Gå til innhold

Jeg mener at folk som ikke aksepterer stebarn burde komme seg ut av forholdet


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Vera
AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Jeg synes likevel det virker som du mener din erfaring med å ha stefar til ditt barn gircdeg den samme erfaringen med skjevheten i rollen som hun som er stemor. 

Skulle ønske de som ikke har forsøkt å være stemor var mer lydhøre for erfaringer med rollen enn egne forestillinger om den 

Anonymkode: a7ecb...f16

Hva er det du mener jeg skal være lydhør for? At det skal være greit å ikke være glad i et stebarn? Beklager, men der blir jeg aldri lydhør for..

Vi diskuterer det faktum at enkelte steforeldre mener det er ok å se på et stebarn som et irriterende vedheng. Det er har vært flerfoldige tråder her inne om stemødre som ikke klarer å tolerere stebarnet..det kommer jeg aldri til å forstå, eller legitimere. Heldigvis.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
6 minutter siden, Vera said:

Hva er det du mener jeg skal være lydhør for? At det skal være greit å ikke være glad i et stebarn? Beklager, men der blir jeg aldri lydhør for..

Vi diskuterer det faktum at enkelte steforeldre mener det er ok å se på et stebarn som et irriterende vedheng. Det er har vært flerfoldige tråder her inne om stemødre som ikke klarer å tolerere stebarnet..det kommer jeg aldri til å forstå, eller legitimere. Heldigvis.

Igjen. Det finnes en million nyanser mellom  se på dem som "irriterende vedheng" og å innrømme at man ikke elsker helt som egne barn. 

Anonymkode: a7ecb...f16

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Igjen. Det finnes en million nyanser mellom  se på dem som "irriterende vedheng" og å innrømme at man ikke elsker helt som egne barn. 

Anonymkode: a7ecb...f16

Amen!!

Og man må ikke elske dem som sine egne for at familielivet skal fungere. Det er fullt mulig å være omsorgsfull og hyggelig, uten at hjertet skal flomme over av kjærlighet.

Anonymkode: bcc10...557

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Igjen. Det finnes en million nyanser mellom  se på dem som "irriterende vedheng" og å innrømme at man ikke elsker helt som egne barn. 

Anonymkode: a7ecb...f16

Bullshit.

Anonymkode: 32ee5...3fb

Lenke til innlegg
Del på andre sider
amourerah
On 10/21/2021 at 10:00 AM, AnonymBruker said:

Og jeg mener at folk som er sammen med noen som har et eller annet imot barnet deres, også burde til helvete hive vedkommende ut. 

Hva er feil med psyken din dersom du "elsker mannen, men ikke barnet", da tenker jeg at du aner ikke hva kjærlighet og aksept er for noe, hva føler du at du mister ved at barnet er i livet deres? Det er din PARTNERS barn, deres avkom, den du elsker, elsker altså dette lille mennesket. Er du ikke i stand til å fatte det så hold deg unna da. 

Jeg blir så lei, stebarn ditt stebarn datt, hva trodde du skulle skje? At når dere ble sammen/flyttet sammen/fikk barn/ så ville automatisk det barnet forsvinne gradvis? 

Og bare så det er sagt, ja jeg har stebarn, og nei dette gjelder ikke dere som har stebarn og prøver så godt dere kan. Dette gjelder de som "jeg elsker ham og klarer ikke å gå fra ham, men barnet ....". 

Hvordan tror dere dette lille mennesket føler det da? Tror du ikke barn føler det når de egentlig ikke er ønsket eller satt først? Hva er galt med oppveksten din om du mener det bare er en 1plass i livet til noen, og den skal du ha selv om du må skyve et barn vekk? 

Anonymkode: 27364...492

Jeg er helt enig med deg ts, 

Elsker man partneren sin, så skal man også elske barnet. Og la barnet også føle at det er en del av familien for det er det. Hilsen mor og bonusmor.🙂

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg er bonusmamma til jente på 13. Det har gått greit, vi har en god og fredfull relasjon. Meg og hennes far har fått baby, det sliter hun litt med, men ikke på en slik måte at hun er ufin. Jeg elsker ikke henne slik jeg elsker mitt eget barn, rett og slett fordi hun har jo en mor. Jeg er ikke moren hennes. Hadde hun vært uten mor kunne jeg gjerne adoptert henne, men jeg tror at for å få ekte morsfølelse må du oppdra det barnet fra det var liten. Det er noe med å gå de stegene med barnet, fra hjelpeløs baby til selvstendig individ. Jeg tror de følelsene som er så sterke dannes der, i det hjelpeløse lille mennesket som du er utvalgt til å beskytte. Derfor blir adoptivforeldre like glad i barna som biologiske foreldre blir. Det handler ikke om gener, men å ha den rollen og å skape det båndet. Seff kan ikke jeg komme inn i livet til stedatter når hun er 10 år og få morsfølelsen!! Men jeg kan opptre som en bonusmor, jeg kan oppføre meg som en trygg foresatt når hun er her og legge godviljen til. Og ja, vi stemødre må bite i oss mye, for vi har ikke de samme rettighetene som mor og far har. Ta barnets perspektiv, du kom sent inn i livet deres, å få kjeft og skjenn av stemor blir veldig ubehagelig.

Men da må jo far/ mor være obs på det og være den som irettesetter. Så jeg synes ansvaret ligger hos bioforelderen, ikke hos hverken barnet eller steforeldre. Den som er far/ mor i forholdet må jobbe konstant for harmonien. Og være på alles side.

Å ha stebarn er tøft. Ingen tvil. De aller fleste barn skulle ønske mor og far var sammen, hvis de har et godt forhold til begge. Selvfølgelig!! 

Anonymkode: aca2f...8d5

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Tanuki

Jeg tror det er helt vanlig å elske sitt eget barn høyere enn stebarn, det betyr ikke at man nødvendigvis hater stebarnet, bare at kjærligheten stikker dypere for eget barn. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...