Når si seg fornøyd med vektnedgang?

[AnonymBruker]

Etter flere svangerskap og endret kropp, har jeg nå gått ned til en vekt jeg føler meg ok med. 
 

Ok vil si, jeg føler meg «normal». Kan igjen kjøpe klær i str S/M -  27’’ i jeans, ser jevnt over slank ut. 
 

Men er ikke sånn kjempe fornøyd. Har godt kunne tenkt meg å få bort mer mage, lovehandles og slikt.

Slik jeg er nå har jeg periodisk faste, teller ikke kalorier. Spiser tre fine måltid jeg lever godt med for meg selv og de rundt meg.

Skal jeg klare å bli kvitt de siste kiloene er jeg redd jeg må gå hardt inn for det, telle kalorier og være svært nøye på hva jeg spiser. 
 

Har holdt samme vekt over ett halvt år nå, kan spise junkfood nå og da med familien, kose meg med vin med mannen i helgen, og spise kake i selskap uten at vekten fyker opp. Det er en ro over det.

Hører meg selv lese dette, at svaret sier seg selv. Likevel er jeg ikke fornøyd nok med kroppen og tenker mye på det. Så da står jeg igjen med om jeg skal gjøre en hard innsats og se hvor det fører meg, eller lære meg å være fornøyd. Har dere noen gode råd? Tanker? Strategier?

Anonymkode: cce86...d53

[AnonymBruker]

Helt ærlig høres det ut som at du er der du bør være, og at du bør jobbe med hodet

Jeg anså meg som ferdig når jeg passet et par bukser igjen. Kroppen har endret seg mye, gikk fra å være aktiv med muskler til inaktiv pga sykdom. Kroppen er mer slack enn før, men det er ikke noe jeg kan gjøre noe med. Jeg har lært meg å godta meg slik jeg er

Er det ikke godt å kunne være stabil i vekta og kunne vite at du holder deg der?

Ingen er perfekte, alle har noen skavanker. Du har fått barn, kroppen din har vært gjennom mye og gitt deg mye. Hvorfor ikke si seg takknemlig for det, og for en kropp som fungerer? Det er ikke noe å ta for gitt (jeg har ikke en kropp som fungerer f.eks). Er sikker på at du er flott som du er nå, du er jo slank!

Anonymkode: 7ef6a...277

[AnonymBruker]

Jo, er helt klart enig med det du sier. Er fornøyd på en måte. Kanskje jeg kan se an hvordan det går til nyttår, ta en avgjørelse da.

Enig i at det sitter mye i hodet. Får litt blod på tann når man begynner å gå ned, at man tenker man skal «fikse alt», til man er helt fornøyd. Men det blir man vel aldri? 
 

Men for å si det slikt. Jeg hadde ikke vært fornøyd med midtpartiet/mage-rygg om jeg skulle gått på stranda i bikini nå. Så jeg har potensialet enda. Bare lurer på om det er verdt jobben og alt tankekjøret for å få det til.

ts

Anonymkode: cce86...d53

[AnonymBruker]

Det høres ikke ut som det du ønsker å forandre er vekta, men heller hvor stram kroppen er? Tren styrke, det er det eneste som strammer inn. 

Anonymkode: 207c2...89b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det høres ikke ut som det du ønsker å forandre er vekta, men heller hvor stram kroppen er? Tren styrke, det er det eneste som strammer inn. 

Anonymkode: 207c2...89b

Godt poeng. Jobber med saken. Pga sykdom og skade vil jeg aldri kunne løfte tungt og ofte, så er usikker på hvor mye jeg får til. Men gir ikke opp. Tenkte derfor jeg får mest endring av vektnedgang. Ts

Anonymkode: cce86...d53