Kona mi var utro jeg og henne går i parterapi men sønnen min snakker ikke til henne lenger.

[AnonymBruker]

Han fant ut av det via rykter (lite sted og folk prater)  jeg og kona ville spare ham for detaljene, har prøvd å prate med ham om det og er såret selv men vil ikke at han skal være sur på mora men han bare stenger helt ned når jeg nevner kona.

Han gjør det bra på skolen er ikke utagerende, rydder rommet er en grei gutt og har ikke kjeftet men han nekter å prate med mora si.

Kan ikke tvinge ham til å prate heller han gjør det absolutte minimum for å respektere mora men han stenger henne ute emosjonelt.

Han har holdt det gående i nesten 6 måneder nå, jeg og kona har fått løst opp i en del ting, men så er det han da som har bare emosjonelt stengt henne ute.

Han nekter også å prate med noen om det og virker som han står på sitt han har vel arvet staheten til min far som hoppet over meg.

Ville vel høre en kvinnes perspektiv på dette på eller om noen har opplevd noe lignende og hvordan de løste det.
 

Anonymkode: 1726d...785

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han fant ut av det via rykter (lite sted og folk prater)  jeg og kona ville spare ham for detaljene, har prøvd å prate med ham om det og er såret selv men vil ikke at han skal være sur på mora men han bare stenger helt ned når jeg nevner kona.

Han gjør det bra på skolen er ikke utagerende, rydder rommet er en grei gutt og har ikke kjeftet men han nekter å prate med mora si.

Kan ikke tvinge ham til å prate heller han gjør det absolutte minimum for å respektere mora men han stenger henne ute emosjonelt.

Han har holdt det gående i nesten 6 måneder nå, jeg og kona har fått løst opp i en del ting, men så er det han da som har bare emosjonelt stengt henne ute.

Han nekter også å prate med noen om det og virker som han står på sitt han har vel arvet staheten til min far som hoppet over meg.

Ville vel høre en kvinnes perspektiv på dette på eller om noen har opplevd noe lignende og hvordan de løste det.
 

Anonymkode: 1726d...785

Hvor gammel er sønnen deres? 

Anonymkode: ac395...0ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvor gammel er sønnen deres? 

Anonymkode: ac395...0ef

Vil helst ikke si nøyaktig alder men i begynnelsen av tenårene

Anonymkode: 1726d...785

[AnonymBruker]

Har kona di bedt om ordentlig unnskyldning for hvordan dette er for gutten deres?

Å få vite om foreldrenes utroskap på bygda.. Ikke rart han ble sint 

Anonymkode: f679a...f97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vil helst ikke si nøyaktig alder men i begynnelsen av tenårene

Anonymkode: 1726d...785

Skjønner. 
 

Får han noe hjelp til å håndtere følelsene sine rundt denne saken? Noen å snakke med utenom familien, feks? Å oppleve at en av foreldrene er utro kan oppleves som et enormt svik for en ung sjel, spesielt fordi barn sjeldent har noe forståelse for ekteskapelige problemer som kan føre til utroskap osv. Utenom det ville jeg rett og slett gitt han den tiden som var nødvendig for at han skal modne mentalt og komme over det. 

Anonymkode: ac395...0ef

[AnonymBruker]

Er kona di moren til sønnen din?

 

Anonymkode: 484aa...736

[AnonymBruker]

Regner med at parterapauten faktisk er en familieterapeut. Dere kan få veldig god råd derfra fra en person som faktisk kjenner situasjonen. Og dere kan også ta med sønnen din. 

Anonymkode: 729b1...fcf

[AnonymBruker]

Jeg tror han vil ha nytte av å snakke med en annen voksenperson. Han står i en merkelig lojalitetsskvis nå og det går egentlig ikke an å snakke med dere om det han kanskje vil si uten at han får samvittighetskvaler. 

Anonymkode: e8bdb...bc0

[AnonymBruker]

Jeg tok min far i utroskap da jeg var 18 år. Jeg er nå 46 år, og det endret mitt forhold til ham permanent. 

Jeg snakker med ham, men har ingen respekt for ham angående moral og verdier. Om han siden har snakket om slikt, som fedre naturlig gjør, fnyser jeg av ham. 

Folk som er utro burde egentlig ta innover seg at det verste som kan skje ikke er at partner avslører utroskap, men at barna kan gjøre det. 

Dette ødela mitt forhold til min far, og jeg var i utgangspunktet en skikkelig pappajente. 

Jeg har forståelse for hvordan din sønn reagerer. Helt naturlig vil jeg si. Mor har enormt mye å reparere. Det er kanskje umulig. 

Anonymkode: 70577...502

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Skjønner. 
 

Får han noe hjelp til å håndtere følelsene sine rundt denne saken? Noen å snakke med utenom familien, feks? Å oppleve at en av foreldrene er utro kan oppleves som et enormt svik for en ung sjel, spesielt fordi barn sjeldent har noe forståelse for ekteskapelige problemer som kan føre til utroskap osv. Utenom det ville jeg rett og slett gitt han den tiden som var nødvendig for at han skal modne mentalt og komme over det. 

Anonymkode: ac395...0ef

Ja han snakker med en psykolog og har vært med han bare jeg siden han ikke vil ha mora si med.

Han nekter å åpne seg til terapauten og mumler stort sett når vi er der og forstår ikke hvorfor han skal være der han gjorde ikke noe gærent som han sa.

Han klarer å legge vekk dette på skolen blant andre og er den samme gutten som han altid har vært mot alle andre mennesker, men akkurat mora er han bare stille.
 

Anonymkode: 1726d...785

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg tok min far i utroskap da jeg var 18 år. Jeg er nå 46 år, og det endret mitt forhold til ham permanent. 

Jeg snakker med ham, men har ingen respekt for ham angående moral og verdier. Om han siden har snakket om slikt, som fedre naturlig gjør, fnyser jeg av ham. 

Folk som er utro burde egentlig ta innover seg at det verste som kan skje ikke er at partner avslører utroskap, men at barna kan gjøre det. 

Dette ødela mitt forhold til min far, og jeg var i utgangspunktet en skikkelig pappajente. 

Jeg har forståelse for hvordan din sønn reagerer. Helt naturlig vil jeg si. Mor har enormt mye å reparere. Det er kanskje umulig. 

Anonymkode: 70577...502

du vet jo ikke hva som ligger bak det han gjorde. Syns du er vel hard mot han. Forstår godt om moren din forakter han men ikkd at du gjør det fortsatt,så mange år etter.

[AnonymBruker]

hvor gammel er gutten din ??

Er jo kanskje ikke så rart

Anonymkode: 90f3c...ae8

[AnonymBruker]

Viktig å akseptere hans følelser. Han har jo rett til å føle det han føler og velge selv. Trist for alle parter men det er jo ikke mulig å få han til Å føle noe annet. 6 måneder er ikke så veldig lang tid for å reparere noe slikt. Dere som voksne er jo ikke ferdigreparert. 

Anonymkode: adcc8...b09

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (1 minutt siden):

du vet jo ikke hva som ligger bak det han gjorde. Syns du er vel hard mot han. Forstår godt om moren din forakter han men ikkd at du gjør det fortsatt,så mange år etter.

Han falt for fristelsen. Var svak. Hans egne ord. 

Min mor vet det ikke, så jeg bærer hans skitne hemmelighet, og er dermed selv illojal mot min mor. 

Man velger ikke hvordan man takler slikt. Jeg har ikke valgt at dette ødela mellom meg og min far. Jeg klarer bare ikke å ha moralsk respekt for ham. Han som alltid snakket høyest om å ta ansvar for egne valg og ivareta familie og venner er en falsk sviker. Slik dobbeltmoral klarer jeg ikke å respektere. 

Anonymkode: 70577...502

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Har kona di bedt om ordentlig unnskyldning for hvordan dette er for gutten deres?

Å få vite om foreldrenes utroskap på bygda.. Ikke rart han ble sint 

Anonymkode: f679a...f97

Ja hun har bedt om unnskyldning flere ganger faktisk, ok greit sa han bare.

Anonymkode: 1726d...785

[AnonymBruker]

Jeg kjenner faktisk flere voksne som av samme grunn ikke har hatt kontakt med mor på flere tiår. Ikke så uvanlig, tror jeg,  når far eller mor har vært utro - særlig hvis det skjedde i en sårbar alder.

Anonymkode: 9c7b0...a1b

[Era Vulgaris]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja hun har bedt om unnskyldning flere ganger faktisk, ok greit sa han bare.

Anonymkode: 1726d...785

Han aner jo ikke hvordan han skal svare på dette, eller håndtere det. Han har sikkert aldri tenkt på foreldrene sine som noe annet enn mamma og pappa, ikke at de er mennesker med en seksualitet. Han er jo i den mest sårbare alderen, på full fart inn i pubertet, og så finner han ut dette på bygda. Han er flau, skamfull, sint, frustrert, og føler seg sviktet av moren sin. Det er ikke det minste rart at han stenger av. 

Kanskje du ikke burde være med inn hos terapeuten, men vente på venterommet. Da kan det hende han får mer utbytte av timene.

[AnonymBruker]

Han trenger nok tid. Han er gjerne såret at han måtte høre det fra andre. Ble han ertet? Trodde han ikke på dem først?

Anonymkode: 8950a...cf4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

 

TS her jeg er livredd for at sønnen min kommer til å bære nag på denne måten, jeg og kona har hatt våre problemer det skal jeg innrømme utroskapen for meg var en wakeup call om at jeg kanskje ikke pleiet forholdet godt nok.
 

Anonymkode: 1726d...785

Din sønn har en fordel i forhold til min situasjon i det at du vet, og at dette kan snakkes om. Det man kan snakke om kan bearbeides. Jeg valgte likevel å gi din sønn forståelse for situasjonen, fordi jeg inderlig godt vet hvilket sjokk det kan være å oppleve at mor eller far, som skal være å se opp til og lære av, handler mot det de later å stå for. 

Dess høyere respekt man har hatt for den forelder som viste seg å ikke leve opp til moral og verdier de selv gjerne har talt om, dess større blir nok reaksjonen. 

Men godt at din sønn iallefall slipper å bære noe slikt, og måtte tie. Det gir jo større håp enn i min situasjon. 

Min far taler ennå om å oppføre seg godt og anstendig mot andre, aldri gjøre ting man ikke kan stå for, og om å ta ansvar for egne valg og handlinger.

Han har fremdeles ikke levd opp til dette, men lar meg bære hans svik.

Så ja jeg fnyser fremdeles når han taler, i visshet om at han ikke lever som han taler. 

Anonymkode: 70577...502

[Gjest Blondie65]

Tenk å få foreldrenes (eventuelt manglende) seksualliv brettet ut på bygden. Altså: man må først forholde seg til at foreldrene har sex, og deretter at de kan svikte hverandre. Og så, som om ikke det er nok: dette er snakkissen som sikkert blir brettet ut herfra til evigheten. Flaut og ekkelt for gutten (og selvsagt deg, men du har valgt en annen vei ...).

Når DET er sagt ville jeg fortalt sønnen at grunnen til at han går til psykolog/terapeut er at han nekter å snakke om det og så lenge han ikke vil snakke ut om det og velger å være mutt og mumle hos terapeuten, ja da fortsetter han hos terapeuten.

Kanskje du bør fortelle din sønn i ganske klare ordelag at det er ingen som forventer at han skal tilgi, se bort fra, glemme eller "leve som før", men at surmuling, uansett grunn, ikke aksepteres. Dvs. at han værsågod får begynne å snakke med noen så man kan få hull på verkebyllen. Da kan han få rase seg ferdig og så går vi videre alle sammen, med de sårene og følelsene vi har. Hvis han ikke kan lære at man faktisk må gå videre når de involverte parter har valgt det, skal han jammen bli et helvete å leve med hvis han en gang skal stifte familie.