Er i umulig kjærlighets situasjon

[AnonymBruker]

jeg kan  fortelle et opplegg som har hendt meg, men jeg var aldri sammen med han. det var en fyr som viste interesse sånn bokstavlig talt, at han er helt betatt av meg. det var noe med den fyren som ikke stemte helt. han var bare ikke den type menn jeg dater, så hver gang jeg ser han tenker jeg om det er en fyr jeg kan date. måten han var kledd på, oppførte seg på, gjorde at jeg ikke turte å ha guts å gå ut av komfortsonen min av type menn jeg dater, jeg hadde rett og slett låst meg selv til en type menn, men så tok det flere måneder hvor jeg skjønte at han virkelig var forelsket i meg. hver gang jeg hørte han snakke så var det behagelig men passet ikke med utseende hans. jeg var skeptisk hele veien, så han ikke en stund han ble bare borte. tenker noen ganger på han, angrer nå jeg aldri pratet til han og ble bedre kjent med han. føler jeg finner ingen erstatter og savner han rett og slett. hva anbefaler dere i den umulige situasjonen her?

Anonymkode: 7e70e...731

[AnonymBruker]

Skjønner ingenting av innlegget ditt. Prøv å skrive på nytt og avsnitt. Mer forklarende avsnitt og ikke bare rable ned

Anonymkode: 28e3c...7d9

[AnonymBruker]

Han har vel gått videre da? Toget gikk. Synd, men sånn er det noen ganger.

Anonymkode: 4f7ca...68f

[AnonymBruker]

Du ville ikke bli sett sammen med han pga utseende og klær? Okey. Er du overfladisk? Tenker han er i nytt forhold nå og har det fint. Ditt tap. Move on.

Anonymkode: 6d114...615

[AnonymBruker]

Ja vi går alle glipp av muligheter vi kan angre på. Life goes on, ikke dyrk en fantasi om han 

Anonymkode: 7fc30...55a

[Firtina]

Kjenner meg litt igjen i det du skriver.

Mannen min var en sånn type , en sånn som jeg normalt sett ikke hadde datet.

Han hadde et annet utseende enn jeg pleier å falle for. En litt annen kropp enn det jeg normalt ville tent på. 

Han bodde langt unna meg og jobbet som politi der med små muligheter for å flytte.

Alt i alt, han var ikke min type trodde jeg . 

MEN så ble det til at vi pratet .. masse! vi snakket sammen hele tiden på meldinger, videosamtaler og han reiste frem og tilbake 6  timer hver vei så ofte han kunne. Vi har samme humor, samme verdier i livet, vi klaffet så godt.

 

Han var en helt fantastisk mann ,  en mann jeg ikke hadde gitt en eneste sjanse dersom jeg ikke ville bevege meg utenfor min egen komfortsone. 

Han er rett og slett det beste mennesket jeg vet om. i dag er vi gift og han har blitt overført til politidistriktet hvor jeg bor.

Jeg er så glad for at jeg klarte å bevege meg utenfor mine gamle vaner, for de har jo ikke akkuratt gitt meg hell og lykke i tidligere forhold.

>Noen ganger må vi bare se forbi de sperrene vi har for å bli lykkelige tror jeg. 

Du kan kanskje ta kontakt med han å forklare at du hadde litt problemer med deg selv i en periode, men at du gjerne vil ha litt kontakt igjen ?

Lykke til

[Høyeheler]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Skjønner ingenting av innlegget ditt. Prøv å skrive på nytt og avsnitt. Mer forklarende avsnitt og ikke bare rable ned

Anonymkode: 28e3c...7d9

Dette må klippet ut av Tuppen og Lillemor.