Hvorfor bor du eller ikke bor på landet?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hvorfor er du redd å treffe noen du kjenner? Merkelig fenomen at folk ønsker å distansere seg og bare gå på være ego. 

Anonymkode: 0edaa...df4

Jeg er også slik, liker å være sosial, men på mine premisser. Sånn blabla på butikken er bare sløsing med tid.

Anonymkode: a069a...ce4

[AnonymBruker]

Vokst opp på landet, bodde 20 år i Oslo, flyttet tilbake på landet. Mye bra med begge deler men foretrekker landet.
Jeg har også inntrykk av at folk er generelt  mindre tolerante i byen. 

Anonymkode: 2cfe4...9b0

[Doktor Dyregod]

Født og oppvokst på bygda. Men allikavel nærme by. Bodde noen år i by, fikk helt spader. Godt å komme seg hjem til bygda igjen. Mindre stress og mas. Mindre støy. Kan faktisk sitte naken på plattingen hjemme. Ingen ser meg uten kikkert. Men 4 min med bil unna kjøpesenter og by. 

[AnonymBruker]

Bor i en småby (ca 25000 innbyggere), kommer fra en bygd med ca 25 innbyggere. Trives godt her, har uberørt natur på alle kanter og de fleste servicetilbud vi trenger. Liker Oslo veldig godt som besøkende, men kunne ikke bodd der. Ønsker heller ikke en så ensom oppvekst som jeg selv hadde for mine barn. Småby er perfekt for meg.

Anonymkode: 0b831...69f

[AnonymBruker]

Jeg bor midt i en by (vel, relativt sentralt, i alle fall) med mann og to barn. For meg er det aller viktigste å kunne gå til jobben, gå til utelivet, gå til kino osv, og ha alle byens fasiliteter lett tilgjengelig. For barna er det masse fritidsaktiviteter tilgjengelig, og mye som skjer i byen, på bibliotekene osv.

Jeg kunne også bodd på landet (vokst opp på landet), hvis det var en vakker plass, slik at jeg kunne bodd rett ved sjøen, eller hatt flott utsikt, som gir meg glede i hverdagen. Bodde et år på et fiskevær i lofoten, og hadde jeg hatt familie der, mann og barn og fast jobb, kunne jeg godt ha blitt der.

Det verste for meg ville vært å bodd midt imellom by og land. I en drabantby eller byggefelt i utkanten av en by, uten byens tilbud som teater, kino osv i gangavstand, bare mange hus tett i tett og motorveier. Der man må kjøre bil uansett hvilken retning man skal.

 

Anonymkode: a93a4...00f

[Smeltemann]

Oppvokst på bygda, har bodd i forskjellige byer i Norge og andre steder i verden.  Men har alltid kommet tilbake til "barndommens dal"  nå ser jeg at her kommer jeg til og være resten av mitt liv.  En har ikke den infrastrukturen og de sosiale mulighetene på bygda , men en har en stor frihet man ikke har i en by. Det er billigere å bo og leve i bygda. Vil man kjenne storby livet kan man reise.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.10.2021 den 13.06):

Jeg bodde i by. Likte å ha ting nært og kunne bestille mat rett på døra. Dessuten ville alle være hos oss hele tiden for vi bodde nærme alt, det var koselig.

Men jeg hatet all støyen. Hatet rushen. Hatet å ha naboer. Kunne ikke slippe en fis uten at 20 andre hørte den. Kunne ikke sole meg på verandaen uten at alle andre kunne se. Hundebjeffing, trafikk, fulle folk, og alle andre lyder 24/7. 

Så vi flytta til landet. Veldig landet. Nærmeste nabo er et par km unna. Matbutikken er åpen til 14.00 og den er 10 km unna. Vi må kjøre til absolutt alt på svingete smale veier, men det er så deilig❤️ Når vi er hjemme er vi hjemme. Vi hører ingenting, kanskje en hjort eller en ugle. Vi har den friske skoglufta med en gang vi går ut døra. Biltrafikk hører vi nesten aldri. Vi har et vann å bade i som ingen andre bader i, vi har fjell å gå på og vi møter aldri noen. Jeg kan sole meg splitter naken overalt og de eneste som ser det er fuglene. I byen var det masse nabokrangler, her er det ingenting. Elsker å bo her❤️ 

Anonymkode: e22bb...d79

Hørtes ut som en drømmeplass 

Anonymkode: f165c...635

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp på bygda. Eller det var ikke helt øde der heller, fordi at det var flere byggefelt der og to matbutikker åpne til langt på kvelden. Alle kjente alle noe som medførte rykter, sladder, blikk og mye nysgjerrighet. Fikk lite privatliv og anonymitet. Man var avhengig av bil for å komme seg rundt. Folk satt som regel inne hver eneste kveld og det var lite organisert tilbud å velge blant. Mye bilkjøring og drikking av alkohol. Lite åpne møteplasser. Husker jeg ville flytte til en by. Heldigvis var det fin natur og mye sjø i nærheten, men folk var ikke så flinke til å benytte seg av naturen og sjøen. 

Etter denne bygda har jeg bodd i tre ulike byer. Jeg bor fortsatt i den tredje byen. Det som er deilig med å bo i en by er at man kan være anonym og kjenne på frihet og selvstendighet, gå eller ta buss overalt, butikker, spisesteder, kulturtilbud, frivillige organisasjoner, politiske partier, møte nye mennesker overalt, se på kule bygninger, ta en spasertur i parken, oppleve rikt mangfold med ulike kulturer og man slipper rykter, nysgjerrighet og trange fordommer. Selv om det er mye bilstøy og mange mennesker overalt, så er det likevel en veldig deilig frihet at man kan gå hvor man vil uten at folk skaper rykter og fordommer. Boligprisene er mye høyere i byen enn på bygda, noe som er tøft for en som er singel, men det er likevel verdt å bo i byen. 

I enkelte bygder i Nord-Norge og på Vestlandet skal det visstnok være mye samhold, frihet og glede, men på bygdene i Trøndelag er det ikke sånn. Der lever folk veldig tett på hverandre og det er lite av den stereotypiske bygdeidyllen der. Vevring utafor Førde er en skikkelig fin og rolig plass, og det er jo en helt annen stemning der enn på Lundamo i Trøndelag. I Vevring er det kun én matbutikk og denne har begrensa åpningstider, vakker natur, fin sjø, rolig atmosfære, sterkt samhold og en spesiell hyggelig stemning. På Lundamo er det verken fin natur eller fin sjø, mye bråk fra E6, ingen samhold og ikke noe idyllisk og hjemmekoselig atmosfære. 

Anonymkode: 0c8a6...9fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg vokste opp på bygda. Eller det var ikke helt øde der heller, fordi at det var flere byggefelt der og to matbutikker åpne til langt på kvelden. Alle kjente alle noe som medførte rykter, sladder, blikk og mye nysgjerrighet. Fikk lite privatliv og anonymitet. Man var avhengig av bil for å komme seg rundt. Folk satt som regel inne hver eneste kveld og det var lite organisert tilbud å velge blant. Mye bilkjøring og drikking av alkohol. Lite åpne møteplasser. Husker jeg ville flytte til en by. Heldigvis var det fin natur og mye sjø i nærheten, men folk var ikke så flinke til å benytte seg av naturen og sjøen. 

Etter denne bygda har jeg bodd i tre ulike byer. Jeg bor fortsatt i den tredje byen. Det som er deilig med å bo i en by er at man kan være anonym og kjenne på frihet og selvstendighet, gå eller ta buss overalt, butikker, spisesteder, kulturtilbud, frivillige organisasjoner, politiske partier, møte nye mennesker overalt, se på kule bygninger, ta en spasertur i parken, oppleve rikt mangfold med ulike kulturer og man slipper rykter, nysgjerrighet og trange fordommer. Selv om det er mye bilstøy og mange mennesker overalt, så er det likevel en veldig deilig frihet at man kan gå hvor man vil uten at folk skaper rykter og fordommer. Boligprisene er mye høyere i byen enn på bygda, noe som er tøft for en som er singel, men det er likevel verdt å bo i byen. 

I enkelte bygder i Nord-Norge og på Vestlandet skal det visstnok være mye samhold, frihet og glede, men på bygdene i Trøndelag er det ikke sånn. Der lever folk veldig tett på hverandre og det er lite av den stereotypiske bygdeidyllen der. Vevring utafor Førde er en skikkelig fin og rolig plass, og det er jo en helt annen stemning der enn på Lundamo i Trøndelag. I Vevring er det kun én matbutikk og denne har begrensa åpningstider, vakker natur, fin sjø, rolig atmosfære, sterkt samhold og en spesiell hyggelig stemning. På Lundamo er det verken fin natur eller fin sjø, mye bråk fra E6, ingen samhold og ikke noe idyllisk og hjemmekoselig atmosfære. 

Anonymkode: 0c8a6...9fb

Det må være enkelte steder på Vestlandet for der jeg er vokst opp er det ikke mye samhold og frihet i hvert fall. Jeg har også vært innflytter på et annet sted på Vestlandet og der var det samhold hvis man var fra stedet, men hvis du var innflytter så var du ikke bra nok.

Så jeg foretrekker helt klart større steder.

Anonymkode: ade7b...07b

[AnonymBruker]

Bor i Oslo, men litt utenfor sentrum med marka rett utenfor døren. Liker alle tilbudene og at det er kort vei til alt. Klarer ikke se for meg å bo på landet hvor man er avhengig av bil for å handle matvarer, alt ligger langt unna, få tilbud/restauranter mv. I tillegg er det ingen spennende stillinger innenfor mitt yrke heller. 

Anonymkode: 33ab0...a10

[AnonymBruker]

Det jeg ikke liker med landet er det at alle kjenner alle. Føler de er ekstra nysgjerrige der. Og siden de snakker mer, så opplever jeg at det kan bli mindre aksept for mangfold. 

Liker heller ikke å kjøre langt når det er noe, i tillegg til at jeg føler det er mindre utdannelse på landet.. 

Pluss med landet er at det er stille og rolig, fin natur, oppleves trygt..  

 

Anonymkode: 51930...ce4

[Michaelhe]

På landet er det pent om sommeren, men om vinteren blir du fanget i en opplyst bolig i mørkt landskap uten mange lys. Du kan ikke gå i fjellet i bekkmørket i Nord Norge, og sjøen er heller ikke trivelig. Du har ingen rundt deg ute heller, om du er gammel og detter på isen. Du kan dø, men før du gjør det kan du jo bli liggende, og det er ikke bra. Kort sagt, det er ikke trivelig på landet i Nord Norge om vinteren.

[AnonymBruker]

Jeg er født og oppvokst i en by, og bodde 10 år i Oslo. Jeg trivdes egentlig ganske godt, spesielt det å kunne sykle overalt, og komme seg raskt til jobb, det var greit. 

Men, jeg brukte jo ingenting av det by hadde å tilby. Jeg er ikke så glad i å gå i butikker eller kaffeer. Vi gikk ikke til museum, bortsett fra Teknisk Museum med barna. Hver helg dro vi heller ut av byen, til sjøen, eller til skogen, den basseng i Asker, osv. Så etter å ha tenkt litt, så flyttet vi. Til et rekkehus. Virker som perfekte kompromiss av to verdener, for det er fullt med barnefamilier her og barna alltid har noen å leke med. Vi har samtidig litt "luft" rundt huset, litt hagearbeid men ikke for mye. Det er veldig stabilt med barn i barnehagen og på skolen - så barna mine må ikke miste venner og kjente ansattr hvert år fordi nye familier flytter ut av Oslo. Også den friheten barna fikk, å kunne gå ut alene. Mye som er bra.

Men ja, reisen til jobb ble for plagsomt for min del, og jeg byttet jobb til nærmere.

Anonymkode: 97814...26a

[AnonymBruker]

Har bodd på landet pga jobb i 2 år og fikk fnatt av at alle visste hvem jeg var. I tillegg mangler alle tilbudene der.

Liker å bo i utkanten av byen, der har jeg natur, men kan sykle eller ta kollektivt til sentrum når som helst.

Anonymkode: a069a...ce4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.10.2021 den 8.35):

Blir sliten av støy i by. Elsker friheten jeg har med bare en nabo. Elsker dyrelivet i hagen. Syntes jeg lukter vondt og blir skitten etter en dag i byen. Orker ikke naboer i leilighet. Har hatt det under studie tiden. Makan til mye rart. Fylliker som brøt seg inn for å ligge i sofaen, ene nabo sendte sine 5 unger over til meg når hun var lei dem selv. Nermeste nabo føltes som å ligge i samme seng da det var så lytt at jeg kunne høre dyna på natta. Grøss og gru

Anonymkode: bd9bb...3ff

Dette hørtes rart ut. Hva slags omgangskrets hadde du i byen? Det er forskjell på å bo i byen som ung student og som etablert voksen. Jeg har bodd i både bygd og by, og opplevde det heller oftere å få uanmeldt besøk og at ukjente folk omtrent går inn på eiendommen din. I byen er det ingen som bryr seg. Og ingen som slarver. 

Anonymkode: a4ffe...ffb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.10.2021 den 22.36):

Vevring utafor Førde er en skikkelig fin og rolig plass

Dette kan du ikke mene seriøst      Har du bodd der om vinteren ?   Med den møkkaveien ???   Men du er kanskje kunstner ... hehe .

Anonymkode: 3b5d4...1d4

[AnonymBruker]

Tja… jeg er faktisk en av de få som er usikre på hva jeg foretrekker. 
Jeg kommer fra Oslo, men har bodd på flere store og små steder her i landet og i utlandet, fra 200 til 2000000 innbyggere. 
Jeg er ikke så glad i Oslo, det er en by med infrastruktur tiltenkt færre mennesker enn de som bor der. Jeg vurderte å flytte til en småby (har bare prøvd små bygder og storbyer), men så fikk jeg drømmejobben i Oslo. Den jeg aldri hadde trodd jeg skulle få, og som bare finnes her. Altså blir jeg i mange år til, da byggefeltene rett utenfor Oslo ikke frister noe særlig. Bor ved skogkanten i byen nå, en kort t-banetur fra jobb. Tror ikke jeg hadde trivdes med å bo midt i byen, da måtte jeg uansett kjøpt en mye mindre leilighet. 

Anonymkode: 0ec2b...aa8

[AnonymBruker]

Liker meg best på bygda👍🏻 Stortrives med å se ut på jorder og beitende dyr. Reiser en del i jobben og synest at by er topp i et par dager,  men det blir for travelt med folk og mas overalt. 

Anonymkode: 01128...39a

[AnonymBruker]

Bor i bygd. Mye sladring her. Alle vet alt om alle. Irriterende. Man bli dømt for alt mulig. Mye jantelov her. Gleder meg til å flytte til by.

Anonymkode: 547f1...d14