Sorg over pappas demesn

[AnonymBruker]

Vet ikke om dette er riktig underforum men jeg prøver. 
pappa ble akutt syk for et år siden og fikk påfølgende demens. Det har vært mange tunge tanker, men også gode stunder sammen med han. 
Dette året har også vært vanskelig på andre måter. Ofte har jeg lyst å ringe pappa og fortelle hva som skjer og få støtte og råd. Han er ikke den han engang var, og når jeg besøker han kan jeg ikke dele slike bekymringer med han, for han er syk og har nok med seg selv. Vil ikke bekymre han, og ikke klarer han å være med i samtaler som før heller. 
det er som å ha mistet han selv om han er her. 
han elsker sport. I dag hadde jeg lyst å ringe han og snakke om VM finalen, men han har jo ikke sett den, han er jo ikke med lenger. Det er så vondt at det som er inni han er litt borte. 

Anonymkode: 785ff...5c0

[AnonymBruker]

❤️
Demens er en grusom sykdom😞 Det blir en ventesorg.
Har dere kanskje noe pårørendestøtte -opplegg i kommunen? 
 

Anonymkode: eef77...b21

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg veldg godt ❤️ Det er en sorg når foreldre blir gamle og ikke " med " lenger, da merker man hvor mye samtalene med dem egentlig betød. Man må ta det til deres nivå og glemme litt egne behov, dessverre. Og det føles tungt og vanskelig. 

Jeg har en mamma som ikke har demens, så selvsagt kan jeg ikke helt sammenligne, men hun er syk både fysisk og psykisk og er på  sykehjem. Hun snakker lite og er ikke interessert i ting jeg snakker om lenger , jeg kan ike føre toveis kommunikasjon. SÅ det er tungt. 

Men tenkte på en ting ; hvis du har tv2play kunne du ta den med og vise klipp fra finalen og så kan han få oppleve idrettsgleden litt sammen med deg. Dere kan juble over målene selv om det ikke er direkte. Bare leve der og da, det er nok det man må gjøre med de med demens. Bare en tanke fra min side altså. 

Og du ; ta vare på deg selv og ❤️

Anonymkode: a90c8...c9c