Hvordan knekke koden?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Først og fremst, du klarer ikke å overspise epler, eller gulrøtter

Skillet mellom fysisk og psykisk sult var en viktig lærdom for meg. Jeg lærte meg å stille meg spørsmålet: har du lyst på en tørr riskjeks? Om svaret var nei, vel, da var jeg ikke sulten.. (mulig din riskjeks er et eple). 

Etterhvert gikk det av seg selv. Jeg hadde ikke lyst på annet en frokost, lunsj og middag, som var måltidene som var planlagt, og som jeg ukeshandlet for. Uten diett eller opplegg styrt av andre, kun en plan jeg visste var ok for meg gjennom uka. 

Anonymkode: d68cb...a16

Kan spise epler til jeg får vondt i magen ja😬 Men ja, tankegangen... kanskje hvis jeg tenker på kokt egg med litt salt på. Har jeg ikke lyst på det så er jeg ikke egentlig sulten.

Ukeshandling er lurt, vi prøver å gjøre det for middager. Men jeg har en tendens til å gå utenfor planen, i alle fall når jeg er hjemme alene. Burde kanskje planlegge mer detaljert for frokost og lunsj også.

Anonymkode: 04800...504

[AnonymBruker]

Da jeg var i militæret, fikk vi ikke servert mat etter middag kl. 1600. Etter at jeg dimma, fortsatte jeg vanen med å ikke spise på kvelden og holdt meg slank uten spesielle tiltak. Helt til jeg fikk en sambo som insisterte på at mat om kvelden var obligatorisk. Da begynte jeg også å ese. 

Anonymkode: 90650...b3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg har begynt på den faktisk, men ikke fullført den enda. Den virker jo veldig drastisk og enten nailer du det eller så failer du... Men kanskje jeg har misforstått og at det ikke er nødvendig å gå inn 100% på alle punktene?

Ja, Anonymkode: 04800...504

En må ikke gå all In på alle punkter. Jeg har fulgt matplanen i hverdagen, men gjør ikke alle de andre tingene som er foreslått som å fører dagbok, mediterer, tar heller ikke med meg mat i besøk etc. 

Men kunnskap om hvordan viljestyrke fungerer, hvorfor hjernen overstyrer for å spise søtt, og rutinene med å planlegge måltidene har hjulpet meg mye. At det er lettere å tenke «slik mat spiser jeg ikke» så trenger ikke å vurdere eller ta beslutning om jeg skal spise noe søtt. 

Om jeg går utenfor planen så er jo det mulighet til å se hvordan kroppen reagerer på det. Spiser jeg søtt så kjenner jeg at det er vanskelig å stoppe, men vet og at jeg bare må stå i det en liten stund så går det over. Nå som jeg er vant til det er det lettere skille sult mot søtsug.

Anonymkode: 0bbf7...4c9