Gravid som 21-åring. Hasteoperert da det viste seg at det var graviditet utenfor livmor.

[AnonymBruker]

Sent i August opplevde jeg blødninger og smerter. Men ikke smerter slik jeg er vandt til. Oppsøkte lege 4 dager senere, for og så få sjokk beskjeden om at jeg var gravid.. 
Jeg??? Gravid??… Jeg har aldri vært gravid før, og dette skulle være min første opplevelse med det.

Ble fulgt opp dagen etter, og fikk så kraftige smerter 1 time før lege timen at jeg satt meg ned på gulvet og skrek, og fikk nesten ikke puste. jeg dro likevel til legen og ble sendt til akutten. Etter en lang time med undersøkelser på akutten ble jeg lagt inn slik at de kunne ha meg under oppsyn. Det gikk mot kvelden og smertene begynte og gradvis, og fikk den ene smertestillende etter den andre hvor ingenting hjalp. Så ble jeg hasteoperert, hvor jeg blir fortalt når jeg våkner i full hodetåke om at det var svangerskap utenfor livmor. Og de måtte fjerne venstre eggleder. 
I senere tid føler jeg at jeg har fått lite informasjon, lite oppfølging og støtte. Hvordan kan dette skje med meg som er så ung? Og som aldri har vært gravid før heller? Er dette normalt? 
Nå i ettertid har jeg slitt utrolig mye, jeg har gått inn i en depresjon hvor jeg verken greier å sove eller spise. Jeg kjenner meg tung og samtidig svevende når jeg må gjøre noe. Og jeg går med et konstant ekkelt sug i magen, ikke et behagelig ett. 

Hvordan skal man klare og komme seg over noe som dette? - Jeg vet det er mange andre der ute som sikkert har hatt vette tilfeller enn meg og som prøver lenge med å få barn uten hell. Men dette for meg, har vært helt forferdelig og jeg føler meg så alene i dette. Hvertfall ved å være så ung, og aldri har vært gravid før. 

Anonymkode: e6975...192

[AnonymBruker]

Kan du ikke få en time hos fastlegen der han forklarer deg hva greia er?

Anonymkode: f9e9f...3d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan du ikke få en time hos fastlegen der han forklarer deg hva greia er?

Anonymkode: f9e9f...3d3

Jeg har vært hos legen 2 ganger allerede. Fått beskjed om at det ikke finnes noe svar på hvorfor sånt skjer, og at jeg bare har vært veldig uheldig rett å slett. Noe jeg ikke klarer og godta (men som jeg sikkert bare må). 
Vi har lest epikrisen fra sykehuset og, hvor det ikke står noe mer spesifikt enn at det var svangerskap utenfor livmor, hvor eggleder er fjernet. 
Bedt om henvisning til en privat gynekolog, men fikk ikke time før januar. Kan ikke gjøre annet enn å vente. Litt kjedelig da det er noe som plager meg mer enn jeg vil. 

Anonymkode: e6975...192

[AnonymBruker]

Så trist og leit at du måtte gå igjennom dette. Dessverre er det altfor dårlig oppfølging etter mislykkede svangerskap. Har du råd til å få en time til privat gynekolog uten henvisning? Der er det ofte mye kortere ventetid. 

Når det gjelder generell informasjon om det som skjedde, har du lest det som er å finne på nett? 

Hvis du ønsker å føle deg mindre alene så er det flere som har gått igjennom det samme inne på babyverden-forumet, så du kan jo lage deg en bruker og komme i kontaktmed andre som har opplevd det samme. En tiktoker jeg følger gjennomgikk det samme nylig og snakket åpent om det på tiktok: https://vm.tiktok.com/ZM8NrrV5a/ . Det er sårt å se, men kanskje det kan hjelpe å se noen snakke om det? Jeg ser det er en egen hashtag for dette hvor folk har lagt ut videoer om dette temaet. 

Anonymkode: 466ff...d36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Så trist og leit at du måtte gå igjennom dette. Dessverre er det altfor dårlig oppfølging etter mislykkede svangerskap. Har du råd til å få en time til privat gynekolog uten henvisning? Der er det ofte mye kortere ventetid. 

Når det gjelder generell informasjon om det som skjedde, har du lest det som er å finne på nett? 

Hvis du ønsker å føle deg mindre alene så er det flere som har gått igjennom det samme inne på babyverden-forumet, så du kan jo lage deg en bruker og komme i kontaktmed andre som har opplevd det samme. En tiktoker jeg følger gjennomgikk det samme nylig og snakket åpent om det på tiktok: https://vm.tiktok.com/ZM8NrrV5a/ . Det er sårt å se, men kanskje det kan hjelpe å se noen snakke om det? Jeg ser det er en egen hashtag for dette hvor folk har lagt ut videoer om dette temaet. 

Anonymkode: 466ff...d36

Hei, jeg har lest gjennom alt jeg kan lese på nett, men føler det er så mye forskjellig. Og jo mer jeg leser jo mer skremmende blir det. 
Jeg kan forsøke og ringe til privat gynekologen jeg har fått time hos, og høre om det er muligheter for raskere time. 
 Jeg visste ikke at man kunne finne slikt på tiktok. Men det er noe jeg skal sjekke ut! Tusen takk for svar, det betyr mye for meg akkurat nå! 

Anonymkode: e6975...192

[KjøttOPP]

Har du en fortrolig venn/partner som du kan ventilere til? Å få satt ord på det som gnager seg bunnløst på innsiden din kan være en vidundermedisin og befrielse i seg selv! ❤️ Jeg tror det er viktig at du får gått gjennom hendelsen og etterdønningene av denne uplanlagte, uforutsette og dypt rystende/traumatiserende hendelsen. Bruk dem du har, for det er viktig at du ikke står alene i denne stormen!

[AnonymBruker]

KjøttOPP skrev (4 timer siden):

Har du en fortrolig venn/partner som du kan ventilere til? Å få satt ord på det som gnager seg bunnløst på innsiden din kan være en vidundermedisin og befrielse i seg selv! ❤️ Jeg tror det er viktig at du får gått gjennom hendelsen og etterdønningene av denne uplanlagte, uforutsette og dypt rystende/traumatiserende hendelsen. Bruk dem du har, for det er viktig at du ikke står alene i denne stormen!

Hei, jeg har så klart fått støtte fra de nærmeste rundt meg! Og er så klart heldig som har dem! 
Det har så klart vært til hjelp å få luftet tanker og bekymringer også, men jeg merker likevel at det ikke er nok for meg. 
Tror det er mye den delen at ingen vet svaret på hvorfor det har skjedd, ingen fagkyndig som har kunnet betrygge. Jeg venter på time til gynekolog nå for å sjekke at alt står bra til, og at det ikke er noe som feiler meg. Det er vel mye av dette som spiser meg opp innvendig. Jeg føler jeg har mistet noe, enda jeg vet det jeg mistet ikke var levedyktig. Mistet vel også meg selv litt i alt dette. 

Setter pris på svar og støtte, det er betryggende for meg frem til jeg får noen videre svar! Takk ❤️
 

Anonymkode: e6975...192

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hei, jeg har så klart fått støtte fra de nærmeste rundt meg! Og er så klart heldig som har dem! 
Det har så klart vært til hjelp å få luftet tanker og bekymringer også, men jeg merker likevel at det ikke er nok for meg. 
Tror det er mye den delen at ingen vet svaret på hvorfor det har skjedd, ingen fagkyndig som har kunnet betrygge. Jeg venter på time til gynekolog nå for å sjekke at alt står bra til, og at det ikke er noe som feiler meg. Det er vel mye av dette som spiser meg opp innvendig. Jeg føler jeg har mistet noe, enda jeg vet det jeg mistet ikke var levedyktig. Mistet vel også meg selv litt i alt dette. 

Setter pris på svar og støtte, det er betryggende for meg frem til jeg får noen videre svar! Takk ❤️
 

Anonymkode: e6975...192

Sender deg en stor klem❤️

Anonymkode: 695c1...30d

[AnonymBruker]

Du har jo fått sjokk, sjokk etter sjokk. 

Du har ikke gjort noe galt. Slikt skjer hele tiden. Selv om det er vanlig så er det vondt når det skjer en selv. 

Prat om det, bearbeide det mest mulig. 

Det er vanskelig å miste seg selv slik. Selv har jeg tenkt om det er nå jeg skal dø. En føler på maktesløshet, hvor liten en er, at en er avhengig av andre for at der skal gå bra. 

Vi skal være glade for at vi bor her vi bor, får den medisinske hjelpen vi trenger. En mager trøst når en føler seg langt nede. Men utfallet kunne blitt anderledes. 

 

Anonymkode: 8ed72...a42

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det hjelper noe, du har jo allerede lest alle fakta osv, men jeg tenkte jeg kunne reflektere litt høyt med deg angående det som gjør det ekstra ille for deg nå. ❤️At dette skjedde på tross av at du er så ung, og selv om du aldri har vært gravid før. 

Graviditet utenfor livmoren er en av de tingene som ikke får økt risiko jo eldre du blir. En ung kvinne på 20 har akkurat like stor sannsynlighet for å få det som en kvinne på 38. Dermed er det ikke noe som er spesielt feil med deg som fikk dette i ung alder, du var bare en i den bittelille prosenten av kvinner i alle aldre som opplever dette. Det er heller ikke noe som man får økt sannsynlighet for hvis man har vært gravid før, en førstegangsgravid har like stor sjans som en som har vært gravid før. Så det er heller ikke noe feil med fertiliteten din eller kroppen din som gjorde at du fikk dette, det var like sannsynlig at det skjedde nå i din første graviditet som om det hadde vært din tredje graviditet. Med andre ord er det ikke noe uvanlig med at det kom i din alder eller i din første graviditet, så kroppen din er helt normal og fertiliteten helt normal❤️ Jeg vet ikke om det hjelper å tenke slik, men jeg tror det ville hjulpet meg. 

Så har du selvfølgelig den følelsesmessige siden av at det er ekstra hardt å oppleve en sånn fæl ting i sin første, uplanlagte ungdommelige graviditet ❤️ 

Anonymkode: 372e5...7c2

[AnonymBruker]

Klarer du å konkretisere hva det er du er redd, opprørt eller engstelig over? Det kan ofte hjelpe å sette ord på det.
Du kan jo fremdeles få barn, så bekymringer for det kan du legge vekk. 
Er du engstelig for å oppleve det samme ved neste graviditet be om ekstra tett oppfølging allerede fra dere starter prøvingen. Og bruk sikker prevensjon dersom du ikke ønsker å bli gravid, gjerne kondom pluss P-piller. 
 

Anonymkode: 443ad...c86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg vet ikke om det hjelper noe, du har jo allerede lest alle fakta osv, men jeg tenkte jeg kunne reflektere litt høyt med deg angående det som gjør det ekstra ille for deg nå. ❤️At dette skjedde på tross av at du er så ung, og selv om du aldri har vært gravid før. 

Graviditet utenfor livmoren er en av de tingene som ikke får økt risiko jo eldre du blir. En ung kvinne på 20 har akkurat like stor sannsynlighet for å få det som en kvinne på 38. Dermed er det ikke noe som er spesielt feil med deg som fikk dette i ung alder, du var bare en i den bittelille prosenten av kvinner i alle aldre som opplever dette. Det er heller ikke noe som man får økt sannsynlighet for hvis man har vært gravid før, en førstegangsgravid har like stor sjans som en som har vært gravid før. Så det er heller ikke noe feil med fertiliteten din eller kroppen din som gjorde at du fikk dette, det var like sannsynlig at det skjedde nå i din første graviditet som om det hadde vært din tredje graviditet. Med andre ord er det ikke noe uvanlig med at det kom i din alder eller i din første graviditet, så kroppen din er helt normal og fertiliteten helt normal❤️ Jeg vet ikke om det hjelper å tenke slik, men jeg tror det ville hjulpet meg. 

Så har du selvfølgelig den følelsesmessige siden av at det er ekstra hardt å oppleve en sånn fæl ting i sin første, uplanlagte ungdommelige graviditet ❤️ 

Anonymkode: 372e5...7c2

Det du forteller nå har jeg ikke hørt noen andre si, eller lest på nettet. Men det virker ikke helt fjernt for meg at det nettop kan være slik. Hadde legen eller sykehuset fortalt meg dette som du forteller nå, så tror jeg kanskje jeg hadde følt meg mer rolig i dag å ikke vært så redd og bekymret for at det kan være noe feil. 
Et fint svar, og enda mer betryggende! ❤️

Anonymkode: e6975...192

[Miss_pancake]

Hei, ville bare skrive til deg at jeg forstår. Fortvilelsen, første graviditet også ender det slik, noe må da vere galt? Mest sannsynligvis ikkje. Halvparten av alle EXU (som det heter på legespråk) oppstår uten forklarbar grunn.Så som flere her har skrevet er vi bare noen med kjempeuflaks. Det er faktisk større sjanse å bli gravid med tvillinger enn det er å oppleve det vi har opplevd. Vi har ikke gjort noe feil. Kroppen vår fungerer mest sannsynligvis helt fint, men noe gikk galt den første gangen. 

Jeg og mannen er snart et halvt år videre etter vi begynte å prøve igjen, og jeg kjenner jeg blir mer og mer frustrert. Hva om noe faktisk er galt med meg. Hva om kroppen min ikke vil bli gravid igjen. Hva om det skjer igjen. Men jeg må bare holde fats i fakta og statistikk.

Sender deg masse utholdenhet og håp. Det er lov å føle det du føler, og ikke gi opp med å finne informasjonen du leter etter. Jeg har gått til samtale med jordmor nettopp for å forstå bedre, både det som skjedde og meg selv. Jeg bare møtte opp på helsestasjonen og spurte om en prat en dag jeg ikke klarte å slutte å gråte. Trengte ingen avtale, ingenting, og ho visste så mykje mer enn legen.