Hvorfor bor du eller ikke bor på landet?

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst på landet, men foretrekker helt klart byer. Mye flere butikker, muligheter, frihet, må ikke ha lappen til å gjøre hver minste lille ting, kan gå på gata uten å være redd for å møte noen som kjenner deg (vet det kan skje i Oslo også, men mye mindre sannsynlig der enn i en liten bygd hvor alle kjenner alle)

Anonymkode: 3b986...30d

[AnonymBruker]

Bynært. Etter å ha vokst opp på landet. Alt er en kort biltur eller gåavstand unna - jobb, trening, sentrum. Tid betyr mest. Plass betyr bare flere ting, mer å ta vare på, og flere forpliktelser. 

Anonymkode: 54869...d55

[AnonymBruker]

Blir sliten av støy i by. Elsker friheten jeg har med bare en nabo. Elsker dyrelivet i hagen. Syntes jeg lukter vondt og blir skitten etter en dag i byen. Orker ikke naboer i leilighet. Har hatt det under studie tiden. Makan til mye rart. Fylliker som brøt seg inn for å ligge i sofaen, ene nabo sendte sine 5 unger over til meg når hun var lei dem selv. Nermeste nabo føltes som å ligge i samme seng da det var så lytt at jeg kunne høre dyna på natta. Grøss og gru

Anonymkode: bd9bb...3ff

[AnonymBruker]

Vi flyttet ut på landet da vi kjøpte enebolig. Ca 30 min fra byen og i boligfelt, men likevel skolebuss, evig med åker, gårder, hester, grendahus ect.

 

Hatet det. Haaaaaatet virkelig å bo så usentralt. Dårlig kollektiv, langt til alt, ungene mistrivdes, ingen lekeplasser eller møtepunkt for de minste, ingen fortau å gå tur på. Rett ved skogen men myr og klissbløtt der fram til august hvert år fordi snøen lå i evigheter. 6 km til nærmeste butikk, ingen gatelys, ungene kunne ikke besøke venner uten at vi måtte kjøre. De gikk glipp av så mye spontan lek og vennskap og største hadde aldri vært på butikken med venner og kjøpt seg en is for ukene ukepengene. Alle som skulle på besøk måtte ha bil og alt måtte planlegges og jeg kunne aldri bli med ut å ta et glass vin til maten eller være med på en lønningspils eller feire en bursdag uten å måtte holde med edru hver gang. Måtte bruke bil og kjøre uansett hvor vi skulle.

 

Vi solgte huset og flyttet sentrumsnært igjen. Også kjøpte vi hytte på fjellet i stedet. Ungene blomstrer, sykler dit de skal, besøker venner, blir med hjem etter skolen, vi voksne kan være sosiale med våre venner, vi kan nyte en takeaway-middag etter ungene har lagt seg bare fordi vi vil (vi elsker god mat og drikke). Kan gå overalt, får brukt kroppen mye mer. Folk og lyd rundt oss plager oss ikke noe som helst.

 

Skal aaaaaldri flytte usentralt igjen, blir uvel bare av tanken.

Anonymkode: 0280a...c0e

[AnonymBruker]

Billigere å bo på landet. Derfor gjør jeg det.

Anonymkode: 11540...40b

[Knirke]

Har aldri bodd på landet, kun i byer og større tettsteder, men har en slags romantisk forestilling av meg selv på et lite småbruk ute i Hutaheiti der jeg kunne fått vært helt i fred, hatt masse dyr og jobbet i skogen.

Kommer nok ikke til å skje, ihverfall ikke så lenge jeg har samboer (han er fra byen vi bor i og kommer aldri til å flytte)

[AnonymBruker]

Er vokst opp på gård og begge mine foreldre kom fra gård og bondeslekt langt bakover. Har nå overtatt og driver gården jeg er vokst opp på. Jeg er heltidsbonde, men har en tidligere karriere med 20 år innen IKT. Jeg kunne ikke tenke meg å bo i by, ikke engang i et litt landlig boligfelt. Det blir for tett og trangt med folk og trafikk helt inn til husveggene. 

Setter stor pris på luft og plass på landet. Deilig å kunne invitere 50 gjester, og ha plass til at alle kommer med bil og parkerer i tunet. Deilig å ha kort vei til naturen og å kunne ta en to-timers skogstur uten å treffe folk og uten å gå utenfor egen tomtegrense. 

Anonymkode: 8d185...eb0

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp på et lite tettsted. Trivdes godt med det og hadde en fin oppvekst. Men mot slutten av ungdomsårene drømte jeg om å flytte til by.  Så jeg søkte studier i Oslo og flyttet dit. Ble der i 5 år. Trivdes greit, men jeg likte ikke de store menneskemengdene, trengselen, skitten og den dårlige lufta. Måtte reise langt for å komme ut i skikkelig natur. Bo tett innpå andre folk. Mangel på privatliv. 
Jeg valgte å flytte hjem, og så møtte jeg en knakande kjekk kar fra nabobygda. Vi har bosatt oss landlig til og jeg trives mye bedre her. Fred og ro, naturen rett utafor døra, frisk luft, privatliv, trygg oppvekst for barna. Vi har et greit sentrum 7 min kjøring unna, og nærmeste by 1,5 time unna med bil og ferge. Flyplass i nærheten. Føler at jeg har alt jeg trenger her og savner ingenting😀 

Anonymkode: 7ae0d...737

[AnonymBruker]

Jeg bor i Oslo fordi det er her jeg er født og oppvokst, og har stort sett all slekt og venner. Jeg studerte i en mindre by, men selv studievenner mine derfra flyttet stort sett til Oslo. 

Anonymkode: a201e...865

[AnonymBruker]

Bor i by og trives med det. Kunne ikke bodd på ett sted der aldri skjedde noe, var stille hele tiden og alt av butikker, kultur etc var timevis unna.

Anonymkode: a4ea8...aec

[AnonymBruker]

Oppvokst på landet og er så innmari glad for det. Føler ikke jeg har gått glipp av mye da det kun var kort biltur til en småby. En time unna Oslo.

Det er noe med å vokse opp med skogen som nærmeste nabo. Frihet og stor plass. Bli bedre kjent med seg selv, få mer nærhet til naturen, kjenne på det å være mer kreativ for å ikke kjede seg, snike seg ut på natta med venninner og finne på spøkelsehistorier, frisk luft, turer, flere innsjøer man bare kunne sykle til, være ute hele dagen på en trygg plass, får bedre kunnskap om biologi og dyr, bare gå ut og himmelen lyser av stjerner og ikke lysforurensing og bråk.

Er så ufattelig glad for det! Men er også veldig glad for jeg har funnet min urbane side også ved å bo i byen når jeg ble litt eldre. Så har fått det beste fra begge verdener. Men tror man blir veldig mye mer ydmyk og connecter bedre med seg selv ved å være litt borte fra mas og tjas som liten. Det er nok av tid til å være bymenneske om man ønsker det tenker jeg.

Selvsagt har det jo sine fordeler ved å bo midt i smørøyet som liten også som kort vei til venner, flere aktiviteter etc, men om jeg noen gang skulle hatt barn så hadde det blitt landet.

Anonymkode: f6ad1...780

[AnonymBruker]

Jeg elsker byer. Oppvokst rundt 30 minutter utenfor Oslo, men flyttet inn så fort jeg var ferdig på VGS. Etter hvert ble også Oslo for liten, og jeg flyttet til en millionby i utlandet.

Kan aldri se for meg å ikke bo i en storby. Jeg elsker at alt er åpent 24 timer i døgnet. Jeg elsker kulturtilbud på hvert gatehjørnet. Jeg elsker multikultur, med sanseinntrykk fra hele verden presset inn på et så lite geografisk område som mulig.

Ikke bare bor jeg i en storby, men jeg reiser omtrent utelukkende til andre storbyer. Alle mine ferier går til store internasjonale byer. I all hovedsak reiser jeg for å oppleve mat og kultur. Storbyer er naturligvis der man finner mest av dette.

Anonymkode: 62857...f91

[AnonymBruker]

Pga samboer med barn som har sitt trygge miljø her + at jeg ikke har lappen. 

Når barna flytter ut skal vi flytte lenger ut på landet 🙂 Vi er en friluftsliv familie og ser for oss en fremtid lenger ut i skog og fjell 😊

Anonymkode: 23902...072

[AnonymBruker]

Jeg bor i en landlig, liten by. Bor rett på utsiden av sentrum (ca 15 minutters gange til byen, og ca 3 minutters gange til nærmeste småbruk, skog osv). 

Jeg er født og oppvokst i dette området, så veldig naturlig for meg å bosette meg her. Orker ikke å bo midt i byen (for mye ståk og mas), og jeg ønsker å være nær naturen. Samtidig ønsker jeg ikke å bo for langt unna alt mulig, så valgte da å bosette meg i utkanten av "bondeland"

 

Anonymkode: 4516d...8d6

[AnonymBruker]

Elsker Oslo, født og oppvokst her. Vet ikke om jeg ville trivdes i en ordentlig storby, men Oslo har fin størrelse.Har bodd både i skogkanten og mye mer urbant, begge deler i Oslo. Trives mye bedre urbant.

Her vi bor nå er det flere kaféer, restauranter og butikker vi kan gå til på under 5 min, vi kan få levert hva vi vil av mat med foodora, matbutikkene er åpent til 23 eller lengre og vi har mye valgmuligheter, og et av byens beste kjøpesentre er få min unna med buss eller bane. Jobben bruker jeg 10 min til med buss, fra dør til dør. Vi bor i gangavstand til mye av venner og familie. Men det er også fint å ha hund her. Vi har masse grøntområder rett ved som er godt tilrettelagt rett ved med brede stier og mye gress og trær, og skal vi gå langtur kan man fint gå til marka, eller til vakre botanisk hage gjennom en rekke parker. Det føles aldri utrygt her, og det er aldri for mye folk. Vi hører nesten ikke en lyd inne fordi blokkene er godt isolert, og ute er det også lite bråk og uro, bare barn som leker i bakgårdene og folk som prater. Føler jeg har alt rett ved, samtidig som det aldri blir masete her

Anonymkode: 19996...f10

[AnonymBruker]

On 10/14/2021 at 1:31 PM, netpuppy said:

 Tror noen bare er by-/ eller bygdemennesker. 

⬆️ Helt enig! Jeg synes det er ganske fascinerende at de fleste har en ganske utpreget preferanse. (Og så liker jeg at folk bare forteller hva de liker, ikke prøver å si at det er bedre for alle.)

Jeg vokste opp i en nabokommune til Oslo og hadde en flott barndom/ungdomstid der, men har bodd i by fra jeg var 20 og foretrekker det. Jeg elsker anonymiteten (synes ofte Oslo er litt for liten, har bodd i mye større byer også), alt livet, osv. Tror jeg hadde blitt redd hvis jeg skulle bo i et stort hus på landet!

Synes faktisk Oslos forsteder er noe av det minst attraktive - masse trafikk, folk kjører overalt, skyhøye boligpriser, masse stygg ny bebyggelse, folk må alltid inn til Oslo likevel. Men jeg er nok i mindretall med den meningen, siden folk elsker å flytte ut til disse stedene!

Anonymkode: 46424...026

[AnonymBruker]

Jeg bor på landet og foretrekker det. Det positive med å bo i byer/tettsteder er at alt er i nærheten av der du bor. Så man sparer en del tid og energi, og eventuelt penger. Men bor man på landet får man fred og ro, som man ikke får når man bor ved siden av andre.

Jeg er veldig lite sosial av meg. Jeg får nok sosial kontakt når jeg er på jobb, og når jeg må gjøre andre ærend (som butikk, lege, tannlege, o.l.). Jeg liker ikke konserter, gå på restauranter, shoppe, o.l. Jeg tar meg gjerne en fest, men da hjemme hos noen jeg kjenner godt, sammen med andre jeg kjenner fra før eller blir kjent med i løpet av kvelden.

Når jeg er hjemme vil jeg være alene, og vite at ingen står og ser på meg eller hører på samtaler jeg måtte ha med andre utenfor huset mitt. Å vite at jeg kan gå rundt i de styggeste, rareste klærne jeg kan tenke meg uten at noen ser det er veldig godt.

Jeg liker også å være omringet av natur og skog og dyr. Jeg vet man kan få lignende følelse i små tettsteder, men ikke i like stor grad som når man bor på landet. Å høre bekken bruse, fugler kvitre og et helt liv av insekter om sommeren er verdens vakreste lyd. Den vil jeg ikke høre i like stor grad hvis jeg bodde nærmere andre folk, der det er mer asfalt og trafikk, og mindre natur.

Anonymkode: 7bcef...8aa

[Million]

Jeg hadde tørna av å bo landlig og øde til. Jeg elsker å bo i Oslo, ha gangavstand til alt jeg trenger, eller bare en kort buss- eller t-banetur unna. Bussen går hele døgnet, den er innom sentrum og etterpå rett borti gata her jeg bor, så den kan brukes som nattbuss også.

Jeg er vokst opp i Oslo, og bodde der i mange år. Flyttet utenbys fra til et tettsted da jeg møtte mannen min, som ikke ville bo i Oslo (skummelt...). Jobbet fremdeles i Oslo da det bare var en grei togtur unna. 

Så snart jeg skilte meg, flyttet jeg til Oslo igjen, selv om to av mine beste venninner bor i kommunen jeg flyttet fra.

Ja, det er litt mye nabostøy til tider, men det får man lære seg å tåle i blokk i byen.

[AnonymBruker]

Vokst opp på landet og har prøvd å bo litt mer landlig i voksen alder. Inntil nylig bodde jeg på hjemstedet, men misliker det like sterkt hver gang.

Nå bor jeg 10 minutter unna en mellomstor by i et veldig rolig område og trives greit med det. Liker å ha ting i nærheten, at jeg kan være litt anonym og at det skjer ting.

Hater å bo usentralt på grunn av slarv, bygdedyret, skjer ingenting, folk er så utrolig nysgjerrige og ikke minst er det ingen relevante jobber.

Anonymkode: ade7b...07b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.10.2021 den 8.11):

Jeg er oppvokst på landet, men foretrekker helt klart byer. Mye flere butikker, muligheter, frihet, må ikke ha lappen til å gjøre hver minste lille ting, kan gå på gata uten å være redd for å møte noen som kjenner deg (vet det kan skje i Oslo også, men mye mindre sannsynlig der enn i en liten bygd hvor alle kjenner alle)

Anonymkode: 3b986...30d

Hvorfor er du redd å treffe noen du kjenner? Merkelig fenomen at folk ønsker å distansere seg og bare gå på være ego. 

Anonymkode: 0edaa...df4