Er på god vei inn i et forhold med en som bor sammen med eksen for barnets skyld. Blir jeg lurt?

[AnonymBruker]

Dersom løsningen han har valgt er så uskyldig som han skal ha det til, kan du ikke bare ringe han i helgen? Bruk en unnskyldning da vel, om du ikke tør å ringe kjæresten din for å spørre rett ut. 

Ring å si feks at du lurte på å gå på kino/spise på restaurant/dra på et arrangement etc etc til en eller annen dag til uka, og at du lurer på om han har tid, og om du skal bestille for han? 

Dersom han ikke tar telefonen, eller ringer deg opp igjen når han er alene, så får du det jo bekreftet at han ikke kan snakke med deg mens kona er der. 

Jeg tror du er hans hverdagsutløp. Som kona ikke vet om. Og som kona ikke skal vite om. Hva er ellers planen hans, skal de bo sammen til ungen er 18? Det er jo mye bedre for barnet at de flytter fra hverandre nå, enn å vente til barnet er enda eldre. De fleste bor da for pokker ikke sammen i 15 år for barnets skyld, etter et brudd. 

Tar han feks telefonen fra kona mens du er til stede? Jeg datet en en gang i tiden som jeg mistenkte fremdeles var sammen med xen, selv om han påsto at han "bare var der mye for å hjelpe til med barnet"... Jeg prøvde å ringe han en helg, null svar selvfølgelig. Han ringte opp igjen på kvelden, da hørte jeg han var ute. "Hadde ikke hørt telefonen".. så ringte jeg han dagen derpå, med skult nr. Jaggu ble det ikke et helvete, han klarte ikke å lyve på sparket, så "xen" hans spurte i bakgrunnen "hvem er det?" Da han bare stumlet og mumlet i telefon til meg. Da svarte jeg til han at "nå må du svare da, xen din stilte deg et spørsmål", og da bare la han på... 🤦🏼‍♀️ Men, jeg fikk svaret jeg trengte! Relativt kort tid senere så jeg på Facebook at statusen hans var oppdatert til forlovet, så så dårlig gikk jo tydeligvis ikke forholdet.. 

Anonymkode: 35d1f...931

[AnonymBruker]

Jeg har vert i samme «forhold». Ja, du blir lurt. Mennene som bor sammen med barnas mor lyver alltid. Dette er pose og sekk mentalitet. Har du tenkt å vente til han skifter adresse? Eller la han fortsette å ha det praktisk? Jeg ringte når han var sammen med mora til barna, fikk aldri verken snakke med han eller høre fra han. Veldig opptatt av «barna»

Anonymkode: d6b8c...3d2

[AnonymBruker]

Du får spørre om når du får treffe sønnen da. Hvis du skal være i et langvarig forhold (samboer?) med ham så er jo det naturlig.

Eller si at du vil bli med ham til den byen han bor i en helg.

Dere kan bo på hotell og han kan likevel være med sønnen. Hvis det er for tidlig for deg å treffe sønnen så kan jo han bare gjøre det alene.

Hvis han ikke vil bli sett i den byen med deg så skurrer det...

Anonymkode: b0c77...0e6

[Jordbæra]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

 

Jeg har i et halvt år nå blitt kjent med og inngått et kjærlighetsforhold med en mann som jeg treffer hver kveld og natt hele uka, men som jeg ikke ser i helgene. Altså han ukespendler og er hjemme hver helg, 5-6 timer fra meg. Det jeg ikke visste før en måned ut i forholdet vårt, er at han bor sammen med ekskjæresten pga deres felles sønn på 5 år. Jeg ble lei meg, og litt overrasket. Han sier de har hvert sitt soverom, og at han synes det er en grei ordning siden han bare er hjemme i helgene. Som han sier: det er jo meg han er mest med siden jeg får hverdagene med han. Jeg er så forelska i denne mannen, og alt jeg vil er å bli bedre kjent og finne ut om det kan bli oss. Siden vi bare «holder på» enda, og bare møtes i ukedagene etter jobb, føles det for tidlig å spørre for mye om situasjonen hjemme og kreve at det skjer endringer. Jeg plages veldig mye psykisk av at han deler bolig med eksen. Jeg maser aldri på han når jeg vet han er hjemme, fordi jeg er konfliktsky og vil ikke gjøre noe vanskelig for han. Forstår jo at han har en sønn som han vil tilbringe så mye tid han kan med siden de sees bare på helg. Men jeg vet jo ikke noe om hva som skjer der hjemme eller hva slags forhold han og barnemor egentlig har. Hva skal jeg gjøre, har jeg grunn til å uroe meg i helgene? Noe jeg burde spurt om, eller gjort? Er det en fare for at jeg blir lurt, at han lever et «dobbeltliv»? 

Anonymkode: 87d38...0c4

Han forteller ikke sannheten. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er også utenlandsk, og ser at mange menn bedrar sine koner og samboere, og damene bare lukker øyne og lider i stillhet. 

Anonymkode: e51cb...269

Akkurat det er nok vanligst i utlandet. 

Anonymkode: 0001a...610

[AnonymBruker]

Løp. 

Enten så lyver han. Eller så er han faktisk fornøyd med å bo med eksen sin. 

Vil du inn i et seriøst forhold med en som bor sammen med eksen? 

Anonymkode: 4eddf...d50

[AnonymBruker]

Pusen95 skrev (8 timer siden):

TS her. Har vurdert å kontakte kona men er så glad i denne mannen at jeg er redd for å gjøre noe vanskelig for han så det hindrer meg i å gjøre det. 🙈 Føler meg dumsnill men. 
I uka bor vi enten hos meg eller i bolig som han får dekket av jobben.

Du risikerer å være med på å holde kona hans for narr. 
Det er ikke umulig at han lever i ekteskap med henne men bare vil ha i pose og sekk med deg og lyver for henne om sin trofasthet.
Hvis han ikke har noe å skjule så vil det heller ikke skade å prate med kona. 
Vet hun om det vil hun heller ikke bli såret.

Hvis han narrer dere begge så kan han bli kasta ut fra begge senger noe som ville være til pass for ham i så fall.

Anonymkode: 97a92...ae5

[AnonymBruker]

Enten puler han eksen sin, eller så er han sånn som aldri får fingeren ut når man skal endre på livet. Kanskje er eksen forelska i ham, eller praktisk avhengig av ham. 

Anonymkode: 0001a...610

[Gjest loveli]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

 

Jeg har i et halvt år nå blitt kjent med og inngått et kjærlighetsforhold med en mann som jeg treffer hver kveld og natt hele uka, men som jeg ikke ser i helgene. Altså han ukespendler og er hjemme hver helg, 5-6 timer fra meg. Det jeg ikke visste før en måned ut i forholdet vårt, er at han bor sammen med ekskjæresten pga deres felles sønn på 5 år. Jeg ble lei meg, og litt overrasket. Han sier de har hvert sitt soverom, og at han synes det er en grei ordning siden han bare er hjemme i helgene. Som han sier: det er jo meg han er mest med siden jeg får hverdagene med han. Jeg er så forelska i denne mannen, og alt jeg vil er å bli bedre kjent og finne ut om det kan bli oss. Siden vi bare «holder på» enda, og bare møtes i ukedagene etter jobb, føles det for tidlig å spørre for mye om situasjonen hjemme og kreve at det skjer endringer. Jeg plages veldig mye psykisk av at han deler bolig med eksen. Jeg maser aldri på han når jeg vet han er hjemme, fordi jeg er konfliktsky og vil ikke gjøre noe vanskelig for han. Forstår jo at han har en sønn som han vil tilbringe så mye tid han kan med siden de sees bare på helg. Men jeg vet jo ikke noe om hva som skjer der hjemme eller hva slags forhold han og barnemor egentlig har. Hva skal jeg gjøre, har jeg grunn til å uroe meg i helgene? Noe jeg burde spurt om, eller gjort? Er det en fare for at jeg blir lurt, at han lever et «dobbeltliv»? 

Anonymkode: 87d38...0c4

Du fikk vite dette etter et halvt år bekjentskap og en måned inn i forholdet, bare dét sier meg at du må LØPE!!!

Jeg har selv datet en mann som fortsatt bodde med eksen, men måtte dumpe han fordi det skjedde ting jeg ikke hadde godtatt ellers og hvorfor skal jeg godta det bare fordi de bodde sammen? Kunne være uskyldige ting, men det ble liksom fler og fler uskyldige ting = glasset rant fort over. Heldigvis var jeg ikke følelsesmessig investert i han, det er kanskje du? Og da kommer ikke dette til å gå bra.

Skal sies at jeg bodde hos denne mannen den uka kona var ute av huset. De delte på huset slik at ungene hadde ett hjem. Vi gikk i butikken sammen og på tur i nærområdene der han bodde. Jeg fikk se meldinger som kona skrev om meg og han snakket også om meg med henne. Jeg kunne ringe når som helst, bare ikke i ungene sin leggetid. Men likevel skjedde det altså ting jeg reagerte på og som gjorde at jeg ikke orket mer av det opplegget der.

Han du dater skulle i det minste spilt med åpne kort fra begynnelsen av!

Endret 15. oktober 2021 av loveli

[Duff]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Siden dette ikke er noe hemmelighet, så tar du selfølgelig kontakt med "eksen"

Hva slags svar er det du er redd for å få, at han fortsatt er i et forhold med henne? Det er han i så fall uavhengig av om du spør eller ikke....vil du fortsette i uvitenhet?

Om han er single, skal du flytte dit...han flytter vel ikke 5-6 timer vekk fra ungen sin på 5 år.....?

Anonymkode: fc38d...8de

Ja han bør jo ha noen gode tanker om fremtiden sin. Jeg vet ikke hva du ser for deg ts, ønsker du barn, samboer eller ekteskap, felles ferier...hvor er han i fht til det? 

Hvor er du forresten ts? Hva tenker du om det vi andre svarer deg her?

 

[AnonymBruker]

Uansett, det er sykt å bo med «eksen»!! Uansett med eller uten barn. 

Anonymkode: d6b8c...3d2

[AnonymBruker]

Denne karen puler nok i øst og i vest.

Anonymkode: 703a3...9bd

[AnonymBruker]

TS her. Jeg har lest alle svar jeg har fått. Alt jeg har hatt dårlig magefølelse av har dere kommet med i meningene deres. Jeg kjenner det gjør vondt i hjertet for hvert svar jeg leser om at dere er skeptiske til denne mannen. Han er en del år eldre enn meg, og både at han bor så langt unna og har barn er ikke noe jeg synes noe om. Men tryggheten og roen jeg føler når jeg er i hans nærvær er det jeg er blitt så avhengig av. Jeg har aldri følt så mye for noen før. Men det gjør vondt, veldig vondt å gå her som et andrevalg og lure på om det noen gang blir oss. Jeg er for glad i han og for redd for svarene jeg kommer til å finne om jeg kontakter samboeren hans. Det høres dumt ut, men jeg er så blind på denne mannen at jeg ikke lenger vet mitt eget beste. Det passer aldri for han å møtes for en kaffe eller noen ting på helg, når jeg sier at jeg har behov for bare en klem på en lørdag og er villig til å kjøre flere timer for han. Til og meg jeg ser at mye med han tyder på at han fortsatt er sammen med eksen. Men likevel klarer jeg ikke å tenke annet enn at dette er den eneste for meg siden jeg har så mye følelser for han.

Anonymkode: 87d38...0c4

[AnonymBruker]

Selvsagt ringer du ikke «eksen» hans. Du bryter tvert. Nå. Det er da virkelig ikke noe å lure på. Så dum er du vel ikke, TS?

Anonymkode: 08ce0...654

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

TS her. Jeg har lest alle svar jeg har fått. Alt jeg har hatt dårlig magefølelse av har dere kommet med i meningene deres. Jeg kjenner det gjør vondt i hjertet for hvert svar jeg leser om at dere er skeptiske til denne mannen. Han er en del år eldre enn meg, og både at han bor så langt unna og har barn er ikke noe jeg synes noe om. Men tryggheten og roen jeg føler når jeg er i hans nærvær er det jeg er blitt så avhengig av. Jeg har aldri følt så mye for noen før. Men det gjør vondt, veldig vondt å gå her som et andrevalg og lure på om det noen gang blir oss. Jeg er for glad i han og for redd for svarene jeg kommer til å finne om jeg kontakter samboeren hans. Det høres dumt ut, men jeg er så blind på denne mannen at jeg ikke lenger vet mitt eget beste. Det passer aldri for han å møtes for en kaffe eller noen ting på helg, når jeg sier at jeg har behov for bare en klem på en lørdag og er villig til å kjøre flere timer for han. Til og meg jeg ser at mye med han tyder på at han fortsatt er sammen med eksen. Men likevel klarer jeg ikke å tenke annet enn at dette er den eneste for meg siden jeg har så mye følelser for han.

Anonymkode: 87d38...0c4

Jeg har vert i samme situasjon som deg. Holdt ut å ventet i det uendelige, hadde mye vondt. Vi var hemmelig hele tiden. Han skiftet aldri adresse. De bor fremdeles sammen «for barnas skyld» jeg tok kontakt med samboeren hans. Det endret ingenting. Det viktigste for hun var at han skulle være i hus for barna. Jeg skulle aldri presenteres til barna. Han adlyder desverre. Begyn og still spørsmål til han! Viss han blir forbannet og ikke vil snakke om det, har han ikke rent mel i posen

Anonymkode: d6b8c...3d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har vert i samme situasjon som deg. Holdt ut å ventet i det uendelige, hadde mye vondt. Vi var hemmelig hele tiden. Han skiftet aldri adresse. De bor fremdeles sammen «for barnas skyld» jeg tok kontakt med samboeren hans. Det endret ingenting. Det viktigste for hun var at han skulle være i hus for barna. Jeg skulle aldri presenteres til barna. Han adlyder desverre. Begyn og still spørsmål til han! Viss han blir forbannet og ikke vil snakke om det, har han ikke rent mel i posen

Anonymkode: d6b8c...3d2

Når jeg har prøvd forsiktig å stille spørsmål eller viser at jeg er i tvil om dem egentlig er sammen eller ikke så får jeg bare spørsmål om jeg ikke stoler på det han sier eller ikke merker hvor glad han er i meg. Og jo det merker jeg jo at han virkelig er… Blir så ødelagt av og ikke vite. Har på mange måter lyst til å vite om situasjonen hjemme men på en måte er jeg så redd for å bli knust. Så dum er jeg faktisk.

Anonymkode: 87d38...0c4

[AnonymBruker]

Eksen min sa også at vi bare bodde sammen for barnas skyld til dama han holdt på med bak min rygg. Mens jeg trodde vi kjempet for å redde familien vår selv om forholdet skrantet. 

Min eks er også ekstremt sjarmerende og vet AKKURAT hva han skal si og han kan snakke folk rundt og være veldig overbevisende. 

Jeg tok kontakt med dama han holdt på med for å fortelle henne at det så absolutt ikke var slutt da han sa det til henne og at hun ble ført bak lyset av han hun også da han hadde sex med oss begge.  Men hun brydde seg ikke for hun kunne ikke leve uten ham sa hun. Jeg kastet han ut og han flyttet rett inn til henne. Så varte det i ca 1 år mellom dem før han stakk fra henne og kom krypende hit. Men her var døren stengt. Han prøver fortsatt å bli sammen igjen med meg men jeg kan aldri stole på han igjen.

Anonymkode: 2a8c2...437

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

TS her. Jeg har lest alle svar jeg har fått. Alt jeg har hatt dårlig magefølelse av har dere kommet med i meningene deres. Jeg kjenner det gjør vondt i hjertet for hvert svar jeg leser om at dere er skeptiske til denne mannen. Han er en del år eldre enn meg, og både at han bor så langt unna og har barn er ikke noe jeg synes noe om. Men tryggheten og roen jeg føler når jeg er i hans nærvær er det jeg er blitt så avhengig av. Jeg har aldri følt så mye for noen før. Men det gjør vondt, veldig vondt å gå her som et andrevalg og lure på om det noen gang blir oss. Jeg er for glad i han og for redd for svarene jeg kommer til å finne om jeg kontakter samboeren hans. Det høres dumt ut, men jeg er så blind på denne mannen at jeg ikke lenger vet mitt eget beste. Det passer aldri for han å møtes for en kaffe eller noen ting på helg, når jeg sier at jeg har behov for bare en klem på en lørdag og er villig til å kjøre flere timer for han. Til og meg jeg ser at mye med han tyder på at han fortsatt er sammen med eksen. Men likevel klarer jeg ikke å tenke annet enn at dette er den eneste for meg siden jeg har så mye følelser for han.

Anonymkode: 87d38...0c4

Du må faktisk bestemme deg for å være sterk nok. 

Anonymkode: 60b11...0cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Når jeg har prøvd forsiktig å stille spørsmål eller viser at jeg er i tvil om dem egentlig er sammen eller ikke så får jeg bare spørsmål om jeg ikke stoler på det han sier eller ikke merker hvor glad han er i meg. Og jo det merker jeg jo at han virkelig er… Blir så ødelagt av og ikke vite. Har på mange måter lyst til å vite om situasjonen hjemme men på en måte er jeg så redd for å bli knust. Så dum er jeg faktisk.

Anonymkode: 87d38...0c4

Da svarer du at tillit tatt tid og han bør gi deg denne tiden. Så sier du at han skal svare på spørsmålet ditt før han stiller spørsmål tilbake. Han bør slutte å avlede dette til at du har et problem. Hvis han bryr seg om deg så bør han klare å bevise at han er single. 

Anonymkode: 60b11...0cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Når jeg har prøvd forsiktig å stille spørsmål eller viser at jeg er i tvil om dem egentlig er sammen eller ikke så får jeg bare spørsmål om jeg ikke stoler på det han sier eller ikke merker hvor glad han er i meg. Og jo det merker jeg jo at han virkelig er… Blir så ødelagt av og ikke vite. Har på mange måter lyst til å vite om situasjonen hjemme men på en måte er jeg så redd for å bli knust. Så dum er jeg faktisk.

Anonymkode: 87d38...0c4

Jeg var forsiktig hele veien. Skulle ikke vert det. Eg var nok bare en boost, selv om han sa at han elsket meg. Jeg var nok en brikke i livet hans som sørget for at han holdt ut samboerskapet sitt. Jeg ble sønderknust og sprengt i fillebiter gang på gang. Min erfaring er at ord holder ikke, du må se på handlinger. 

Anonymkode: d6b8c...3d2