tenkt på å gi opp, men når jeg ser på hvor jeg var for bare et år siden og hvor jeg er nå så innser jeg at jeg har kommet ekstremt langt dette året! 💪 😯 Mange ting som har vært en kamp har nå fått en slags oppklaring, som gjør at jeg kan jobbe mer målrettet med det, eller at jeg får en mer stabil livssituasjon som gjør at jeg endelig kan repareres og hvile, i stedet for å alltid slukke branner! Livet er fortsatt en sabla hardt kamp, jeg KJENNER bare kampen, men jeg ser at årevis med knallhard jobbing har ført til gode endringer. Og kanskje disse endringene kan være det som gjør at 2022 endelig kan bli "et godt år" (mitt første!). #håpefull

I 2021: 

• Fikk endelig OCD-diagnose etter å ha vært feildiagnostisert i et tiår
• Begynte hos traumespesialist, som også er bevisst OCD-diagnosen min
• Greide å avslutte et langvarig og destruktivt forhold
• Har åpnet meg mer opp både IRL og på nett (anonymt) om hvor skadelig og traumatiserende barndommen min var, har fått øyeblikk der jeg har trodd på at jeg faktisk har venner som bryr seg om meg
• Flyttet fra en fæl bolig, til et sted jeg stortrives, og regelmessig føler meg privilegert for å bo
• Opererte, og endte med det 5 år med sterke kroniske smerter (Hallelujah!!!😭)
• Fått familien mer på avstand, slik at jeg ikke støtt retraumatiseres av kontakten

I 2022 håper jeg: 

• At en stabil bosituasjon, og fravær av mye destruktive relasjoner, og sterke kroniske smerter vil gjøre at jeg kan få bukt med betennelsestilstanden jeg har i kroppen, med smerter og svakhet/trøtthet, og få tid/stabilitet/ro til å fokusere på å reparere kroppen rett og slett
• At behandlingen mot OCD vil gjøre at jeg får effekt av traumebehandlingen og kan "bli hel" og lære meg å leve med traumene, og faktisk ikke må være dissosiert fra meg selv og følelsene mine hele tiden
• At jeg vil få mer enn noen få øyeblikk der jeg kjenner kontakt til andre mennesker, til naturen og til meg selv
• At jeg vil greie å gråte ut noe av smerten fra livet, og dermed også kjenne på glede over livet her og nå
• At jeg vil få dager der OCD ikke dominerer, vet ikke om det er lov å håpe at innen 2022 er omme er OCD en bitteliten del av livet mitt 😭

Godt nytt år til alle sammen!