Etter en lang og tøff høst gjorde han det slutt i dag.

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen siden 2016. Ble kjempeglad i han med en gang, og følte jeg hadde møtt min sjelevenn. Etter vi flyttet sammen kom som kjent hverdagen, og ting var ikke lenger like rosenrødt.
 

I 2019 fikk vi et barn sammen, og tiden etterpå var veldig tøff. Jeg følte meg mye alene, han var lite engasjert og jeg tenkte at han muligens hadde fødselsdepresjon. Ting gikk seg litt til, vi hadde det ofte fint. Men jeg merket at noe var galt, han reagerte noe voldsomt på små krangler eller uenigheter. En gang snakket han ikke til meg på tre uker. Men ting gikk seg til, så litt nedover igjen. Han har gjort det slutt flere ganger, fordi han mener jeg ofte er «slem» med han. Reagerer kraftig om jeg ikke smilte eller var i det humøret han forventet.

I høst var han for første gang ærlig med meg, fortalte at han slet med masse katastrofetanker og aldri hadde det bra. Han har fått diagnosen depresjon, og fått medisiner og terapi. Etter dette har vi hatt det mye bedre, men det har vært en litt tøff tid for oss begge. Jeg har forsøkt å være støttende, men det er vanskelig for meg å skjønne hva han står i. For et par dager siden ble jeg irritert på han.. For at han var så uengasjert, ikke gadd å se opp når barnet vårt snakket til han osv. Og han klikket. Sier at jeg gjør han syk, at jeg ikke har noe respekt for han, og at han ikke kan leve sånn. Og i dag gjorde han det slutt. Vi har allerede bestemt at vi skal selge huset, og i dag sa han at vi da skal kjøpe hvert vårt hus.

Jeg er knust. Selv om jeg innerst inne vet at det er det riktige, aller mest for meg. Jeg mener at jeg må kunne være meg selv jeg også, ikke alle dager er rosenrøde. Sitter allikevel med en skikkelig klump i magen, en stor skuffelse for at jeg ikke har klart å være tryggheten hans. Hva skal jeg gjøre nå? Skal jeg ta barnet vårt og flytte med en gang? Skal jeg bli til huset bli solgt, og potensielt måtte bo samme sted som han i mange måneder?

Anonymkode: 25ab5...c5a

[Odine]

Kjære deg ❤️ vet litt om dette. Det beste er kanskje å bo hver for seg med en gang, og heller møtes når dere skal være sammen med barnet? Selv om ting er uendelig trist akkurat nå, så vil det bli bra. Enten hver for dere, eller om dere finner ut av det sammen senere en gang ❤️

[AnonymBruker]

spørsmålet er om du finner erstatter ?

Anonymkode: 35825...d88

[AnonymBruker]

Odine skrev (4 minutter siden):

Kjære deg ❤️ vet litt om dette. Det beste er kanskje å bo hver for seg med en gang, og heller møtes når dere skal være sammen med barnet? Selv om ting er uendelig trist akkurat nå, så vil det bli bra. Enten hver for dere, eller om dere finner ut av det sammen senere en gang ❤️

Takk for gode ord ❤️ Jeg er alene i morgen, skal bruke dagen på å finne ut av ting. I desperasjon har jeg bare lyst til å stikke av og forsvinne nå, men heldigvis må man være litt rasjonell og fornuftig når det er barn involvert.

Anonymkode: 25ab5...c5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

spørsmålet er om du finner erstatter ?

Anonymkode: 35825...d88

Haha… Ja, det er jo kjipt å date i 30-åra. Med barn. Heldigvis er jeg ganske søt, med bra utdanning og fin jobb. Så håper det dukker opp en erstatning med tid og stunder 😉

Anonymkode: 25ab5...c5a

[AnonymBruker]

Huff, det er ikke alltid lett når partneren sliter psykisk. Høres ikke helt ut som om han gjør noe med det heller? 

Håper du finner roen med deg selv Det er noe helt annet enn å leve med den berg- og dalbanen du har gjort så lenge.

Anonymkode: a38ec...14c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Huff, det er ikke alltid lett når partneren sliter psykisk. Høres ikke helt ut som om han gjør noe med det heller? 

Håper du finner roen med deg selv Det er noe helt annet enn å leve med den berg- og dalbanen du har gjort så lenge.

Anonymkode: a38ec...14c

Han går på medisiner nå, og i terapi. Men det tar jo litt tid før det blir full effekt, om det noen gang blir det. 
Det siste avsnittet ditt traff meg. Det håper jeg at jeg finner også, og skal jobbe for det. For meg og min lille skatt 😊

Anonymkode: 25ab5...c5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han går på medisiner nå, og i terapi. Men det tar jo litt tid før det blir full effekt, om det noen gang blir det. 
Det siste avsnittet ditt traff meg. Det håper jeg at jeg finner også, og skal jobbe for det. For meg og min lille skatt 😊

Anonymkode: 25ab5...c5a

Ja, ikke undervurder hvor sliten man blir av den usikkerheten og det at man går og venter på neste ting som blir en stor greie, neste nedtur. Du må også få lov til å være deg, få slippe å alltid nøye veie hvert ord i tilfelle det treffer skjevt. Han sier at du gjør han syk, det tviler jeg litt på men han har i alle fall ikke vært så grei med deg, det er ikke bra å la være å prate med partneren i 3(!) uker. 

Anonymkode: a38ec...14c

[AnonymBruker]

Brudd er aldri gøy... Men du kommer deg gjennom ❤️ Beste er nok å flytte et annet sted midlertidig. For barnets skyld bør han flytte enn så lenge til huset er solgt og du og barn har funnet noe permanent. Viktig at ikke barnet må flytte for mye på kort tid 

Anonymkode: 0a9d8...dd3

[AnonymBruker]

Sender deg en god klem, ts❤️

Anonymkode: bbf01...21c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Brudd er aldri gøy... Men du kommer deg gjennom ❤️ Beste er nok å flytte et annet sted midlertidig. For barnets skyld bør han flytte enn så lenge til huset er solgt og du og barn har funnet noe permanent. Viktig at ikke barnet må flytte for mye på kort tid 

Anonymkode: 0a9d8...dd3

Ja, det hadde vært det beste men det er nok ikke aktuelt. Han er fortsatt litt avvisende, og merker han ønsker å stikke litt kjepper i hjulene for meg. Men jeg har funnet ut at jeg skal fikse mellomfinansiering, så får vi kjøpt hos et nytt hus uten å vente. Har god økonomi nå, så jeg håper det går i orden 😊

Anonymkode: 25ab5...c5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Sender deg en god klem, ts❤️

Anonymkode: bbf01...21c

Tusen takk, det trenger jeg ❤️

Anonymkode: 25ab5...c5a

[Stillalive]

Den er kjip å jeg føler med deg, du kommer nok til å være ganske depressiv i noen måneder, men ganske plutselig så slår det om.

Personlig så hadde jeg villet flyttet snarest for å få det på avstand å bearbeide min egen sorg, å bo sammen flere måneder som du beskriver vil bare forsinke sorg prosessen. 

Litt fjasette så vil jeg også bemerke at svært mange liker alene mødre så det er ingen hindring,  så når dere har delt foreldre ansvar så ta i mot fritiden med åpne armer å bare lev litt 😊

[AnonymBruker]

Stillalive skrev (59 minutter siden):

Den er kjip å jeg føler med deg, du kommer nok til å være ganske depressiv i noen måneder, men ganske plutselig så slår det om.

Personlig så hadde jeg villet flyttet snarest for å få det på avstand å bearbeide min egen sorg, å bo sammen flere måneder som du beskriver vil bare forsinke sorg prosessen. 

Litt fjasette så vil jeg også bemerke at svært mange liker alene mødre så det er ingen hindring,  så når dere har delt foreldre ansvar så ta i mot fritiden med åpne armer å bare lev litt 😊

Ja, jeg sitter og skal søke om mellomfinansiering nå. Håper det går i orden. I mellomtiden kommer vi nok til å flytte til min mor, der har hun vært masse 😊

Håper jeg fortsatt er attraktiv på markedet, det blir en skrekkblandet fryd. Når den tid kommer 😊

Anonymkode: 25ab5...c5a

[AnonymBruker]

Terapi er ingen dans på roser. Jeg vet ikke hva slags terapi han går til men ofte blir man dårligere før man blir bedre. Mange tror at bare man får terapi og medisiner så blir alt bedre men det er en tøff jobb og det merkes på de som bor under samme tak. Jeg bare sier det så du vet at han muligens kommer til å fortsette å være dårlig også etter at dere har flyttet ut. Ønsker deg lykke til med det nye livet, ta tiden til hjelp så dukker det opp en ny god mann etter hvert.

Anonymkode: 83c62...417

[Stillalive]

31 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, jeg sitter og skal søke om mellomfinansiering nå. Håper det går i orden. I mellomtiden kommer vi nok til å flytte til min mor, der har hun vært masse 😊

Håper jeg fortsatt er attraktiv på markedet, det blir en skrekkblandet fryd. Når den tid kommer 😊

Anonymkode: 25ab5...c5a

Tro meg når jeg sier at det er du, man er litt mer moden i både oppførsel og kropp etter å ha fått barn, å dette er veldig tiltalende. 

Men om du er svak for topptrente 20 åringer så spørs det om det bare blir en haug av ONS 😉

Men det kan jo hende at det kan føles ganske bra det også etter ett brudd.

 

Hilsen mann på 47 år.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Terapi er ingen dans på roser. Jeg vet ikke hva slags terapi han går til men ofte blir man dårligere før man blir bedre. Mange tror at bare man får terapi og medisiner så blir alt bedre men det er en tøff jobb og det merkes på de som bor under samme tak. Jeg bare sier det så du vet at han muligens kommer til å fortsette å være dårlig også etter at dere har flyttet ut. Ønsker deg lykke til med det nye livet, ta tiden til hjelp så dukker det opp en ny god mann etter hvert.

Anonymkode: 83c62...417

Ja, det er helt sikkert. Jeg jobber i det feltet selv. Men jeg er usikker på om han vet det. Det er en lang vei igjen å gå. Derfor syns jeg det er ekstra trist at han velger bort den som står han nærmest, i en tid hvor han ikke har det bra. Men jeg håper han gjør det rette, at han får det bedre uten noen å måtte stå til ansvar for. Jeg klarer meg fint, med tid og stunder når sorgen og savnet er borte. Tusen takk for lykkeønskinger 😊

Anonymkode: 25ab5...c5a

[AnonymBruker]

Stillalive skrev (5 minutter siden):

Tro meg når jeg sier at det er du, man er litt mer moden i både oppførsel og kropp etter å ha fått barn, å dette er veldig tiltalende. 

Men om du er svak for topptrente 20 åringer så spørs det om det bare blir en haug av ONS 😉

Men det kan jo hende at det kan føles ganske bra det også etter ett brudd.

 

Hilsen mann på 47 år.

Haha.. Nei, disse Paradise Hotell gutta ble jeg ferdig med da jeg var 20 selv. Heldigvis 😉 

Men det blir tøft bli alene. Det er nesten det verste. Frykten for savnet av å ha noen å være glad i. 

Anonymkode: 25ab5...c5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, det er helt sikkert. Jeg jobber i det feltet selv. Men jeg er usikker på om han vet det. Det er en lang vei igjen å gå. Derfor syns jeg det er ekstra trist at han velger bort den som står han nærmest, i en tid hvor han ikke har det bra. Men jeg håper han gjør det rette, at han får det bedre uten noen å måtte stå til ansvar for. Jeg klarer meg fint, med tid og stunder når sorgen og savnet er borte. Tusen takk for lykkeønskinger 😊

Anonymkode: 25ab5...c5a

Det er ikke sikkert han vet det selv nei. Noen psykologer er så oppslukt av behandling at de glemmer å snakke med pasienten om hvordan behandlingen påvirker hjemmesituasjonen og relasjoner generelt. Det skulle vert mere vanlig å ta inn partner i behandling. Både for at partner kan få informasjon men også fordi det skjer ting som feks hos dere. Det er ikke sikkert han snakker om sin fiendtlighet i terapien og da blir ikke den tatt tak i. Du er en raus person.

Anonymkode: 83c62...417

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok flyttet bort asap. Både for egen (og barnets ro) Men også så han kunne fått vært litt alene og jobbet med seg selv.

Når han klikket sist (da han ikke ville anerkjenne barnets forsøk på kontakt) var det foran barnet, eller på tomannshånd? Hvis det var med barnet kan det jo være en ekstra god idè å komme seg bort... Barn merker jo mye 

Anonymkode: a5a1c...1a3