Gå til innhold

Syns dere det er OK at dine søsken tar avstand fra foreldrene?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Man MÅ ingenting. Fremfor alt må man ikke tilgi noen om man ikke mener de fortjener det.

Jeg har ikke kontakt med foreldrene mine da de har behandlet meg dårlig gjennom hele oppveksten og langt inn i voksen alder. Det er mitt personlige valg, og jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva mine søsken velger i så måte. Det er deres business og deres valg, akkurat som jeg bestemmer hvem jeg vil ha og ikke ha i livet mitt så bestemmer de hvem de vil ha i sine. 

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Perleugla skrev (15 minutter siden):

Du spør om det er ok og folk svarer ja. Så blir du sur fordi vi ikke kan vite noe om din familiehistorie.

Jeg deler oppfatningen til flere her inne. Din mor sviktet deg og dine søsken på det groveste. Og at man skal tilgi noen bare fordi de er gamle?!? Ikke faen.

Din søster står fritt til å ha så lite/mye kontakt med sine foreldre som hun ønsker.

Vi har ihvertfall fått svar på hvorfor TS ikke vet alt om sin søster. Det sier seg selv at søsteren til TS ikke orker å snakke med TS om dette temaet når TS er som hun er.

Helt utrolig at TS faktisk tror hun vet alt, når alt tilsier at hun ikke vet en dritt. Våkn opp menneske!

Anonymkode: b1ea6...d83

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det sikkert mange forskjellige grunner til at folk kutter kontakten med familie, og noen grunner er mer legitimt enn andre. MEN. Hva skjedde med å snakke sammen?? 

Jeg har selv sett på nært hold hvor vondt en mor kan ha det over at et barn tar avstand, og at noen vil sin egen mor så vondt er vanskelig å forstå. 

Jeg mener man må iallfall snakke grundig sammen først, og prøve å løse problemene på den måten, før man går til det drastiske skrittet å kutte all kontakt. 

Dere som er så forståelsesfulle for at søsteren til trådstarter har kuttet ut moren; Har dere barn selv? Er dere feilfrie foreldre? Ville dere at deres barn skulle snakket om problemene først, eller bare forsvunnet ut av livet deres? Jeg er usikker på om forståelsen hadde vært så stor hvis dere var på andre siden selv... 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes søsteren din er tøff, jeg. For det er et vanskelig valg å ta avstand fra foreldre og familien man kommer fra. Jeg er sikker på at hun har tenkt mye på dette før hun tok sitt valg.

Men du virker ikke å ville forstå hvorfor, du kritiserer henne og stiller deg på mishandlerens side fordi "han er så gammel nå". Du krever at hun skal ta hensyn til den som ikke tok hensyn til henne da hun bare var et barn, bare føye seg for foreldrene.

De fleste foreldre - uansett bakgrunn eller religion - tar vare på barna sine. Deres foreldre gjorde ikke det.

Anonymkode: f2271...108

  • Liker 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Jeg er den yngste av 4 barn. Jeg og mine 2 andre søsken har kontakt med foreldrene våre, men den siste vil ikke ha kontakt med verken mor eller far. Jeg skjønner om hun tar avstand fra min far da han var voldelig, men han begynner å bli gammel nå og vi må tilgi han for det han har gjort. Men er det en ting som irriterer meg GRENSEløst er at min søster ikke orker å ha kontakt med min mor? og min mor har ikke gjort henne noe som helst. Min mor har alltid vært kjærlig, hjelpsom, og gjort mye for oss. Unnskyldningen hennes er at hun blir sliten av å snakke med henne. Er det ikke helt egoistisk grunn til å slutte å ta kontakt med moren sin?

Min mor har i flere år vært lei seg og deprimert over at min søster ikke tar kontakt, og blir utrolig glad dersom hun ringer. Det skal så lite til som å ringe et par ganger i mnd, men det gjør hun heller ikke. Greit, vi alle sliter med vårt i livet, alle kan bli sliten av ditten og datten, men er det noe jeg syns er utrolig egoistisk og respektløst så er det at noen bare slutter å tar kontakt med foreldre som ikke har gjort den personen noe som helst.

Ja, jeg kan også bli sliten av å snakke med min mor fra tid til tid, men en mor er en mor, en mor som aldri har gjort deg noe, og som har gjort alt for deg. Og så fort du blir myndig nok til å flytte driter du i moren din og har såpass mye frimodighet at du bare slutter å tar kontakt og driter i om moren din blir lei seg. 

Anonymkode: 20dd7...900

Nei.

Det må dere ikke. Fint hvis du gjør det, men søskenet ditt må ikke presses til det. Det kan jeg love deg at bare gjør vondt verre.

Bor mor og far sammen enda? Kan det være derfor hun tar avstand, fordi hun er redd for å møte på ham? Det handler ikke nødvendigvis om å bære nag, men om at søskenet muligens er redd og får traumereaksjoner av å se ham. 

Hvis ikke. Kan det tenkes at søskenet ditt bærer nag til mor? Gikk mor ut av ekteskapet? Skjermet dere for vold? Eller lot hun det skure og gå? Barn som opplever vold av en omsorgsperson, og samtidig opplever at den andre ikke vil eller ikke evner å beskytte dem fra voldsutøver kan bære nag til den som ikke fjernet barnet fra situasjonen mens det pågikk.

Tilslutt. Dere er 4 forskjellige individer. Noen blir mer skadet enn andre av traumatiske oppvekster. Noen klarer å ha kontakt. Andre blir retraumatisert av kontakt. Noen klarer å tilgi. Andre opplever at sinnet spiser dem opp. Det er ikke noe fasitsvar på dette. Jeg synes du skal respektere søskenet ditt. Vedkommende har nok sin grunn til hvorfor hun har kuttet kontakt.

Endret av Gjenferdet
  • Liker 22
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virrum skrev (2 minutter siden):

Nå er det sikkert mange forskjellige grunner til at folk kutter kontakten med familie, og noen grunner er mer legitimt enn andre. MEN. Hva skjedde med å snakke sammen?? 

Jeg har selv sett på nært hold hvor vondt en mor kan ha det over at et barn tar avstand, og at noen vil sin egen mor så vondt er vanskelig å forstå. 

Jeg mener man må iallfall snakke grundig sammen først, og prøve å løse problemene på den måten, før man går til det drastiske skrittet å kutte all kontakt. 

Dere som er så forståelsesfulle for at søsteren til trådstarter har kuttet ut moren; Har dere barn selv? Er dere feilfrie foreldre? Ville dere at deres barn skulle snakket om problemene først, eller bare forsvunnet ut av livet deres? Jeg er usikker på om forståelsen hadde vært så stor hvis dere var på andre siden selv... 

Du mener jeg skal snakke med min narsissistiske mor som har knust meg?

Hva skal jeg snakke med henne om? 

Jeg hadde ALDRI fått en unnskyldning, og om jeg så hadde fått det så hadde det jo ikke forandret noe som helst? Jeg ville fortsatt hatt 5 ulike psykiske diagnoser som følge av oppveksten min?

Det som har skjedd har skjedd, ingen kan unnskyldes for å på djevelsk vis ødelegge barnet sitt over 18 år. Man kan tilgi mye, men ikke systematisk (psykisk) vold.

Snakke sammen..., så søtt at noen har levd så beskyttet at de tror det er løsningen når ting har gått så langt at man kutter ut familiemedlemmer.

Anonymkode: b1ea6...d83

  • Liker 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har ikke snakket med mamma på 15 år siden hun var utro mot pappa med bestekameraten hans ,etter at de ble skilt så giftet seg til slutt med ham.

Delt foreldrerett og måtte bo sammen med mamma og det jævla svinet, som hadde kjent pappa siden barneskolen og dolka ham i ryggen.

Etter at jeg fylte 18 sa jeg bare at dette er siste gang du og jeg prater sammen, har ingen interesse å ha noen kontakt med deg og siden har vi ikke prata sammen.


 

Anonymkode: 7d43c...a60

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Virrum said:

Nå er det sikkert mange forskjellige grunner til at folk kutter kontakten med familie, og noen grunner er mer legitimt enn andre. MEN. Hva skjedde med å snakke sammen?? 

Jeg har selv sett på nært hold hvor vondt en mor kan ha det over at et barn tar avstand, og at noen vil sin egen mor så vondt er vanskelig å forstå. 

Jeg mener man må iallfall snakke grundig sammen først, og prøve å løse problemene på den måten, før man går til det drastiske skrittet å kutte all kontakt. 

Dere som er så forståelsesfulle for at søsteren til trådstarter har kuttet ut moren; Har dere barn selv? Er dere feilfrie foreldre? Ville dere at deres barn skulle snakket om problemene først, eller bare forsvunnet ut av livet deres? Jeg er usikker på om forståelsen hadde vært så stor hvis dere var på andre siden selv... 

Jeg har ett barn, og er ikke en feilfri forelder. Jeg erkjenner mine feil, og kan snakke om problemer og ta i mot evt. kritikk fra mitt barn.

Men selv etter utallige forsøk både fra meg og et av mine søsken, har vi aldri lyktes med å få snakket ut med vår mor. Det er som å prate til en vegg: full blokkering, samme hvordan vi har vinklet tema eller ordlagt oss, samme hvor tålmodig.

Jeg innså at hun aldri kommer til å lytte, aldri kommer til å ta til seg vår historie. Det er vel nettopp derfor jeg er så bevisst på at mitt barn skal slippe å oppleve det samme, og gjør alt jeg kan for å ha et forhold der vi kan snakke sammen og ikke minst - lytte.

Anonymkode: f2271...108

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Bare for å få det klart: min søster har aldri tenkt eller følt at min mor ikke har beskyttet oss. Gitt historien vår så har vi ALDRI anklaget mamma for noe som helst. Vi forstår henne, og har aldri beskyldt henne for å ikke ha beskyttet oss. Så det har absolutt ingenting med dette å gjøre.

Anonymkode: 20dd7...900

Selv om hun kanskje forstår hvorfor det ble som det ble, kan påminnelsen ved å prate med mor trigge reaksjoner som sliter henne ut. Du skriver at du også blir sliten, men det er ikke sikkert det er samme type sliten dere snakker om.

Du er yngst, skriver du. Da kan det være at du til en viss grad hadde beskyttelse i at de eldre barna tok seg av deg? Din søster som er eldre kan både ha opplevd mer, forstått mer, følt seg mer maktesløs da mor gikk tilbake til far, og derfor ha fått andre plager enn deg. Om hun er så forstående til din mors handlinger som du skriver, og likevel trenger å skjerme seg, kan det høres ut som hun rett og slett ble mer traumatisert enn deg.

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor gjorde sitt beste. Dessverre var det ikke nok. Jeg lærte hvordan jeg ikke skulle være som mor. Min mor fortalte meg at hun var glad i meg. Da var jeg 49 år og min storesøster hadde avsluttet livet sitt. Sorry, jeg tar ikke imot dette. Litt for sent. 

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hun har fortalt meg alt, og vi har ikke ulikt syn. Jeg kjenner min søster bedre enn anonyme på KG. Hun orker ikke kontakt fordi grunnen er rett og slett at hun blir "sliten" av å snakke med henne.

Anonymkode: 20dd7...900

Hvis du ser sånn på det, hvorfor spør du oss på kg da? 

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Bare for å få det klart: min søster har aldri tenkt eller følt at min mor ikke har beskyttet oss. Gitt historien vår så har vi ALDRI anklaget mamma for noe som helst. Vi forstår henne, og har aldri beskyldt henne for å ikke ha beskyttet oss. Så det har absolutt ingenting med dette å gjøre.

Anonymkode: 20dd7...900

Mne søsteren din er åpenbart ikke et del av dette vi'et. Og med den holdningen du utviser her tipper jeg hun har gitt opp å forklare deg dette, Moren deres har sviktet dere grovt, og du og de andre søsknene lider tydeligvis av et slags stockholm-syndrom, og søsteren din er den eneste som ser klart og setter sunne grenser for seg selv. Jeg heier på henne.

Anonymkode: 69795...9e1

  • Liker 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg legger meg opp i det fordi jeg ser hvor såret min mor blir. Det er forferdelig å være vitne til. Tenk at dattera di tar seg tid til alt annet enn å bruke 5 min av dagen sin på ringe deg og spør om hvordan det går. 

Anonymkode: 20dd7...900

Tilpass for moren hvis hun er en energityv som min.

Gir en  henne lillefingeren tar hun hele hånda. Triangulering giftige stikk og smisking om hverandre. Meg får hun ikke nære seg på lenger. 

Anonymkode: 5dc1b...992

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vel, alle har jo sin subjektive oppfatning om sin bakgrunn og sin historie. Om min bror og jeg ble intervjuet om vår barndom og oppvekst ville ingen ha trodd at vi vokste opp sammen! Vi er i tillegg ganske nær i alder.. Han har dessverre "valgt" å huske alt det dårlige, mens jeg har bevisst valgt å fokusere på det som var bra. (Nei, vi ble ikke mishandlet eller forsømt på noen måte, men han har valgt å huske at vi alltid kom i andre rekke - eller tredje rekke - sånn etter jobben og etter forholdet mellom våre foreldre. De er forresten fortsatt lykkelig gift, og feiret 50 års bryllupsdag i fjor.  Så vi vokste opp med mye penger, men svært lite tid fra våre foreldre. Min bror svarer nå med samme mynt, han har ikke tid til våre foreldre. Han ringer dem sånn annenhver mnt. og prater i noen minutter, og det er det. Hans valg! Jeg snakker med dem på tlf. minst annenhver dag 😛 . )
Så du og din søster har ikke lik oppvekst, selv om du kanskje tror det. Hun legger nok fokus på ting som du kanskje ikke engang tenkte over, fordi du var et barn. La henne være, hun vet nok godt hvorfor hun velger å ikke ha noe særlig kontakt, og det er nok dypere grunner til det enn at hun blir sliten..

Anonymkode: d67c8...b61

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virrum skrev (35 minutter siden):

Nå er det sikkert mange forskjellige grunner til at folk kutter kontakten med familie, og noen grunner er mer legitimt enn andre. MEN. Hva skjedde med å snakke sammen?? 

Jeg har selv sett på nært hold hvor vondt en mor kan ha det over at et barn tar avstand, og at noen vil sin egen mor så vondt er vanskelig å forstå. 

Jeg mener man må iallfall snakke grundig sammen først, og prøve å løse problemene på den måten, før man går til det drastiske skrittet å kutte all kontakt. 

Dere som er så forståelsesfulle for at søsteren til trådstarter har kuttet ut moren; Har dere barn selv? Er dere feilfrie foreldre? Ville dere at deres barn skulle snakket om problemene først, eller bare forsvunnet ut av livet deres? Jeg er usikker på om forståelsen hadde vært så stor hvis dere var på andre siden selv... 

Du har åpenbart aldri opplevd å bli psykisk mishandlet av et familiemedlem. Jeg skal derfor tilgi deg, som Jesus ville gjort, for ditt usigelig naive og lite gjennomtenkte spørsmål. INGEN tar slike avgjørelser med et lett hjerte, eller dersom ikke alt annet er prøvd. Ingen.

Endret av Lorieen
  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jo, det har jeg. Min mor har aldri gjort henne noe, hun er bare en stakkarslig dame. Syns det er så jævlig å høre at det er så akseptert at man kan velge å holde avstand fra sine foreldre, når de ikke har gjort deg noe som helst. Jeg skjønner meg på de som tar avstand fra foreldre som er jævlige eller gjør barna vondt, men ikke slike situasjoner.

Anonymkode: 20dd7...900

Jeg blir forferdelig  provosert over hvor lite forståelse du har for din søsters valg. Er din søster eldst eller nest eldst i søskenflokken?

din mor kan kanskje ikke klandres direkte for at deres far utsatte dere for vold, men hun har likevel ikke klart å beskytte sine barn godt nok. Er din søster eldst eller nest eldst vil hun også antagelig ha fått mer seg mye mer enn de yngre søsknene og har kanskje måtte ta ansvar for dere andre, beskytte dere osv. dette er vanlig for det eldste søskenet, men det er like vanlig å gå så inn i omsorgen for sine foreldre at du kanskje er den eldste av dere?

jeg snakker av erfaring. Jeg er på en måte din mor. Jeg utsatte mine barn for vold ved at jeg ikke turte å gå fra min voldelige partner før det var for sent. Min datter var ufattelig sint på meg, klandret meg for en dårlig barndom, for traumer og ikke minst PTSD. Hun måtte beskytte yngre søsken, når far brukte vold mot meg, hun måtte beskytte de så han ikke brukte vold mot de. Hun sto i ufattelig mye mer enn de andre barna, og når det endelig tok slutt, så vendte hun et enormt raseri mot meg. Hun fikk ut alt og mer til, og sammen fikk vi hjelp, men før det, da tok hun forståelig nok avstand fra meg fordi det ble for mye for henne å takle et forhold til meg, som ikke beskyttet henne fra en forferdelig barndom, og som dermed utsatte henne for omsorgssvikt. Forståelig nok, og skal man håndtere de følelsene samtidig som man skal holde hodet over vannet med egen karriere og familieliv, da var hennes valg om å velge meg bort veldig forståelig. 

Anonymkode: b0dfc...0dd

  • Liker 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Du mener jeg skal snakke med min narsissistiske mor som har knust meg?

Hva skal jeg snakke med henne om? 

Jeg hadde ALDRI fått en unnskyldning, og om jeg så hadde fått det så hadde det jo ikke forandret noe som helst? Jeg ville fortsatt hatt 5 ulike psykiske diagnoser som følge av oppveksten min?

Det som har skjedd har skjedd, ingen kan unnskyldes for å på djevelsk vis ødelegge barnet sitt over 18 år. Man kan tilgi mye, men ikke systematisk (psykisk) vold.

Snakke sammen..., så søtt at noen har levd så beskyttet at de tror det er løsningen når ting har gått så langt at man kutter ut familiemedlemmer.

Anonymkode: b1ea6...d83

Jeg skrev at det er selvfølgelig er forskjellige grunner til å kutte kontakt. Noen er mer "legitime" enn andre. Altså, så finnes det de som har ALL grunn til å kutte ut, og de som kutter ut av enkle og egoistiske grunner. Det kan være like mange dårlig barn, som dårlige foreldre. Og det å sette seg sammen å prate. KAN løse opp i mang misforståelser. Jeg snakker om tilfellet trådstarter skriver om, der søsteren er lei av og blir sliten av å snakke med moren sin. Det er kanskje noe som går an  løse ved å snakke sammen. 

Jeg uttalte meg ikke om DIN situasjon, så ro deg helt ned! 

Du kan anta at jeg har levd så beskyttet at jeg tror at alt kan løses ved å prate sammen. Du kunne ikke være lengre vekk fra sannheten. 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Vel, alle har jo sin subjektive oppfatning om sin bakgrunn og sin historie. Om min bror og jeg ble intervjuet om vår barndom og oppvekst ville ingen ha trodd at vi vokste opp sammen! Vi er i tillegg ganske nær i alder.. Han har dessverre "valgt" å huske alt det dårlige, mens jeg har bevisst valgt å fokusere på det som var bra. (Nei, vi ble ikke mishandlet eller forsømt på noen måte, men han har valgt å huske at vi alltid kom i andre rekke - eller tredje rekke - sånn etter jobben og etter forholdet mellom våre foreldre. De er forresten fortsatt lykkelig gift, og feiret 50 års bryllupsdag i fjor.  Så vi vokste opp med mye penger, men svært lite tid fra våre foreldre. Min bror svarer nå med samme mynt, han har ikke tid til våre foreldre. Han ringer dem sånn annenhver mnt. og prater i noen minutter, og det er det. Hans valg! Jeg snakker med dem på tlf. minst annenhver dag 😛 . )
Så du og din søster har ikke lik oppvekst, selv om du kanskje tror det. Hun legger nok fokus på ting som du kanskje ikke engang tenkte over, fordi du var et barn. La henne være, hun vet nok godt hvorfor hun velger å ikke ha noe særlig kontakt, og det er nok dypere grunner til det enn at hun blir sliten..

Anonymkode: d67c8...b61

Dette! Jeg og mine søsken er forskjellige individer som har ulike oppfatninger om hvordan oppveksten vår var, selv om vi er tett i alder. Vi har ulik personlighet, og ulike minner sitter igjen. Videre har vi hver våre forhold til hver av våre foreldre, og selv om de har tilstrebet av vi skal behandles likt og være rettferdige så blir det jo ikke slik. 
 

Jeg sier ofte både til søsken og foreldre at dette er min opplevelse, og jeg skjønner at din opplevelse kan være annerledes. Dette er mine minner, og det er ikke nødvendig å starte en diskusjon om hva som er rett og feil. Da det ikke betyr noe så lenge vi kan respektere at ting kan være sånn, og på samme tid ikke. Mens andre ganger kan biter falle på plass fordi man 20 - 30 år senere kan forstå man har misforstått noe. 
 

ts: grunnen til at du blir møtt med så bastante svar, er fordi dette er noe de fleste har erfaring med. Og det er ikke nødvendig at du forteller hele «sannheten» om hvordan familien din er for at vi kan forstå søsteren din. Det som mangler er at du forstår at din barndom ikke er hennes. 

Anonymkode: a09a3...5b4

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg har ett barn, og er ikke en feilfri forelder. Jeg erkjenner mine feil, og kan snakke om problemer og ta i mot evt. kritikk fra mitt barn.

Men selv etter utallige forsøk både fra meg og et av mine søsken, har vi aldri lyktes med å få snakket ut med vår mor. Det er som å prate til en vegg: full blokkering, samme hvordan vi har vinklet tema eller ordlagt oss, samme hvor tålmodig.

Jeg innså at hun aldri kommer til å lytte, aldri kommer til å ta til seg vår historie. Det er vel nettopp derfor jeg er så bevisst på at mitt barn skal slippe å oppleve det samme, og gjør alt jeg kan for å ha et forhold der vi kan snakke sammen og ikke minst - lytte.

Anonymkode: f2271...108

Men da snakker jo du og ditt barn sammen. Det var alt jeg skulle frem til. 

Du sier du har forsøkt å snakke med din mor uten hell. Vel, da har du prøvd. All ære til deg. Da skjønner jeg hvis man går til det skritt og tar avstand. 

Jeg sier ikke at å snakke sammen løser ALT, men i veldig mange tilfeller kan det være vert å prøve. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virrum skrev (6 minutter siden):

Men da snakker jo du og ditt barn sammen. Det var alt jeg skulle frem til. 

Du sier du har forsøkt å snakke med din mor uten hell. Vel, da har du prøvd. All ære til deg. Da skjønner jeg hvis man går til det skritt og tar avstand. 

Jeg sier ikke at å snakke sammen løser ALT, men i veldig mange tilfeller kan det være vert å prøve. 

:sFun_sleeping:

Anonymkode: 063fb...17c

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...