Hvordan ser du for deg balansen i livet mellom kos med mat, men også restriksjoner?

[AnonymBruker]

Nå er denne muligens ment mest for dere som sliter med vekta, er på vei ned eller kjemper mot sukkeravhengighet. 

Hvordan tenker du man skal balansere dette med å være forsiktig, for å gå ned i vekt eller holde vekta, men samtidig kjenne at man har glede av mat, kos sammen med andre, uten at det skal være negative tanker enten om maten, eller seg selv?

Jeg ønsker ikke at det skal være et liv uten å spise årets forskjellige tradisjoner, hver årstid har ulik type mat, det samme gjelder innimellom for søtt og lignende. Jul med småkaker blir vel ikke det samme uten? Eller påske uten litt marsipan? Satt på spissen. Kunne nevnt middagsmat også. Men håper dere skjønner litt hva jeg mener. 

Et selskap uten ett kakestykke? Er lykke bare det å være så tynn og slank at man ikke kan spise eller drikke noe man har lyst på? Som en drink eller et kakestykke/sjokoladebit? 

Jeg lever strengt i hverdagen, og tenker man derfor kan spise litt ekstra en dag i helgen, eller drikke alkohol/drinker med sukker eller hva det måtte være, som gjør at det blir mer kalorier på en dag. Er det slik dere gjør det? Hva er balanse for dere? Eller holder dere dere vekk fra alt, for å ha en mest mulig ribba kropp, som ikke ødelegger for ukas harde innsats med trening og kosthold?

Anonymkode: 910a7...d9a

[AnonymBruker]

Kjemper heller for å komme meg opp i vekt jeg. Spiser mye søtsaker, men klarer ikke for mye vanlig mat, så måltidene blir næringsdrikker. Er et luksusproblem å ha for mye på kroppen, enn å ha mage-/tarmlidelser som hemmer en slik, og gjør vektoppgang tilnærmet umulig. 

Alt hva man lærer å sette pris på når de mest banale funksjoner settes ut av spill i kroppen. Flere som burde bære takknemlighet over selvfølgelighetene som ikke vies en eneste tanke

Anonymkode: bc02e...6ec

[AnonymBruker]

Jeg er ikke overvektig, og med unntak av en periode etter graviditet, har jeg ikke vært det heller. Balanse kommer naturlig for meg, jeg har for moro skyld registrert alt jeg spiste en periode, og da viste det seg at jeg helt uten å tenke på det kompenserte for utskeielser med noen dager med lite kalorier. Jeg spiser hva jeg enn lyster, men jeg har ikke alltid lyst på det usunne. Også spiser jeg ikke store mengder som regel. 
 

Den kompenseringa tror jeg er viktigst. Spise hva som helst av fet tradisjonsmat og desserter og alt, men ikke hele tiden. 

Anonymkode: 20188...2b7

[AnonymBruker]

Jeg sliter veldig med å finne denne balansen. Jeg er litt jojo i både vekt og tankegang og veksler mellom å elske kroppen min når vekten er lavere, men da etter hvert bestemme meg for at jeg elsker å gafle i meg mat høyere. Og så omvendt. Pinlig nok klarer jeg ikke helt å finne balansen, men blir veldig alt eller ingenting.

Nå er det bare fire-fem kilo jeg pleier å gå opp og ned, så det er ikke helt ekstremt, men likevel. Så jeg har ikke funnet balansen enda, dessverre. Det virker liksom lett i teorien, men jeg funker ikke slik i praksis.

Anonymkode: 07302...714