Jeg er så redd....

[Zaphirre]

Merker det ofte, det gnager liksom inni meg, hva hvis jeg ikke blir gravid, hva skal jeg gjøre da.

Hva som har skjedd til nå...

For snart 2 år siden slutta jeg med prevansjon, brukte p-ring, fikk smerter(overfølsom innvendig) småblødde litt, gikk til lege, fikk raskt en innvendig UL, alt så helt flott ut.

Da jeg fikk eggløsning etter ca 1/2 begynte vi å kjøre"sikre" perioder... Selvsagt dreit vi i det av og til, og det var enkelte perioder jeg ikke hadde eggløsning i det hele tatt.

I år, i Juli, da ble min framtidige mann klar han og, etter at vi hadde vært sammen i 2 år.

Første prøveperioden stressa jeg så sinnsykt med å få det til at jeg fikk munnsår.. Huff, og det får jeg bare under særdeles stressige situasjoner.

Merker at siden jeg ikke har brukt prevansjon på så lenge så ligger tvilen og gnager som et vond tå inni hodet mitt hele tiden.

2 ganger har jeg blitt lei meg og skuffa fordi vi ikke hadde anledning til å kose oss. (Mannen jobber ute i sjøen, vanskelig å få det til å klaffe).

Denne gangen var jeg så bombe sikker på at jeg var gravid at jeg ikke klarer å forklare det, jakten etter symptomer var intens. Da mensen kom ble det et antiklimaks, begynte å snakke om utredning til min kjære, og at han måtte i så fall levere sædprøve.. Han vil ikke det, han vil bli gravid på den ordentlige måten, han begynte ikke å prøve for mer enn 4 måneder siden, jeg derimot har jo vært leeenge uten prevansjon.

Det er så fortvilende og tvile på om en kan bli gravid eller ikke, i hvertfall når jeg vet at det finnes ingenting min kjære ønsker seg mer i denne verden enn en stor familie.

Også snakker jeg med min mor, hun brukte mange år på å få meg sier hun, og grunnen til at hun gjorde det var fordi hun stressa, mener hun, for når hun slutta på p-pillene etter meg, bare for å se hva som skjedde, så dukka brødrene mine plutselig opp..

Hennes råd.... "ikke stress"

Jeg er så redd for at jeg ikke kan bli gravid.. I hvertfall i dag, i dag har jeg mensen, er hyper sensitiv, har bare lyst på kos, og mannen er borte, akkurat når jeg egentlig trenger ham.. Men man blir vel sterk av å takle ting alene?

Ikke det at jeg er alene, men telefonen gir ingen varme i senga.

Vil så gjerne strekke til, vil så gjerne ha en liten blanding av ham og meg, se den blandingen vokse og se nye blandinger. Vil så gjerne strekke til.

Det er bare en dame i familien min som har vært gift, og som ikke har fått unger.

Leter etter svar over alt.

Hvis det tar 72 dager å lage nye sædceller så har min kjære hatt feber over 39 flere ganger, og han dusjer varmt.. Skal jeg be ham om å dusje kaldt?

Skal jeg slanke meg 5 kg, og nå min ideal vekt, er det da enklere?

Alle disse tanker, miksede følelser, gjør det svært vanskelig å være avstressa.

I hvertfall når jeg tråler internett etter råd og svar..

Med både babycomp og FF burde jeg ha det jeg trengte, og la resten seile sin sjø, men Symptom Jakten er en realitet, kunne nesten blitt en bra TV serie. Andre rundt meg prøver en måned eller to, VIPS, baby...

Jeg har prøvd ordentlig i 4, og i hodet mitt i snart to år, ja kanskje til og med når jeg gikk på p-pillen og glemte en pille så tenkte jeg på det.

Men vet dere hva, fordi om jeg har disse redslene, så er jeg sikker på å bli gravid.. Rart?

Jeg kan ikke fatte at det skulle være noe i veien med meg..

Ikke annet enn at jeg stresser kanskje?

[Murmelmy]

Jeg skjønner godt hvordan du har det og tenkte i de samme baner de første prøveperiodene våre. Nå har det godt et halvt år og jeg skal på utredning allerede. Har en lege som selv slet med barnløshet så hun tok meg alvorlig.

Også tror jeg ikke fertilitet er arvelig. Mamma har aldri hatt problemer med å få barn, men jeg har ennå ikke fått det til.

Fordelen med denne utredningen er at jeg har sluttet helt å stresse. Tenker ikke så mye på det lengre selv om jeg vet sånn ca når IKM er. Nå har det seg slik at jeg ikke har testet positivt for EL ennå og skal sjekkes for manglende EL.

LYKKE TIL!

[Heisan]

Uff Zaphirre, høres ut som du har det tøft ja. Vet ikke mye om dette, men tror faktisk stress har mye med det å gjøre. Har hørt mange historier om folk som har blitt gravide når de først har sluttet å prøve. Moren min prøvde i flere år før hun fikk broren min, til slutt bestemte hun og faren hans seg for å utsette det og begynne å jobbe på sjøen i sammen. To mnd etter de kom på båten ble hun gravid. Legen hadde sagt at dette var ganske typisk, hun hadde da mått konsentrere seg om mye annet, ny jobb, livet på båt også videre. Svigerinna og broren min slet i 5 år. Hun fikk beskjed om at hun ikke kunne bli gravid på vanlig måte, og skulle i gang med prøverør, de bestemte seg for å vente, skulle bygge på huset. Da ble hun gravid.. Sier ikke du skal begynne å jobbe på båt, eller bygge hus men det kan kanskje hjelpe å få tankene på noe annet. Lære noe nytt, gjøre en forandring i livsstil.. Vet som sagt lite om dette, kan hende det ikke har noen betydning i det hele tatt, ønsker deg hvertfall lykke til, og håper det skjer noe snart..

[Zaphirre]

Syklusen er som en klokke... Alt ligger til rette... Jeg får skaffe meg noe annet å tenke på enn baby-makin..

Det er jo så vanskelig å la være, de er jo så skjønne..

[gaja]

slettet

Endret 12. januar 2006 av gaja

[Arielle]

Vi har også brukt sikre perioder som prevensjon i over to år, og ikke blitt gravid. Jeg føler litt på det samme som deg. Spesielt siden jeg bare alltid har antatt at EL kommer 14 dager etter mens, og aldri brukt noe for å regne ut når det egentlig er EL kommer.. Så jeg synes også det er rart at vi ikke har hatt noen uhell i løpet av den tida, spesielt etter at jeg har lest om hvor ulike syklusene er fra kvinne til kvinne. Men jeg har betsemt meg for å ikke stresse med det foreløpig. Vi PRØVER ikke, men vi har bestemt oss for å ikke tenke på prevensjon lengre, så får vi se hvordan det går. Jeg var også en periode sikker på at vi ikke kune få barn, men nå har jeg roa meg litt.

Og til dere: 4 måneder er ikke så lenge å prøve altså. Det er mange som prøver i mange flere måneder før det skjer noe. Det er en del her som prøvde i 7 måneder(og mer) før de ble gravid. Så du kan jo prøve å ikke begynne å stresse enda, og tenke at 4 måneder er faktisk ikke så lenge

[Gjest Gjest]

For meg tok det et halvt år fra jeg sluttet med prevensjon til jeg ble gravid første gang. Vi "prøvde" ikke - det som skjer, det skjer, tenkte vi nok begge.

Nr to var et "uhell" - skoftet prevensjon EN gang, siden det tok et halvt år å lage den første. Og sånn fortsatte det - inntil jeg tenkte at NÅ er det nok. Og sterliliserte meg...

Ikke stress. Det er det verste du kan gjøre. Det hjelper i hvertfall ikke, og kan virke negativt. Jeg har også et par venninner som først ble gravide da de "gav opp" og slutta å stresse.

[BlaBla]

For meg tok det et år før jeg ble gravid.

Jeg kan anbefale fotsoneterapi. Det skal få stimulert alt som har med egg å gjøre og det får deg i det minste til å slappe av litt. Koster litt, men det verdt pengene.

Eller så gå til legen så kan du få noen piller (pergotime). Funker ikke på alle, men de hjelper til med å få åpnet egglederne dine. Det hjalp for meg.

Jeg hadde akkurat de samme tankene mine. Hadde tatt 4 perioder med pergo, begynte med fotsoneterapi, vips så satt den der. Vet ikke om det var pergo eller fotsoneterapien som funket, men det jeg prøver å si er at det du har akkurat begynt, det er mye som kan hjelpe dere på veien.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Fire mnd er ikke lang tid, etter et år kan du begynne å "stresse"

Pergotime åpner ikke egglederene, den stimulerer eggløsningen. Har du tette eggledere så hjelper ikke pergotime, da må det IVF (prøverør) til.

Stress har de forsket på å de har ennå ikke kommet til at det minsker sjansene dine med å bli gravid. Jeg er skikkelig lei av å høre "bare slapp av, ikke stress for DA funker det" Tull! De som har blitt gravide etter en fri periode er "flaks" ikke noe annet.

Husk at det er bare ca 25% sjanse for å blir gravid i hver sykluss, hvis du klarer å klaffe med eggløsningen. Det er absolutt ikke lett.

Jeg forstår veldig godt tankene dine, er selv ufrivillig barnsløs og har dem selv hele tiden, jeg skal ikke si ta det med ro, for det er veldig vanskelig hvis man først har satt seg noe i hodet. Dette kommer nok til å gå bra, gi det 10 mnd til så skal du se at du er gravid!

[BlaBla]

Ok. Skjønner at jeg skrev litt feil ang. tette eggledere. Men det legen sa til meg var at nå man ikke har regelmessige menstruasjoner kommer ikke eggene seg ut og disse legger seg på egglederne og det blir trangere og trangere. Pergotime gjør at du får eggløsning og der etter mens. P-pillen lager falske blødninger og er ikke det samme.

Derfor kan pergotime hjelp til at du får rensket opp litt. Det var i alle fall slik det var for meg.

[Angelfairy]

hei sann..

uff, høres ut som om du har det tøft, og du er IKKE alene i verden om det...

rett etter jeg flyttet til eidsberg der jeg bor nå, testet jeg positivt...

hadde vært uten piller i 1 år..

familien til samboeren min sa at "nytt hjem- nytt liv".. at det kanskje hadde litt sammenheng, og at jeg på den tiden ikke tenkte så mye pådet. men..

mamma ringte meg et par dager før jeg testet P og lurte på om jeg var gravid.. nei sa jeg, ikke som jeg vet om... 2 dager etter viste den 2 streker..

mamma sa det var noe mamma-innstinkt...

så jeg dro til legen for å teste der for å være på den sikre siden...

mamma hadde kjøpt barnevogn, klær, jeg hadde meldt meg på hos snart mamma, og gubben og jeg hadde funnet skikkelig fine navn..

kom til legen, og den var negativ... Fader så kjipt... gleda meg kjempe masse, og det samme gjorde gubben..... han var jo helt fra seg, og begynte å kalle meg mamma og greier... hmmm, ikke veldig gøy med den legen...

på den uken fra testen viste P til jeg dro til legen var jeg røykfri.. har jo sagt at den dagen jeg får vite at jeg er gravid, skal jeg slutte å røyke...klarte meg fint, helt til det teite legebesøket...

Men, jeg gir ikke opp...

før første gang har jeg i år skrevet opp når jeg har mensen og skriver oxo opp når jeg har EL, så jeg har noe å gå ut i fra.. hehe... men jeg tenker ikke så mye på det nå, å få unge... men laaangt bak i hodet mitt sitter det en liten vakker unge som venter på å komme ned i magen min...

kunne ikke tenke meg noe annet enn å få unge... og vet at dere oxo vil ha barn, og kanskje vært igjennom mye mer enn meg.. jeg er fortsatt ung, og burde kanskje vente med å få barn, men jeg vil ikke vente.. jeg vil ha unge NÅ!!!

men... det lønner seg nok å ikke stresse...

Har hørt at den beste stillingen for å få unge er misjonære, og på morran...

da er visst sæden nå-dyrket, og i misjonære kommer de løpende lettere til... hmmm

noe å tenke på...

klemmer fra Cruella...

Lykke til med barnelaging alle sammen!!

[Zaphirre]

Huff cruella, hadde nok en liten SA der.

I hvertfall kjipt når hjulene har begynt og trille.

Hvis jeg noensinne tester positivt så skal jeg forsøke å ikke ta av før etter 12 uker minst, Så utrolig kjipt å gå gjennom det samme som du gikk gjennom.

Lykke til til deg og..

[Angelfairy]

Tror nok ikke det var noen SA, men heller at testen viste 2 streker på pus og faen skap... merket ikke noe forskjell fra da jeg tok testen, til jeg var hos legen... hadde ikke noe vondt, eller noen blødninger i det hele tatt, og jeg regner med at det er det som skjer når det skjer SA??

I allefall, uansett var det ikke gøy, og gjett hva.. jeg skulle hatt M idag... den har ikke kommet... tihi...

Klem Cruella