Gå til innhold

Jeg fortalte hvordan jeg hadde det. Hun responderte med å kutte vennskapet...


Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg har en venninne som er blant mine beste venner. Vi har mye kontakt og ses så ofte vi kan. 

Jeg har det siste året hatt det veldig vondt pga et samlivsbrudd og hun har vært der for meg. Hun gikk også gjennom noe veldig tøft og da var jeg der for henne. 

Men denne høsten ble hun sykmeldt pga jobb og i den tiden har hun hengt med mange andre venner men aldri funnet tid til meg. Jeg tok det opp med henne og hun sa rett ut at hun ikke hadde så lyst å være med meg. Uten å forklare hvorfor. 

Det gikk et par mnd uten kontakt og jeg sendte derfor et kort til henne der jeg skrev hvordan jeg har det med dette og at jeg savner være med henne. Jeg skrev også at jeg var litt såret over at hun sa hun ikke hadde lyst til å se meg så mye og lurte på om hun kunne forklare. 

Hun responderte med å kutte vennskapet. Hun skrev en kort mld om at hun ikke orker dette og at jeg kom med krav til henne og at jeg ikke kunne det. 

Så nå sitter her her og er helt knust. Skrev en mld tilbake om at jeg ikke hadde ment det slik, at jeg bare savnet se henne og at jeg ville gjerne vite hvorfor hun ikke vil treffe meg. Men hun har allerede kuttet meg for jeg får ikke svar. Spurte om vi kunne ta en prat om dette og, syns dialog er det beste.. Men nei. 

Er ikke dette litt drastisk? En annen venninne av meg mener hun er psykisk syk og ustabil... Hun har også reagert på henne. Men jeg er bare lei meg. Skulle aldri sendt det kortet men hva gjør jeg nå? 

Trygler om tilgivelse? Går videre? Jeg har allerede sagt unnskyld uten respons. 

Hva tenker dere? Er det innafor av henne å kutte meg ut slik? 

Anonymkode: c9bdf...123

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Ut ifra det du skriver virker det jo som hun har forklart deg grunnen. Hun klarer ikke være der og støtte deg. Hun har nok med seg selv. Kanskje hun henger med de andre venninnene fordi de ikke trenger emosjonell støtte i like stor grad som deg.

Anonymkode: 82e2b...8b9

Lenke til innlegg
Del på andre sider
BobbySocks

Hun synes nok det er for slitsomt å stille opp for deg hele tiden samtidig som hun skal ta vare på seg selv.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Hun har nok ikke noe å gi akkurat nå.

Anonymkode: b8c98...158

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Så ufattelig vondt. Sender styrkeklem!

Ta vare på deg selv, vær med andre venner og prøv å tenke på noe annet av og til, selv om du går gjennom en vanskelig sorg. 
Har du noen du kan snakke med? 

Anonymkode: 6cb47...dc2

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Hun har nok med seg selv.  Det er en grunn nok. jeg tenker at det er et faresignal at du ikke tok hensyn til at hun er sykmeldt, men i stedet forventet at hun skulle støtte deg på dine følelser. 

Anonymkode: a4fe7...23d

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Hun er sykemeldt og trenger nok folk som drar henne opp ikke som drar henne ned. La henne få tid å komme seg opp igjen. Man kan ikke alltid forvente at venner skal være psykologer for deg. 

Anonymkode: ac8ea...f3c

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Hedda79

Du har sikkert brukt henne opp  som en emosjonell støtte, og så har ikke hun klart å være tydelig nok på at det var for mye. Eller hun har det, men du har ikke har fanget det opp fordi du også har hatt ting å stri med. Når man sliter mye så kan man av og til bli litt selvsentrert og dermed ikke se andres signaler og behov.

Jeg forstår at du har det vondt nå. Men det beste du kan gjøre er å gi henne tid, hun tar kontakt med deg igjen hvis hun føler for det. Du bør i hvert fall ikke mase på henne, for det vil gjøre det vondt verre. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg tenker at når hun har gått på en smell så orker hun ikke være støtte og terapeut for deg, og velger å være med mennesker som gir positivt påfyll heller enn mennesker som klager. Når du har gneget om et samlivsbrudd et helt år så tipper jeg hun er møkklei av å høre på, og nedprioriterer å bruke energi på deg og risikere å bli enda mer sliten. Du responderer så med å sende et kort der du kommer med mer krav, tilbakemeldingen hennes viser tydelig at det er nettopp det hun ikke orker. Du er for krevende rett og slett. 

Jeg er nok litt lik som din venninne, jeg tåler å høre mye klaging, men når maksgrensen er nådd så orker jeg ikke mer kontakt, da forbinder jeg bare den personen med negativitet og energitap. Du burde aldri sendt det kortet og fortsatt å mase etterpå. Det beste du kan gjøre nå er å respektere at hun ønsker å få fred. Hvis hun ombestemmer seg så ta hun kontakt med deg. Evt kan du et halvt år frem i tid sende en sms med en ikke-anklagende, åpen invitasjon til kontakt, ala "Hei! Kom til å tenke på deg i dag da jeg gikk forbi *ett eller annet sted dere har minner fra*, hvis du har lyst å treffes for en kaffe en dag så skrik ut. God helg!"

Anonymkode: 4a60d...faf

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg har aldri brukt henne som psykolog. Jeg er forresten også sykmeldt. Det er ingen konkurranse i hvem som har det verst. Vi har det vondt begge to. Men jeg så ikke dette komme... Er så lei meg 😢må skrive mer senere. Klem til alle som gir støtte og forklarer hva dere tror har skjedd. Ts

Anonymkode: c9bdf...123

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Kjerring, man burde kunne fortelle hvorfor.

 

Anonymkode: 97b03...800

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg tenker at når hun har gått på en smell så orker hun ikke være støtte og terapeut for deg, og velger å være med mennesker som gir positivt påfyll heller enn mennesker som klager. Når du har gneget om et samlivsbrudd et helt år så tipper jeg hun er møkklei av å høre på, og nedprioriterer å bruke energi på deg og risikere å bli enda mer sliten. Du responderer så med å sende et kort der du kommer med mer krav, tilbakemeldingen hennes viser tydelig at det er nettopp det hun ikke orker. Du er for krevende rett og slett. 

Jeg er nok litt lik som din venninne, jeg tåler å høre mye klaging, men når maksgrensen er nådd så orker jeg ikke mer kontakt, da forbinder jeg bare den personen med negativitet og energitap. Du burde aldri sendt det kortet og fortsatt å mase etterpå. Det beste du kan gjøre nå er å respektere at hun ønsker å få fred. Hvis hun ombestemmer seg så ta hun kontakt med deg. Evt kan du et halvt år frem i tid sende en sms med en ikke-anklagende, åpen invitasjon til kontakt, ala "Hei! Kom til å tenke på deg i dag da jeg gikk forbi *ett eller annet sted dere har minner fra*, hvis du har lyst å treffes for en kaffe en dag så skrik ut. God helg!"

Anonymkode: 4a60d...faf

Oida, her var det en del anklager til meg, da. Jeg har for det første en egen psykolog og trenger ikke "gnege" på venner. Jeg har også veldig mange venner og snakker med flere enn hun her, og jeg passer meg for å ikke snakke for mye om dette jeg har vært gjennom. 

Hva slags krav var det jeg kom med? Det er forskjell på krav og ønsker, og jeg kom med et ønske om å ses, ikke et krav. Hun burde ta det som et stort kompliment. Jeg skrev også at jeg ønsket være der for henne, ikke ha fokus på meg, men på henne. Og det mener jeg.

Sier meg enig i dem som tror hun ikke har noe å gi nå. Det tror ikke jeg heller og jeg forventer det heller ikke. Jeg vil gjerne være der for henne, men jeg får ikke. 

Å si til meg at jeg er "for krevende" syns jeg er stygt av deg å si. Jeg tror ikke selv jeg er det, da kunne jeg sagt det samme om henne da hun sto midt i noe for ikke lenge siden som krevde at jeg var tilstede dag ut og dag inn....Så her bør man ha litt forståelse for at det er hver sin gang. Hun hadde noe som sto på i årevis og jeg var der hele tiden. Det var drittøft for henne. Nå har jeg vært i et brudd og det er klart jeg har pratet om det, men ikke bare om det...langt i fra. Det er mye humor i meg, så jeg vet at jeg ikke bare sitter og depper og er krevende med venner.....Men takk for innspill. Jeg trenger ikke være enig. 

At hun er sliten, ja det er det ingen tvil om. Og jeg skal ta til meg rådet ditt om å ikke "mase" på henne. Jeg skal la henne være i fred. ts

Anonymkode: c9bdf...123

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Hun har nok med seg selv.  Det er en grunn nok. jeg tenker at det er et faresignal at du ikke tok hensyn til at hun er sykmeldt, men i stedet forventet at hun skulle støtte deg på dine følelser. 

Anonymkode: a4fe7...23d

Jeg har tatt hensyn til at hun er sykmeldt, har vært tydelig på at jeg ønsker være der for henne og at jeg ikke ønsker at vi snakker om meg. Nå er det hun det gjelder. Så det du sier stemmer ikke. Jeg var til og med den som hjalp henne til å bli sykemeldt, for hun så det ikke selv, hvor ille det var og hvor sliten hun var. Jeg har heller ikke krevd eller ønsket at hun skulle være der for meg nå, så her dikter du faktisk. Har ikke det behovet nå, jeg har det mye bedre enn før og trenger ikke folk så mye som før. Så nei....ikke helt enig, men at hun er nok med seg selv er jeg nok enig i....ts

Anonymkode: c9bdf...123

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så ufattelig vondt. Sender styrkeklem!

Ta vare på deg selv, vær med andre venner og prøv å tenke på noe annet av og til, selv om du går gjennom en vanskelig sorg. 
Har du noen du kan snakke med? 

Anonymkode: 6cb47...dc2

Tusen takk, det varmet. Nei jeg kan ikke snakke med noen om dette. Har en psykolog men skal ikke til ham før om 3 uker. Kan ikke snakke med venner om det, for vi kjenner alle hverandre og jeg er motstander av baktaling. Derfor jeg tar det her....

Takk for svar. 

Anonymkode: c9bdf...123

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Hedda79
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tusen takk, det varmet. Nei jeg kan ikke snakke med noen om dette. Har en psykolog men skal ikke til ham før om 3 uker. Kan ikke snakke med venner om det, for vi kjenner alle hverandre og jeg er motstander av baktaling. Derfor jeg tar det her....

Takk for svar. 

Anonymkode: c9bdf...123

Har du mulighet tl å ta kontakt med psykologen din og be om time før hvis du skulle trenge det? 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Hedda79 skrev (Akkurat nå):

Har du mulighet tl å ta kontakt med psykologen din og be om time før hvis du skulle trenge det? 

Hvorfor det?

Anonymkode: 97b03...800

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Hedda79 skrev (9 minutter siden):

Har du mulighet tl å ta kontakt med psykologen din og be om time før hvis du skulle trenge det? 

Ja det kan jeg jo. Syns du jeg burde det...? Kanskje lurt det....ts

Anonymkode: c9bdf...123

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvorfor det?

Anonymkode: 97b03...800

Regner med Hedda79 som foreslo det, forstår at dette gjør meg veldig trist....og da kan det være godt å snakke med en utenforstående. Det skal ikke mye til før det blir ganske mørkt inni meg....og det kan være skummelt. ts

Anonymkode: c9bdf...123

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Hedda79
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja det kan jeg jo. Syns du jeg burde det...? Kanskje lurt det....ts

Anonymkode: c9bdf...123

Ja, jeg synes absolutt det hvis du synes det blir vanskelig å vente i 3 uker. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Jeg har aldri brukt henne som psykolog. Jeg er forresten også sykmeldt. Det er ingen konkurranse i hvem som har det verst. Vi har det vondt begge to. Men jeg så ikke dette komme... Er så lei meg 😢må skrive mer senere. Klem til alle som gir støtte og forklarer hva dere tror har skjedd. Ts

Anonymkode: c9bdf...123

Men da er det jo en mulighet for at dere begge er dårlige utgaver av dere selv akkurat nå og ikke er gode for hverandre selv om du ikke kan se det? 

Jeg skjønner at det er ekstremt trist, å miste venner er det. Men kanskje du må bruke anledningen til å gå i deg selv og se hva grunnen kan være heller enn å skylde alt på henne. Det er jo noe med deg som ikke gjør henne godt nå, det handler ikke om hvem av dere som har det verst, men at dere ikke er gode for hverandre. Dere trenger kanskje begge venner som kan dra dere litt opp og ut, heller enn å skulle være den nære trygge emosjonelle støtten? 

Og det at du ikke respekterte at hun trengte avstand den første tiden, at hun hadde behov for å trekke seg unna viser jo at du ikke helt forstår eller prøver å forstå hennes situasjon. Du foreslår igjen dialog, når hun tydelig sier hun ikke orker det. Så det kan kanskje se ut til at du ikke forsøker å sette deg inn i hennes behov, og kanskje er det ikke første gang heller dessverre. 

Anonymkode: 6112f...59a

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...