Uffing og okking over at jeg ikke vil ha kaker og søtt

[AnonymBruker]

En av hovedgrunnene til at det har vært vanskelig å ta seg selv i nakkeskinnet når det gjelder vektnedgang er på grunn av fristelser på jobben HELE tiden. Før elsket jeg det jo, men har endelig klart å komme inn i et bedre kosthold og jeg har begynt å gå ned.

Men folk blir jo nesten fornærmet over at jeg nå takker nei. Jobber i resepsjon, og det ligger en diger bolle med twist i skranken, kolleger har med kake i tide og utide (noen skal slutte, noen fyller år, noen har blitt forfremmet). Det er ofte spleis på pizza og annet. Og noen slenger en pose godteri på bordet så alle kan forsyne seg. For ikke å snakke om en diger CCmat butikk rett ved hvor jeg tidligere har kjøpt mye fra varmdisk o.l.

Nå som jeg kun unner meg søtt på lørdager så takker jeg jo nei til alt dette. Pizza også, da jeg har begynt å ha med egen matpakke. Det kommer mange kommentarer om at jeg er kjip som nå ikke vil ha. "Nå må du gi deg, ta et LITE stykke hvertfall da!" osv. Har hendt at jeg har gitt etter fordi jeg ikke orker å høre på mer mas og alles øyne rettet mot meg, men får jo dårlig samvittighet med en gang fordi jeg har endelig begynt å trives med det sunne kostholdet mitt. Vitser om at "du skal vel ikke ha, du får finne fram gulrota di" etterfulgt av fliring...får så lyst til å gi et sleivspark tilbake men det tør jeg jo ikke

Uff nei, jeg håper dette roer seg snart, da jeg tilbringer mye av min tid på jobb. Men er dette vanlig overalt, flere som har kjent på dette?

Anonymkode: 93933...7e5

[AnonymBruker]

Nei takk, jeg blir så tjukk av det. Gjenta til de gir opp.

Anonymkode: 75377...56c

[MizzVic]

"Du jeg har fått beskjed av legen at jeg er nr før diabetes! Så jeg har måtte ta grep"

Da blir det stilt.

Kanskje de lar være ta selv og.

[AnonymBruker]

Opplever akkurat det samme på min arbeidsplass 🥵 merkelig at våre matvaner irriterer dem så heise. 

Anonymkode: c4743...7ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Uff nei, jeg håper dette roer seg snart, da jeg tilbringer mye av min tid på jobb. Men er dette vanlig overalt, flere som har kjent på dette?

Det er en dame på jobb som feter opp alle oss andre.. Hun er selv noe overvektig men tar sjeldent selv noe. Hun vil at vi andre skal ta. Deler ut godteposer omtrent. faktisk.

Anonymkode: 389f3...c90

[Fireflies]

Jeg har jobbet ett sted hvor det var mye godis, men det var ingen som maste på at folk skulle ta. Vi satt det ut, laget noen ganger mat (ikke veldig sunn) men så kunne de som ville ha ta. De som ikke ville ha tok ikke.

Veldig dårlig gjort å skulle mase på folk og ikke respektere andres grenser. 

[AnonymBruker]

«Hvorfor plages dere over at jeg ikke ønsker å spise usunt?» 

Anonymkode: bfbff...493

[Gjest AthenaRavenLuna]

Legg ut om livsstilssykdommer som fedme, kreft, diabetes 2, hjerte og karsykdommer, ja alt man kan få av å spise usunt. 

[AnonymBruker]

Jeg plages med dette fenomenet på privaten. Sliter med mage-tarm sykdom og lever etter en diett som omverdenen ikke takler. Dette er såpass slitsomt at jeg isolerer meg mye. Konsekvensene av å spise for å glede andre er hakket for store🥲Sliter ikke med vekta men med magen.

Anonymkode: 7c45d...26f

[ElectricScum]

For en ubegripelig oppførsel fra dine kolleger. Skjønner ikke motivasjonen til folk når de legger seg opp i slikt. Greit nok at man som vert/vertinne i eget middagsselskap "nøder" gjestene til å forsyne seg mer, men hva folk trøkker i seg av mat på jobb er da 100% uinteressant eller irrelevant for andre enn deg selv. 

"Spis bolla, for faen!"

Folk er rare.

[AnonymBruker]

Dette er dessverre veldig vanlig, har opplevd det mange ganger selv, både fra familie og fremmede. Folk blir sinnsykt trigget.

Mitt beste råd er å ikke forklare noe. (Kun om noen er vennlig og oppriktig interessert, og du selv føler for det).

Jeg tror man oppnår best resultat med å være kort og bare si "Nei takk". Når de så kommer med kommentarer eller noe, så sier beholder du roen, ser å¨dem og sier "leit å se at dette er vanskelig for deg".

Anonymkode: 25b03...806

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette er dessverre veldig vanlig, har opplevd det mange ganger selv, både fra familie og fremmede. Folk blir sinnsykt trigget.

Mitt beste råd er å ikke forklare noe. (Kun om noen er vennlig og oppriktig interessert, og du selv føler for det).

Jeg tror man oppnår best resultat med å være kort og bare si "Nei takk". Når de så kommer med kommentarer eller noe, så sier beholder du roen, ser å¨dem og sier "leit å se at dette er vanskelig for deg".

Anonymkode: 25b03...806

*ser på dem, skulle det stå.

Anonymkode: 25b03...806

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dette er dessverre veldig vanlig, har opplevd det mange ganger selv, både fra familie og fremmede. Folk blir sinnsykt trigget.

Mitt beste råd er å ikke forklare noe. (Kun om noen er vennlig og oppriktig interessert, og du selv føler for det).

Jeg tror man oppnår best resultat med å være kort og bare si "Nei takk". Når de så kommer med kommentarer eller noe, så sier beholder du roen, ser å¨dem og sier "leit å se at dette er vanskelig for deg".

Anonymkode: 25b03...806

Støtter denne 👆🏼 
 

Anonymkode: bfbff...493

[AnonymBruker]

Når du takker nei, så blir de konfrontert med at de selv ikke har en spesielt god viljestyrke. Om du er litt overvektig, så blir det enda verre 🙄

Det er dessverre menneskelig natur. Om du ønsker et godt forhold med dine kollegaer, så kan du si at du er på vei til å utvikle diabetes, og at legen har sagt at du må ta grep nå. Da vil de forhåpentligvis føle seg hjelpsomme ved å holde sånt unna deg istedenfor å bli sure fordi du ikke spiser. 

Anonymkode: c4944...db2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Dette er dessverre veldig vanlig, har opplevd det mange ganger selv, både fra familie og fremmede. Folk blir sinnsykt trigget.

Mitt beste råd er å ikke forklare noe. (Kun om noen er vennlig og oppriktig interessert, og du selv føler for det).

Jeg tror man oppnår best resultat med å være kort og bare si "Nei takk". Når de så kommer med kommentarer eller noe, så sier beholder du roen, ser å¨dem og sier "leit å se at dette er vanskelig for deg".

Anonymkode: 25b03...806

Haha den setningen der er lagt på minne! Skal absolutt prøves ved første anledning😄

Anonymkode: 7c45d...26f

[AnonymBruker]

Ja, selv med matintoleranse ble jeg mast på. "Du må ta et stykke kake da!" Nei, da blir jeg sittende på toalettet hele helga. Jeg tenker det ikke er verd det. "Jamen bare et liiiite stykke!". Nei, en smule er nok. Jeg har det helt fint uten.

Og aldri et spørsmål om å tilby noe jeg også kunne ha, for så synd var det visst ikke på meg aldri noen som gadd å lage glutenfri og laktosefri kake. Men mase skulle de hver gang.

Bare si nei, og bytt tema.

Anonymkode: f27d1...bc3

[AnonymBruker]

Tenker at du lett kan la dette passere i stillhet. Å flire med og si at du har forsynt deg mer enn nok gjør at de stort sett er fornøyde. Jeg hadde ikke giddet å krige over en twist. 

Anonymkode: 8fa56...2c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

En av hovedgrunnene til at det har vært vanskelig å ta seg selv i nakkeskinnet når det gjelder vektnedgang er på grunn av fristelser på jobben HELE tiden. Før elsket jeg det jo, men har endelig klart å komme inn i et bedre kosthold og jeg har begynt å gå ned.

Men folk blir jo nesten fornærmet over at jeg nå takker nei. Jobber i resepsjon, og det ligger en diger bolle med twist i skranken, kolleger har med kake i tide og utide (noen skal slutte, noen fyller år, noen har blitt forfremmet). Det er ofte spleis på pizza og annet. Og noen slenger en pose godteri på bordet så alle kan forsyne seg. For ikke å snakke om en diger CCmat butikk rett ved hvor jeg tidligere har kjøpt mye fra varmdisk o.l.

Nå som jeg kun unner meg søtt på lørdager så takker jeg jo nei til alt dette. Pizza også, da jeg har begynt å ha med egen matpakke. Det kommer mange kommentarer om at jeg er kjip som nå ikke vil ha. "Nå må du gi deg, ta et LITE stykke hvertfall da!" osv. Har hendt at jeg har gitt etter fordi jeg ikke orker å høre på mer mas og alles øyne rettet mot meg, men får jo dårlig samvittighet med en gang fordi jeg har endelig begynt å trives med det sunne kostholdet mitt. Vitser om at "du skal vel ikke ha, du får finne fram gulrota di" etterfulgt av fliring...får så lyst til å gi et sleivspark tilbake men det tør jeg jo ikke

Uff nei, jeg håper dette roer seg snart, da jeg tilbringer mye av min tid på jobb. Men er dette vanlig overalt, flere som har kjent på dette?

Anonymkode: 93933...7e5

Sånn er det der jeg jober også...spesielt de som har noen kg for mye. jeg tror nok det handler om misunnelse over at vi klarer det. 

Anonymkode: c680c...380

[AnonymBruker]

Sånn er det her også. Jeg blir også «mobbet» for jeg har med frukt til mellommåltid i stedet for mellombar/sjokolade/yoghurt(full av sukker). Jeg gir faen, de er slik pga sin egen dårlige samvittighet for de ikke greier spise sunt. 

Anonymkode: 313e6...533

[Lafamiglia]

Dette er mangel på empati – i ordets aller videste betydning. De folkene som driver på med dette, tror automatisk at alle andre er som dem, og at de altså elsker kaker og søtsaker.

Selv har jeg aldri vært opptatt av søtt, kaker, eller lignende, og jeg er pisslei av å hele tiden måtte "skuffe" folk som presser sine preferanser på andre hele tiden.

Dette er faktisk en del av overvektsproblematikken i samfunnet. Man er forventet å hele tiden skulle forsyne seg av altfor mye søtt som bys frem i tide og utide.

For meg, som faktisk ikke har lyst på, er det bare irriterende, og disse folkene får meg ofte til å føle meg "kjip" og som en "gledesdreper". Så for meg handler det bare om at jeg av og til presser i meg ting jeg ikke vil ha, for ikke å ødelegge stemningen. Og så betaler jeg stilltiende for det i etterkant, gjennom å føle meg uopplagt og uggen i kroppen. Men hva gjør man ikke for fellesskapet.

Men for andre, som kanskje har problemer med vekt eller sukkersug, er det jo enda mye verre. De føler sikkert at de blir sabotert i sine forsøk på å unngå mat og annet som ikke er bra for dem.

Hvordan hadde forresten reaksjonene vært hvis det hadde blitt servert alkohol i stedet for sukker i alle disse sammenhengene?

Vodkashots i stedet for Twist på benken til resepsjonen, sjampanje hver gang det var noe å feire, rødvin til fredagslunsjen, spleis på en sixpack med øl når noen fikk lyst på?

Tipper det ikke hadde vært spesielt populært. Og at det å takke nei, forhåpentligvis hadde blitt helt akseptert.