Bor med venninne men føler meg mest som forelder

[AnonymBruker]

Hei! Jeg må få luftet litt frustrasjon akkurat nå… Så beklager på forhånd, dette blir et klagete innlegg. Jeg og min venninne bor sammen i en leilighet som vi har delt siden studietiden. Vi ble begge ferdige med studiene i 2020. Jeg fikk jobb rett etter skolen, men venninnen min slet med å finne jobb. Vi begge har samme utdanning innen næringsliv så corona ble så klart et stort hinder på jobbmarkedet. Så jeg var rett og slett heldig. Å bo sammen da vi var studenter var helt greit. Da var vi i samme situasjon og hadde samme rytme og rutiner. Nå har det gått over ett år siden vi ble ferdige på skolen og hun har fremdeles ikke fått seg jobb. Ikke søker hun noe særlig heller. Hun vil vente til den «rette» jobben dukker opp. Jeg søker selv mer attraktive jobber, men etter skolen var det viktigste for meg å sikre inntekt og fremtidige referanser. Jeg tar meg av absolutt alt det praktiske. Regninger, husleie, depositum og forsikringer står alt på meg. Vi deler på disse utgiftene men siden hun får minste stønad fra nav så er hun alltid blakk. Jeg må steppe inn nesten hver måned for å sikre tak over hodet og mat i kjøleskapet. Selv står hun opp når jeg kommer hjem fra jobb og legger seg klokken 6.30 når jeg står opp. Hun gjør ikke en dritt i huset. Sitter bare i sofaen og spiller PlayStation til klokken er 5 på natta. Klesvasken hennes flyter over alt og hele kjøkkenskapet med kopper og tallerkner er stablet skittent på rommet hennes. Hun er 26 år å burde faen med kunne ta hånd om sitt eget rot når hun er hjemme 24/7. Jeg har blitt hennes økonomiske sikkerhet. Om hun sliter så låner jeg henne penger slik at alt ordner seg. Tror det at jeg alltid stiller opp med penger og rengjøring av huset får henne til og utsette å søke jobb. Jeg har vært klar på at med en gang jeg finner en ny jobb så kommer jeg til å flytte. Det ler hun bare vekk å sier at ny jobb kommer jeg aldri til å få når hun ikke har greid å få seg det. Jeg er jo så klart glad i henne siden vi har holdt sammen i tykt og tynt siden barneskolen. Men jeg er så dritt lei av henne nå at jeg er i konstant dårlig humør. Hun har ikke penger til depositum om jeg flytter ut. Aner ikke om dette er noe NAV hjelper med. Jeg tror faktisk at om jeg flytter ut så er vennskapet vi har hatt sammen i alle år faktisk er over. Men jeg greier faktisk ikke å være moren hennes mer. 

Anonymkode: a1d92...f54

[AnonymBruker]

Er det ikke bedre å sette seg ned sammen, ta en ærlig prat og si ordentlig i fra om hvordan du vil ha det fremover? Da kan du kanskje redde vennskapet. Du ønsker å være grei og hjelpe, men egentlig er det en stor bjørnetjeneste når det gjør at hun slutter å søke etter jobber. Jo lenger hun går uten jobb jo vanskeligere kommer det til å bli å få en. Du burde gitt beskjed om at dette ikke er ok for lenge siden. Du har jo selv en god del av ansvaret for at hun har blitt avhengig av deg.

Anonymkode: f640b...977

[AnonymBruker]

Hahhaha hvorfor i all verden gidder du dette...?

Anonymkode: 9c3a1...2de

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager gidder du å bo med henne? Fytti katta hadde flytta for lengst. De pengene du bruker på "venninnen" din kunne du spart i egenkapital. Og ja, hun er ikke en ordentlig venninne for da ville hun ikke utnyttet deg så til de grader. 

Anonymkode: 8b60c...71b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Er det ikke bedre å sette seg ned sammen, ta en ærlig prat og si ordentlig i fra om hvordan du vil ha det fremover? Da kan du kanskje redde vennskapet. Du ønsker å være grei og hjelpe, men egentlig er det en stor bjørnetjeneste når det gjør at hun slutter å søke etter jobber. Jo lenger hun går uten jobb jo vanskeligere kommer det til å bli å få en. Du burde gitt beskjed om at dette ikke er ok for lenge siden. Du har jo selv en god del av ansvaret for at hun har blitt avhengig av deg.

Anonymkode: f640b...977

Det er sant at jeg gjør henne en bjørnetjeneste. I begynnelsen var det slags selvfølge at jeg skulle hjelpe henne inntil hun fikk seg jobb. Da skulle hun betale tilbake med en fast sum i måneden. Jeg har spurt henne om hun er deprimert, noe hun benektet. Men der tror jeg hun lyver. Alt har rett og slett det siste året blitt en dårlig vane. Jeg har gjort det klart at nå er det nok og at jeg kommer til å flytte den dagen jeg får et annet jobbtilbud. Vi bor i Troms og jeg vil sørover. Jeg tar full selvkritikk at at situasjonen har blitt slik den er. 

Anonymkode: a1d92...f54

[AnonymBruker]

Har full forståelse for at du ikke orker mer. Dere må nok snakke sammen ordentlig om dette. Og samtidig ville jeg nok sett etter et nytt bosted og informert om det til venninnen ,slik at hun forstod jeg mente alvor.

Anonymkode: c49a3...996

[AnonymBruker]

Om du skal flytte bort og ikke til en annen leilighet i samme område kan du redde vennskapet med å flytte ut. Begrunne det i å flytte til et annet sted og støtte henne på avstand (emosjonelt! Ikke økonomisk) 

Dere sammen har opprettet en uheldig dynamikk som må brytes. 
 

Med tanke på bosted/depositum/stønader/jobbsøknader kan du støtte, veilede og motivere henne, utover det er det ikke «ditt problem». 

Anonymkode: 7d4d5...0c5

[Jadaomatte]

Legg bort det med at du føler ansvar for henne, hun er voksen og kan ta hånd om seg selv. Du må flytte, både for å la være å gjøre henne disse bjørnetjenestene og for vennskapets del. Vennskapet kommer til å ryke om du fortsetter, så raskere du kommer deg ut, jo bedre.

Om hun ikke har råd til å bo alene, ikke råd til depositum, ikke råd til mat etc etc det er ikke din bekymring. Den er hennes.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Om du skal flytte bort og ikke til en annen leilighet i samme område kan du redde vennskapet med å flytte ut. Begrunne det i å flytte til et annet sted og støtte henne på avstand (emosjonelt! Ikke økonomisk) 

Dere sammen har opprettet en uheldig dynamikk som må brytes. 
 

Med tanke på bosted/depositum/stønader/jobbsøknader kan du støtte, veilede og motivere henne, utover det er det ikke «ditt problem». 

Anonymkode: 7d4d5...0c5

Det er helt sant det du skriver. Hennes liv er ikke mitt ansvar selv om vi er gamle venner. Jeg har tenkt at om vennskapet ryker med at jeg flytter ut så vil det uansett komme under ekstremt press slik vi har det nå. For meg selv så orker jeg rett å slett ikke stort mer ar skittent hus og rotete økonomi. Jeg får prøve å sette hardt mot hardt 

Anonymkode: a1d92...f54

[Måneklokke]

Tror at vennskapet ryker om du IKKE flytter ut. Om du blir gående i denne situasjonen kommer du til å gradvis miste respekten og kjærligheten du har til henne, den blir erstattet av irritasjon og bitterhet.

Om du flytter ut fort, mens dere fortsatt er på talefot og er gode venner, kan vennskapet overleve  

[AnonymBruker]

Hvorfor kan hun ikke flytte med deg til det nye stedet? Er du ikke glad i henne? Ting snur fort, det er dumt å kaste bort alt dere har sammen bare fordi dere møter på litt motgang i liten periode. 

Anonymkode: 9f724...267

[AnonymBruker]

Kan du ikke flytte uten ny jobb? Finn deg evt et annet kollektiv.

Anonymkode: 55e7b...d5d

[Hmmmmmm]

Det at hun skal vente på drømmejobben på din regning er, dårlig gjort. Hvorfor er folk redd for å jobbe med noe de ikke drømmer om, til de finner drømmejobben?! Det må da bare være positivt å ha noe mer arbeidserfaring å vise til på cv

[AnonymBruker]

Jeg hadde gitt henne beskjed, om at nå får hun ikke mer penger av deg, hun må heller gå på Nav. Så hadde jeg flyttet ut. For hva er sannsynligheten for at du får pengene tilbake, når hun bare skal ha drømmejobben.

Anonymkode: 44dfc...8fb

[NiceOrNothing]

Hei . Tenker at du fortjener å komme glad og sliten hjem fra jobb, til ren leilighet og lite irritasjon . Hun utnytter deg. Det er fullt mulig hun er deprimert. Mn det er uansett ikke ditt problem . Det at du betaler mer enn din del / låner henne penger er en side . At hun snur døgnet , ikke vasker , rydder eller noe , viser hennes sanne karakter .  Hun føler seg berettiget til å bo der , uten å bidra . Å du lar d skje . Hadde satt leilighet for salg fortest mulig , å funnet meg noe mindre evnt leie et lite rom til ting var avklart . Sånn det er nå , suger hun deg tom for både energi og penger . Hvis vennskapet er liv laga , overlever d, hvis ikke , er det ikke DIN feil ❤️

[AnonymBruker]

Herregud, si ifra! Snakk med henne! Er du helt på bærtur?? Hun utnytter deg jo og du gjør ikke en dritt for å stoppe det. Du må si ifra NÅ at hun skal skjerpe seg. Rydde, vaske hjemme, betale for maten sin osv osv osv. Du lar jo henne holde på slik siden du ikke sier ifra. 

Anonymkode: 4e583...f32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Kan du ikke flytte uten ny jobb? Finn deg evt et annet kollektiv.

Anonymkode: 55e7b...d5d

DETTE

Anonymkode: 4e583...f32

[AnonymBruker]

Går hun ned på deg da, når du kommer fra jobb? Det er det minste hun kan gjøre, så mye du hjelper henne.

Anonymkode: 7981d...954

[AnonymBruker]

Hvordan går det ts?

Anonymkode: 7d4d5...0c5

[AnonymBruker]

hun får vel til og med bostøtte fra nav? hun må kontakte nav dersom hun ikke har nok penger til å klare seg. hun er ikke ditt ansvar. eneste måten hun vokser opp er også at du ikke enabler henne I å ikke ta ansvar for sitt eget liv. 

du skal leve ditt liv og være hovedpersonen. du får heller ikke noe igjen for å brukt vanvittig mye penger på henne. 

Anonymkode: 012c1...542