Gå til innhold

Selvdisiplin rundt andre menneskers snacks/sjokolade


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Nå er det riktignok en stund siden, men jeg husker at jeg leste et par lange tråder her inne angående det å ikke kunne ha sjokolade/potetgull/iskrem/kjeks i huset uten at man spiser det opp, for de klarer ikke tanken på at det ligger der og tenker ikke på annet før de har trykket det i seg. Noen sier til og med at de må spise det opp selv om det tilhører noen andre, som samboer/barn/venner, også fniser de litt.

Hvorfor blir de ikke flaue? Når de innrømmer at "ja, klarer ikke å se på at det ligger der uten å spise det opp! 🙈 ". Jeg hadde vært så skamfull hvis jeg hadde tatt meg selv i å smugspise opp andres mat fordi jeg hadde så dårlig viljestyrke.

Har mennesker virkelig så lite selvdisiplin eller er det en slags spiseforstyrrelse/avhengighet? Nå tenker jeg ikke på typ bulimi for de spiser jo gjerne all slags mat mens disse snackstyvene bare tar godterier. Hva gjør disse folkene om noen har en hudkrem, ser en tyvekroning, ett plagg de liker eller lignende? Rapper de det også? Og hvorfor skjer denne oppførselen kun rundt sukkervarer? Jeg hører aldri om noen som smugspiser opp andres agurker eller tomater. 

Og sist men ikke minst, hvordan i all verden kan de unnskylde det og mene det er greit fordi "Tjihi daten deres må forstå at de ikke klarer å se på at det ligger sjokolade i skapet,  "?

 

Anonymkode: 45a92...978

Hvis du har så god disiplin og selvkontroll, hvorfor er du ikke hjertekirurg?

Du må bare studere smart, så kan du bli hva du vil. Stoffet i seg selv er ikke vanskelig, det er bare å ha struktur.

Og i jobben det samme. Jobbe 18timers dager og ellers sove. Struktur over venner.

For øvrig var en en som kunne ha godteri liggende i mange måneder da jeg var yngre. Nå har jeg en personlighetsforstyrrelse, depresjon og angst blandet med en spiseforstyrrelse der jeg spiser for å regulere følelser. Har unnvikende p.f., C-PTSD, tvangslidelser, og noe annet småtteri i tillegg. Opplevd en barndom fulle av traumer og blir retrumatisert menge ganger om dagen som voksen bare fordi jeg lever. Fortiden min har innhentet meg kan man si. Dagene handler om å overleve, ikke tenke på om jeg skal være flau for å ikke ha selvkontroll. Selv om jeg selvfølgelig skammer meg over å ikke ha det, fordi jeg vet at det å ikke ha selvkontroll er et vanlig symptom på mine psykiske sykdommer.

Da jeg var frisk klarte jeg "alt". Så hvem er du som dømmer?

Og ja, jeg føler meg ekstremt dritt, hele tiden, hver gang jeg spiser noe jeg vetbjeg ikke burde, hvis det var det du ville høre.

Men visste du at det å over/underspise er en avhengighet på lik linje som andre avhengighetssykdommer? Som alkoholisme. Hadde du sagt til en alkoholiker at det bare er å ikke drikke?

Anonymkode: a31a3...a70

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Du misforstår innlegget mitt. Det skal du ikke være flau over, men du skal være flau om du spiser opp det andre har kjøpt til seg selv  som bor i samme hustand som deg.

Jeg kan ha snop og kjeks liggende i flere uker eller måneder uten å røre det ( f.eks dyrere sjokolader kjøpt på utenlandsreiser ), og da er det veldig irriterende om jeg har lyst på den sjokoladen en lørdagskveld også har noen andre i huset spist det opp uten å spørre eller tilbudt seg å kjøpe nytt, også fniser de bare og sier " jaja, kan ikke forvente annet for du vet jo hvordan jeg er ". 

Det hjelper ikke om du har mageruter eller er smellfeit, frekt er det uansett.

Anonymkode: 45a92...978

Da misforsto jeg HI, du kan se bort ifra min tone i forrige innlegg.

Men for å fortsatt sammenligne det med alkoholisme: en alkoholiker driter i om han stjeler årgangsvinen til kongen dersom den står foran han og han ikke har noe annen alkohol tilgjengelig akkurat når trangen kommer.

Det sagt, jeg lager meg muffins istedenfor å ta familiens godteri.

Anonymkode: a31a3...a70

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Her har jeg ikke godteri liggende i hus, for jeg spiser det. Har 2 barn, og tidligere kjøpte jeg gjerne godteri på salg til de, og da kunne jeg finne på å spise det opp, men jeg kjøpte alltid inn for helgen. Så de har jo aldri fått med seg, at jeg har spist opp godteriet deres. 

Det vi kan ha mye av i hus, og som jeg kjøper på salg er chips. Det tar jeg ikke.

Men jeg har hatt et anstrengt forhold til mat siden jeg var 4 år, og var undervektig i mange år. Og hatt bulimi i mange år, har og vært frisk av det i flere år. Men jeg sliter jo fortsatt med dager med overspising. Men du som mener at de med bulimi spiser alt, så tar du ganske feil. Jeg overspiser aldri mat, liker best sunn mat, og da jeg hadde bulimi var det stort sett is jeg overspiste da det var lett å kaste opp. Og jeg har få ting jeg overspiser. Jeg får heller ikke hjelp, forsøkte for noen år siden, men fikk beskjed om at siden jeg har slitt med det i så mange år, jeg er 45 år nå. Så vet de ikke hvordan de skal hjelpe meg, og at de mest sannsynlig ikke klarer det. Og siden jeg er ca 10 kg overvektig, så er jeg jo ikke i fare for å dø. 

Anonymkode: 3c15f...51c

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Cuntzilla

Jeg kan fint ha godteri liggende, det har jeg faktisk til enhver tid, for jeg spiser det ikke opp.

Men siden jeg ikke er en sjokoholiker eller sukkeravhengig, så ser jeg heller ikke den store krisen med å spise godteri handlet inn av samboer. Man deler vel på maten når man er sammen, har felles matbudsjett og innkjøp?

Om han hadde vært sukkeravhengig og gledet seg enormt til å spise et eller annet på lørdagskvelden og dette var veldig viktig for han, så hadde jeg jo ikke spist det. Men ellers så tenker jeg jo at om jeg flytter sammen med kjæresten så vil vi ikke drive og skrive navnet vårt på matvarene som om vi bor i et studentkollektiv.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg er sånn som nyter en bit sjokolade en gang i blandt. Jeg bruker fort over en uke, kanskje 2 på en plate som ligger i kjøleskapet. Men samboer spiser alt! Og han stopper ikke, og det er utrolig irriterende uansett hvor ofte han gjør det. Han blir i det minste skamfull.. 🙄 Jeg har den regelen at han kan spise om han vil, men at det skal alltid være nok til meg. Men noen ganger klarer han ikke å stoppe. 2 uker siden kjøpte jeg sånn 5 plater på tilbud, jeg fikk smake på 1 av de. Jeg kjeftet på han, og kjøpte meg 2 plater til, og sa at en var til meg, den andre kunne han ta. Da jeg skulle ta en bit var alt borte igjen! Jeg kjeftet og han gikk å kjøpte en ny plate til meg. I går skulle jeg ta en bit, og da var det 3 ruter igjen! Asså jeg blir skikkelig sur her, og han blir skamfull og flau. Han har virkelig et problem, og det har blitt mye verre de siste par ukene.. Han sier han får så lyst på en bit, så han tar en. Og før han rekker å tenke har han spist opp alt. Og etterpå føler han seg jævlig. Høres nesten ut som en spiseforstyrrelse 🤔

Anonymkode: 36b9e...788

Ikke kjøp så mye.

Eller aller best: ikke kjøp punktum. Din mann er avhengig akkurat som en alkoholiker, man forventer ikke at en alkoholiker ikke drikker om alt han finner av alkohol i huset. :)

Hvis det faktisk er fordi han ikke respekterer deg er det selvfølgelig annerledes. Men hvordan er han mot deg ellers?

Anonymkode: a31a3...a70

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

 

Når det er sagt:

Trening går på viljestyrke ja, i veldig stor grad.

Å tale foran en stor forsamling er noe man kan få til dersom man får systematisk hjelp til å takle det, akkurat som å kvitte seg med sukkeravhengighet. 

Å få toppkarakterer på et krevende studie handler også i stor grad om viljestyrke og hvor mye jobb man legger i det. 

 

Anonymkode: 4fc48...d73

Jeg kjøper ikke denne ved at å klare å gå opp på scenen å prate krever trening. Du har bein. Du har stemme. Da er det bare viljestyrken det står på. 

Altså burde alle få til alt dette. Bare de har viljestyrke nok.

Likevel er det mange som ikke klarer ett eller flere av disse. 

Anonymkode: 9eb3d...8c4

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ikke kjøp så mye.

Eller aller best: ikke kjøp punktum. Din mann er avhengig akkurat som en alkoholiker, man forventer ikke at en alkoholiker ikke drikker om alt han finner av alkohol i huset. :)

Hvis det faktisk er fordi han ikke respekterer deg er det selvfølgelig annerledes. Men hvordan er han mot deg ellers?

Anonymkode: a31a3...a70

Han er super ellers 😊 jeg hadde en periode tidligere hvor jeg lagde skåler til oss med chips og sjokolade, slik at han måtte stoppe etter denne. Det funket en stund, så må sikert begynne med det igjen 😅

Anonymkode: 36b9e...788

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Her har jeg sjokolade o kjøleskapet som ble kjøpt i februar, ikke akkurat et problem her i huset :) vi har litt snacks hver for oss og litt felles. Spiser aldri den andres uten å spørre, og kan fint gå lenge uten også.

Ser på et par venninner at de er skikkelig gira på godteri om det settes frem. Jeg tar kanskje en bit eller to, men ikke mer. Jeg var veldig glad i det før, men har klart å endre meg.

Anonymkode: 98674...c5d

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...