Trenger sårt tips - narkoman i familien

[AnonymBruker]

Setter pris på alle som leser, da innlegget var veldig langt  

Min far har holdt på med rus siden han var et lite barn. ingen familie, flytta fra fosterfamilie til fosterfamilie og aldri følt på ordentlig kjærlighet. Da han møtte min mor ga hun han alt, hun elsket han på en måte som ingen andre hadde gjort. Men uansett så behandla han henne dårlig, var utro, brukte vold mot henne, stjal penger fra oss, kasta oss ut om vinteren (vi hadde ingen steder å dra) og brukte narkotika og alkohol rundt oss.  Etter noen år klarte mamma endelig og forlate han, og vi så han mindre og mindre for årene som gikk. Rusen tok han og vi mista kontakten. Han er nå 10 år inn i ordentlig rus misbruk og har nådd bunnen. Vi har ingen kontakt med han utenom en bursdagsmelding hvert år. 

Jeg har gått forbi han i virkeligheten og han har virkelig nådd bunnen, sånn sikkelig narkoman. Det er trist! Hvertfall for en datter å se sin pappa på den måten. Får mageknip hver gang jeg ser han. 

Mitt spørsmål er da om  jeg skal la han gå? For han har ikke lenge igjen nå vil jeg tro? Jeg hater han for alt han har gjort mot oss, og sier til meg selv hver dag at jeg hater han. men innerst inne har jeg det vondt og jeg savner han? Hvorfor savner jeg et så slemt menneske?

Dette er da en person som har holdt på med rus siden han var 12/13 år og aldri slutta med det. Han har hatt perioder hvor han har vært edru, men sånn som han er nå har han aldri vært før. 

Anonymkode: 6c93a...782

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du er glad i faren din. Jeg tror du er glad i- og savner faren han ville ha vært uten rus. Faren han burde ha vært. 

Om du skal prøve å ta opp kontakten igjen eller ikke er det bare du som kan bestemme. Du kjenner selv hva du føler er best. Men, ønsker du å ta kontakt, så bør du ha klare grenser, og du må vedlikeholde de. Og du må være forberedt på at du aldri vil få avslutningen du ønsker.

Anonymkode: a3d5c...602

[AnonymBruker]

Du må la han gå... Du kan ikke gjøre noe. Alle i min familie har måttet bryte kontakt med min far også. Han blir aldri rusfri og har tatt det valget og det ødelegger oss andre å måtte forholde oss til. Det er vondt når han er gammel og syk men vi kan ikke lastes flere år med det. Mange tiår har vært mer enn nok 

Anonymkode: c7041...4a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror ikke du er glad i faren din. Jeg tror du er glad i- og savner faren han ville ha vært uten rus. Faren han burde ha vært. 

Om du skal prøve å ta opp kontakten igjen eller ikke er det bare du som kan bestemme. Du kjenner selv hva du føler er best. Men, ønsker du å ta kontakt, så bør du ha klare grenser, og du må vedlikeholde de. Og du må være forberedt på at du aldri vil få avslutningen du ønsker.

Anonymkode: a3d5c...602

Den første setningen der traff meg sikkelig, tror du har rett. Ser flere av vennene mine ha et godt forhold til faren sin og det gjør så utrolig vondt å se at jeg ikke vil oppleve det med min far. 

Problemet er at jeg er redd han vil plage oss om jeg tar kontakt. Nå lar han oss være i fred og vi er alle fornøyde hjemme. Også tror jeg ikke at jeg hadde taklet å snakke med han eller se han med tanke på hvor ødelagt han ser ut. han er ikke i 40 årene siden enda engang, og det er så utrolig trist. 

Anonymkode: 6c93a...782

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Den første setningen der traff meg sikkelig, tror du har rett. Ser flere av vennene mine ha et godt forhold til faren sin og det gjør så utrolig vondt å se at jeg ikke vil oppleve det med min far. 

Problemet er at jeg er redd han vil plage oss om jeg tar kontakt. Nå lar han oss være i fred og vi er alle fornøyde hjemme. Også tror jeg ikke at jeg hadde taklet å snakke med han eller se han med tanke på hvor ødelagt han ser ut. han er ikke i 40 årene siden enda engang, og det er så utrolig trist. 

Anonymkode: 6c93a...782

Ville ikke tatt kontakt. Han virker som en virkelig destruktiv person dessverre.

Ikke ha dårlig samvittighet, du skylder han ingenting.

Anonymkode: c577c...fb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du må la han gå... Du kan ikke gjøre noe. Alle i min familie har måttet bryte kontakt med min far også. Han blir aldri rusfri og har tatt det valget og det ødelegger oss andre å måtte forholde oss til. Det er vondt når han er gammel og syk men vi kan ikke lastes flere år med det. Mange tiår har vært mer enn nok 

Anonymkode: c7041...4a8

Jeg har latt han gå så mye som jeg kan, men føler ikke at jeg får det fullt til. han er ikke i 40 årene sine enda. Jeg sitter ofte hjemme og blar gjennom gamle barne bilder/ ser gamle filmer og han hadde perioder hvor han var verdens beste pappa. 

Har du noe tips til hva jeg kan gjøre? er jo veldig ung selv (17 år) så det er ikke så lett for meg, hvertfall ikke når jeg møter på han. var så ille en gang at jeg kasta opp når jeg gikk av bussen fordi det gjorde så vondt å se han. 

Anonymkode: 6c93a...782

[Gjest Blondie65]

Det må være utrolig vondt å se en av sine egne gå til grunne på denne måten. Men det er svært lite pårørende kan gjøre. Noen ganger treffer en lysstrime den riktige knappen hos rusmisbrukeren og de får livet sitt i orden. Andre ganger kommer aldri det nødvendige lysglimtet. 

Når mannen i tillegg er ufyselig, utro og  voldelig, i tillegg til tyverier (noe jeg har inntrykk av er vanlig adferd blant de som går på stoffer) så er det ikke noe poeng å holde kontakten. 

Og hva gjør man når foreldre svikter sånn? Det er ikke så mye å gjøre. Det er vondt å se andre sine kjærlige foreldre, men man bør ikke sammenligne seg med dem for det fører ikke noe godt med seg.

Du har min dypeste medfølelse. Får du noen hjelp til å håndtere dette sviket og skuffelsen? 

[AnonymBruker]

Blondie65 skrev (Akkurat nå):

Det må være utrolig vondt å se en av sine egne gå til grunne på denne måten. Men det er svært lite pårørende kan gjøre. Noen ganger treffer en lysstrime den riktige knappen hos rusmisbrukeren og de får livet sitt i orden. Andre ganger kommer aldri det nødvendige lysglimtet. 

Når mannen i tillegg er ufyselig, utro og  voldelig, i tillegg til tyverier (noe jeg har inntrykk av er vanlig adferd blant de som går på stoffer) så er det ikke noe poeng å holde kontakten. 

Og hva gjør man når foreldre svikter sånn? Det er ikke så mye å gjøre. Det er vondt å se andre sine kjærlige foreldre, men man bør ikke sammenligne seg med dem for det fører ikke noe godt med seg.

Du har min dypeste medfølelse. Får du noen hjelp til å håndtere dette sviket og skuffelsen? 

Uff, ja det stemmer det du sier  

Har gått til bup så lenge jeg kan huske, men aldri hjulpet meg noe særlig. Så har avsluttet det nå nylig. Nå håndterer jeg det meste på egenhånd. Vet han er et sårt tema hos mamma, da hun aldri kom/kommer seg over han. Han var hennes store kjærlighet og hun har ikke funnet noen siden. Hun venter fortsatt. det er så trist å se at hun ikke vil gi opp håpet. Selvom jeg også har et lite håp, men innrømmer det ikke for noen  

 

Anonymkode: 6c93a...782

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ville ikke tatt kontakt. Han virker som en virkelig destruktiv person dessverre.

Ikke ha dårlig samvittighet, du skylder han ingenting.

Anonymkode: c577c...fb7

Jeg prøver, virkelig. På bursdagen min i år sendte han meg et håndkskrevet kort og ga meg en veldig dyr gave (aldri skjedd før) Han gir ingen av mine andre søsken noe sånt. 

Jeg bråt ut i tårer, kasta opp og klarte ikke å forlate senga på flere dager. Jeg forstår ikke hvorfor jeg er sånn? 

Anonymkode: 6c93a...782

[Gjest Blondie65]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Uff, ja det stemmer det du sier  

Har gått til bup så lenge jeg kan huske, men aldri hjulpet meg noe særlig. Så har avsluttet det nå nylig. Nå håndterer jeg det meste på egenhånd. Vet han er et sårt tema hos mamma, da hun aldri kom/kommer seg over han. Han var hennes store kjærlighet og hun har ikke funnet noen siden. Hun venter fortsatt. det er så trist å se at hun ikke vil gi opp håpet. Selvom jeg også har et lite håp, men innrømmer det ikke for noen  

 

Anonymkode: 6c93a...782

Jeg tenker at du trenger noen som vet mer om det å være pårørende. F.eks. noen av disse:

ivareta.no

mestringshusene.no

usynligetigre.no

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Den første setningen der traff meg sikkelig, tror du har rett. Ser flere av vennene mine ha et godt forhold til faren sin og det gjør så utrolig vondt å se at jeg ikke vil oppleve det med min far. 

Problemet er at jeg er redd han vil plage oss om jeg tar kontakt. Nå lar han oss være i fred og vi er alle fornøyde hjemme. Også tror jeg ikke at jeg hadde taklet å snakke med han eller se han med tanke på hvor ødelagt han ser ut. han er ikke i 40 årene siden enda engang, og det er så utrolig trist. 

Anonymkode: 6c93a...782

Da ville jeg ikke tatt kontakt. Forstår godt hvor vondt det er, men du vil kun invitere mer smerte, skuffelse og lidelse inn i livet ditt. Faren din er ikke en god person, og han vil aldri bli den faren du ønsker og fortjener. I filmer ser vi ofte hvordan en hjertefylt samtale kan føre til umiddelbar endring in adferd. I virkeligheten er det dessverre ikke sånn. I virkeligheten er folk defensive og mangler evnen til å se egne feil. Narkomane spesielt er ikke villige til å høre. Å snakke de til fornuft er umulig. Narkomane må ønske endring selv, og de må komme til det punktet hvor de ønsker endring på egen hånd. 

Noen ganger må vi kutte ut mennesker som gir oss mer sorg enn glede. Det er vanskelig og vondt, men man kan ikke sette fyr på seg selv for å holde andre varme. 

 

Anonymkode: a3d5c...602

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har vært / er i samme situasjon som deg, med en tungt narkoman far som sviktet min mamma på samme måte. Er mye eldre enn deg, 35 år nå. Bestemte meg etter jeg fikk mitt første barn selv å bryte kontakten. Det krevde mye mer enn jeg fikk tilbake, hadde det så vondt av å se han slik. Nå er det snart 6 år siden og jeg undres over at faren min fremdeles lever, så hardt som han kjører seg selv. Anbefaler å bryte kontakten før jeg gjorde, er seigpining å prøve å holde noe forhold. Du skylder ingenting, det er den voksnes ansvar at forholdet mellom forelder / barn skal være bra. Ingen forhold med en tungt narkoman kan fungere. 

Anonymkode: 21929...ecb

[AnonymBruker]

Blondie65 skrev (3 minutter siden):

Jeg tenker at du trenger noen som vet mer om det å være pårørende. F.eks. noen av disse:

ivareta.no

mestringshusene.no

usynligetigre.no

 

Takk for at du tok deg tid til å finne det, skal lese på det.

Anonymkode: 6c93a...782

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Da ville jeg ikke tatt kontakt. Forstår godt hvor vondt det er, men du vil kun invitere mer smerte, skuffelse og lidelse inn i livet ditt. Faren din er ikke en god person, og han vil aldri bli den faren du ønsker og fortjener. I filmer ser vi ofte hvordan en hjertefylt samtale kan føre til umiddelbar endring in adferd. I virkeligheten er det dessverre ikke sånn. I virkeligheten er folk defensive og mangler evnen til å se egne feil. Narkomane spesielt er ikke villige til å høre. Å snakke de til fornuft er umulig. Narkomane må ønske endring selv, og de må komme til det punktet hvor de ønsker endring på egen hånd. 

Noen ganger må vi kutte ut mennesker som gir oss mer sorg enn glede. Det er vanskelig og vondt, men man kan ikke sette fyr på seg selv for å holde andre varme. 

 

Anonymkode: a3d5c...602

Trist nok er jeg bare nødt til å innse det ja. Kommer til å ta med meg det siste du skrev der, takk så mye❤️

Anonymkode: 6c93a...782

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Setter pris på alle som leser, da innlegget var veldig langt  

Min far har holdt på med rus siden han var et lite barn. ingen familie, flytta fra fosterfamilie til fosterfamilie og aldri følt på ordentlig kjærlighet. Da han møtte min mor ga hun han alt, hun elsket han på en måte som ingen andre hadde gjort. Men uansett så behandla han henne dårlig, var utro, brukte vold mot henne, stjal penger fra oss, kasta oss ut om vinteren (vi hadde ingen steder å dra) og brukte narkotika og alkohol rundt oss.  Etter noen år klarte mamma endelig og forlate han, og vi så han mindre og mindre for årene som gikk. Rusen tok han og vi mista kontakten. Han er nå 10 år inn i ordentlig rus misbruk og har nådd bunnen. Vi har ingen kontakt med han utenom en bursdagsmelding hvert år. 

Jeg har gått forbi han i virkeligheten og han har virkelig nådd bunnen, sånn sikkelig narkoman. Det er trist! Hvertfall for en datter å se sin pappa på den måten. Får mageknip hver gang jeg ser han. 

Mitt spørsmål er da om  jeg skal la han gå? For han har ikke lenge igjen nå vil jeg tro? Jeg hater han for alt han har gjort mot oss, og sier til meg selv hver dag at jeg hater han. men innerst inne har jeg det vondt og jeg savner han? Hvorfor savner jeg et så slemt menneske?

Dette er da en person som har holdt på med rus siden han var 12/13 år og aldri slutta med det. Han har hatt perioder hvor han har vært edru, men sånn som han er nå har han aldri vært før. 

Anonymkode: 6c93a...782

vet du hva, jeg er også litt sånn imot narkomane da jeg har hatt noen erfaring selv med folk som har leid oss meg og vist seg å være narkomane og det var et sant helvete så har alltid hatet narkomane etter min erfaring

men i dette tilfellet, om han virkelig er så dårlig som du sier og kan falle bort så syns jeg du skal holde kontakt og prøve å få litt closure. Dette er faren din, og selv om han har vært vannvittig stygg må du tenke deg hva han går gjennom og har opplevd i barndommen. Kommer selv fra fosterhjem, kun et og ikke flere som ham, og det var helt jevlig

hadde jeg vært deg hadde jeg møtt ham fått litt closure og f.eks hatt 1 gang i mnd hvor du besøker ham, eller finner på ting i offentligheten vekk fra alkohol og rus. Er litt trist om han plutselig skal dø, enten av overdose  eller rett og slett dårlig helse med mange års misbruk, han kommer aldri noensinne tilbake

og der sitter man og angrer. Jeg hatet min far da han banket både meg og min mor, hatet han hele livet, kanskje litt for lenge og når han døde, angret jeg på at jeg ikke hadde kontakt, han hadde endret personlighet og blitt en helt annen over tid, så jeg kunne kanskje tilgitt ham

når man er død, er det forsent

Anonymkode: 76065...de2

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Uff, ja det stemmer det du sier  

Har gått til bup så lenge jeg kan huske, men aldri hjulpet meg noe særlig. Så har avsluttet det nå nylig. Nå håndterer jeg det meste på egenhånd. Vet han er et sårt tema hos mamma, da hun aldri kom/kommer seg over han. Han var hennes store kjærlighet og hun har ikke funnet noen siden. Hun venter fortsatt. det er så trist å se at hun ikke vil gi opp håpet. Selvom jeg også har et lite håp, men innrømmer det ikke for noen  

 

Anonymkode: 6c93a...782

Vil bare gi deg en stor virituell klem. ❤️

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg har latt han gå så mye som jeg kan, men føler ikke at jeg får det fullt til. han er ikke i 40 årene sine enda. Jeg sitter ofte hjemme og blar gjennom gamle barne bilder/ ser gamle filmer og han hadde perioder hvor han var verdens beste pappa. 

Har du noe tips til hva jeg kan gjøre? er jo veldig ung selv (17 år) så det er ikke så lett for meg, hvertfall ikke når jeg møter på han. var så ille en gang at jeg kasta opp når jeg gikk av bussen fordi det gjorde så vondt å se han. 

Anonymkode: 6c93a...782

Jeg vokste selv opp med rusavhengige foreldre og i et nabolag hvor det generelt var mye omsorgssvikt pga avhengighet og psykiatri.

Mine foreldre er jo i dag på et helt annet sted enn din far. 

Men noen tips:

- Ikke kontakt ham når han har historikk med å plage dere. 

- Kontakt fastlege og få henvisning til samtaletilbud for eldre ungdom/voksne barn av rusmisbrukere. Jeg gjorde det som 19-åring, og jeg var også den første og nesten eneste i nabolaget som tok høy utdanning.

Og som ikke rotet ting noe jævlig til i 20-årene, fikk barn tidlig eller endte i fengsel/overdose/selvmord. 

Så: samtaletilbud, ring legen på mandag. Snakk med helsesøster eller liknende på skolen. 

Det blir bedre ❤️

- Det er fint å ta vare på de få gode minnene du har. Det setter nok han som menneske pris på. Men kanskje ikke bla ofte i albumene? 

Ellers har BARsnakk åpent relativt ofte - snakk med dem  Der møter du frivillige, mange med egenerfaring. Skulle gjerne hatt et sånt tilbud når jeg var på din alder. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg prøver, virkelig. På bursdagen min i år sendte han meg et håndkskrevet kort og ga meg en veldig dyr gave (aldri skjedd før) Han gir ingen av mine andre søsken noe sånt. 

Jeg bråt ut i tårer, kasta opp og klarte ikke å forlate senga på flere dager. Jeg forstår ikke hvorfor jeg er sånn? 

Anonymkode: 6c93a...782

der ser du, han er et menneske allikevell og føler seg forsatt som din pappa, selv om rusen har slukt ham

Anonymkode: 76065...de2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hei! Jeg har vært / er i samme situasjon som deg, med en tungt narkoman far som sviktet min mamma på samme måte. Er mye eldre enn deg, 35 år nå. Bestemte meg etter jeg fikk mitt første barn selv å bryte kontakten. Det krevde mye mer enn jeg fikk tilbake, hadde det så vondt av å se han slik. Nå er det snart 6 år siden og jeg undres over at faren min fremdeles lever, så hardt som han kjører seg selv. Anbefaler å bryte kontakten før jeg gjorde, er seigpining å prøve å holde noe forhold. Du skylder ingenting, det er den voksnes ansvar at forholdet mellom forelder / barn skal være bra. Ingen forhold med en tungt narkoman kan fungere. 

Anonymkode: 21929...ecb

Jeg/vi har ingen kontakt med han, det er bare på bursdagen våres han sender melding. Men han plager mamma noen ganger og ringer henne, værste er at hun tar seg tid til å høre på hva han har å si.. har bedt henne mange ganger å ikke gjøre det da hun bare lar seg selv bli såra. men det får være opp til henne. 

Han tåler tydeligvis uvanlig mye har jeg hørt? Han mista sine nærmeste til overdose, men lever fremdeles. forstår ikke selv hvordan han tåler det. 

Anonymkode: 6c93a...782

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Ville ikke tatt kontakt. Han virker som en virkelig destruktiv person dessverre.

Ikke ha dårlig samvittighet, du skylder han ingenting.

Anonymkode: c577c...fb7

dette var virkelig en ego kommentar, dette er faren hennes

Anonymkode: 76065...de2