Gå til innhold

Selvdisiplin rundt andre menneskers snacks/sjokolade


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Nå er det riktignok en stund siden, men jeg husker at jeg leste et par lange tråder her inne angående det å ikke kunne ha sjokolade/potetgull/iskrem/kjeks i huset uten at man spiser det opp, for de klarer ikke tanken på at det ligger der og tenker ikke på annet før de har trykket det i seg. Noen sier til og med at de må spise det opp selv om det tilhører noen andre, som samboer/barn/venner, også fniser de litt.

Hvorfor blir de ikke flaue? Når de innrømmer at "ja, klarer ikke å se på at det ligger der uten å spise det opp! 🙈 ". Jeg hadde vært så skamfull hvis jeg hadde tatt meg selv i å smugspise opp andres mat fordi jeg hadde så dårlig viljestyrke.

Har mennesker virkelig så lite selvdisiplin eller er det en slags spiseforstyrrelse/avhengighet? Nå tenker jeg ikke på typ bulimi for de spiser jo gjerne all slags mat mens disse snackstyvene bare tar godterier. Hva gjør disse folkene om noen har en hudkrem, ser en tyvekroning, ett plagg de liker eller lignende? Rapper de det også? Og hvorfor skjer denne oppførselen kun rundt sukkervarer? Jeg hører aldri om noen som smugspiser opp andres agurker eller tomater. 

Og sist men ikke minst, hvordan i all verden kan de unnskylde det og mene det er greit fordi "Tjihi daten deres må forstå at de ikke klarer å se på at det ligger sjokolade i skapet,  "?

 

Anonymkode: 45a92...978

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg blir flau. Om jeg blir tatt og irettesatt for å ha smugspist noen andre sitt godteri så er det velfortjent men ydmykende.

Derfor spiser jeg det aldri opp og jeg åpner heller aldri andres godteri. Gjør jeg det kjøper jeg nytt, helst før de oppdager det. Spiser helst bare det "i midten", dvs. mellom nyåpnet og siste 25%.

Nei, stjeler ikke sminke, klær, penger, etc.

Anonymkode: 699f0...26e

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke godteri hjemme, for jeg vet at da forsvinner det midt i uka.Jeg spiser det opp.

Hvorfor skal jeg være flau over å ha synlige mageruter og en fettprosent på ca 12 som følge av å ikke ha godteri/kaker/is hjemme tilgjengelig til en hver tid?

Anonymkode: a71f7...9d4

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har ikke godteri hjemme, for jeg vet at da forsvinner det midt i uka.Jeg spiser det opp.

Hvorfor skal jeg være flau over å ha synlige mageruter og en fettprosent på ca 12 som følge av å ikke ha godteri/kaker/is hjemme tilgjengelig til en hver tid?

Anonymkode: a71f7...9d4

Du misforstår innlegget mitt. Det skal du ikke være flau over, men du skal være flau om du spiser opp det andre har kjøpt til seg selv  som bor i samme hustand som deg.

Jeg kan ha snop og kjeks liggende i flere uker eller måneder uten å røre det ( f.eks dyrere sjokolader kjøpt på utenlandsreiser ), og da er det veldig irriterende om jeg har lyst på den sjokoladen en lørdagskveld også har noen andre i huset spist det opp uten å spørre eller tilbudt seg å kjøpe nytt, også fniser de bare og sier " jaja, kan ikke forvente annet for du vet jo hvordan jeg er ". 

Det hjelper ikke om du har mageruter eller er smellfeit, frekt er det uansett.

Anonymkode: 45a92...978

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis min samboer hadde noe snacks som jeg hadde veldig lyst på, så hadde jeg enten spurt ham om det var greit at jeg tok det mot at jeg kjøpte ny til ham eller bare gått til butikken og kjøpt det samme til meg selv. Det er et ikke-problem.

Anonymkode: cdf11...fbb

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke spist noen andres sjokolader, det klarer jeg å styre, men min egen... den går fortløpende unna uken gjennom.

Sjokolade er min store last her i livet, guilty pleasure. Det er veldig rart, fordi jeg er over femti år, men dette med å gumle så mye sjokolade var noe som oppsto først for 3-4 år siden. Plutselig, en desembermåned, var det tilbud på sjokolade, og jeg kjøpte en haug. Hadde jo ikke noe problemer med å la sånt ligge da. Men det sa bare poff, og så spiste jeg opp alt sammen før jul, og måtte kjøpe ny ladning. Og sånn fortsatte det... Det var gjort. Jeg var blitt avhengig av sjokolade, noe jeg aldri før hadde vært. 

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du misforstår innlegget mitt. Det skal du ikke være flau over, men du skal være flau om du spiser opp det andre har kjøpt til seg selv  som bor i samme hustand som deg.

Jeg kan ha snop og kjeks liggende i flere uker eller måneder uten å røre det ( f.eks dyrere sjokolader kjøpt på utenlandsreiser ), og da er det veldig irriterende om jeg har lyst på den sjokoladen en lørdagskveld også har noen andre i huset spist det opp uten å spørre eller tilbudt seg å kjøpe nytt, også fniser de bare og sier " jaja, kan ikke forvente annet for du vet jo hvordan jeg er ". 

Det hjelper ikke om du har mageruter eller er smellfeit, frekt er det uansett.

Anonymkode: 45a92...978

Nei, det gjør jeg ikke, jeg spiste ikke opp maten til andre da jeg bodde i kollektiv heller.

Anonymkode: a71f7...9d4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vanvittig flau over å være sukkeravhengig! Det er FLAUT for en voksen tobarnsmor å snikspise av barnas godteri. Og ja, det skjer. Gjerne godteri JEG har kjøpt til dem, som skal være til lørdagen, men som jeg hiver i meg lenge før det egentlig skal serveres.

Jeg eier faktisk ikke selvdisiplin rundt godteri. Den ene gangen jeg klarte å kutte sukker, for åtte år siden, raste jeg ned 12 kg på 12 uker. Endte opp med å være flere kilo undervektig. Brukte de neste fem årene på å gå opp de 12 kiloene igjen, fordi jeg rett og slett ikke klarte å holde sukkeret på avstand. Det er vanskelig når man har barn som alltid har godteri liggende. Er det ikke jeg som har kjøpt det, er det fra en bursdag, fra Halloween eller fra påskeegget. Det ligger alltid noe som kan friste meg.

Skal sies at jeg aldri har vært avhengig av noe annet. Verken alkohol, snus eller røyk. Drikker sjelden vin eller annen alkohol, og koser meg aldri med kaloririke oster og kjeks. Mat er jeg heller ikke spesielt glad i, og spiser sjeldent mer enn to måltider om dagen. Har prøvd å spise mer og oftere for å få bort sukkerlysten, men det funker ikke. Blir uansett helt sånn manisk rundt det å finner noe søtt som kan konsumeres. 

Skal sies at jeg har en mann som vet hvordan jeg er, og han legger ikke godteri hvor jeg kan finne det. Han plasserer det i bilen eller i garasjen- og spiser det i smug. Begge smugspiser godteri faktisk. Vi setter aldri frem godteri på bordet, merkelig nok. Så den ene vet aldri hvor mye den andre konsumerer. Men begge er i hvertfall slanke og i god form, så vi spiser tydeligvis ikke så mye at det er en helserisiko. Spiser verken feit mat eller junk food, så det er kun sukkeret som får meg (og muligens ham) i kne. Det j**** sukkeret. 

Så jo da, jeg skammer meg og er svært flau over den avhengigheten. Jeg kunne jo vært slankere dersom jeg hadde kuttet ut sukkeret, og sannsynligvis hatt mer ro i kroppen. Men det er en avhengighet som er beinhard å kvitte seg med. Sukker er over alt.

Anonymkode: a9d3c...f00

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Million skrev (20 timer siden):

Jeg hadde ikke spist noen andres sjokolader, det klarer jeg å styre, men min egen... den går fortløpende unna uken gjennom.

Sjokolade er min store last her i livet, guilty pleasure. Det er veldig rart, fordi jeg er over femti år, men dette med å gumle så mye sjokolade var noe som oppsto først for 3-4 år siden. Plutselig, en desembermåned, var det tilbud på sjokolade, og jeg kjøpte en haug. Hadde jo ikke noe problemer med å la sånt ligge da. Men det sa bare poff, og så spiste jeg opp alt sammen før jul, og måtte kjøpe ny ladning. Og sånn fortsatte det... Det var gjort. Jeg var blitt avhengig av sjokolade, noe jeg aldri før hadde vært. 

Overgangsalderen 

Anonymkode: 435af...4e1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Overgangsalderen 

Anonymkode: 435af...4e1

Det kan det være, ja :) 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Du misforstår innlegget mitt. Det skal du ikke være flau over, men du skal være flau om du spiser opp det andre har kjøpt til seg selv  som bor i samme hustand som deg.

Jeg kan ha snop og kjeks liggende i flere uker eller måneder uten å røre det ( f.eks dyrere sjokolader kjøpt på utenlandsreiser ), og da er det veldig irriterende om jeg har lyst på den sjokoladen en lørdagskveld også har noen andre i huset spist det opp uten å spørre eller tilbudt seg å kjøpe nytt, også fniser de bare og sier " jaja, kan ikke forvente annet for du vet jo hvordan jeg er ". 

Det hjelper ikke om du har mageruter eller er smellfeit, frekt er det uansett.

Anonymkode: 45a92...978

Jeg er så glad mannen min hadde forståelse for hvor avhengig jeg var den gangen jeg var slik. Han gjemte alt da han visste hvor vondt det var for meg å stå i mot. Det var fullstendig besettende. Tenk deg at hodet ditt bare skriker sjokolade - du klarer ikke se en serie, du klarer ikke lese, du vet bare det finnes sjokolade i skapet. 

Uansett, jeg kom meg ut av det. Nå ligger det sjokolade i skapet som neppe åpnes før til jul. Og den skal ikke spises av meg, for da er det på igjen med avhengighet.. 

Vet du hva som er enda flauere enn å ha det slik? Være et uempatisk menneske som ikke evner å forstå at ikke alle er som en selv. Er det gratulasjoner for egen viljestyrke du søker? Eller ønsker du bare å være nedlatende mot andre? 

Anonymkode: 9eb3d...8c4

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg synes også det er merkelig. Èn ting er reelle avhengigheter til sukker, som nok må regnes som en form for spiseforstyrrelse man burde søke hjelp for, men det er tross alt ikke alltid det det er snakk om. I mange tilfeller er det rett og slett manglende viljestyrke, og ikke minst manglende respekt for andres eiendeler.

Anonymkode: 4fc48...d73

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg synes også det er merkelig. Èn ting er reelle avhengigheter til sukker, som nok må regnes som en form for spiseforstyrrelse man burde søke hjelp for, men det er tross alt ikke alltid det det er snakk om. I mange tilfeller er det rett og slett manglende viljestyrke, og ikke minst manglende respekt for andres eiendeler.

Anonymkode: 4fc48...d73

Ting jeg, som tidligere sukkeravhengig, mener er manglende viljestyrke;

- komme seg på trening fire ganger i uka

- holde en tale foran en stor forsamling

- få toppkarakterer på et krevende studium

Vi har alle våre styrker og svakheter i livet. Problemet til deg og TS er at dere måler andres svake punkter ut i fra deres egne. 

Anonymkode: 9eb3d...8c4

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Ting jeg, som tidligere sukkeravhengig, mener er manglende viljestyrke;

- komme seg på trening fire ganger i uka

- holde en tale foran en stor forsamling

- få toppkarakterer på et krevende studium

Vi har alle våre styrker og svakheter i livet. Problemet til deg og TS er at dere måler andres svake punkter ut i fra deres egne. 

Anonymkode: 9eb3d...8c4

Jeg sier jo nettopp at dersom man har en reell sukkeravhengighet i den grad at man ikke klarer å tenke på noe annet enn sjokoladen i skapet, så snakker vi om en spiseforstyrrelse. Dermed er det ikke viljestyrken det står på lengre. Jeg sier dermed ikke at du er svak, men at du har et problem som du i bunn og grunn ikke kan klandres for, og som det faktisk finnes hjelp for. Det er ikke normalt å være såpass avhengig av sukker som flere i denne tråden beskriver, og jeg mener altså at det handler om noe mer enn viljestyrke, det er en sykdom.

Når det er sagt:

Trening går på viljestyrke ja, i veldig stor grad.

Å tale foran en stor forsamling er noe man kan få til dersom man får systematisk hjelp til å takle det, akkurat som å kvitte seg med sukkeravhengighet. 

Å få toppkarakterer på et krevende studie handler også i stor grad om viljestyrke og hvor mye jobb man legger i det. 

 

Anonymkode: 4fc48...d73

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest TheCatLady

Jeg er sånn som ikke kan ha noe liggende i skapet så har ikke det med mindre jeg skal spise eller lage noe ut av det. Men jeg spiser ikke opp noe som andre har kjøpt spesifikt til seg selv. Kunne spise opp hvis noe ble satt frem på deling, men det kommer litt an på i hvilken sammenheng. Hvis jeg er på besøk så gjør jeg det ikke siden jeg da anser det som frekt. 

Jeg forstår allikevel hvorfor folk gjør sånne ting siden man er totalt avhengig og bare må ha det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mennesker har potensiale for avhengighet. Det kan være litt tilfeldig hva avhengighet går i, og denne tendensen er sterkere hos enkelte.

Ting man kan bli avhengig av: 

I tillegg til det åpenbare; Alkohol, stoff, tobakk kan man utvikle et usunt avhengighetsforhold til mange ting. De fleste av oss har avhengigheter i større el mindre grad, de er en del av det å være menneske. Nevner i fleng: Mat, sukker, kaffe, trening, dataspill, gambling, likerklikk på SM, fare, sex osv. 

Mitt eget forhold til sjokolade er at jeg aldri kjøper mer enn jeg skal spise. Kommer jeg en sen kveld på at jeg har sjokolade, setter dette seg fast i hodet og vips har jeg spist nesten en hel plate. Sånn er det bare. 


Jeg tar aldri andres godteri, jeg er jo voksen. 
 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sånn som nyter en bit sjokolade en gang i blandt. Jeg bruker fort over en uke, kanskje 2 på en plate som ligger i kjøleskapet. Men samboer spiser alt! Og han stopper ikke, og det er utrolig irriterende uansett hvor ofte han gjør det. Han blir i det minste skamfull.. 🙄 Jeg har den regelen at han kan spise om han vil, men at det skal alltid være nok til meg. Men noen ganger klarer han ikke å stoppe. 2 uker siden kjøpte jeg sånn 5 plater på tilbud, jeg fikk smake på 1 av de. Jeg kjeftet på han, og kjøpte meg 2 plater til, og sa at en var til meg, den andre kunne han ta. Da jeg skulle ta en bit var alt borte igjen! Jeg kjeftet og han gikk å kjøpte en ny plate til meg. I går skulle jeg ta en bit, og da var det 3 ruter igjen! Asså jeg blir skikkelig sur her, og han blir skamfull og flau. Han har virkelig et problem, og det har blitt mye verre de siste par ukene.. Han sier han får så lyst på en bit, så han tar en. Og før han rekker å tenke har han spist opp alt. Og etterpå føler han seg jævlig. Høres nesten ut som en spiseforstyrrelse 🤔

Anonymkode: 36b9e...788

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg er sånn som nyter en bit sjokolade en gang i blandt. Jeg bruker fort over en uke, kanskje 2 på en plate som ligger i kjøleskapet. Men samboer spiser alt! Og han stopper ikke, og det er utrolig irriterende uansett hvor ofte han gjør det. Han blir i det minste skamfull.. 🙄 Jeg har den regelen at han kan spise om han vil, men at det skal alltid være nok til meg. Men noen ganger klarer han ikke å stoppe. 2 uker siden kjøpte jeg sånn 5 plater på tilbud, jeg fikk smake på 1 av de. Jeg kjeftet på han, og kjøpte meg 2 plater til, og sa at en var til meg, den andre kunne han ta. Da jeg skulle ta en bit var alt borte igjen! Jeg kjeftet og han gikk å kjøpte en ny plate til meg. I går skulle jeg ta en bit, og da var det 3 ruter igjen! Asså jeg blir skikkelig sur her, og han blir skamfull og flau. Han har virkelig et problem, og det har blitt mye verre de siste par ukene.. Han sier han får så lyst på en bit, så han tar en. Og før han rekker å tenke har han spist opp alt. Og etterpå føler han seg jævlig. Høres nesten ut som en spiseforstyrrelse 🤔

Anonymkode: 36b9e...788

Kjøp boks med lås på☺️

Anonymkode: 34f8b...d0b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...