Jeg mener at folk som ikke aksepterer stebarn burde komme seg ut av forholdet

[AnonymBruker]

Og jeg mener at folk som er sammen med noen som har et eller annet imot barnet deres, også burde til helvete hive vedkommende ut. 

Hva er feil med psyken din dersom du "elsker mannen, men ikke barnet", da tenker jeg at du aner ikke hva kjærlighet og aksept er for noe, hva føler du at du mister ved at barnet er i livet deres? Det er din PARTNERS barn, deres avkom, den du elsker, elsker altså dette lille mennesket. Er du ikke i stand til å fatte det så hold deg unna da. 

Jeg blir så lei, stebarn ditt stebarn datt, hva trodde du skulle skje? At når dere ble sammen/flyttet sammen/fikk barn/ så ville automatisk det barnet forsvinne gradvis? 

Og bare så det er sagt, ja jeg har stebarn, og nei dette gjelder ikke dere som har stebarn og prøver så godt dere kan. Dette gjelder de som "jeg elsker ham og klarer ikke å gå fra ham, men barnet ....". 

Hvordan tror dere dette lille mennesket føler det da? Tror du ikke barn føler det når de egentlig ikke er ønsket eller satt først? Hva er galt med oppveksten din om du mener det bare er en 1plass i livet til noen, og den skal du ha selv om du må skyve et barn vekk? 

Anonymkode: 27364...492

[AnonymBruker]

Jeg har sett ÉN tråd her inne hvor en stemor ønsket barnet bort. Hun fikk høre det. 

Ellers ser jeg frustrerte kvinner som står i situasjoner hvor de blir pålagt mye ansvar men null autoritet eller autonomi. 

Prøv det et par år selv i eget hjem. Se om du også blir litt sliten. 

Anonymkode: a7ecb...f16

[AnonymBruker]

Jeg skjønner heller ikke hvor dere finner alle disse slemme stemødrene... 

Anonymkode: e0cbd...094

[AnonymBruker]

Når jeg leser innlegg som dine får jeg et inntrykk av at alle biologiske foreldre hevder å elske sitt eget barn såpass at de aldri kan ønske seg vekk, aldri kan bli sinna, aldri blir irritert grønn. 

Alle foreldre kan bli gale av egne barn. Min søster har sagt; noen ganger er datteren min en skikkelig drittunge. Jeg kan bare forestille meg hvordan det er for de som ikke ser barna gjennom sløret av kjærlighet som en biologisk forelder gjør.

Og det gjelder alle som forholder seg til andres barn hele tiden; besteforeldre, søsken, ansatte i barnehage og skole. Ingen vil elske ditt barn som du gjør, og når de irriterer deg som mest, så er de 100x mer irriterende for alle andre. 

Forskjellen er hvordan man uttrykker det. De som har problemer med stebarn skriver her fordi de trenger et utløp, og de kan ikke annet enn å være kjempegreie mot barna.

Men folk som er blitt skilt fortjener også å finne lykken på ny. Og ingen de treffer vil elske barna som sine egne. Det blir bare en ny runde med et nytt menneske om de bytter partner.

Anonymkode: 65f17...a2c

[AnonymBruker]

Jeg kan helt ærlig si at jeg ønsker mitt stebarn ut, men med god grunn. Han er en voksen, lat, sur sofagris på 25... 

Anonymkode: 20541...5ff

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg har sett ÉN tråd her inne hvor en stemor ønsket barnet bort. Hun fikk høre det. 

Ellers ser jeg frustrerte kvinner som står i situasjoner hvor de blir pålagt mye ansvar men null autoritet eller autonomi. 

Prøv det et par år selv i eget hjem. Se om du også blir litt sliten. 

Anonymkode: a7ecb...f16

Da får man rette misnøyen mot den som pålegger ansvaret, ikke barnet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg har sett ÉN tråd her inne hvor en stemor ønsket barnet bort. Hun fikk høre det. 

Ellers ser jeg frustrerte kvinner som står i situasjoner hvor de blir pålagt mye ansvar men null autoritet eller autonomi. 

Prøv det et par år selv i eget hjem. Se om du også blir litt sliten. 

Anonymkode: a7ecb...f16

Jeg har sett mange.

Anonymkode: 32ee5...3fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg kan helt ærlig si at jeg ønsker mitt stebarn ut, men med god grunn. Han er en voksen, lat, sur sofagris på 25... 

Anonymkode: 20541...5ff

Det hadde du helt sikkert sagt om eget barn og ja.

Anonymkode: 32ee5...3fb

[AnonymBruker]

Stebarn er et byrde som kun kommer i veien. 

Anonymkode: da78c...04d

[AnonymBruker]

Hva hvis den biologiske forelderen til det barnet ikke ønsker at forholdet skal avsluttes?

Det er også mulig å begrense kontakt mellom steforelder og barn, man må ikke være aktiv steforelder om man ikke ønsker det. Man kan fint ha et overfladisk forhold til stebarn, men det fungerer best i de forholdene hvor man er særboer.

Selv er jeg i et forhold med mine og dine barn. Vi er særboere, og det muliggjør at jeg kan tilbringe tid hjemme hos meg selv de gangene han har barnet sitt. På den måten får de tid for seg selv, jeg får tid for meg selv og alle har det mye bedre.

Jeg synes ikke jeg automatisk skal måtte avslutte dette forholdet selv om jeg ikke ønsker å være aktiv steforelder til barnet. Jeg henter ikke og bringer ikke dette barnet noe sted, og har lite med det å gjøre. Barnet har to foreldre som elsker det. 

Anonymkode: 12996...ec7

[AnonymBruker]

Men jeg syntes dog det er viktig å snakke litt om det å være stemor og hvilken rolle man skal ha og kan ha. 

Har vært stemor til barn i to forskjellige forhold. 

Den ene der jeg og mor var gode venner, inviterte hverandre gjerne på middag og grilling. Mye pga hun hadde mye sen vakter. Og da laget jeg feks middag til hun skulle levere barnet. Barnefar jobbet langt unna på uke dager, og mora hadde endel kveldsvakter. Og da sa jeg at barna kunne være hos meg. Hun hadde et barn til jeg ikke var stemor for. Men ungen min litt allikevel. Far var vel mindre opptatt av barnet sitt. Og burde kanskje ha vært mer far. Uansett så hadde vi et bra og godt samarbeid. Der bla mor tok en tlf til meg når barnet ikke helt ville høre på ting. Og omvendt. Så fin støtte til mor og meg som stemor. 

Den andre ungen der var det stadig brudd på ferieavtaler osv. Dette barnet fikk beskjed om å ikke like meg eller høre på meg. Det medførte at barnet begynte å straffe seg selv, hvis jeg og vatnet hadde en hyggelig stund bla. Samarbeid med mor var helt på trynet. Og barnet fikk psykiske problemer. Hadde dette barnet vært mitt biologisk hadde jeg satt igang noen tiltak, men som stemor var det sjukt begrenset hva jeg kunne gjøre. Tok et par bakveier av og til. Men det var sykt krevende å være stemor til et barn som man så raknet helt pga det sjukt dårlige samarbeidet med mor. Mange ganger jeg virkelig hadde lyst til å gi opp. Men kunne jo ikke det. I dag har vi godt forhold, da hun nå er voksen. Og har gitt meg noen gode barnebarn. 

 

Har forøvrig fortsatt god kontakt med første bonusbarn og søsken. Og de vet så godt at de har en stor plass i hjertet mitt. De hadde allerede mistet noen voksne som sviktet. Og jeg bestemte meg for ikke å være en av de. De er over 30år nå. 

Anonymkode: c898a...244

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det hadde du helt sikkert sagt om eget barn og ja.

Anonymkode: 32ee5...3fb

Det hadde jeg sagt! Mine eldste er 14 og 17. Jeg har gjort det klinkende klart at de etter fylte 18 år må studere eller jobbe og bidra i husholdningen hvis de ønsker å bo hjemme - ta sin del av husarbeid, utgifter til mat osv. Jeg kommer ikke til å akseptere at de later seg på sofaen min i alder av 25. 

Anonymkode: 98b13...6c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hva hvis den biologiske forelderen til det barnet ikke ønsker at forholdet skal avsluttes?

Det er også mulig å begrense kontakt mellom steforelder og barn, man må ikke være aktiv steforelder om man ikke ønsker det. Man kan fint ha et overfladisk forhold til stebarn, men det fungerer best i de forholdene hvor man er særboer.

Selv er jeg i et forhold med mine og dine barn. Vi er særboere, og det muliggjør at jeg kan tilbringe tid hjemme hos meg selv de gangene han har barnet sitt. På den måten får de tid for seg selv, jeg får tid for meg selv og alle har det mye bedre.

Jeg synes ikke jeg automatisk skal måtte avslutte dette forholdet selv om jeg ikke ønsker å være aktiv steforelder til barnet. Jeg henter ikke og bringer ikke dette barnet noe sted, og har lite med det å gjøre. Barnet har to foreldre som elsker det. 

Anonymkode: 12996...ec7

Hvis den biologiske forelderen ikke ønsker at forholdet skal avsluttes, må han eller hun ta grep. Hvis det dårlige forholdet skyldes at stebarnet oppfører seg som en rass, godt støttet av sjalu mor, må forelderen sette ned foten og oppdra barnet. hvis det skyldes at steforelder ikke klarer å akseptere at stebarn er der, forstår jeg ikke motivasjonen for forelderen til å fortsette forholdet. 

Anonymkode: 98b13...6c9

[AnonymBruker]

Det er ikke realistisk og ikke mulig å elske stebarn som eget. Slikt er det bare. Det er heller ikke noe galt i det. 

Anonymkode: da78c...04d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er ikke realistisk og ikke mulig å elske stebarn som eget. Slikt er det bare. Det er heller ikke noe galt i det. 

Anonymkode: da78c...04d

Selvfølgelig går det ann.

Anonymkode: c3457...2c9

[AnonymBruker]

44 minutter siden, NymeriaRhoynar said:

Da får man rette misnøyen mot den som pålegger ansvaret, ikke barnet.

Jeg har ikke sett at det er vanlig å pålegge barnet ansvar. Jeg har derimot sett at man spør om råd for å finne sin plass. 

Anonymkode: a7ecb...f16

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg har ikke sett at det er vanlig å pålegge barnet ansvar. Jeg har derimot sett at man spør om råd for å finne sin plass. 

Anonymkode: a7ecb...f16

Jeg har gang på gang sett at stemor anser barnet som problemet, ikke den som pålegger ansvar. I posten din som jeg siterte sier du at kvinner blir frustrerte for at de blir pålagt for mye ansvar. Majoriteten av stemortrådene er vinklet slik at det er barnet som er problemet, ikke partner som har pålagt ansvaret. Det er han misnøyen må rettes mot hvis man er pålagt for mye ansvar, ikke barnet.

Det skjer fryktelig sjeldent at noen skriver her for å spørre om hvordan hun skal ta opp med mannen at han forventer for mye av henne som stemor.

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvis den biologiske forelderen ikke ønsker at forholdet skal avsluttes, må han eller hun ta grep. Hvis det dårlige forholdet skyldes at stebarnet oppfører seg som en rass, godt støttet av sjalu mor, må forelderen sette ned foten og oppdra barnet. hvis det skyldes at steforelder ikke klarer å akseptere at stebarn er der, forstår jeg ikke motivasjonen for forelderen til å fortsette forholdet. 

Anonymkode: 98b13...6c9

Stebarnet lyver til stemor og forelder om små og store ting for å beskytte sjalu og bitter mor som tar rare avgjørelser.

Feks kan mor bestemme at barnet ikke får lov å ta med seg riktige sko etter forholdene til stemor og far. Da lyver stebarnet og sier at h*n ikke finner skoene sine. Etterhvert blir man lei, og da er det vanskelig å like stebarnet. 

Vanskelig for far å "bare oppdra barnet" da når motivasjonen til stebarn er å beskytte mor. 

Anonymkode: 12996...ec7

[AnonymBruker]

4 minutter siden, NymeriaRhoynar said:

Jeg har gang på gang sett at stemor anser barnet som problemet, ikke den som pålegger ansvar. I posten din som jeg siterte sier du at kvinner blir frustrerte for at de blir pålagt for mye ansvar. Majoriteten av stemortrådene er vinklet slik at det er barnet som er problemet, ikke partner som har pålagt ansvaret. Det er han misnøyen må rettes mot hvis man er pålagt for mye ansvar, ikke barnet.

Det skjer fryktelig sjeldent at noen skriver her for å spørre om hvordan hun skal ta opp med mannen at han forventer for mye av henne som stemor.

Har du aldri noensinne vært så frustrert av en situasjon, at du har følt for en utblåsning på det som symboliserer problemet. 

Jaja. Stemødre er ikke tillatt irrasjonelle følelser. Ikke engang en anonym utblåsning på nett. 

Alle disse stemødrene der ute må være helt fantastiske mennesker! De er de eneste som ilegges å granske egne følelser og virkelig legge det der det rasjonelt hører hjemme før de tar en anonym utblåsning som ikke går ut over noen. 

Applaus til dem for å klare stå i alle disse forventninger 

Anonymkode: a7ecb...f16

[AnonymBruker]

Man skal ikke bo med barn man ikke klarer å være glad i. Da bør man ta ansvar, avslutte forholdet, for barnets skyld. Ingen barn fortjener å vokse opp i et hjem der de ikke er omringet av kjærlighet. 

Anonymkode: c0eb1...800