Når begynte du å «slippe» tenåringen din?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Har ei på 16 med adhd. Sender som regel ikke melding til foreldrene med mindre jeg mistenker at hun ikke har tenkt å være der hun sier hun skal være. Hun må ha på snapmap. Men jeg vet at hun har flere brukere, så føler meg ikke trygg på den. 

Hun er veldig impulsiv og har flere ganger tatt henne i å dra ut å feste og drikke. 

Men merker at jeg slipper henne litt mer nå. Selv om jeg er redd hun skal bli utnyttet eller skadet pga manglende risikovurdering.

Anonymkode: 95a69...15a

Har dere iPhone kan du tracke henner der. Mye mer politi enn snap kartet. 

Anonymkode: 2ac52...009

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

TS her! 
Fy søren så mye ekle svar fra dere. 
Takk til dere som har svart normalt. 
 

Anonymkode: bbe35...834

Helt enig. Er jo normalt å være bekymret for barna sine. Har en 20 åring boende hjemme. Jeg kan også være bekymret når han er ute om natta 

Anonymkode: ac414...242

[AnonymBruker]

Hva likte du  som 17 åring, antagelig ikke at moren din hang på deg hele tiden?

Du gjør ham en gigantisk bjørnetjeneste ved å behandle den unge mannen som et barn, han må få lov til å gjøre seg noen erfaringer på godt og vondt på egenhånd.

Anonymkode: 2a139...5f6

[Sansa20]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Med mindre sønnen din er lettere psykisk tilbakestående eller har andre kognitive vansker, børr du slutte å plage han slik du gjør med å ringe foreldrene til kompisene.

Du er rivruskende gal.

Anonymkode: 9ec6f...10a

Ordet tilbakestående er ikke et ord man bruker . Veldig frekt å si 

[AnonymBruker]

Her anbefaler fortsatt skolene at man sjekker at barnet skal sove hos den de sier, akkurat som politiet også anbefaler. Da gjør man selvsagt det. 

Anonymkode: 0d5b6...6e9

[nomore82]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Helt enig. Er jo normalt å være bekymret for barna sine. Har en 20 åring boende hjemme. Jeg kan også være bekymret når han er ute om natta 

Anonymkode: ac414...242

Det er fortsatt naturlig å være bekymret selv om man samtidig gir tenåringen handlingsrom og gir slipp.

[Perelandra]

Tråden er ryddet for latterliggjøring, brukerangrep, brukerdebatt og svar til dette 

Perelandra, mod. 

[Eneri]

Har jente på 17. Nyttårsaften skulle hun til venninne rundt midnatt, samt overnatte. Da sendte jeg melding til venninnas far og spurte om det stemte at han var hjemme. Det stemte, og han sa at han tenkte som meg; jentene er foreløpig rolige og til å stole på, men i den alderen kan det plutselig skje ting. 

Jeg driver ikke nøye kontroll, men vil vite hvor hun skal og være sikker på at hun kommer seg hjem. Hun har nettopp begynt å feste litt. 

Studentsønn som er hjemme i skoleferier, har gått ut fra at samme regel som da han bodde hjemme gjelder: meld fra hvor du drar, og send sms til mamma når du er kommet hjem fra fest. (Han gjør kun dette når han er her hjemme på ferie da, ikke mens han er på studiested).

Ungene mine har ikke blitt sure på meg bare fordi jeg vil vite hvor de skal og være sikker på at de kommer seg hjem. Noen ganger henter jeg, andre ganger får de penger til taxi, og enkelte ganger ordner de selv skyss privat. 

[AnonymBruker]

Mamma begynte å slippe meg i 16 års alderen. 
Ga alltid beskjed hvor jeg var og når jeg kom hjem. Kjørte moped, så kom meg til venner og kjæresten selv. 
Jeg jobbet på kveldene og var mye borte. 
Var det fest jeg skulle på så hentet mamma eller pappa meg alltid. Jeg måtte komme hjem hvis jeg var på fest. Innetid klokka 2 i helgene og 10.30 på hverdagene. 
Måtte alltid være tilgjengelig på telefonen. Brøt jeg tilliten deres så fikk jeg heller ikke den friheten jeg hadde. 

Anonymkode: f0157...a25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.10.2021 den 13.35):

Med mindre sønnen din er lettere psykisk tilbakestående eller har andre kognitive vansker, børr du slutte å plage han slik du gjør med å ringe foreldrene til kompisene.

Anonymkode: 9ec6f...10a

Ryddet for brukerangrep. Perelandra, mod. 

Hvorfor er det greit å plage han om han har kognitive vansker egentlig? Ungdom med slike utfordringer trenger også å løsrive seg fra foreldrene. Har en kar i familien som  vel kan karakteriseres som noe "treg" og moren detaljstyrte livet hans frem til han var over 30.

Anonymkode: b10a7...022

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.10.2021 den 15.53):

TS her! 
Fy søren så mye ekle svar fra dere. 
Takk til dere som har svart normalt. 
 

Anonymkode: bbe35...834

Helt enig TS. Blir faktisk sjokkert over hvordan enkelte svarer her, men husk: lett å være tøff bak en skjerm. Hev deg over det, og tenk at det er de som har problemer. 
 

Å være forelder er ikke enkelt, og det er flott å kunne dele erfaringer 😊 

 

Lykke til med løsrivelsen prosessen! 
Hilsen ei som snart står i samme dilemmaer selv. 

Anonymkode: bc1f8...40e

[AnonymBruker]

Som mor forstår jeg at dette er ditt barn uansett hvor gammel han blir, men jeg tror du må gå litt i deg selv her. Å ringe til foreldre for å sjekke om han er der når han snart er voksen synes jeg ikke bør forekomme. Forstår godt at han synes det er flaut. Han må vite at han kan stole på deg og komme til deg med voksen problemer nå uten at du flyr i taket eller blir synlig  bekymret. I vår familie er det vanlig å flytte ut i den alderen. Min far jobbet på båt som 15 åring. Jeg, min mor og min svigersøster flyttet hjemmefra som 16 åringer. Brødrene mine som 18 åringer. Synes det var utrolig deilig å flytte hjemmefra husker jeg, men jeg hadde mer ordentlig kontakt med min mor etter jeg flyttet da jeg ringte henne bare for å snakke eller om jeg trengte råd om noe. 

Anonymkode: 16dd5...796

[AnonymBruker]

Oi, ja du bør absolutt gi slipp. 

Mine foreldre snakket aldri med foreldrene til venninnene jeg lå over hos. Jeg sa at jeg skulle ligge over hos noen, og de sa "ok" og stolte på meg. Ingen meldinger til foreldre, selv når jeg var 11-12 år gammel. 

Jeg begynte å drikke litt når jeg var 15-16 år gammel, men det er normal tenåringoppførsel. Man må få lov til å prøve ut ting og teste grenser. Jeg visste at jeg kunne ringe mine foreldre om nødvendig, og at de ikke ville dømme meg. Jeg har 4 søsken, og de hadd slakke tøyler på oss alle, og vi alle vokste opp til å bli ordentlige, ansvarlige folk. Mellom oss 4 har vi 0 parkeringsbøter, 0 prikker, ordentlige venner, sunne hobbier, god moral og er generelt greie, fornuftige folk. 

Faren med å tviholde på barna, er at de ikke får muligheten til å lære å ta gode valg selv. Du er hele tiden der for å ta valg for de, og da får de ikke lært dette selv. 

På tide å gi slipp. 

 

Anonymkode: a9489...5ff

[AnonymBruker]

Å h...  nei, mine barn begynte å styre seg selv fra de var 14. Begge guttene studerer nå på NTNU, og er ganske selvstendige. 

Anonymkode: ca624...06c

[AnonymBruker]

Jeg kan ta min ungdomstid som eksempel. Pappa begynte å slippe meg "løs" i løpet av ungdomsskolen, og i 10.klassen var jeg mer fri enn i 8.klassen. Han ga meg også en god del frihet og egentid før ungdomsskolen også. Jeg bodde på hybel i løpet av videregående, så da møtte jeg han bare i enkelte helger og i skoleferier. Vi hadde som oftest en fin og åpen kommunikasjon mellom oss, og han var den i slekta som jeg kontakta først de gangene jeg lurte på om noe. Mamma var veldig annerledes enn pappa. Hun slapp meg egentlig aldri løs, og det var ekstremt ubehagelig for henne da jeg plutselig flytta på hybel. Vi hadde generelt en dårlig og usunn kommunikasjon mellom oss, og jeg syntes det var slitsomt å være sammen henne og snakke med henne. Hun var kun opptatt av sine egne behov, avbrøt folk under samtaler, ba folk om å holde kjeft, pressa seg inn på folk, kontakta mange mennesker for å fortelle alt om folk, ga ingen respons på det som jeg fortalte eller spurte om, og det var veldig synlig at hun hadde dårlige sosiale ferdigheter og veldig dårlig selvtillit. 

Anonymkode: 487eb...bc6