Hvorfor gifter man seg og får barn, for så å ønske og bryte?

[Hr. Aktiv]

Perleugla skrev (10 minutter siden):

Ekteskap handler ikke bare om sex. Kanskje kona ble mer interessert om ektemannen ikke behandlet henne som kokk, sjåfør, barnepike og vaskehjelp.

Akkurat det skjønner jeg. De forhold jeg kjenner til som skurrer er alle mennene og jobber med hus, hjem, hytte, hage, bilen you name it. Er de innomhus holder de på der med forskjellige gjøremål. Jeg har ved flere anledninger vært med og hjulpet til med forskjellig "mannegreier" som snekkering osv. Det som da synes rart er også der skurrer det litt mtp. dialog og ikke minst så tror damene at ting ordner seg selv utendørs. De stiller urimelige krav til partneren sin da de ikke orker å ta sin del innendørs for å hjelpe. Jeg kan godt forstå at det er kjedelig med husarbeide, men føler at det blir bare dumt å sende de ut for å hjelpe der også. De kan ingenting og de vil ingenting fordi dette er mannejobb. 

Det er ikke alle menn som er late, men selv om mannen faktisk bidrar så er ikke kona fornøyd og vil utav dette forholdet. 

[AnonymBruker]

Det er jo mange grunner til at man går fra hverandre. Og tror de fleste virkelig ønsker, og tror at man skal være sammen for alltid, da man gifter seg.

Jeg møtte min ex mann da jeg var 19 år, han like gammel. Da vi var 22 år, så ble jeg gravid på p-pillen, jeg ønsket å ta abort, han ønsket å beholde. Og det ble mye krangling om det, han vant, og vi fikk barn. Så 3 år etterpå giftet vi oss, og fikk et barn til. Men selv om det var han som maste, om et barn til, så taklet han det dårlig. Meldte seg helt ut, hjelp ikke til med noen verdens ting, og startet å spille bort alle pengene våres. Dette startet da vi hadde vært sammen i 9 år. Og i 2 år prøvde jeg virkelig å få det til å fungere. Men det hjelper lite da den andre ikke ønsker det. 

Og skal jeg være helt ærlig, så tror jeg ikke vi hadde giftet oss, hvis vi ikke fikk barn. For jeg ønsket et helt annet liv, enn hva han ønsket. Og i ettertid, så ser jeg nok at grunnen til at han ville at jeg skulle beholde barnet, var at da beholdt han meg og, samtidig som vi måtte leve mer hans liv. For hadde jeg tatt abort, så hadde jeg flyttet da bare 6 mnd senere, det var planlagt, og han skulle bli med. Men jeg vet at han egentlig ikke ønsket det. Og da hadde nok det endt med brudd. Og fra man er 19-30 år, så endrer man seg utrolig mye. Og vi endret oss i virkelig motsatt retninger. 

Anonymkode: 63d7b...85f

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2021 den 15.15):

eg forstår ikke helt hvordan noen kan gifte seg for så og skille seg? Var det slik at når dere fant ut at dere skulle ha barn   Og gifte dere, at dere tvilte litt på om den andre var den store kjærligheten? Man kan vel ikke ha følt at det er den rette man er sammen med når det går dårlig med forholdet? Hvorfor gifter man seg med feil partner?

Som ung har du ikke en anelse om hva det vil si og bli en forelder  Ikke en eneste anelse. Der kjærligheten blomstret og dere passet perfekt sammen, kommer det et annet menneske inn i livet deres på ca et par minutter  . Etter dette endrer alt seg! Mor har gått gravid i 12 måneder er trøtt og sliten, en hard fødsel og så en uke med å komme seg. Hjem til våkenatter for begge to og dette forsetter kanskje i 5 år! Bleiskiftarbeider så det holder! Mor får nok av nærhet igjennom barnet sitt, husarbeidet hoper seg opp, mannen jobber ræven av seg og blir kanskje ekstremt seksuelt frustrert. Snakker man ikke sammen, tar man ikke vare på hverandre og bruker også tid på forholdet er det bare snakk om tid før det går galt. Måneder uten sex for mannen sin del, litt alkohol, rette fristelse kombinert med tunge dager hjemme i forholdet? Det er mange som sprekker for fristelsen. Tilbake ligger en knust familie. Dette er noe som skjer over flere år kanskje med flere barn og enda mer slit og arbeid. Barn er en velsignelse! Men det krever også dedikering, legge seg selv til side og to voksne som jobber hardt sammen de første 5 årene i alle fall. Det finnes lite tid til selvrealisering og den lille tiden som er igjen bør brukes på forholdet. Slik blir det i mange år fremover som ung og nystiftet familie.

Hvor mange unge klarer å se dette for seg når de startet prosjektet? Veldig få, og nesten ingen tar i mot råd fra de som er eldre. Da bare rynker de på nesen og sier "de bare overdriver"   Nei vi gjør ikke det, heller underkommuniserer dette. Vil ikke ta fra dere illusjonene og alt mot. Alt det jeg sier over det er dette som skjer! Og det er potensielt drepen på et forhold om man ikke står sammen hele tiden.

[Gjest Elder Millennial]

Noen par vokser mer sammen med årene, mens noen vokser mer fra hverandre. 

Jeg tror ikke det er så mye mer komplisert enn det. 

[AnonymBruker]

Sender en varm tanke til mine medsøstre som ikke *kan* bryte ut av ekteskapet slik jeg kunne. Som ikke tørr, eller ikke har råd, kunnskap, eller styrke til å gå fra mannen sin. Som blir for barna sin skyld, dårlig samvittighet, redsel eller skam. 
 

Jeg har en gammel tante som «holdt ut» med mannen sin -en voldelig alkoholiker. Hun ble i ekteskapet for det sømmet seg ikke å gå fra mannen da (70-tallet) 
 

Jeg har en mor som «ble for ungenes skyld» alle de ungene er voksne nå. Men nå blir hun fordi hun er gammel og ikke tørr starte på ny.. hun har levd i et kjærlighetsløst forhold i over 40 år med en mann (min pappa) som aldri har sagt noe bra til henne. Aldri gitt henne rett i en diskusjon.. Hun har pga dette blitt en bitter gammel dame..

Jeg gikk fra min mann fordi han var utro. Han ble fristet på byen en kveld og gjorde noe dumt.. 

Hvorfor prøvde vi ikke å få det til å fungere? Hvorfor kunne jeg ikke tilgi? 

Fordi det var dråpen som fikk koppen til å renne over.. 

Han kalte meg hore, hurpe, fitte og bitch i alle diskusjoner. Han nektet meg innimellom å besøke venner.. 

Jeg klarte ikke helt å argumentere for å avslutte ekteskapet på en sånn måte at alle rundt kunne «forstå» grunnen, før han var utro.. 

 

Ikke alle som gifter seg skiller seg.. på samme måte som at ikke alle med lang hår klipper seg kort.. 

Men jeg håper alle som hoder på å miste seg selv i et ekteskap, tørr gå ut av det. Uten å bekymre seg for hva andre tenker om det. 

 

Anonymkode: 8512f...2d9

[AnonymBruker]

~ m a u d e ~ skrev (På 21.10.2021 den 15.34):

Jeg har lurt på det samme.

Omtrent hver gang man leser historier her inne om kvinner som vil bort fra mannen, så viser det seg at hun nå er gravid eller har et nyfødt barn, eller hun har fått de ungene hun vil ha.

Mens før hun har bundet seg på hender og føtter, er det tilsvarende ikke måte på hvordan hun argumenterer for å bli værende hos drittsekken, som alle andre mener hun burde komme seg bort fra.

Jeg tror rett og slett det handler om at de som skriver inn hit er de samme som mangler sosial støtte rundt seg.

Hadde de hatt det, så hadde de for det første ikke endt opp sammen med slike drittsekker eller bundet seg til de med barn og ekteskap.

Og for det andre, så hadde de fått beskjed om å droppe hysteriet akkurat under svangerskapet og når ungene er små.

Helt enig i dette.

Ingen regel uten unntak, men det er jo ofte slik at selv om man ikke ser tegnene selv, så kan andre gjøre det. Og jo flere mennesker man har rundt seg, og jo mer oppegående de er, desto større er sjansen for at man får en direkte eller indirekte pekepinn på om dette er lurt. Så formes man også av menneskene rundt en, og har man familie og venner som alle er lykkelige og velfungerende ekteskap, så vil man være mer bevisst hva man skal se etter.

Anonymkode: a1693...bfe

[AnonymBruker]

Antiviruset skrev (31 minutter siden):

Som ung har du ikke en anelse om hva det vil si og bli en forelder  Ikke en eneste anelse. Der kjærligheten blomstret og dere passet perfekt sammen, kommer det et annet menneske inn i livet deres på ca et par minutter  . Etter dette endrer alt seg! Mor har gått gravid i 12 måneder er trøtt og sliten, en hard fødsel og så en uke med å komme seg. Hjem til våkenatter for begge to og dette forsetter kanskje i 5 år! Bleiskiftarbeider så det holder! Mor får nok av nærhet igjennom barnet sitt, husarbeidet hoper seg opp, mannen jobber ræven av seg og blir kanskje ekstremt seksuelt frustrert. Snakker man ikke sammen, tar man ikke vare på hverandre og bruker også tid på forholdet er det bare snakk om tid før det går galt. Måneder uten sex for mannen sin del, litt alkohol, rette fristelse kombinert med tunge dager hjemme i forholdet? Det er mange som sprekker for fristelsen. Tilbake ligger en knust familie. Dette er noe som skjer over flere år kanskje med flere barn og enda mer slit og arbeid. Barn er en velsignelse! Men det krever også dedikering, legge seg selv til side og to voksne som jobber hardt sammen de første 5 årene i alle fall. Det finnes lite tid til selvrealisering og den lille tiden som er igjen bør brukes på forholdet. Slik blir det i mange år fremover som ung og nystiftet familie.

Hvor mange unge klarer å se dette for seg når de startet prosjektet? Veldig få, og nesten ingen tar i mot råd fra de som er eldre. Da bare rynker de på nesen og sier "de bare overdriver"   Nei vi gjør ikke det, heller underkommuniserer dette. Vil ikke ta fra dere illusjonene og alt mot. Alt det jeg sier over det er dette som skjer! Og det er potensielt drepen på et forhold om man ikke står sammen hele tiden.

Da hadde jeg også vært sliten! 🤣

Anonymkode: a1693...bfe

[~ m a u d e ~]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har også vanskelig for å forstå. Ikke noe nytt i de svarene du får her, om at den andre endrer seg. Det har jeg særdeles liten tro på. Tror nok det oftere handler om at man ikke kjenner hverandre godt nok. I noen tilfeller ser man seg kanskje blind på de positive sidene og overser de negative. I andre tilfeller har man ikke vært sammen lenge og "dypt" nok til at de negative sidene har blitt synlige.

Det nevnes noen konkrete eksempler i tråden. Jeg skal holde meg unna de som handler om vold. Men det finnes ikke én "Mann ønsker seg familie, men oppdager at det er strevsomt og går på bekostning av egentid og kompiser" der det ikke ville ha vært mulig å oppdage disse karaktertrekkene og forutse hva slags utslag de ville få når barnet kom. Likedan med dama "som ønsket seg en fasade med flott familielykke, pent hjem og status".  

Anonymkode: 0b1c9...790

Helt enig med deg.

Skulle tro man kunne få til en overordnet diskusjon om hvorfor disse tingene skjer.

Svak sosial støtte, by eller bygd, mangel av farsfigur, etc.

I stedet har jo tråden blitt en oppslagstavle hvor man poster de samme unnskyldningene man allerede har postet sikkert ti millioner ganger før her inne. Og man poster sin egen plakat oppå andres plakat;

«Jamen hør på meg!»

«Og på meg!»

«Og på meeeg!»

...i stedet for at man klapper igjen og bruker hodet litt. 

Da kommer man jo ikke videre.

Da stopper verden opp.

[Trolltunge]

Hr. Aktiv skrev (19 timer siden):

Mannen ønsket seg familie med kone og barn, men samtidig frihet til å gjøre hva han vil, og fremdeles ha en mamma som tar vare på ham, og alltid tilgjengelig knullehull. 

Dama ønsket seg familielykke,  og et hyggelig hjem. 

Når sannheten kommer for dagen blir kvinnen skuffet over hans umodenhet og jakt på status og andre damer. Mannen blir irritert over at kvinnen ønsker å diskutere dette (hun "maser"), og at hun gir uttrykk for egne behov utover å være det han ønsker. Drømmedama er jo alltid blid,fornøyd og glad, uansett hvordan han er og hva han gjør og ikke gjør. Er jo nødt til å krasje dette.

Slik. Rettet for deg jeg. 😊

[~ m a u d e ~]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Helt enig i dette.

Ingen regel uten unntak, men det er jo ofte slik at selv om man ikke ser tegnene selv, så kan andre gjøre det. Og jo flere mennesker man har rundt seg, og jo mer oppegående de er, desto større er sjansen for at man får en direkte eller indirekte pekepinn på om dette er lurt. Så formes man også av menneskene rundt en, og har man familie og venner som alle er lykkelige og velfungerende ekteskap, så vil man være mer bevisst hva man skal se etter.

Anonymkode: a1693...bfe

Ja, akkurat, sånne ting var det jeg siktet til! 👏🏻👏🏻👏🏻

Eller hva om man har tre digre brødre som aldri i verden ville latt noen plage lillesøster.

Eller en fantastisk far som frierne til datteren kappes om å gjøre til lags.

Da ville disse tingene virke til at mennene klarer å oppføre seg.

Mens er man kun omgitt av dårlige mennesker, som ikke bryr seg så hardt, så skinner dette gjennom, og så tillater man gjerne mannfolkene også å behandle en dårlig. Ting sklir ut. Både for ens egen del og for de rundt.

Så hva da med de som mangler denne støtten - er det noe de kan gjøre som et substitutt for den støtten de mangler?

[AnonymBruker]

Hr. Aktiv skrev (7 timer siden):

Akkurat det skjønner jeg. De forhold jeg kjenner til som skurrer er alle mennene og jobber med hus, hjem, hytte, hage, bilen you name it. Er de innomhus holder de på der med forskjellige gjøremål. Jeg har ved flere anledninger vært med og hjulpet til med forskjellig "mannegreier" som snekkering osv. Det som da synes rart er også der skurrer det litt mtp. dialog og ikke minst så tror damene at ting ordner seg selv utendørs. De stiller urimelige krav til partneren sin da de ikke orker å ta sin del innendørs for å hjelpe. Jeg kan godt forstå at det er kjedelig med husarbeide, men føler at det blir bare dumt å sende de ut for å hjelpe der også. De kan ingenting og de vil ingenting fordi dette er mannejobb. 

Det er ikke alle menn som er late, men selv om mannen faktisk bidrar så er ikke kona fornøyd og vil utav dette forholdet. 

Det finnes også forhold der kvinnen går lei fordi hun gjør husarbeid og utearbeid, inkludert snekring og «manneting» helt alene.

Anonymkode: 0163d...dd9

[Hr. Aktiv]

Trolltunge skrev (21 minutter siden):

Slik. Rettet for deg jeg. 😊

Haha morsom du. 😂

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det finnes også forhold der kvinnen går lei fordi hun gjør husarbeid og utearbeid, inkludert snekring og «manneting» helt alene.

Anonymkode: 0163d...dd9

Oiii, send nr.?!! Dette er veldig skjelden vare. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2021 den 15.36):

Jada du hadde sikkert ingen feil eller mangler og denne historien er såklart 100% sann. Lurer på hva hans versjon er 😊😊

Anonymkode: 922a0...f69

What? En person som bedrar får da bære all ansvar alene. Bedreviteren du, som tror ut du sitter med fasiten istedenfor den personen som selv har opplevd dette. 

Anonymkode: 99844...8bf

[AnonymBruker]

~ m a u d e ~ skrev (2 timer siden):

Ja, akkurat, sånne ting var det jeg siktet til! 👏🏻👏🏻👏🏻

Eller hva om man har tre digre brødre som aldri i verden ville latt noen plage lillesøster.

Eller en fantastisk far som frierne til datteren kappes om å gjøre til lags.

Da ville disse tingene virke til at mennene klarer å oppføre seg.

Mens er man kun omgitt av dårlige mennesker, som ikke bryr seg så hardt, så skinner dette gjennom, og så tillater man gjerne mannfolkene også å behandle en dårlig. Ting sklir ut. Både for ens egen del og for de rundt.

Så hva da med de som mangler denne støtten - er det noe de kan gjøre som et substitutt for den støtten de mangler?

Det er et godt spørsmål, og jeg tror ikke det er noe enkelt svar, men det første steget er i hvert fall å anerkjenne at dette er noe man bør tenke over. Og det er det mange som ikke gjør. Jeg ser at mange av kvinnene som havner i slike situasjoner føler seg som et offer for sine omstendigheter. Noen vil heller ikke vende blikket innover, og det blir stemplet som "victim blaming" når man gjør det. 

En annen grunn til at dette er en vanskelig diskusjon er at det ofte (men ikke alltid) har sammenheng med sosioøkonomiske faktorer. Å påpeke at mennesker fra familier med få ressurser også kan slite med å filtrere ut partnere, blir å sparke de som ligger nede. 

Anonymkode: a1693...bfe

[Trolltunge]

Hr. Aktiv skrev (2 timer siden):

Haha morsom du. 😂

Oiii, send nr.?!! Dette er veldig skjelden vare. 

Jeg var slik. Mannen våknet heldigvis opp i tide. Nå har vi det begge bedre i forholdet, fordi vi samarbeider om alt. Ja han har det bedre også.  Han bruker mye mindre energi på å gjøre sin del av alt enn han brukte energi på å styre unna det å gjøre sin del, og at det ikke ble noe trivelig stemning mellom oss. 

Krangel og dårlig stemning suger negativ energi ut av begge to. At min mann omsider skjønte at det var viktige og riktige ord jeg prøvde å formidle, ikke mas, har medført samarbeid, og at det er hyggelig å tilbringe tid hjemme. Det får man energi av. Positiv energi. 

Du har kanskje rett i at ikke så mange kvinner gjør absolutt alt av det som tidligere ble ansett som mannejobb, men det er definitivt veldig mange svært slitne og oppgitte dobbeltarbeidende kvinner rundt omkring. Med menn som heller bruker energi på å la være å ta sin del enn på å ta sin del. 

Min mann skulle begynt med foredrag for slike menn. Det er smil, latter, god stemning og god sex i vårt forhold nå. Oppskriften til det er ikke vanskelig engang. Kun å være en god partner. Lytte istedenfor å hevde mas, ta sin del av byrdene, og bidra til å skape god stemning istedenfor dårlig. 

Min kjære gjør faktisk langt mer enn jeg noen gang tenkte nå. Han har lyst. Å glede meg gir en kone som synes han er fantastisk. Det trives han langt bedre med enn trist og sliten kone. Han har rett og slett skjønt hva som skal til for å selv ha et veldig trivelig hjem og et godt forhold. 

[Hmmmmmm]

Godt jeg ikke har giftet meg noen gang😅

[AnonymBruker]

Jeg visste at ikke alt var perfekt, men trodde vi hadde nok til å kunne ha et godt liv sammen. Så kom sykdom og en del at det som holdt oss sammen, ble borte. Da ble manglene tydeligere, og savnet og misnøyen også. Jeg trodde vi kunne klare alt fordi vi var glade i hverandre, men vi sluttet å være greie med hverandre. Til slutt ble jeg en person jeg ikke ønsket å være. Og selv om jeg bestemte meg hver dag for at jeg skulle bli en person jeg likte bedre, så klarte jeg det ikke og måtte dra. 

Anonymkode: 7b87d...216

[AnonymBruker]

~ m a u d e ~ skrev (3 timer siden):

...hva om man har tre digre brødre som aldri i verden ville latt noen plage lillesøster.

Eller en fantastisk far som frierne til datteren kappes om å gjøre til lags.

Da ville disse tingene virke til at mennene klarer å oppføre seg.

Menn slutter ikke å ha eller få psykiske problemer eller livskriser selv om dama har en fin familie som bryr seg. Det er for enkelt. 

Anonymkode: 2d94b...d59

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Jeg visste at ikke alt var perfekt, men trodde vi hadde nok til å kunne ha et godt liv sammen. Så kom sykdom og en del at det som holdt oss sammen, ble borte. Da ble manglene tydeligere, og savnet og misnøyen også. Jeg trodde vi kunne klare alt fordi vi var glade i hverandre, men vi sluttet å være greie med hverandre. Til slutt ble jeg en person jeg ikke ønsket å være. Og selv om jeg bestemte meg hver dag for at jeg skulle bli en person jeg likte bedre, så klarte jeg det ikke og måtte dra. 

Anonymkode: 7b87d...216

Dæven. Det var et av de mest ærlige og redelige innlegg jeg har lest på kg. Det er ikke mange som klarer å se egen rolle i at det gikk galt, selv om trolig svært mange har opplevd å bli en person de ikke selv kunne like engang. 

Respekt!