Gå til innhold

Jeg mener at folk som ikke aksepterer stebarn burde komme seg ut av forholdet


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Vera
Jon Are skrev (6 minutter siden):

Jeg mener at når stebarn og varn generelt er passert voksen alder, så bør man ikke bry seg om foreldrenes private liv.

Man bør være voksen nok til å forstå at man eier ikke sine foreldre.

Klart man er forelder,.men en person på 20 skaø stå på egne ben. Man skal ikke forvente noe mer av foreldrene. Sier ikke at man ikke skal hjelpe i enkelte tilfeller ,.men ingen alderen forsørget man seg selv.  En dag må alle bli voksen , enten man liker det eller ikke.

Ja, det er jeg enig i. Jeg trodde du mente at barn ikke kan forvente kontakt med sine foreldre/steforeldre når de blir voksne.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

rampenissen72

Jeg mener man ikke burde gå inn i forhold med folk med barn fra før. Spesielt ikke hvis du har barn fra før og. Forhold kan du ordne når barna er voksne. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Vera skrev (15 minutter siden):

Jeg sliter litt med å følge logikken til dem som sier at man aldri kan elske et stebarn….du elsker partneren din, og jeg går ut fra at partneren din ikke er ditt biologiske barn 🤔

 

Den sammenligningen der er helt på jordet.

Kjærlighet til barn og kjærlighet til partner er to helt forskjellige ting!

 

Anonymkode: bcc10...557

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Vera
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Den sammenligningen der er helt på jordet.

Kjærlighet til barn og kjærlighet til partner er to helt forskjellige ting!

 

Anonymkode: bcc10...557

Er det? 
Så da kan man ikke være glad i andre enn biologiske barn og partner? 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dævendøtte
Akebrett skrev (28 minutter siden):

Så vakkert❤️
Det går ann å ha det godt med stebarn❤️ 

Og det er vel kanskje essensen?

Føler ofte at innlegg der stebarna er ‘’problemet’’, så sitter jeg ofte med inntrykket av det er relasjonen til partneren som er det egentlige problemet? 🤷‍♀️

Ja, det går an å ha det godt med stebarn ❤️ men jeg har også vært heldig med barna, og ikke minst faren. Jeg har fått lov til å behandle barna akkurat som det er mine egne, ingen har blandet seg inn i hvordan jeg har "oppdratt" dem, barna liker meg og jeg liker dem. Nå er de snart voksne tenåringer og vi har fortsatt et fantastisk forhold. Spesielt bonusdatter og jeg, det er ikke en ting vi ikke kan snakke om, er nok enklere å dele alt med meg og ikke mamma noen ganger ;) 

Er litt greiere når ingen rundt lager konflikter, husker da jeg ble stebarn for 45 år siden, da satte både mamma og pappa meg opp mot de nye partnerne, jeg fikk beskjed av mamma å si at jeg ikke likte den nye kjæresten til pappa. Og det var hele tiden en krig hvor vi ungene var i midten. Håpløst! 

Og det er stort sett alltid de voksne som er problemet, barna aksepterer det meste, bare de får svar på alt de lurer på og føler seg trygge der de er. Og da er det fint om svarene de får er nøytrale og ikke for å skade den andre parten. Finnes nok av foreldre som ikke klarer å unne den andre noe godt. Spesielt når det er en ny partner inne i bildet. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Vera skrev (7 minutter siden):

Er det? 
Så da kan man ikke være glad i andre enn biologiske barn og partner? 

Hvor har jeg sagt at man ikke kan være glad i andre enn biologiske barn og partner..?

Jeg snakker om forskjellen. Om man føler det samme for stebarn som for sin partner bør man oppsøke hjelp….

Anonymkode: bcc10...557

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Akebrett
Vera skrev (29 minutter siden):

Jeg sliter litt med å følge logikken til dem som sier at man aldri kan elske et stebarn….du elsker partneren din, og jeg går ut fra at partneren din ikke er ditt biologiske barn 🤔

 

Jeg er enig og uenig egentlig🥰 Jeg mener selvsagt at det går ann og elske andre enn sitt eget barn.. Samtidig så tenker jeg at kjærligheten til barn er en annen type kjærlighet enn den til en voksen partner.. 

Forelder  /  barn forhold , der har den voksne hele ansvaret for relasjonen.

Men voksen / voksen (partner/kjæreste) så er det ideelt sett at begge to har ett ansvar for relasjonen..❤️

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Vera
AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hvor har jeg sagt at man ikke kan være glad i andre enn biologiske barn og partner..?

Jeg snakker om forskjellen. Om man føler det samme for stebarn som for sin partner bør man oppsøke hjelp….

Anonymkode: bcc10...557

Men hvorfor er det da så vanskelig å føle kjærlighet for et stebarn? 
Hvorfor krever det liksom så mye å bli glad i et stebarn? 
Det er det jeg sliter med å forstå..

Man har ingen problemer med å føle kjærlighet for venner, foreldre, søsken, barn, partner..men stebarn, det krever liksom så mye.

Min observasjon er at kvinner sliter mer enn menn ifht dette. Det virker som menn har mindre problemer med å bli glad i et stebarn. Kan det være at kvinner instinktivt føler at dette barnet blir en konkurranse? At dette barnet vil kreve oppmerksomhet fra partner, og at kvinnen anser stebarnet som en trussel mot fremtidige goder for felles barn? Jeg vet ikke..jeg syns bare det er et merkelig fenomen. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest ElMona
1 hour ago, Dævendøtte said:

Jeg er gift med en mann som hadde to små barn fra tidligere forhold. Og har aldri vært på andreplass i forholdet. 

For oss har det heller ikke vært nødvendig å ha vinnere eller tapere, vi er en familie og drar lasset mot samme mål. Å ha det fint sammen. 

Det har ALDRI vært nødvendig for mannen min å prioritere barna før meg, eller omvendt. Vil han være sammen med barna sine, ja, da er han sammen med barna sine. Er ikke sånn at jeg kommer inn fra sidelinja og krever tid med ham, i så fall er vi sammen alle sammen. Barna hans ser heller ikke på meg som en konkurrent, de vil helst at jeg er med på alt, akkurat som faren er. 

Finnes bra forhold også, så ikke la deg skremme fullstendig om du møter den rette. 

Selvfølgelig er du på andreplass. Om han måtte velge mellom deg og barna så hadde han valgt barna. Det er ikke noe galt i det, men noen av oss vil ikke ha det sånn.

Det er ikke noe jeg lar meg skremme av, jeg vil ikke ha verken stebarn eller egne barn så det er uaktuelt for meg uansett. At noen er en far er det mest usexye og lite tiltrekkende jeg vet om

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Vera
Akebrett skrev (19 minutter siden):

Jeg er enig og uenig egentlig🥰 Jeg mener selvsagt at det går ann og elske andre enn sitt eget barn.. Samtidig så tenker jeg at kjærligheten til barn er en annen type kjærlighet enn den til en voksen partner.. 

Forelder  /  barn forhold , der har den voksne hele ansvaret for relasjonen.

Men voksen / voksen (partner/kjæreste) så er det ideelt sett at begge to har ett ansvar for relasjonen..❤️

 

Ja, det er selvsagt forskjell på kjærligheten man føler til en partner og kjærligheten man føler til barn, familie osv..jeg stiller egentlig bare spørsmål rundt dette med hvorfor det virker så vanskelig å bli glad i et stebarn - når man evner å føle kjærlighet for så mange andre. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest ElMona
52 minutter siden, Jon Are said:

Jeg mener at når stebarn og varn generelt er passert voksen alder, så bør man ikke bry seg om foreldrenes private liv.

Man bør være voksen nok til å forstå at man eier ikke sine foreldre.

Klart man er forelder,.men en person på 20 skaø stå på egne ben. Man skal ikke forvente noe mer av foreldrene. Sier ikke at man ikke skal hjelpe i enkelte tilfeller ,.men ingen alderen forsørget man seg selv.  En dag må alle bli voksen , enten man liker det eller ikke.

Altså, når man har tvunget noen ut i livet så er man ansvarlig for dem så lenge de lever. Ingen ber om å bli født

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
11 minutter siden, ElMona said:

Altså, når man har tvunget noen ut i livet så er man ansvarlig for dem så lenge de lever. Ingen ber om å bli født

Så da har man som voksen råderett over foreldrenes kjærlighetsliv? 

Anonymkode: a7ecb...f16

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest ElMona
1 minutt siden, AnonymBruker said:

Så da har man som voksen råderett over foreldrenes kjærlighetsliv? 

Anonymkode: a7ecb...f16

Det sa jeg aldri. Men folk snakker om å kaste ut ungene når de blir gamle nok.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Dævendøtte
ElMona skrev (13 minutter siden):

Selvfølgelig er du på andreplass. Om han måtte velge mellom deg og barna så hadde han valgt barna. Det er ikke noe galt i det, men noen av oss vil ikke ha det sånn.

Det er ikke noe jeg lar meg skremme av, jeg vil ikke ha verken stebarn eller egne barn så det er uaktuelt for meg uansett. At noen er en far er det mest usexye og lite tiltrekkende jeg vet om

Hvorfor være så oppsatt på første og andreplasser? Vil aldri havne i en konkurranse hvor partneren min må velge mellom meg og barna uansett. Sett for mye på Squid game? 

At du synes fedre er usexy og lite tiltrekkende er jo helt greit, da får jeg jo en helt annen forståelse av argumentasjonen din. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
17 minutter siden, Vera said:

Men hvorfor er det da så vanskelig å føle kjærlighet for et stebarn? 
Hvorfor krever det liksom så mye å bli glad i et stebarn? 
Det er det jeg sliter med å forstå..

Man har ingen problemer med å føle kjærlighet for venner, foreldre, søsken, barn, partner..men stebarn, det krever liksom så mye.

Min observasjon er at kvinner sliter mer enn menn ifht dette. Det virker som menn har mindre problemer med å bli glad i et stebarn. Kan det være at kvinner instinktivt føler at dette barnet blir en konkurranse? At dette barnet vil kreve oppmerksomhet fra partner, og at kvinnen anser stebarnet som en trussel mot fremtidige goder for felles barn? Jeg vet ikke..jeg syns bare det er et merkelig fenomen. 

Nå er heller vel dyreriket mer mot at det er hanner som kverke andre hanners avkom, slik at hunnen kan produsere hans avkom. 

Har du noengang vært stemor? 

Om ikke synes jeg du kan lese litt i tråder her inne. Det forventes at man stiller opp og svulmer over av kjærlighet, selvoppofrelse, praktisk og økonomisk hjelp. Men! Du må for all del ikke tro du er verdt noe eller har lov til å mene noe. 

Det er vel ikke kjemperart at rollen oppleves litt kompleks og krevende? 

Anonymkode: a7ecb...f16

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest ElMona
1 minutt siden, Dævendøtte said:

Hvorfor være så oppsatt på første og andreplasser? Vil aldri havne i en konkurranse hvor partneren min må velge mellom meg og barna uansett. Sett for mye på Squid game? 

At du synes fedre er usexy og lite tiltrekkende er jo helt greit, da får jeg jo en helt annen forståelse av argumentasjonen din. 

Det kan oppstå mange slike situasjoner. At du ikke bryr deg om det er jo bra for deg, men jeg bryr meg om det.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
ElMona skrev (24 minutter siden):

Selvfølgelig er du på andreplass. Om han måtte velge mellom deg og barna så hadde han valgt barna. Det er ikke noe galt i det, men noen av oss vil ikke ha det sånn.

Det er ikke noe jeg lar meg skremme av, jeg vil ikke ha verken stebarn eller egne barn så det er uaktuelt for meg uansett. At noen er en far er det mest usexye og lite tiltrekkende jeg vet om

Men i hvilke tilfeller må han velge mellom barna og henne? Hun sier jo at han ikke har trengt å gjøre det, så hva mener du egentlig?

Anonymkode: 05950...973

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Vera skrev (28 minutter siden):

Men hvorfor er det da så vanskelig å føle kjærlighet for et stebarn? 
Hvorfor krever det liksom så mye å bli glad i et stebarn? 
Det er det jeg sliter med å forstå..

Man har ingen problemer med å føle kjærlighet for venner, foreldre, søsken, barn, partner..men stebarn, det krever liksom så mye.

Min observasjon er at kvinner sliter mer enn menn ifht dette. Det virker som menn har mindre problemer med å bli glad i et stebarn. Kan det være at kvinner instinktivt føler at dette barnet blir en konkurranse? At dette barnet vil kreve oppmerksomhet fra partner, og at kvinnen anser stebarnet som en trussel mot fremtidige goder for felles barn? Jeg vet ikke..jeg syns bare det er et merkelig fenomen. 

Her tror jeg rett og slett du er inne i essensen av det som er problemet. En del kvinner blir "den onde stemoren" fordi de føler seg truet, de blir ikke prioritert så høyt som de forventer, og barna er en daglig påminnelse om mannens tidligere forhold til en annen kvinne. Dette er vanskelig for mange, selv om de nok ikke vil innrømme det for seg selv en gang.


Min erfaring er at menn er mye mindre kompliserte i så måte. Da jeg møtte en ny mann etter min skilsmisse, var han helt fantastisk med mine barn fra dag en. Han prøvde ikke å ta noen farsrolle, men var en positiv og støttende voksenperson for dem. Han ble mer eller mindre en voksen kamerat, deltok på det de likte, introduserte dem for nye hobbyer som han drev med, og var laid back og grei. Han hadde også en god tone med eksmannen min, og det var aldri noe tull eller rot. Det samme har jeg sett hos venner og bekjente i samme situasjon.

Anonymkode: 2042b...26b

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jon Are
ElMona skrev (32 minutter siden):

Altså, når man har tvunget noen ut i livet så er man ansvarlig for dem så lenge de lever. Ingen ber om å bli født

Nei, man er ansvarlig for deg selv det øyeblikket de er fylt 18. Skulle jeg som voksen mann gå og gråte ti mor om noe hendte meg mener du? I følge deg er hun jo fortsatt ansvarlig for meg.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Vera skrev (1 time siden):

Jeg sliter litt med å følge logikken til dem som sier at man aldri kan elske et stebarn….du elsker partneren din, og jeg går ut fra at partneren din ikke er ditt biologiske barn 🤔

 

Men denne partneren er jo ganske nøye utvalgt for de fleste da. Stebarna kommer jo med i pakken.

Anonymkode: 65f17...a2c

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...