Hvordan vil du beskrive dine tidligere forhold?

[AnonymBruker]

Dette er et spørsmål til dere som har vært i ett eller flere forhold/ekteskap, som av diverse grunner har blitt oppløst med tiden. Setter stor pris på eventuelle svar. 

Hva mener du fungerte? Hva fungerte ikke? Var det flere faktorer som gjorde at dere skilte lag, eller var det en utløsende årsak? Mente begge parter at et brudd var den rette tingen? Hvor lenge hadde dere vært sammen? Når merket du/dere at forholdet kunne vært bedre? 

 

Anonymkode: 2a54b...407

[Ost]

Forrige ordentlig forhold var til tider ganske turbulent. God enighet om å gjøre det slutt (har et barn sammen), og har et godt samarbeid og en god tone nå. 

Årsaken til at det ble slutt var utelukkende fordi jeg var en idiot, på flere måter. Angrer på de valgene jeg har tatt i ettertid, selvsagt. Slitt litt med det, men har jo også lært av det og vokst av det. 

I og med at forholdet var noe turbulent til tider så var det flere ganger vi var obs på at vi burde gjøre noe med det, men det ble ofte til at etter krangler og slikt så bare ignorerte vi det - veldig dumt. Forholdet varte vel i 6 år, med noen 'pauser' i mellom. 

[Trolltunge]

1. Begge to umodne og ikke klare for å vare livet ut. Tror vi var relativt enige om å bryte. 

2. Forhold som ble min livsskjebne. Det er noe alvorlig farlig ved den mannen. Fikk hjelp av venner til å komme meg bort. Han var ikke enig, og årevis med trakassering fulgte. Noe som har preget mye av livet etterpå.

3. Flott og grei mann. Jeg utviklet ikke de rette følelser, dermed gikk det ikke. 

4. Mitt livs kjærlighet trodde jeg lenge.  Han sviktet meg grovt etter noen år. Mente det burde tilgis. Det mente ikke jeg, og er fremdeles enig med meg selv angående det. 

5. Mann som utviklet seg fra selvstendig og voksen mann til lite barn i løpet av de månedene forholdet varte. Min interesse dalte i samme fart som han utviklet seg baklengs. Det var visst fryktelig synd på ham da jeg gikk. Han var svært uenig angående brudd. 

6. Perfekt mann. Alt fungerte. Jeg fikk ikke de riktige følelser, og da fungerte det likevel ikke. My bad. 

7. Fremdeles gift. Det er ikke mye som har fungert knirkefritt, bortsett fra at vi var besatt av hverandre og fremdeles er veldig glad i hverandre. 

[AnonymBruker]

Avstandsforhold uten noen endedato. Det var nok andre ting som også skurra, men det var hovedgrunnen til at det ble slutt. Hadde ikke krefter og tro igjen til å fortsette uten å vite når avstanden skulle ta slutt og vi kunne være sammen på heltid. Like greit at det gikk slik, begge har det fint på hver vår kant/i hvert vårt land nå

Anonymkode: 7d662...c23

[Hr. Aktiv]

1. Litt for ung. 

2. Litt for ung. Under en diskusjon endte det med at hun slo. Jeg dro umiddelbart. 

3. Bra kjemi til å begynne med, men hun forandret personlighet etter kort tid. Helt tydelig et spill for galleriet. Jeg dumpet.

4. Litt lat og kjedelig. Hun var også utro og kom hjem med herpes. Kastet henne på dør sent på kvelden med flyttelasset flygende etter. Hennes elsker skulle tale meg til rette. Det ble en kort dialog og han ble enig med meg. 

5. Funket greit til å begynne med, men hun var bare ute etter å få barn for så forsvinne. Notorisk utro. 

6. Ei kjempedame og kjemi alle steder. Desverre for lang reiseveg til at dette ville vare. Begge hadde behov for mye mere tid sammen enn det vi fikk. Fantastisk menneske og dame. 

Innimellom noen kortere forhold der jeg sondrerte terrenget. Stort sett helt ubrukelige løgnhalser. 

[AnonymBruker]

1. Mye av den praktiske hverdagen fungerte. Vi var også veldig gjensidig forelska i hverandre, og mye lidenskap i starten. Problemet var at min eks var rastløs, og ville oppleve mye mer/nye ting. Det fikk han jo lov til, men han ville ut,  for å bli helt fri. Vi er venner i dag, og denne rastløsheten er gjennomgående hos ham. Han tenker på å slutte i jobben sin, ei stund ville han reiste verden rundt etc., og han var også dramaking mens jeg var mer nedpå (på det punktet har han roa seg litt). Jeg var klar for å skifte familie og var ikke klar for jordomseilings- eventyr. Motsatt ville jeg ha eventyr i senga, men han var etterhvert ikke så eventyrlysten der. Han ville ha barn tett opp til bruddet. Vi var kanskje ikke så bra match, men vi var unge og hverandres første seriøse forhold. Det var han som gikk. 

2. Det lengste forholdet mitt. Vi hadde godt fungerende praktisk hverdag, et nært vennskap fra før vi ble sammen, hobbier til felles, fyrverkeri i senga og planer om barn. På et eller annet tidspunkt raknet ting. Kort fortalt var jeg syk noen år og han taklet ikke det så bra, og gikk til slutt fordi følelsene var blitt borte. Timingen for bruddet var pussig, for han gikk ikke på mitt sykeste, men da jeg var blitt frisk og vi skulle få barn. Jeg syntes og synes det er vanskelig å tilgi ham. Jeg følte meg jo veldig sviktet. Egentlig traumatisert. Det er først nå jeg har begynt å rote i det i terapi. 

3. Avstandsforhold, felles venner, godt sexliv, familien hans og vennene hans elsket meg. Han ønsket ikke barn, i beste fall kanskje til barn med meg ihvertfall. Og han ville ikke flytte eller at jeg skulle flytte til ham, som jeg trodde vi planla. Da han gikk, og sa at jeg jo "kunne finne meg en ny", tenkte jeg, "det har du f meg rett i", og jeg ble sammen med en ny kjæreste veldig fort. Vi er sammen fortsatt på tredje året. 

Så det som går igjen, er at den andre har avslutta forholdet. Jeg har hatt noen flings jeg har avsluttet, hvor de åpenbart investerte lite og da gikk jeg selv. 

Anonymkode: fbd2b...982

[AnonymBruker]

Jeg har bare ett forhold bak meg. Psykisk vold, jeg som gikk.

Anonymkode: ddae4...1fb

[AnonymBruker]

1. Vi hadde det gøy sammen og fungerte bra på flere måter, men vi var begge litt for umodne. Det var mitt første forhold med en mann og mye gikk galt da. Han var også litt uansvarlig økonomisk, litt lat og litt for opptatt av andre damer han hadde vært forelsket i. Jeg gjorde det slutt og kunne prate sammen etter bruddet. Prøvde å være venner i ettertid, men det fungerte dårlig.

2. Fungerte fint i begynnelsen, men etterhvert ble det flere og flere problemer. Vi hadde veldig ulike måter å kommunisere på og det ble endel konflikter der. Han var en veldig lukket person og klarte ikke å uttrykke eller sette ord på ting. Han slet psykisk, men ville ikke innrømme det. Han ble litt passiv aggressiv etterhvert og det ble dårlig stemning mellom oss. Jeg ble veldig usikker på han og var nok mye frustrert mot han. Etter en stund hadde vi avstandsforhold og da så jeg ting mye klarere. Gledet meg ikke til å dra til han og så at det ikke fungerte lenger. Følte meg ikke bra sammen med han og vi ville ikke de samme tingene. Så var lettet når det ble slutt, men han tok det veldig tungt. Det forholdet varte allikevel i 10 år, men kunne sikkert ha gjort det slutt tidligere enn jeg gjorde. Opplever at det forholdet påvirket meg negativt på mange måter som jeg kanskje fortsatt kverner litt på.

Anonymkode: bbcab...019

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar! 

Anonymkode: 2a54b...407

[AnonymBruker]

Hva fungerte:

*vi elsket barna våre 

*vi lo mye sammen i gode perioder

*vi likte begge å reise og å ha felles prosjekter

Hva fungerte ikke:

*skeivfordeling i forholdet fordi han var 30 og jeg var 19 da vi møttes

*tilliten var ikke der fordi han flørtet med andre og var avhengig av bekreftelse fra andre enn meg

*han var psykisk voldelig

*han la alt av ansvar for barna og husarbeid på meg fordi han selv hadde vondt i ryggen. Mens å hjelpe andre gjorde han lett.

* mye løgner og gaslighting 

*utroskap 

Grunnen til bruddet var utroskapen. I etterkant måtte jeg flere år i terapi for ting han utsatte meg for av psykisk vold og manipulering, løgn og gaslighting. Fortsatt den dag i dag er jeg ikke sikker på hva som er sant og ikke av alt han har fortalt meg. Skadene jeg pådro meg under det første forholdet mitt har jeg dessverre dratt med meg til mitt neste. Men mye har begynt å heale nå etter 4 år med min nye mann❤

Anonymkode: 40567...fe7

[AnonymBruker]

Teller ikke ungdomsforhold. 

14 år, gift i 5. Han endret seg og ble psykisk voldelig mot meg. Helt ut av det blå. Det ble slutt, var enige i det. Det var bra i mange år, men nå som jeg har fått opplevd kjærlighet i etterkant ser jeg at det var aldri et bra forhold. Aldri ekte kjærlighet. Jeg trodde det der og da, men nå vet jeg bedre, og jeg angrer ikke en dag på at det ble skilsmisse. Mine hverdager med mannen min er så uendelig mye bedre enn de med eksen.

Anonymkode: 80f96...808

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Teller ikke ungdomsforhold. 

14 år, gift i 5. Han endret seg og ble psykisk voldelig mot meg. Helt ut av det blå. Det ble slutt, var enige i det. Det var bra i mange år, men nå som jeg har fått opplevd kjærlighet i etterkant ser jeg at det var aldri et bra forhold. Aldri ekte kjærlighet. Jeg trodde det der og da, men nå vet jeg bedre, og jeg angrer ikke en dag på at det ble skilsmisse. Mine hverdager med mannen min er så uendelig mye bedre enn de med eksen.

Anonymkode: 80f96...808

Hvordan merker du forskjellen? 🙂

Anonymkode: 3fdaf...1b8

[AnonymBruker]

Jeg vil beskrive de med en setning: noe som var med å utviklet meg  til den jeg er i dag. 

Anonymkode: 325dd...144

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: 2a54b...407

[AnonymBruker]

1. Avstandsforhold. Kulturforskjeller. Han var på slutten av forholdet mye sint og beskyldte meg ofte for utroskap.

2. Et nydelig forhold med masse positivt, men vedkommende var veldig usikker på seg selv. Han hadde et stort følelsesspekter og jeg visste til slutt aldri hva jeg kom hjem til. En gråtende fyr? En sint fyr? En fyr som hadde gitt opp livet? En kjempeglad fyr? Dette ble for tungt i lengden og jeg valgte å gå selv om følelsene mine var tilstede. Jeg er glad for dette i ettertid, og vi er fortsatt venner.

Nåværende forhold har også sine opp- og nedturer, men vi elsker hverandre. Vi er på samme plass i livet og jeg kan i motsetning til mine tidligere forhold se for meg resten av livet mitt med han. 8 år and still going strong.

Anonymkode: cab08...8f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hvordan merker du forskjellen? 🙂

Anonymkode: 3fdaf...1b8

Mellom eksen og mannen?

Eksen gjorde alltid et minimum, huffet seg over å stille opp for meg. Jeg var den som måtte lage mat. Med mannen min gjør han alt for meg med største selvfølge, han ser på oss som et team hvor vi hjelper hverandre. Han mener det er en selvfølge at mannen gjør halvparten av husarbeidet. Det er bare litt av det praktiske.

Kjærlighetsmessig så er vi fremdeles forelsket etter flere år. Men det er også en dypere kjærlighet. Når eksen var bortreist syns jeg ikke det var noe problem, og mot slutten var det en lettelse. Når mannen er borte savner jeg han, og merker virkelig forskjellen. Han er bare veldig omsorgsfull som person, og å gå fra en (sannsynlig) narsissist til en som har omtanke for alle er enorm forskjellen. 

Og så er han den snilleste og morsomste jeg kjenner😅 huff ja det er klissete, jeg vet det, men vi er bare sånn🙈

Anonymkode: 80f96...808

[Mæn40]

Relativt kortvarige. Preget av at jeg var umoden og retningsløs.

[AnonymBruker]

1. Varte i 6 år, to barn sammen. Mistet følelsene for ham etter at vi aldri gjorde annet enn praktiske ting... Fortsatt godt vennskap og samarbeid. 

2. Mannen var umoden og utro. Varte to år..

3. Veldig umoden mann som nektet jobbe og skulle leve på meg. Nei takk!!

4. Han var visst ikke ferdig med eksen...

5. Perfekt mann bortsett fra arbeidsnarkoman så følte meg ikke sett... Angret litt etterpå, men gikk over da han fikk seg kone fra Thailand brått ( han ville aldri gifte seg før det) 

6. Etter en stund viste han store tegn til å være på spektret. Greit nok! Men venner fant han på dating sider mens vi var i forhold, riktignok uten bilde... Var helt normalt selv to tre år inn i forholdet.. Jeg var ikke enig. Hjelper ikke å være snill med penger eller annet da altså. 

7. Han er jeg gift med nå, selv om det hangler.. adhd.. ting blir skjøvet under teppe, hver eneste krangel.. tror ikke det går så lenge til😢 

Anonymkode: 22a00...011

[AnonymBruker]

1. Vi var for unge da vi flyttet sammen, og jeg forsto verken hvor ulike vi egentlig var, eller hvor viktig det er for et forhold å ha felles verdier og interesser. Hun var fin og grei, men altfor interessert i kjedelige, meningsløse ting som hjem og interiør.

2. Hun hadde et litt for klamrende behov for bekreftelse og nærhet. Jeg fikk etterhvert pustebesvær.

3. Hun var helt usedvanlig vakker, delte mine interesser for litteratur og kunst, men var rett og slett litt for dum.

4. Hun er mitt alter ego og store kjærlighet.

 

Anonymkode: 2ed84...710

[AnonymBruker]

Hva mener du fungerte?

Vi brydde oss om hverandre og var venner i tillegg til kjærester. 

Hva fungerte ikke?

Eksen hans...

Var det flere faktorer som gjorde at dere skilte lag, eller var det en utløsende årsak?

Tror det var hovedgrunnen, pluss at han antakelig gikk lei av meg. 

Mente begge parter at et brudd var den rette tingen?

Nei

Hvor lenge hadde dere vært sammen?

Omtrent 2 år.

Når merket du/dere at forholdet kunne vært bedre? 

Da han slo opp...

Anonymkode: d728a...06e