Syns dere det er OK at dine søsken tar avstand fra foreldrene?

[AnonymBruker]

Fra jobb er erfaringen at der det i relasjoner har vært mye vold, har det også vært seksuelle overgrep involvert. 

Uavhengig, så er det fult forståelig at man vil legge en voldelig oppvekst BAK seg. Hun skylder da virkelig verken mor eller far noe som helst. Og her bør din mor "la henne gå". 

Anonymkode: 4ba18...561

[Virrum]

Lorieen skrev (19 minutter siden):

Du har åpenbart aldri opplevd å bli psykisk mishandlet av et familiemedlem. Jeg skal derfor tilgi deg, som Jesus ville gjort, for ditt usigelig naive og lite gjennomtenkte spørsmål. INGEN tar slike avgjørelser med et lett hjerte, eller dersom ikke alt annet er prøvd. Ingen.

Du vet strengt tatt ikke hva jeg har opplevd eller ikke, så slike nedlatende kommentarer kan du spare deg for. 

Jeg VET at noen tar slike avgjørelser litt lettere enn andre. At jeg mener at noen enkelte kunne kanskje løst mange problemer ved å snakke sammen, står jeg for. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hun fikk oss bort en periode. Krisesenter. Min far kom tilbake fordi han lovte han endret seg. Men etterhvert så ble det verre og min mor fryktet at hun ble drept dersom hun forlot han. Det er ikke så lett. spesielt ikke med religion i bildet.

Anonymkode: 20dd7...900

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jo, det har jeg. Min mor har aldri gjort henne noe, hun er bare en stakkarslig dame. Syns det er så jævlig å høre at det er så akseptert at man kan velge å holde avstand fra sine foreldre, når de ikke har gjort deg noe som helst. Jeg skjønner meg på de som tar avstand fra foreldre som er jævlige eller gjør barna vondt, men ikke slike situasjoner.

Anonymkode: 20dd7...900

Din søster har vært et barn som har vokst opp med denne mannen som din mor kunne/kunne ikke forlate. Din mor var en voksen kvinne og din slster et barn. Selv om hun kanskje har "lagt det bak seg" (eller later som for å slippe å høre masse gnål om fortiden og forsøk på å få hennes tilgivelse) så kan det være at din søster blir provosert over denne stakkarsligheten til din mor. 

Anonymkode: 604f8...84b

[Lorieen]

Virrum skrev (37 minutter siden):

Du vet strengt tatt ikke hva jeg har opplevd eller ikke, så slike nedlatende kommentarer kan du spare deg for. 

Jeg VET at noen tar slike avgjørelser litt lettere enn andre. At jeg mener at noen enkelte kunne kanskje løst mange problemer ved å snakke sammen, står jeg for. 

Tror du virkelig at noen tar så alvorlige avgjørelser som å kutte ut sin egen nærmeste familie uten å forsøke å snakke sammen først? 🤦🏼

[Bacteria]

Vet for lite til å vurdere situasjonen til familien din ts, men for å svare på spørsmålet ditt; (går mot strømmen her nå, men skitt au) 

Det bør etter mitt syn være svært alvorlige forhold til grunn for å kutte kontakten med et familiemedlem. Da snakker vi systematisk mishandling, seksuelle overgrep eller, som en i tråden nevner, personlighetsforstyrrelse fex cluster B. 
Blir faktisk både skremt og trist av å lese at så mange her inne har kuttet kontakt med foreldre. Har det virkelig vært så mange gjennomført jævlige foreldre de siste tiår, i vårt opplyste samfunn?

Eller er det dere (voksne) barna det er noe feil med? At man henger seg opp i småting som ikke var helt optimalt? At det er om å gjøre å få «rett» i at man har hatt en jævlig barndom? Hva er vitsen med det, barndommen får man ikke tilbake, vi kan bare gjøre noe med tiden her og nå, og snart er vi borte for alltid…

Hva er vitsen med liksom å få en gammel forelder til å innrømme sine feil og mangler? Vi mennesker er sårbare, og feil i foreldrerollen er noe av det såreste å innrømme for oss selv. Enda verre overfor andre.,

Foreldre er også mennesker. Jeg kunne glatt ha kutta ut mora mi sikkert ifølge majoriteten her, hun tok valg som fikk konsekvenser for meg som ikke var bra. Men! Hun hadde sine grunner, ondskap var ikke en av dem. Jeg sier med mannen min, alle gjør feil…

Hva med å være «the bigger person», og tilgi? Sikkert gammeldags det…

 

 

[Virrum]

Lorieen skrev (8 minutter siden):

Tror du virkelig at noen tar så alvorlige avgjørelser som å kutte ut sin egen nærmeste familie uten å forsøke å snakke sammen først? 🤦🏼

Ja, jeg VET at noen gjør det. Som jeg sa, jeg har sett dette på nært hold, og snakker av erfaring.  

Jeg er ikke så naiv at jeg tror at å snakke sammen løser alt, men jeg synes man skal prøve. Går det ikke, har man ingen andre valg enn å ta vare på seg selv, og holde seg unna. 

Endret 22. oktober 2021 av Virrum

[Helene]

Jeg har fortalt hele livet til mitt barn, glad i deg, større enn månen. Jeg er ikke perfekt. Har gjort feil innimellom. Ingen er perfekt. Men har fostret  opp et barn som sier ifra. Hun kan være knallhard. Det har hun etter meg. Jeg liker ikke alt hun sier, men det er hennes opplevelse av ting. At hun er i stand til å si ifra, helt fantastisk. 
 

Jeg har prøvd å si ifra til mine foreldre. Fungerer ikke. Min mor spiller dum. I dag er hun for gammel til å forstå hva hun har gjort med meg. Jeg orker ikke bry meg lengre. Holder bare avstand. Livet må gå videre. Er for gammel selv til å bry meg. Gjort er gjort. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Bare for å få det klart: min søster har aldri tenkt eller følt at min mor ikke har beskyttet oss. Gitt historien vår så har vi ALDRI anklaget mamma for noe som helst. Vi forstår henne, og har aldri beskyldt henne for å ikke ha beskyttet oss. Så det har absolutt ingenting med dette å gjøre.

Anonymkode: 20dd7...900

Dette er typisk tankegang for barn som har opplevd omsorgssvikt. Du påstår at din fars oppførsel overfor din mor har absolutt ingenting med denne problemstillingen å gjøre, likevel skriver du mye om dette…. 
At du beskytter moren din med et slikt resonnement bare understreker hvor preget du er av oppveksten din. Oppsøk psykolog å få deg noen samtaletimer der. Du har ikke selvinnsikt nok til å forstå skaden din mors passive rolle har gjort i oppveksten deres. Du er som skrevet ut av pensum til en som studerer mot klinisk psykologi. Du har blitt mor for din svake mor og går ut med aggressivt forsvar på hennes vegne. Jeg tipper at du heller aldri har tatt et oppgjør med henne om hvorfor hun gikk tilbake til ham etter opphold på krisesenter. Drapstrusler unnskylder ikke din mors manglende ansvar overfor dere barn. Hun kunne fått hjelp fra utsiden om hun hadde spurt om det. Å finne seg i vold gjør henne til en dårlig rollemodell. Din mor er helt sikkert et offer i dette, men konsekvensene må hun uansett ta nå, like det eller ikke. Hun er i offerrollen og da er det ingen hjemme for å takle en ærlig prat. Dette viser seg dessverre å gå videre til neste generasjon. Din søster har bestemt seg for å bryte dette. Respekter hennes valg. 

Anonymkode: 2ccea...42b

[Humle Brumle]

Du trenger ikke å synes noen ting er ok, men du kan ikke tvinge noen til å holde kontakt med noen. Sånn er det bare. Det suger kanskje men man må bare akseptere det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ikke rart at de fleste nordmenn er så ensomme når de velger å kutte kontakten med aboslutt alle som puster litt galt. Lykke til med å ha en slik innstilling, for det kommer nok godt med i fremtiden. Heia ensomhet!

Anonymkode: 20dd7...900

Poeng til deg for tidenes bagatellisering. Du slår hardt rundt deg og det er litt synd. Jeg er helt sikker på at denne tråden kunne blitt konstruktiv om du hadde vært litt mildere. Sarkastiske svar ødelegger bare. Jeg håper virkelig at det er en annen tone du bruker overfor din søster. 

Anonymkode: 2ccea...42b

[Gjest Hvemsomhelst]

Når jeg leser slike tråder så ser jeg ikke at noen prøver å forstå denne moren.  Det er bare det at livet skjer. Mange glemmer at mødre er vanlige mennesker. Alle mennesker har svakheter, og hennes svakhet var at hun lot seg bli mishandlet av far til disse søsknene. Hun har gjort så godt hun kunne, prøvd etter beste evne å være både mor og kone. De kunne nok ikke forstå dette, og som voksen er heller ikke denne avvisende personen interessert. Hva skal de med en gammel mor, er det ikke bare å holde seg borte til arven skal deles?  

Det er dessverre ikke uvanlig. Får håpe at dere klarer å være så perfekte mødre som dere selv krever av andre, og at dere aldri selv får fysiske eller psykiske problemer slik at dere ikke klarer å være supermennesker, slik at ungene deres ikke skal fordømme dere når de flytter ut etter å ha blitt sydd puter under armene på til de er voksne.

Typisk kg, ingen empati - kun angrep. 
Aldri spør om seriøse ting på forum som dette.  Når jeg poster svaret mitt så kommer nok hele gjengen etter meg, men det bryr jeg meg ikke om.

[AnonymBruker]

Virrum skrev (3 timer siden):

Nå er det sikkert mange forskjellige grunner til at folk kutter kontakten med familie, og noen grunner er mer legitimt enn andre. MEN. Hva skjedde med å snakke sammen?? 

Jeg har selv sett på nært hold hvor vondt en mor kan ha det over at et barn tar avstand, og at noen vil sin egen mor så vondt er vanskelig å forstå. 

Jeg mener man må iallfall snakke grundig sammen først, og prøve å løse problemene på den måten, før man går til det drastiske skrittet å kutte all kontakt. 

Dere som er så forståelsesfulle for at søsteren til trådstarter har kuttet ut moren; Har dere barn selv? Er dere feilfrie foreldre? Ville dere at deres barn skulle snakket om problemene først, eller bare forsvunnet ut av livet deres? Jeg er usikker på om forståelsen hadde vært så stor hvis dere var på andre siden selv... 

Har du prøvd å 'ta en grundig samtale' med en narsisist? Det går bare ikke. Jeg har også kutta kontakten med min mor. Hver gang jeg har prøvd å ha en samtale med henne, så får jeg høre at jeg husker feil, jeg lyver og er bare ute etter å skade henne. Jeg blir slått ned av henne med en gang, og sånn har det alltid vært! Verken jeg eller mine følelser har noen sinne blitt anerkjent hos henne. Og ja, jeg har en datter selv. Og hvis hun kommer en dag og sier hun følte ditt eller datt, ja da gjorde hun det. Til forskjell fra min mor, så hører jeg på min datter og anerkjenner og respekterer henne. Vi to har et alt annerledes forhold enn min mor og meg. Mitt største problem i livet mitt forsvant sammed med mora mi. Det har vært 8 fabelaktige år så langt ☺️

Anonymkode: 90e65...9a1

[AnonymBruker]

4 hours ago, FrøkenMånestråle said:

Man må heldigvis ingenting.

Oppskriften på et lykkelig liv, og et velfungerende samfunn? Neppe 

Anonymkode: dbf1c...771

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Bare for å få det klart: min søster har aldri tenkt eller følt at min mor ikke har beskyttet oss. Gitt historien vår så har vi ALDRI anklaget mamma for noe som helst. Vi forstår henne, og har aldri beskyldt henne for å ikke ha beskyttet oss. Så det har absolutt ingenting med dette å gjøre.

Anonymkode: 20dd7...900

Din søster er eldre enn deg, og husker og har opplevd andre ting enn deg. Du kan ikke bestemme over henne og si at 'hun må tilgi'. Interessant at du sier 'vi', ikke jeg. Det er ikke sikkert at din søster mener det samme som deg. Man kan fint forstå hvorfor noen gjør noe, men det betyr ikke at en trenger å mene at det var greit.

At hun ikke vil ha kontakt, bør du respektere. Hvis du ikke gjør det, så risikerer du at hun kutter ut deg også.

Anonymkode: 90e65...9a1

[AnonymBruker]

Du kan ikke sammenligne ditt forhold til din mor med din søster sitt. Du er yngst! Du er den som har sett minst av hennes oppvekst hvis hun er eldst. Kjenner meg faktisk igjen. Høres nesten ut som om dette er min søster, men det er det nok ikke 😂 Respekter valget hennes. Hun er overhodet ikke egoistisk. 

Anonymkode: e3a5e...87b

[Helene]

Jeg tenker i dag. Vi ble utsatt for omsorgssvikt. Vi var 3. Far var ikke tilstedet. Jobbet alltid. Mor, hun gjorde det beste ut av situasjonen. Ja, vi ble mobbet i hjemmet. Ting er ting.  Jeg kan ikke gjøre  noe med det i dag. Se framover. 

[AnonymBruker]

Hva om det er motsatt?? Om foreldre ikke gidder å ha noe med barna sine å gjøre etter de har flyttet ut fordi de er slitsomme eller har såret de på noen måte? 
Er det greit? 
Jeg har kranglet mye med mine foreldre, og vi er overhode ikke enig i alt. Slitsomme kan de også være, men de er snille og kjærlige. Hadde aldri i verden kuttet ut mine egne foreldre ❤️ 
Det er ofte ustabile folk som kutter av familiebåndene 

Anonymkode: 94808...828

[AnonymBruker]

Hvemsomhelst skrev (3 timer siden):

Når jeg leser slike tråder så ser jeg ikke at noen prøver å forstå denne moren.  Det er bare det at livet skjer. Mange glemmer at mødre er vanlige mennesker. Alle mennesker har svakheter, og hennes svakhet var at hun lot seg bli mishandlet av far til disse søsknene. Hun har gjort så godt hun kunne, prøvd etter beste evne å være både mor og kone. De kunne nok ikke forstå dette, og som voksen er heller ikke denne avvisende personen interessert. Hva skal de med en gammel mor, er det ikke bare å holde seg borte til arven skal deles?  

Det er dessverre ikke uvanlig. Får håpe at dere klarer å være så perfekte mødre som dere selv krever av andre, og at dere aldri selv får fysiske eller psykiske problemer slik at dere ikke klarer å være supermennesker, slik at ungene deres ikke skal fordømme dere når de flytter ut etter å ha blitt sydd puter under armene på til de er voksne.

Typisk kg, ingen empati - kun angrep. 
Aldri spør om seriøse ting på forum som dette.  Når jeg poster svaret mitt så kommer nok hele gjengen etter meg, men det bryr jeg meg ikke om.

…og dette mener du er relevant sammenligning med å vokse opp med en voldelig far? 

Anonymkode: 2ccea...42b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Hva om det er motsatt?? Om foreldre ikke gidder å ha noe med barna sine å gjøre etter de har flyttet ut fordi de er slitsomme eller har såret de på noen måte? 
Er det greit? 
Jeg har kranglet mye med mine foreldre, og vi er overhode ikke enig i alt. Slitsomme kan de også være, men de er snille og kjærlige. Hadde aldri i verden kuttet ut mine egne foreldre ❤️ 
Det er ofte ustabile folk som kutter av familiebåndene 

Anonymkode: 94808...828

Du må gjerne begrunne denne påstanden om den skal bli mer troverdig. 

Anonymkode: 2ccea...42b

[AnonymBruker]

Til TS:

Dette betyr nok ikke at din søster ønsker å såre din mor, men å beskytte seg selv. Barn som opplever traumer må ofte leve med dette livet ut, og når din mor feilet i å beskytte henne så må hun gjøre det selv. Det er godt mulig at moren deres utløser traumer bare ved å være i nærheten av henne... så la henne ta dette valget selv, om du vil være en god søster. Ikke ta "side" med noen, spesielt ikke din mor. Selv om din mor var et offer, så må søsteren din få gjøre det som er rett for henne ❤️

Anonymkode: dc7bc...863