1-klassingens skolehelsetjeneste har meldt oss til barnevernet, og jeg er helt knust.

[AnonymBruker]

Hei.
Når foreldre meldes til barnevernet fra skolehelsetjenesten som er i samme kontor som barnene følges opp av helsesykepleier, kun 3mnd etter skolestart for friskt søsken (og under et år etter siste time hos vanlig helsesykepleier på det kontoret) men det ikke ses i sammenheng med søskenets følelser i forhold til situasjonen som har vært med barnets yngre søsken med spesielle behov som har hatt en veldig vanskelig situasjon med høylytt gråt og refluks med oppkast døgnet rundt i de første 2 leveår.
Foreldre anklages for å slå det friske skolebarnet og dette føles fryktelig vondt da det overhodet ikke er i samsvar med foreldres fakta.
Det er skolebarnet som har sagt dette, skolebarnet sier at skolehelsesøster tar barnet inn hver dag for å prate om dette og at barnet synes det er kjekt å sitte og prate fremfor å være på skolen. 
Søskenets rolle som søsken til barn med funksjonsnedsettelse har ikke vært et tema.
Hvordan skal jeg ta dette?
Hvem skal jeg oppsøke?
Hva skal jeg gjøre?
Jeg føler meg spyttet på, tråkket på og virkelig hånet for all den kjærlighet og arbeid vi har lagt ned i denne uvanlig krevende situasjonen vi har vært oppi da særlig i søskenets 2 første leveår som da også er en situasjon som alltid vil være annerledes.
Jeg vet at vi ikke har gjort noe galt for vi har ikke slått e.l men jeg vet også at barnevernet har stor makt og at det at man er uskyldig ikke nødvendigvis betyr at man vil bli stemplet uskyldig da det er menneskelig å kunne feilbedømme særlig når man har barns beste i tankene og selvfølgelig vil verne barn mot vold og andre utenkeligheter.
Dette er ikke ment som å snakke stygt om noen men jeg har så vondt i hjertet mitt.
Det lille barnet som føler for å fortelle slikt og alle de følelsene som ungen må ha og sikkert mye stress i kroppen i forhold til å være et søsken av et barn med spesielle behov så istedenfor å bli sett for det så blir hele familien satt i fare for å splittes når barnet verken er redd mor eller far og kommer opp i fanget og søker kos og kjærlighet og smiler og ler og er trygg hjemme på sine foreldre.
Senest i dag så krøp barnet inn i armkroken min og ville sitte der i lange tider mens barnet pratet og pratet og ved leggetid spurte det faren om det ikke kunne få ligge inntil pappa litt fordi det er så kjekt å ligge å prate. 
Jeg blir så lei meg for vi slår ikke og vi har fått testet vår tålmodighet og den er vi stolt av.
Hilsen en mamma.

Anonymkode: 8309d...a7b

[AnonymBruker]

Hør her, de må melde det om barnet forteller om vold eller lignende, det er en plikt. 

Men om dere ikke slår barnet og barnet har det fint hos dere så går dette helt bra. 

I min jobb ser jeg barn som virkelig lider i hjemmet, men barnevernet kan ikke bare ta ungene, det er en lang prosess, som de oftest ikke vinner. Og før en eventuelt overtakelse skal ALT være prøvd for å prøve å få familielivet til å fungere. De gangene jeg har opplevd overtakelse har det tatt flere år. 

Anonymkode: 3e169...afd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hør her, de må melde det om barnet forteller om vold eller lignende, det er en plikt. 

Men om dere ikke slår barnet og barnet har det fint hos dere så går dette helt bra. 

I min jobb ser jeg barn som virkelig lider i hjemmet, men barnevernet kan ikke bare ta ungene, det er en lang prosess, som de oftest ikke vinner. Og før en eventuelt overtakelse skal ALT være prøvd for å prøve å få familielivet til å fungere. De gangene jeg har opplevd overtakelse har det tatt flere år. 

Anonymkode: 3e169...afd

Tusen takk for støttende ord. Innerst inne vet jeg jo dette men det føles fryktelig vondt likevel. 

Anonymkode: 8309d...a7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tusen takk for støttende ord. Innerst inne vet jeg jo dette men det føles fryktelig vondt likevel. 

Anonymkode: 8309d...a7b

Det skjønner jeg godt, men dette kommer dere til bunns i. 

Anonymkode: 3e169...afd

[AnonymBruker]

Jeg tenker at her er skolehelsetjenesten pliktig til å melde fra. Kanskje de mistenker at barnet ikke forteller sannheten, men de må likevel melde fra- så kan barnevernet finne ut av det.

Kan det være at barnets løgn er et rop om hjelp? På det du skriver så høres det ut som dere er overveldet og slitne. Kanskje trenger dere avlastning og hjelp fra barnevernet? Barnevernet er tross alt et institusjon som skal verne om barna- og det kan jo bestå i mange forskjellige tiltak. Bare unntaksvis ender det med at barna blir tatt vekk fra foreldrene. Jeg tenker det er viktig å spille med åpne kort. Kanskje vil dette bidra til at dere alle (og ikke minst det eldste barnet) får en bedre hverdag. 

Anonymkode: 416e6...ca0

[AnonymBruker]

Helsesøster har ikke lov å ta ut ditt barn til samtale uten samtykke fra dere foreldre. Her er første feilen. 
Ganske logisk. Dere foreldre bruker mye tid på det minste barnet som er syk, hun får mindre oppmerksomhet, og ved å få omsorg og støtte fra ei helsesøster som lytter er det fort gjort å plumpe ut med noe for å få den ekstra oppmerksomheten hun trenger. 
Prøv å bruk mye tid med henne nå framover. 
En bekymringsmelding betyr ingenting, ikke sikkert de undersøker saken engang. 
Om de gjør det får dere fortelle situasjonen fra deres side. 
kanskje de kan veilede eller gi råd. Ikke vær redd, dette går bra 

Anonymkode: 2e473...af3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Helsesøster har ikke lov å ta ut ditt barn til samtale uten samtykke fra dere foreldre. Her er første feilen. 
Ganske logisk. Dere foreldre bruker mye tid på det minste barnet som er syk, hun får mindre oppmerksomhet, og ved å få omsorg og støtte fra ei helsesøster som lytter er det fort gjort å plumpe ut med noe for å få den ekstra oppmerksomheten hun trenger. 
Prøv å bruk mye tid med henne nå framover. 
En bekymringsmelding betyr ingenting, ikke sikkert de undersøker saken engang. 
Om de gjør det får dere fortelle situasjonen fra deres side. 
kanskje de kan veilede eller gi råd. Ikke vær redd, dette går bra 

Anonymkode: 2e473...af3

Håper da virkelig de undersøker når barnet sier ddt blir utsatt for vold hjemme!!!

Anonymkode: 9e9d3...61e

[AnonymBruker]

Jeg er en ressurssterk person som klarer å lese uten avsnitt forresten, så drit i de som ikke klarer det.

Dette kommer garantert til å ordne seg, men jeg forstår frustrasjonen.Fagpersoner kommer til å se at dette er et uttrykk for noe annet, så det løser seg.

Men jeg forstår veldig godt hvor tungt og belastende dette er når dere allerede er i et utfordrende situasjon. Men som sagt, det ordner seg. Lykke til.

Anonymkode: c6237...578

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som dere, og eldste barnet trenger hjelp. Det høres ut som det meste av energien og omsorgen går til det yngste barnet, og at eldste kanskje blir litt oversett? Kanskje trenger dere litt avlastning til yngste for å klare å være til stede og gi omsorg til eldste også?

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Jeg føler meg spyttet på, tråkket på og virkelig hånet for all den kjærlighet og arbeid vi har lagt ned i denne uvanlig krevende situasjonen vi har vært oppi da særlig i søskenets 2 første leveår som da også er en situasjon som alltid vil være annerledes.

At dere har lagt mye kjærlighet og arbeid i omsorgen til yngstebarnet hjelper da ikke eldste noe som helst? Han eller hun har det tydeligvis ikke bra, og dikter opp historier for å få føle seg sett. Jeg kan ikke forestille meg hvor fælt det må være å ha et barn som feiler noe, men jeg vet at det er svært krevende å være søsken til et sykt barn. Husk at dere også må ta dere av det friske barnet. 

Kan dere dele dere opp litt mer? 

Anonymkode: 064d0...06a

[Miranda Bailey]

Jeg løy også om å bli slått av et familiemedlem i barnehagealder og løy om diverse til venner, lærere, helsesøstre osv til jeg var ganske gammel. Årsaken var at jeg også vokste opp med et søsken med funksjonshemning og opplevde en stor mangel på oppmerksomhet hjemme, som jeg da endte opp med å søke hos andre. Vi hadde vel barnevernet involvert 3-4 ganger i løpet av barndommen min, men det ble aldri noe stor sak utav det. Det skal MYE til før de fjerner et barn fra foreldrene sine. Mitt beste tips er bare å ikke kjempe imot. Spill på lag med barnevernet, vær åpne og ærlige. Å innrømme mulige feil er ingen svakhet. 

[Kaisada]

Det er mye vold og overgrep som ikke er fysisk. 

Kan dere ha en dysfunksjonell familiedynamikk? Som ikke gagner alle?

Ta imot alle hjelp dere kan få. De ønsker å hjelpe, og hiver seg ikke på dere fordi dere tilfeldigvis kom forbi. Det er noe som har utløst en bekymring. 

[AnonymBruker]

Når så store barn kommer med konkrete uttalelser om vold i hjemmet, skal det svært mye til for at helsesykepleier ikke er forpliktet til å melde bekymring.

Barneverntjenesten vil undersøke barnets omsorgssituasjon og tilby hjelp om det er ting som kan bedres i hjemmet. Er det ingen bekymring for omsorgssituasjonen etter undersøkelse, vil saken henlegges. 

Det er forståelig at dere opplever det belastende. Alternativet til et slikt system er likevel at barn som faktisk blir utsatt for vold hjemme ikke blir fanget opp. 

Anonymkode: 04b8e...762

[AnonymBruker]

Når et barn forteller om vold hjemme er skolehelsetjenesten forpliktet til å melde fra, heldigvis tar de denne plikten på alvor. Det er åpenbart at dere har et barn som blir oversett til fordel for mindre søsken. Du bør flytte fokuset ditt fra å være sint på at dere er meldt til barnevernet til å ivareta det eldste barnet ditt, som åpenbart har behov for mer oppmerksomhet og omsorg. Det er ikke deg det er synd på her, det er eldste barnet som trenger å bli sett. 

Og du, refluks er slitsom, men at et barn har refluks gjør det ikke til et barn med spesielle behov. 

Anonymkode: ea60e...afd

[AnonymBruker]

Pust med magen, vær åpen med barneverntjenesten. Stemmer det du sier så kommer sannheten for en dag og alt blir bra. Det kommer nok til å føles ubehagelig i undersøkelsesfasen, men når den er over begynner toveis kommunikasjonen.

Skolehelsetjenesten er pliktig å melde. Det betyr ikke at det de er bekymret for stemmer. 

Anonymkode: 9c4df...2db

[AnonymBruker]

Heldigvis er meldeplikt høyere prioritert enn taushetsplikten.

Dette kan skje den beste og det er viktig å legge egoet til side, og la barnevernet gjøre jobben de er forpliktet til.

Er jo stort sett bare negativitet man hører om, så jeg forstår det er ubehagelig. Se på det som omsorg at noen utenfra ser dere!

 

Anonymkode: f0b59...55a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Håper da virkelig de undersøker når barnet sier ddt blir utsatt for vold hjemme!!!

Anonymkode: 9e9d3...61e

En gutt på tre år i en familie vi kjenner godt, den yngste av fem søsken sa til bhg at "mamma slo meg" en dag, han gjentok det om og om igjen, bhg snakket ikke med mor men meldte fra til BV (kanskje forståelig, jeg vet ikke helt.. 
- det viste seg at hendelsen var som følger; gutten holdt på å falle ned trappen da han skulle gå ned sammen med en eldre søsken som har autisme hvor denne dyttet lillebror. Det kunne vært en skikkelig stygg ulykke men, mor rakk akkurat tak i lillebror før han falt. I den "redningsoperasjonen" ble lillebror dyttet inntil veggen og slo seg. De andre søsknene ble hørt av bv som igjen sendte "reprimande" til bhg i brevs form med kopi til foreldrene og fastlegen for å ha for lav terskel for å melde fra. BV mente BHG selv hadde kunnet komme til samme opplysning om de hadde stilt de riktige spm, ikke ledende spm. 
Jeg har tro på BV, jeg tenker TS at de vil se hele saken og komme frem til riktig slutning. Spill på lag, det gjorde familien her og det førte bla a til at barnet med autisme fikk mer ressurser - så alt i alt endte det som en "gladsak" selv om foreldrene tok det tungt i starten. 

Anonymkode: 4d04b...bc7

[AnonymBruker]

Her må du ut av offerrollen. Helsesykepleier har ikke noe imot deg personlig, men må selvfølgelig melde når barnet sier slikt. Det er heller ikke noe vits å bli sur på barnet som tydeligvis går gjennom noe. 
 

Dette kommer til å gå fint. Jeg har full tiltro til at hvis dere møter bv åpent og ærlig så går dette bra! Lykke til

Anonymkode: c62ab...a4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Heldigvis er meldeplikt høyere prioritert enn taushetsplikten.

Dette kan skje den beste og det er viktig å legge egoet til side, og la barnevernet gjøre jobben de er forpliktet til.

Er jo stort sett bare negativitet man hører om, så jeg forstår det er ubehagelig. Se på det som omsorg at noen utenfra ser dere!

 

Anonymkode: f0b59...55a

«Ubehagelig»? Du tror det er ubehagelig å bli meldt til bv? Man skal være forsiktig med å snakke høyt om ting man ikke har peiling på.

Jeg har vært i ts sine sko. Ble feilaktig meldt til bv. Det ble sak, etterforskning og til slutt ble saken avblåst. Men den tiden fra bv ringer deg til saken er ute av verden er uutholdelig. Du fungerer ikke. Du lever ikke, men bare eksisterer. Prøver å holde hodet over vann, men enkelt er det ikke. For her står man ovenfor noen som har så enormt mye mer makt enn deg, og som er i stand til å ta fra deg det største i livet ditt og det eneste grunnen til å eksistere på denne jordkloden, altså barna dine. Verden raser sammen og man er så nedbrutt de ukene det pågår at man fungerer verken i jobb elle privat. Man er et aspeløv og helt på tuppa 24/7. Man er livredd! Vet at i mange tilfeller tar bv riktige avgjørelser, og det er bra dem finnes, men hva om mitt tilfelle var den ene hvor de gjør en grov feil. For barnevernet gjør også feil, som oss alle andre. Og når de gjør feil kan det få så alvorlige konsekvenser verre enn noen greier beskrive. Hadde noen tatt barna mine hadde jeg nok mistet lysten på livet og hadde nok mest sannsynlig ikke vært her i dag. Hadde ikke greid å leve med det.

Jeg har fått veldig barnevernsangst i ettertid. Hendelsen er 4 år siden, og jeg er fortsatt på tuppa og livredd for at noen skal melde oss igjen. Gjør alt jeg kan for at ting ikke skal misforstås, og føler jeg går på glasskår i alt som angår barnet. Feks Om barnet glemmer matboksen sin, kommer litt for seint en dag til skolen eller er lei seg for noe så får jeg helt angst av det og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Blir kjempestressa og har hjertebank og svettetokter resten av dagen fordi jeg er så redd.

Så «ubehagelig» er det ikke. 

 

Anonymkode: f836c...7ba

[AnonymBruker]

Da jeg var liten hadde jeg ingen venner på skolen og nektet å spise. Da sendte skolen barnevernet på døra for å se om jeg ble mishandlet eller utsatt for omsorgssvikt. Det ble jeg ikke, men de måtte jo sjekke. 

Anonymkode: 7b3a7...c12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

«Ubehagelig»? Du tror det er ubehagelig å bli meldt til bv? Man skal være forsiktig med å snakke høyt om ting man ikke har peiling på.

Jeg har vært i ts sine sko. Ble feilaktig meldt til bv. Det ble sak, etterforskning og til slutt ble saken avblåst. Men den tiden fra bv ringer deg til saken er ute av verden er uutholdelig. Du fungerer ikke. Du lever ikke, men bare eksisterer. Prøver å holde hodet over vann, men enkelt er det ikke. For her står man ovenfor noen som har så enormt mye mer makt enn deg, og som er i stand til å ta fra deg det største i livet ditt og det eneste grunnen til å eksistere på denne jordkloden, altså barna dine. Verden raser sammen og man er så nedbrutt de ukene det pågår at man fungerer verken i jobb elle privat. Man er et aspeløv og helt på tuppa 24/7. Man er livredd! Vet at i mange tilfeller tar bv riktige avgjørelser, og det er bra dem finnes, men hva om mitt tilfelle var den ene hvor de gjør en grov feil. For barnevernet gjør også feil, som oss alle andre. Og når de gjør feil kan det få så alvorlige konsekvenser verre enn noen greier beskrive. Hadde noen tatt barna mine hadde jeg nok mistet lysten på livet og hadde nok mest sannsynlig ikke vært her i dag. Hadde ikke greid å leve med det.

Jeg har fått veldig barnevernsangst i ettertid. Hendelsen er 4 år siden, og jeg er fortsatt på tuppa og livredd for at noen skal melde oss igjen. Gjør alt jeg kan for at ting ikke skal misforstås, og føler jeg går på glasskår i alt som angår barnet. Feks Om barnet glemmer matboksen sin, kommer litt for seint en dag til skolen eller er lei seg for noe så får jeg helt angst av det og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Blir kjempestressa og har hjertebank og svettetokter resten av dagen fordi jeg er så redd.

Så «ubehagelig» er det ikke. 

 

Anonymkode: f836c...7ba

Singerer denne 🙌🏻

Anonymkode: 33813...1b3