Orker ikke være pedagog i barnehage lenger. Etter bare 2 år!!!!!! Nå skal jeg bli sykemeldt

[Ukjentkjendis]

Fløff skrev (12 minutter siden):

Livet i andre yrker er ikke så blomstrende som du blir fortalt/tolker det til.

100% enig. 

Det virker som TS hadde og fortsatt har for store forventninger. 

Drømmejobben, altså ....Dream Job v. Reality 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Disse årene har vært så tøffe at å jobbe med barn er totalt uaktuelt. Så må ta en ny utdannelse, skal gjøre det til høsten.

Det kan være mulig å ta ny utdanning/etterutdanning som gjør at du kan søke "kontorstillinger" i stat/kommune hvor du kan jobbe med pedagogikk etc. uten å jobbe med barn daglig. 

Hvis du ikke hadde vært så tydelig på at du ikke vil jobbe med barn ville jeg foreslått å bygge på utdanningen din så du kunne undervist i skolen. Kjenner flere som har gått fra barnehage til skole og fått bedre lønn, mindre stressende dager og ikke minst mer ferie.

Anonymkode: 21a38...6d0

[AnonymBruker]

Så istdenfor å søke en ny jobb når du mistrives som alle andre gjør, så forventer du å få "fri" av legen, og i tillegg sponset utdanning?

Anonymkode: 3e266...bc9

[AnonymBruker]

Vet det finnes mange lærerutdannede i begravelsesbyråer faktisk... Trenger ikke studere mer heller.

Anonymkode: 636aa...577

[Lorieen]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvorfor studerer folk som åpenbart har lite erfaring med barn, eller nærmest hater barn til å bli barnehagelærere?

Er det virkelig en stor overraskelse at det er hektisk, til tider mye skriking +++? 

Anonymkode: ed21b...b43

Det handler ikke om det. Men når man opplever å føle seg utilstrekkelig på daglig basis i lengre tid, når plantid må gå ut hver uke pga underbemanning, når man ikke klarer å følge opp barna på den måten man ønsker pga sykdom, fravær, manglende plantid etc., når man føler at man ikke mestrer det man er satt til å gjøre - det man er utdannet til, da blir man sliten. Praksissjokket etter endt utdanning er velkjent i barnehagesektoren. De som var nyutdannede og startet i jobben rett før pandemien kom, har hatt en enda hardere start. 

[AnonymBruker]

Nå har jeg ingen erfaring fra barnehage, men jobber i helsevesenet. Møter ofte på studenter i jobben som ikke har veldig høy toleranse iforhold til pasienter og hva de orker å stå i. Er ikke alle som passer til å jobbe med mennesker. Barna mine gikk i naturbarnehage og der var de stort sett ute hele dagen.De tok med seg ungene på lange turer, grilla mat og de som skulle sove, sov i en liten grillhytte. De hadde riding hver dag, stellet med grisene og kaninene. Nesten alle de voksne som jobbet der tok master. Opplevde aldri ampre voksne eller skrikende barn. Barna var alltid opptatt med et eller annet prosjekt. Det var varm mat hver dag. De tok med seg noen barn hver uke og kjøpte feks  fersk fisk og lagde fiskekaker. Barna rullerte på hvem som fikk være med å lage mat hver dag. Når jeg kom for å hente barna, var de alltid veldig opptatte. For å komme seg på tur med de aller minste hadde de en kjempevogn med plass til sikkert 6-8stk. Det jeg undrer meg over, er at du fremstår veldig sytete og lite løsningsorientert. Du brenner kanskje ikke så veldig for dette? 

Anonymkode: 75769...3a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så istdenfor å søke en ny jobb når du mistrives som alle andre gjør, så forventer du å få "fri" av legen, og i tillegg sponset utdanning?

Anonymkode: 3e266...bc9

Uaktuelt å søke meg til ny barnehage. Og uaktuelt med en stilling med enda dårligere lønn enn nå mens jeg må betale på studielånet. Sykemelding dekker lønn 100%

Uansett for nedbrutt til å begynne å søke etter noe annet nå etter kun 2 år som pedagog. Jeg er knust og langt nede! ts

Anonymkode: b8333...780

[Snupps66]

Dessverre drives barnehager i Norge, med rovdrift på sine ansatte.

Og det presses fra alle kanter på å få 

Større barnegrupper.

Flere barn, men færrest mulig ansatte.

Vikar settes sjeldent inn

Flere oppgaver legges på den enkelte ped, 

tiden til å gjøre de, utvides aldri. Og den er aldri nok.

Du løper beina av deg, for det er alltid noen syke, og aldri noen som dekker opp.

Pauser er betalt, for at du skal være tilgjengelig, noe du ofte er pga sykdom.

I tilegg kreves mer av dokumentasjon, enn alt og tonnet du allerede hadde.

Og når du trodde jobben nesten hadde spist deg opp. Da skal du begynne på foreldresamtale med 25 foreldre. Alle etter arbeidstid, helst på kvelden  for det passer andre best.

Så jeg skjønner deg. Skikkelig godt

Selv om jeg elsker jobben min i barnehage.

For det er ingen som lyser opp dagen, som en bukett barn, du får lov å komme nære. Eller 25 årvåkne blikk som følger spent med på alt du sier. Eller muligheten til å kunne lære små om følelser, eller tall, eller bevegelser, natur, eller hverandre. Jeg brenner for min jobb.

Men jeg brenner også for at vi må ha ett løft.. nok er nok.

og vi trenger at flere engasjerer seg for barnehagene nå!!!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg har hatt denne jobben nå i to år og jeg makter ikke mer. Det er helt utrolig hvordan forskjellen fra å studere barnehagelærer er til å ha den faktiske jobben selv. Vet også at flere jeg har studert med faktisk begynte på en ny bachelor denne høsten. Jeg angrer på at jeg ikke gjorde det samme.

Jeg er så lei skrikingen til barna. Jeg er så lei bråket. Jeg er så lei av å aldri kunne slappe av i 5 min på jobb utenom pause. Jeg er så lei vikarer. jeg er så lei sykdom. Jeg er så lei å måtte være "serviceinnstilt" ovenfor foreldre. Jeg er så lei av å ikke få brukt min plantid her uke. Jeg er så lei av å ha en styrer som ikke bryr seg. Jeg er så lei av å jobbe et sted med folk som "bare vil ha en jobb" og jobber deretter.

Idag orket jeg ikke å dra på jobb. Sa jeg hadde symptomer på forkjølelse så holdt meg hjemme. Jeg har bestilt legetime på fredag.

Jeg er sjokkert og overasket over hvordan denne jobben ødelegger både fysisk og psykisk.

JEG SKJØNNER IKKE HVORDAN NOEN KLARER Å JOBBE SOM PEDAGOG I 10+ ÅR? HVORDAN KLARER DERE DET!?!?!?

 

Når jeg snakker med venner som har studert jus, økonomi og andre spennende fag og studier så ser jeg nå hvordan de blomstrer i jobben sin. De lærer masse, har overskudd, jobber i det private og tjener godt. Jeg er så misunnelig når jeg ser hvordan de har det i arbeidslivet, når jeg jobber bare for å komme igjennom dagen.

Disse årene har vært så tøffe at å jobbe med barn er totalt uaktuelt. Så må ta en ny utdannelse, skal gjøre det til høsten.

Jeg har slitt mye med psyken etter jeg begynte å jobbe og skjønner at det er jobben som gjør at jeg har det sånn. Kommer til å være sykemeldt lenge. Håper også NAV kan hjelpe til med å betale for nye studier hvis jeg fortsatt er syk.

Anonymkode: b8333...780

Hovedproblemet er nok det at du ikke får til jobben din. 

Hvorfor skriker ungene, har du ikke lært dem at inne så brukes innrstemme? At vil man noe så snakker man? 

Går man og observerer fra avdeling til avdeling så legger man raskt merke hvilke avdelingsledere som er flinke. Dem som ikke duger for å si det enkelt har alle villbassene på sin avdeling. 

Sykdom er man alltid utsatt for da barn nyser og hoster uten å prøve å forhindre spredning, men igjen. Det er mulig å lære barna hygiene og ikke minst være veldig påpasselig med hygienen selv. 

Jeg har jobbet innen forskjellige yrker og det er ikke vanlig å slappe av utenom pausetiden man har. Iallefakl ikke om man er en god arbeidstaker. Man slapper av i den tiden man ikke får lønn! 

Jeg tenker at du burde krype til korset og utdanne deg til noe annet og betale for det selv. Med den psyken du beskriver så vil du nok bare bli enda mer belastet om du i tillegg skal snylte på staten å få dekket noe du ikke har krav på. 

Det ER kjipt å ha tatt feil yrkesvalg, det vet jeg alt om. Men det er enda kjipere å ikke stå for det og betale selv for å endre det. 

Anonymkode: 32b58...fc5

[AnonymBruker]

Jeg studerte også barnehagelærer, og undrer meg litt over at du ikke oppdaget hvordan yrket egentlig er før du var ferdig studert? Man har jo relativt mye praksis i yrket, og da oppdager man jo mye av det du lister opp her. Både med sykdom, vikarer, foreldre osv… Men det handler kanskje litt om hvor erfaren man er også. For mange blir det litt for voldsomt å gå ut i arbeidslivet og være leder, om man har gått rett fra videregående til høyskole. Man er jo ung og uerfaren, og da blir det selvsagt også veldig tøft å møte arbeidslivets realiteter, når omtrent det første møtet med arbeidslivet er som leder. 

Disse to årene har jo vært unntakstilstand grunnet korona. Så kanskje det er derfor du syns det har vært ekstra ille mtp. sykdom og korona? At det er en del vikarer må man nesten regne med i en barnehage, men de fleste har jo noen faste vikarer å ta av. Så frem man ikke bruker vikarbyrå som sender vilkårlige vikarer til barnehagen.

Om du jobber i kommunal sektor ts, så kan du be om omplassering. Ellers anbefaler jeg deg bare å begynne å søke andre jobber. Du får ikke betalt for ny utdannelse, men du kan selvsagt ta kostnadene for det selv også. Du har vel noen år igjen med muligheter for stipend og lån fra lånekassen? Eventuelt til en master, som åpner enda flere dører for deg?
 

 

 

Anonymkode: ca77f...703

[Forundret..]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Uaktuelt å søke meg til ny barnehage. Og uaktuelt med en stilling med enda dårligere lønn enn nå mens jeg må betale på studielånet. Sykemelding dekker lønn 100%

Uansett for nedbrutt til å begynne å søke etter noe annet nå etter kun 2 år som pedagog. Jeg er knust og langt nede! ts

Anonymkode: b8333...780

Det er kun i et år. Etter det så er du nede i 66%. Har forstått det slik at det er ikke lov å studere når du er sykemeldt. 

[Gidavmeg]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Uaktuelt å søke meg til ny barnehage. Og uaktuelt med en stilling med enda dårligere lønn enn nå mens jeg må betale på studielånet. Sykemelding dekker lønn 100%

Uansett for nedbrutt til å begynne å søke etter noe annet nå etter kun 2 år som pedagog. Jeg er knust og langt nede! ts

Anonymkode: b8333...780

Du må begynne å se mer realistisk på dette. 
Du blir ikke sykemeldt til neste høst på legebesøket på fredag. Nav kommer ikke til å sponse ny utdanning. Du sier du er deprimert og det er en tilstand man skal ta alvorlig. Man blir ikke bedre av en depresjon av lediggang. Du må jobbe med å selv takle livet ditt. Ny jobb og nytt studie virker lurt om jobben gjør deg deprimert. Sykemelding noen uker for å komme over kneika er realistisk. Så kanskje en liten prosent sykemelding for å gå til behandling for angsten og depresjonen din. Du kan ikke hå gjennom om livet å tro at noen bare fikser når ting blir vanskelig. Du må fikse selv! Ny jobb er det første du må fikse

[Gjest Hottentått]

Tror det letteste og billigste for deg er å prøve deg i en ny barnehage først. Høres jo ut som et miljøproblem. Men med holdninger om at du ikke liker bråk og helst vil slappe av så tenker jeg at kanskje det ikke er helt den rette jobben for deg ja..

[AnonymBruker]

Jeg reagerer litt på hva du beskriver er årsaken til at jobben din er tøff. Hva var forventningene dine før du startet? Barn skriker og sånn er det. Barn slår seg og skriker, de glemmer å bruke innestemme og roper, de krangler litt med vennen sin og har høye lyder. Trodde du 12-18 barn var musestille hele tiden? Serviceinnstilt til foreldre er du lei av. Men vet du hva? Foreldre er også kunder i bhg, de leverer fra seg det mest dyrebare, skulle bare mangle at de har krav. Det er hektisk, barn trenger deg hele tida, så nei hvorfor skal du hele tiden gå fra barna for å ta deg 5 minutters pause fordi du ikke orker jobben din. Barna trenger at du er tilstede. Vil du slappe av så finner du frem en bok, tar med tre-fire barn, går inn på et rom med dempet belysning og tar lesestund. Sånn er det å jobbe med små barn. Man kan ikke bare stikke å ta seg fem. De trenger deg hele tiden. 
Hadde du enda irritert deg over lav bemanning og at du aldri fikk gitt barna det de trenger hadde jeg tenkt at du var i feil barnehage men riktig yrke. Men nei du har nok bare valgt feil yrke. Ta skole igjen. Jeg jobbet med en pedleder som hadde samme tanker som deg. Hun gikk tilbake til studiene istedetfor å være sykemeldt hele tiden. Klokt valg. Du burde vurdere det du og. 

Anonymkode: 67361...9c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg reagerer litt på hva du beskriver er årsaken til at jobben din er tøff. Hva var forventningene dine før du startet? Barn skriker og sånn er det. Barn slår seg og skriker, de glemmer å bruke innestemme og roper, de krangler litt med vennen sin og har høye lyder. Trodde du 12-18 barn var musestille hele tiden? Serviceinnstilt til foreldre er du lei av. Men vet du hva? Foreldre er også kunder i bhg, de leverer fra seg det mest dyrebare, skulle bare mangle at de har krav. Det er hektisk, barn trenger deg hele tida, så nei hvorfor skal du hele tiden gå fra barna for å ta deg 5 minutters pause fordi du ikke orker jobben din. Barna trenger at du er tilstede. Vil du slappe av så finner du frem en bok, tar med tre-fire barn, går inn på et rom med dempet belysning og tar lesestund. Sånn er det å jobbe med små barn. Man kan ikke bare stikke å ta seg fem. De trenger deg hele tiden. 
Hadde du enda irritert deg over lav bemanning og at du aldri fikk gitt barna det de trenger hadde jeg tenkt at du var i feil barnehage men riktig yrke. Men nei du har nok bare valgt feil yrke. Ta skole igjen. Jeg jobbet med en pedleder som hadde samme tanker som deg. Hun gikk tilbake til studiene istedetfor å være sykemeldt hele tiden. Klokt valg. Du burde vurdere det du og. 

Anonymkode: 67361...9c2

Her kommer du med gode forslag. Men hvordan kan jeg sitte der med 3-4 barn, når vi kun er 2 voksne på jobb. Skal assistenten være der med 14 barn alene da? Også var det møtet jeg skulle delta på som var viktig, hvor jeg får oppgaver jeg ikke får gjort, fordi jeg ikke får overtid, også skulle vi planlegge den samtalen med forelderen, som jeg heller ikke får gjort. Og slik fortsetter og fortsetter det. Skjønner du greia?

Tviler på at du noen gang har jobbet i barnehage. ts

Anonymkode: b8333...780

[AnonymBruker]

Jeg hadde forresten syntes at det var skrekkelig synd om man fikk økt bemanning og den hadde blitt brukt slik at ansatte bare kunne ta seg fem, fordi de var lei av litt lyd….

Anonymkode: 67361...9c2

[AnonymBruker]

My utdanning av nav får du nok ikke, dessverre. Jeg får utdanning i regi av nav, men det er kun fordi jeg er alvorlig syk, ikke fungerer i noen av jobbene jeg har hatt tidligere, og jeg har ingen utdanning fra før av. Hadde jeg hatt det, hadde jeg ikke fått. 

Men en ny utdanning bør du nok sterkt vurdere allikevel (eller ny arbeidsplass). Dersom du føler så sterkt på det allerede, så kommer det her bare til å spise deg opp over tid. 

Anonymkode: 041d5...cd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Her kommer du med gode forslag. Men hvordan kan jeg sitte der med 3-4 barn, når vi kun er 2 voksne på jobb. Skal assistenten være der med 14 barn alene da? Også var det møtet jeg skulle delta på som var viktig, hvor jeg får oppgaver jeg ikke får gjort, fordi jeg ikke får overtid, også skulle vi planlegge den samtalen med forelderen, som jeg heller ikke får gjort. Og slik fortsetter og fortsetter det. Skjønner du greia?

Tviler på at du noen gang har jobbet i barnehage. ts

Anonymkode: b8333...780

Jeg snakket ikke nødvendigvis om når man bare var to på jobb. Det var et forslag ut i fra full bemanning og ønsket om litt fred og ro. Jeg har jobbet i barnehage i ti år. Man må avlyse møtet om man bare er to på jobb. Og er man det så deler man gruppa. Og har aktiviteter. Gi de under deg aktivitetsoppgaver så du kan planlegge. Samarbeid med de andre og si hva utfordringen er og hør om de kan komme med forslag til løsninger. Kan være noen ganger at man er så stressa at man ikke ser ting klart. 

Anonymkode: 67361...9c2

[AnonymBruker]

Ts, av og til er det arbeidsplassen det er noe galt med, ikke utdanningen. 

Jeg er økonom og har vært sykemeldt pga vanvittig mistrivsel på jobb. Jeg har ikke blomstret, jeg har visnet hen og har vært så ekstremt misunnelig på blant annet barnehageansatte som har en konkret, praktisk jobb som betyr ALT for barna de jobber med. At dine venner blomstrer og du ikke gjør det betyr ikke at det generelt er noe feil med yrkesretningen din. 

Har du vurdert å prøve samme jobb et annet sted? I mine barns barnehage har flere av de ansatte vært der i over 20 år. De er helt fantastiske, de er engasjerte og dyktige og de skryter av jobben sin. Det forteller meg at miljøet der man jobber har SÅ mye å bety. Ikke alle barnehager lykkes med dette, men det finnes altså barnehager som gjør det. 

 

Anonymkode: f9534...f42

[AnonymBruker]

Og så må det jo også påpekes ts at de siste to årene har vært tøffe for barnehagene! Det er masse fravær og uro samtidig som kommuneøkonomien er presset. Det blir forhåpentligvis bedre. Og det kan hjelpe å jobbe i en annen kommune, for kommunene håndterer disse utfordringene veldig forskjellig. 

Anonymkode: f9534...f42