Hvordan har du det nå? På en skala fra 1-10

[AnonymBruker]

7-8? Har ikke så mye å klage på 😄 Har jobbhelg og det er helt ok. 

Anonymkode: 707a4...72e

[AnonymBruker]

0

Anonymkode: 63757...a56

[AnonymBruker]

10

Elsker livet mitt❤️

Anonymkode: d4aa8...bad

[AnonymBruker]

1. Har vært syk og i store perioder isolert i over 2,5 år. Nå venter jeg på svar på om det er ALS. 

Anonymkode: 3e727...390

[Gjest AthenaRavenLuna]

8. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.12.2021 den 13.17):

 

Anonymkode: 15573...566

1. er ikke i form, og er så lei

Anonymkode: ff34d...295

[AnonymBruker]

En god 8

Anonymkode: 0e3e5...ff5

[AnonymBruker]

7 litt bekymret pga corona og uroligheten i verden , men bra ellers  

Anonymkode: e0436...101

[Anonymburker]

5

[AnonymBruker]

Om skalaen er slik at de lave tallene betyr "dårlig" og de høye tallene betyr "bra", må jeg nok si rundt 1-2

Anonymkode: e3688...af1

[AnonymBruker]

Gjett, og sett et tall selv.

For fire uker siden klarte jeg å falle rett ned på asfalten med nesen først; masse blod, og dype sår i både nese og panne, samt en vond hånd.

Nå: Forkjølet, med stygg hoste.

Høres dette ille ut ...? For sårene har omsider grodd selv om jeg sitter igjen med mindre arr, og hånden var heldigvis ikke brukket til tross for at den var hoven lenge, noe som har hindret meg i å spille musikk og bruke hånden. Og forkjølelsen har begynt å bli bedre; så lenge dette ikke er korona, noe det heldigvis ikke er, har immunforsvaret bare godt av litt trening - den stygge hosten har blitt mye bedre etter at jeg begynte å drikke vann når halsen føles tørr.

Slik at det er mulig å se det lyse i situasjonen selv om livet ikke nødvendigvis går på skinner; når man ser dokumentarer om utbruddet av 2. verdenskrig, der bombene faller og husene står i full fyr, og folk flyktet med gråtende barn på slep og alt de eide i en liten vogn, kan man spørre seg: Hvordan i all verden klarte disse menneskene dette, å overleve de neste fem årene ...?

Nei, livet er ingen dans på roser, og iblant ser det fryktelig, fryktelig mørkt ut, men så lenge man lever, kommer det alltid nye dager; nye muligheter. Det finnes alltid håp, noe denne sangen er et bevis på; etter ulykken og den skadde hånden har jeg ikke kunnet spille mer, men det kommer en dag da jeg igjen kan gjøre det.

For det finnes alltid, alltid håp.

- B.

Anonymkode: 37fa6...2b4

[AnonymBruker]

3.  Føler meg sliten og litt nedfor i mørketida. Har mest lyst til å gå i dvale til våren kommer.

Anonymkode: f6f36...7f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Gjett, og sett et tall selv.

For fire uker siden klarte jeg å falle rett ned på asfalten med nesen først; masse blod, og dype sår i både nese og panne, samt en vond hånd.

Nå: Forkjølet, med stygg hoste.

Høres dette ille ut ...? For sårene har omsider grodd selv om jeg sitter igjen med mindre arr, og hånden var heldigvis ikke brukket til tross for at den var hoven lenge, noe som har hindret meg i å spille musikk og bruke hånden. Og forkjølelsen har begynt å bli bedre; så lenge dette ikke er korona, noe det heldigvis ikke er, har immunforsvaret bare godt av litt trening - den stygge hosten har blitt mye bedre etter at jeg begynte å drikke vann når halsen føles tørr.

Slik at det er mulig å se det lyse i situasjonen selv om livet ikke nødvendigvis går på skinner; når man ser dokumentarer om utbruddet av 2. verdenskrig, der bombene faller og husene står i full fyr, og folk flyktet med gråtende barn på slep og alt de eide i en liten vogn, kan man spørre seg: Hvordan i all verden klarte disse menneskene dette, å overleve de neste fem årene ...?

Nei, livet er ingen dans på roser, og iblant ser det fryktelig, fryktelig mørkt ut, men så lenge man lever, kommer det alltid nye dager; nye muligheter. Det finnes alltid håp, noe denne sangen er et bevis på; etter ulykken og den skadde hånden har jeg ikke kunnet spille mer, men det kommer en dag da jeg igjen kan gjøre det.

For det finnes alltid, alltid håp.

- B.

Anonymkode: 37fa6...2b4

God bedring! Håper du snart kan spille igjen. For meg er dét noe som vanligvis gir stor glede. Takknemlig for at jeg kan gjøre det.

Anonymkode: f6f36...7f5

[AnonymBruker]

3.

Mørketid, ekstremt mye stress på jobb, PMS, angst og vedvarende hodepine trekker ned. Går rundt med en klump i magen hele tiden, gråter masse, er alltid sliten og vil egentlig bare sove til våren.

Anonymkode: 23357...bdd

[AnonymBruker]

8. Har mine små utfordringer, men greier meg bra, og elsker livet. Tidsklemma, stress på jobb, syke unger, korona hengende over oss, møkkete hus, et lass med klesvask. Men bare trivielle greier. Så livet smiler 😀

Anonymkode: 55d19...c93

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

God bedring! Håper du snart kan spille igjen. For meg er dét noe som vanligvis gir stor glede. Takknemlig for at jeg kan gjøre det.

Anonymkode: f6f36...7f5

Tusen takk for fine ord, riktig god helg til deg, og lykke til videre med musikken.

En annen ting jeg også savner, er at jeg som følge av det som har skjedd i løpet av de siste ukene ikke har klart å konsentrere meg og skrevet fortsettelsen i eventyret om Pingu og vennene hans; hvordan skal det bli Jul i år når Julenissen har gått av med pensjon ...?

- B.

- - - - -

Solen hadde allerede kommet høyt på himmelen; strålene skinte gjennom bladverket og omfavnet trærne, og blomstene strakte seg mot sollyset lik glade amoriner. Og like ved en liten elv i utkanten av skogen, våknet tre små pingviner og en isbjørn som hadde sovet lenger enn vanlig denne formiddagen.

"God morgen", sa Pingu med et stort smil. "God morgen", smilte Rollo tilbake, mens Opus og Wheezy gjespet i kor. "Hva skal vi finne på idag?" spurte Pingu. "Leke, vel." "Men hva?" "Hvis vi skal leke detektiv, vil jeg være Sherlock Holmes," sa Rollo med alvorlig mine og fant frem pipen Julenissen hadde gitt ham til Jul; for øvrig en temmelig politisk ukorrekt gave i disse antirøyker-tider, selv om det til Rollos forsvar må legges til at han ikke røykte, men brukte pipen som leketøy. Med solbrillene på minnet han nesten om en krysning av en sofistikert, piperøykende rockestjerne og en italiensk mafiaboss.

I utgangspunktet hadde planen vært å fortsette letingen etter det hemmelige landet Linux, men etter at Pingu hadde funnet bestefaren sin var ikke dette noe som hastet like mye, slik at man utsatte nye eventyr til senere, og i mellomtiden hadde de slått seg ned ved elvebredden der man brukte dagene til å leke sammen, slik også menneskene hadde lekt i riktig gamle dager før man fant ut at det er mer sivilisert å stresse og glane på pipende mobiltelefoner for å være sosial.

Samme kveld, langt, langt unna - på Nordpolen, banket den moderne tid på hos Julenissen i form av en klimaforsker som ringte på døren til huset hans. Og hvis du lurer på hva det vil si å være moderne, er dette, kort fortalt, å - ved hjelp av digitalisering, rasjonalisering, effektivisering, automatisering og reformer med flotte navn - erstatte noe velkjent som virker, med noe nytt og superfancy som ikke virker.

"God kveld, god kveld," sa Julenissen hjertelig da han åpnet. "Hva kan jeg gjøre for deg, herr - eller fru ...?" "Ingen av delene," glefset klimaforskeren, "der hvor jeg kommer fra, sier vi bare hen. Jeg føler meg dypt krenket når du vil påtvinge meg utdaterte kjønnsmønstre fra forrige århundre. Men hvorfor er det så lyst her - dette huset lyser opp som et juletre."

"Ja, her er det jo Jul året rundt," humret Julenissen. Forskeren så på ham med like stort alvor som om oldemor skulle begraves på mandag. "Prisen på strøm er rekordhøy, og effektiv energisparing er alfa og omega; hvem ser du når du ser deg selv i speilet?" "Julenissen?" gjettet nissen. "Du ser en hjerteløs miljøvandal som støtter forbrukersamfunnets kapitalistiske og griske behov," var forskerens knivskarpe svar; "jorden er på vei mot undergangen, og dette er DIN skyld. Hvorfor gir du bort gaver?"

"Fordi barna ønsker seg gaver til Jul," forklarte Julenissen, "barn må da få lov til å leke og ha det moro." "Leke?" snerret klimaforskeren. "Barn skal ikke leke. Barn skal stirre på en skjerm, være kronisk deprimerte og ha dårlig samvittighet på grunn av global oppvarming."

"Denne dukken," fortsatte forskeren, og pekte harmdirrende på en av julegavene som enda ikke hadde blitt pakket inn, "hvorfor har den så runde øyne?" "Fordi det er en søt dukke?" gjettet nissen. "Dette er et blendahvitt symbol på historisk undertrykkelse; hvorfor har den ikke Ulan Bator som forbilde?" Julenissen, som ville gi dukken til ei jente i Bodø, var ikke helt sikker på sammenhengen med hovedstaden i Mongolia, men forskeren kom ham i forkjøpet: "Altså rendyrket patrialkalsk dominans og total fravær av forståelse for globalismens realiteter," bjeffet klimaforskeren, "hvilke lovfestede rettigheter har reinsdyrene dine?" Nissen, som var så glad i dyrene som fraktet sleden, visste ikke hva han mente: "Rettigheter?"

"Ja, rettigheter," sa forskeren skarpt. "Har de pensjonsforsikring? Tariffestet lønn? Streikerett?" Julenissen, som ikke kunne forestille seg at de muntre reinsdyrene hans plutselig skulle gå til streik, ble stående og måpe. "Et klassisk eksempel på slavedrift og rå utnyttelse av forsvarsløse dyr," fortsatte klimaforskeren, "absolutt alt her er feil, og hører ikke hjemme i tiden vi lever i. Hvorfor gir du ikke barn det de virkelig trenger?"

Julenissen var et stort spørsmålstegn. "Trenger ikke barn gaver?" "Nei, barn trenger ikke falske gaver som tar livet av framtiden deres," var svaret. "Det barn trenger, er en moralsk oppbyggelig gave i form av en klimakvote der de får vite at mor og far redder verden ved å betale en miljøavgift i deres navn. Kloden koker, og verdenshavene kan stige flere meter når som helst." Som den enkle sjelen han var, hadde Julenissen litt vanskelig for å tenke seg hvorfor vesle Jonas som ønsket seg Lego til Jul, skulle bli så glad over å høre at Mamma og Pappa hadde gitt bort gaven hans til miljøsaken, men hvis det virkelig var så alvorlig at verden kunne bli oversvømmet i neste uke, måtte man jo gjøre noe; i sin tid bygde Noah en ark, så kanskje dette var løsningen.

"Har du virusbeskyttelse?" spurte klimaforskeren. Julenissen, som var glad over å endelig få et spørsmål han forstod, strakte seg mot flasken med Antibac, men nølte da han så forskerens oppgitte uttrykk. "Virusbeskyttelse på PC, og en solid brannmur, gamlefar. Utallige kinesiske og russiske hackere står klare til å angripe deg." "Pese?" spurte Julenissen forskrekket.

Slik gikk det til at Julenissen en dag satt foran en skummel, svart boks som ville ta ham med inn i fremtiden, skulle til å starte noe som het Windows, og tenkte med gru på alle de kinesiske og russiske hackerne som visstnok gjemte seg i den svarte boksen, klare til angrep. "Kanskje er jeg blitt for gammel," sukket han, "men hvor er det blitt av julestemningen?" Han sukket atter en gang, og tenkte på alle gavene han hadde gitt bort i tidens løp, alle barna som lyste opp da de pakket opp pakkene de fant under juletreet; alle de gode øyeblikkene fylt av trygghet og glede - nå var det ingenting igjen; for å følge med i tiden måtte man tydeligvis sitte foran en skjerm i et mørkt rom og føle seg deprimert på grunn av klimaet. Alt føltes så svart og tungt, så utrolig tungt at tårene langsomt begynte å renne nedover ansiktet hans.

Neste dag fant man en håndskrevet lapp på kjøkkenbordet:

Kjære venner!

Jeg er veldig lei meg, men den moderne tiden er dessverre ikke noe for meg; jeg føler meg rett og slett for gammel til å sitte foran en skjerm og være redd for alt det gale som kan skje i verden; den verden jeg kjenner, er en god og trygg verden, men denne virkeligheten finnes tydeligvis ikke mer.
Derfor føler jeg at jeg ikke har noe annet valg enn å si opp som julenisse, bli pensjonist og flytte; takk for alle de fine øyeblikkene vi har hatt sammen, en tid som nå er over.
Tusen takk for alt, kjære venner; jeg kommer aldri til å glemme dere.

Julenissen

Nyheten om at Julenissen hadde pensjonert seg slo ned som en bombe, og ble raskt fortalt fra dyr til dyr verden over, til også de fire vennene våre snart fikk vite dette. Wheezy mente at om det var dette Julenissen faktisk ønsket, måtte man respektere valget hans, men de tre andre var helt uenige; alle husket de den uforglemmelige julefeiringen året før, der Julenissen hadde åpnet døren sin for gjestene, og gode venner lar man ikke seile sin egen sjø; gode venner forsøker man å hjelpe så godt man kan - kanskje Julenissen ville bli julenisse igjen dersom han fikk vite hvor dypt han var savnet.

Men først måtte man jo finne ham, og da Rollo tok frem pipen og solbrillene, var det ikke tvil om hvem som kunne ta på seg oppdraget; de fire mesterdetektivene var klare til å dra ut på nye eventyr.

Anonymkode: 37fa6...2b4

[flusa]

8