Barn etter voldelig forhold

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg håper noen har erfaringer eller råd. Etter å ha gått ut av et voldelig forhold, har jeg utviklet ptsd og helseangst. Helseangsten handler om at jeg er livredd for å dø eller bli så syk at jeg ikke kan ta vare på barna mine, for da må de vel sannsynligvis bo hos eksen. Jeg sover dårlig, stresser med alle fysiske symptomer, gråter masse og er generelt sett veldig sliten. 
Fastlegen har ikke tid til meg og det finnes ingen psykisk hjelp å få om jeg ikke har råd til å gå privat. Å det har jeg ikke.

Hva kan jeg gjøre for å takle denne situasjonen? Hva kan hjelpe? Hva har dere andre som har gått ut av voldelige forhold med barn gjort? Jeg prøver liksom å tvinge meg selv til å være frisk og udødelig og det går jo faktisk ikke an, det bare sliter meg ut. 

Anonymkode: 024cc...054

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei,

Jeg håper noen har erfaringer eller råd. Etter å ha gått ut av et voldelig forhold, har jeg utviklet ptsd og helseangst. Helseangsten handler om at jeg er livredd for å dø eller bli så syk at jeg ikke kan ta vare på barna mine, for da må de vel sannsynligvis bo hos eksen. Jeg sover dårlig, stresser med alle fysiske symptomer, gråter masse og er generelt sett veldig sliten. 
Fastlegen har ikke tid til meg og det finnes ingen psykisk hjelp å få om jeg ikke har råd til å gå privat. Å det har jeg ikke.

Hva kan jeg gjøre for å takle denne situasjonen? Hva kan hjelpe? Hva har dere andre som har gått ut av voldelige forhold med barn gjort? Jeg prøver liksom å tvinge meg selv til å være frisk og udødelig og det går jo faktisk ikke an, det bare sliter meg ut. 

Anonymkode: 024cc...054

Hva mener du med at fastlegen ikke har tid til deg? Du bestiller legetime, oppgir eventuelt årsak, og så ber du om henvisning til psykolog/dps. 
Ja det er travle tider nå i pandemien og mange har behov for hjelp, men du har i tillegg til deg selv også barn som skal ivaretas. Klart du har rett på hjelp fra det offentlige.

[AnonymBruker]

~white lady~ skrev (2 minutter siden):

Hva mener du med at fastlegen ikke har tid til deg? Du bestiller legetime, oppgir eventuelt årsak, og så ber du om henvisning til psykolog/dps. 
Ja det er travle tider nå i pandemien og mange har behov for hjelp, men du har i tillegg til deg selv også barn som skal ivaretas. Klart du har rett på hjelp fra det offentlige.

Jeg mener det jeg sier. Hun har ikke tid. Jeg er henvist dps, men de har ikke kompetanse på ptsd og traumer (sier de selv) og jeg må vente med behandling til de enten ansetter en eller en «med interesse for traumer» får ledig tid. Jeg har nå ventet seks mnd. 

Så hva kan jeg gjøre? Jeg var i full jobb og tjente bra, men etter mishandlingen går det nå rett mot uførhet og jeg aner ikke hva jeg kan gjøre med det. Livet mitt blir ødelagt og jeg er så redd. 

Anonymkode: 024cc...054

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg mener det jeg sier. Hun har ikke tid. Jeg er henvist dps, men de har ikke kompetanse på ptsd og traumer (sier de selv) og jeg må vente med behandling til de enten ansetter en eller en «med interesse for traumer» får ledig tid. Jeg har nå ventet seks mnd. 

Så hva kan jeg gjøre? Jeg var i full jobb og tjente bra, men etter mishandlingen går det nå rett mot uførhet og jeg aner ikke hva jeg kan gjøre med det. Livet mitt blir ødelagt og jeg er så redd. 

Anonymkode: 024cc...054

Helsenorge i et nøtteskall. Vet du hva, da kontakter du fastlegen og ber om henvisning til en psykolog med refusjonsordning. Si at du kan finne psykolog selv, men det må gå via det offentlige siden du ikke kan betale en privatpraktiserende en. 

Så tar du ringerunden. Du må nok regne med flere måneders ventetid, men du kan være heldig. Har du mulighet til reisevei kan det lønne seg å sjekke psykologer i andre byer også. Svarer de ikke på telefon, legg igjen en beskjed på telefonsvarer eller send en sms. 

Kommunen din har nok også lavterskeltilbud som samtaler med psykiatrisk sykepleier etc. Sjekk nettsiden til din kommune.

[AnonymBruker]

~white lady~ skrev (8 minutter siden):

Helsenorge i et nøtteskall. Vet du hva, da kontakter du fastlegen og ber om henvisning til en psykolog med refusjonsordning. Si at du kan finne psykolog selv, men det må gå via det offentlige siden du ikke kan betale en privatpraktiserende en. 

Så tar du ringerunden. Du må nok regne med flere måneders ventetid, men du kan være heldig. Har du mulighet til reisevei kan det lønne seg å sjekke psykologer i andre byer også. Svarer de ikke på telefon, legg igjen en beskjed på telefonsvarer eller send en sms. 

Kommunen din har nok også lavterskeltilbud som samtaler med psykiatrisk sykepleier etc. Sjekk nettsiden til din kommune.

Jeg har ringt alle med refusjonsordning, men de tar ikke inn nye og jeg har ikke mulighet i andre byer. Kommunen tar ikke inn folk som er henvist dps, kun ved akutt selvmordsfare.

Anonymkode: 024cc...054

[AnonymBruker]

Kommunen har forøvrig bare tre psykologer med refusjonsordning. Den ene skal slutte. 

Anonymkode: 024cc...054

[AnonymBruker]

Hei, bytt fastlege til en som har tid til deg og tar deg alvorlig. Få henvisning til privatpraktiserende psykolog med offentlig avtale, da betaler du det samme som for offentlig psykolog og når du har nådd frikort grensen på 2000-og noe kroner i året er resten av timene gratis. Du må komme deg i traumebehandling! Ta kontakt med krisesenter for samtaler der, de har mye kompetanse på dette med barna og deg og frykt for barnefar. 

Du kan også ringe Volds og overgrepslinjen som krisesenteret har på 116006 anonymt hele døgnet for noen å snakke med, få råd og hjelp og informasjom om tilbud som fins. 

Jeg forstår veldig godt at du er redd for at barna skal havne i klørne på far og det er viktig å prøve å få dokumentert volden så godt du kan og skrive et dokument på hvem du vil skal være verge for barna om det skulle skjedd deg noe. 

Og du - gratulerer som er ute av forholdet nå! En stor bragd og det beste du kunne gjort for deg selv og for barna! Vær stolt av deg selv ❤️

Anonymkode: df7f3...c7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Hei, bytt fastlege til en som har tid til deg og tar deg alvorlig. Få henvisning til privatpraktiserende psykolog med offentlig avtale, da betaler du det samme som for offentlig psykolog og når du har nådd frikort grensen på 2000-og noe kroner i året er resten av timene gratis. Du må komme deg i traumebehandling! Ta kontakt med krisesenter for samtaler der, de har mye kompetanse på dette med barna og deg og frykt for barnefar. 

Du kan også ringe Volds og overgrepslinjen som krisesenteret har på 116006 anonymt hele døgnet for noen å snakke med, få råd og hjelp og informasjom om tilbud som fins. 

Jeg forstår veldig godt at du er redd for at barna skal havne i klørne på far og det er viktig å prøve å få dokumentert volden så godt du kan og skrive et dokument på hvem du vil skal være verge for barna om det skulle skjedd deg noe. 

Og du - gratulerer som er ute av forholdet nå! En stor bragd og det beste du kunne gjort for deg selv og for barna! Vær stolt av deg selv ❤️

Anonymkode: df7f3...c7c

Takk. 

Det er ingen ledige fastleger i kommunen. Ventetid på ny er veldig lang. 

Som jeg skriver rett over ditt innlegg: Det er bare tre privatpraktiserende psykologer med driftsavtale her. En av de skal slutte. De to andre har fulle lister og ikke mulighet til å ta meg inn. 

Krisesenteret har jeg hatt mange samtaler med, men de sier selv at de ikke kan behandle, kun komme med råd eller lytte. I den akutte fasen var det mye hjelp i, men ikke nå lenger. 

Volds-og overgreplinjen… vel. Har du prøvd å ringe de selv? Jeg har ringt de to ganger. Ingen av gangene var det noe hjelp. Personene jeg snakket med hørtes ut som de kjedet seg og de var ganske tydelig på at så lenge jeg var ute av det voldelige forholdet var jeg ikke i målgruppen. De ba meg få hjelp av fastlegen.

Hva skjer med ungene mine om jeg dør? Hva skjer om jeg blir alvorlig syk? Når jeg faller ut av arbeidslivet og ikke lenger klarer å forsørge dem? Jeg blir bare dårligere, ikke bedre. Jeg vurderer å kontakte mediene. Det er liksom siste mulighet. 

 

Anonymkode: 024cc...054

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk. 

Det er ingen ledige fastleger i kommunen. Ventetid på ny er veldig lang. 

Som jeg skriver rett over ditt innlegg: Det er bare tre privatpraktiserende psykologer med driftsavtale her. En av de skal slutte. De to andre har fulle lister og ikke mulighet til å ta meg inn. 

Krisesenteret har jeg hatt mange samtaler med, men de sier selv at de ikke kan behandle, kun komme med råd eller lytte. I den akutte fasen var det mye hjelp i, men ikke nå lenger. 

Volds-og overgreplinjen… vel. Har du prøvd å ringe de selv? Jeg har ringt de to ganger. Ingen av gangene var det noe hjelp. Personene jeg snakket med hørtes ut som de kjedet seg og de var ganske tydelig på at så lenge jeg var ute av det voldelige forholdet var jeg ikke i målgruppen. De ba meg få hjelp av fastlegen.

Hva skjer med ungene mine om jeg dør? Hva skjer om jeg blir alvorlig syk? Når jeg faller ut av arbeidslivet og ikke lenger klarer å forsørge dem? Jeg blir bare dårligere, ikke bedre. Jeg vurderer å kontakte mediene. Det er liksom siste mulighet. 

 

Anonymkode: 024cc...054

Har du et nettverk? Foreldre, søsken, venner? Noen du kan snakke med? Har far samvær med barna? Selvfølgelig klarer du å forsørge barna dine hvis du faller ut av arbeidslivet. Du må kanskje leve sparsomt, men alt går. 

Anonymkode: aad9c...970

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har du et nettverk? Foreldre, søsken, venner? Noen du kan snakke med? Har far samvær med barna? Selvfølgelig klarer du å forsørge barna dine hvis du faller ut av arbeidslivet. Du må kanskje leve sparsomt, men alt går. 

Anonymkode: aad9c...970

Nei.
Jeg har gått gjennom budsjettet mange ganger og nei, det vil ikke gå. Spesielt ikke med de strømprisene som er nå. 

Anonymkode: 024cc...054

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Takk. 

Det er ingen ledige fastleger i kommunen. Ventetid på ny er veldig lang. 

Som jeg skriver rett over ditt innlegg: Det er bare tre privatpraktiserende psykologer med driftsavtale her. En av de skal slutte. De to andre har fulle lister og ikke mulighet til å ta meg inn. 

Krisesenteret har jeg hatt mange samtaler med, men de sier selv at de ikke kan behandle, kun komme med råd eller lytte. I den akutte fasen var det mye hjelp i, men ikke nå lenger. 

Volds-og overgreplinjen… vel. Har du prøvd å ringe de selv? Jeg har ringt de to ganger. Ingen av gangene var det noe hjelp. Personene jeg snakket med hørtes ut som de kjedet seg og de var ganske tydelig på at så lenge jeg var ute av det voldelige forholdet var jeg ikke i målgruppen. De ba meg få hjelp av fastlegen.

Hva skjer med ungene mine om jeg dør? Hva skjer om jeg blir alvorlig syk? Når jeg faller ut av arbeidslivet og ikke lenger klarer å forsørge dem? Jeg blir bare dårligere, ikke bedre. Jeg vurderer å kontakte mediene. Det er liksom siste mulighet. 

 

Anonymkode: 024cc...054

Så dumt! Men da anbefaler jeg deg å uansett sette deg på liste hos ny fastlege og hos disse psykologene. Å stå på liste er bedre enn å ikke prøve. 

Det er også mange psykologer som tilbyr behandling via webcam så de må ikke nødvendigvis bo i samme kommune. Det er ikke helt det samme som fysiske timer men viktig og bra med noe oppfølging og noen å snakke med og være i et behandlingsforløp. 

Jeg har ringt VO linjen mange ganger og det var de som reddet mitt liv og fikk meg vekk fra mannen som banket meg til blods rett som det var. Så jeg har fått god støtte derfra men du har nok rett i at man ikke er helt i målgruppen når man ikke lenger er i det voldelige forholdet. Når jeg ringte dit noen ganger etter det var slutt så henviste de meg videre til Mental helses hjelpetelefon, ringte dit en gang men de hadde ikke samme kompetansen på voldsproblematikk men jeg fikk heldigvis raskt plass på DPS og noen få måneder senere hos privatpraktiserende psykolog som jeg byttet til siden der kan man gå lenger enn på DPS. 

I Norge har vi heldigvis et godt velferdssystem så om du faller utenfor arbeidslivet skal ikke barna dine behøve å lide noen nød selvom det vil kreve økonomisk omlegging av hverdagen. Det er veldig viktig at du kommer deg til psykolog heller sent enn aldri og får en ordentlig utredning for PTSD for da har du også flere rettigheter om den dagen kommer hvor du ikke klarer å jobbe like mye eller i det hele tatt mer! 

Problemstillingen for hva som vil skje om man dør eller blir alvorlig syk er noe som kan skje med alle og enhver men du må ikke la denne angsten ta kontroll på livet ditt. Du må ta tilbake kontrollen på de områdene du kan og på områder det ikke er mulig å ha kontroll over må du slippe fri fra bekymringene dine. Jeg forstår du sliter med dette som konsekvens av hva du har vært gjennom og derfor er det veldig viktig å få behandling for det også, så som sagt sett deg på liste sånn at du kan få hjelp i fremtiden! Bedre sent enn aldri! 

Anonymkode: df7f3...c7c