Gå til innhold

Savner den han var for oss før vi visste at han var pedofil


Mazarini

Anbefalte innlegg

Mazarini

Noen år etter moren min døde, fant vi ut av stefaren vår hadde begått overgrep mot små barn (ikke oss av en eller annen grunn). Han satt fengslet i flere år, og nå har vi ingen kontakt med ham.

Jeg er en voksen dame på over 30 år, men jeg savner så veldig den han var for oss før vi fant ut dette…! Er dette en følelse flere (voksne) sitter med etter de får vite at nære relasjoner er pedofil/overgripere? 

Endret av Mazarini
.
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

La det bli med følelsen, han er et monster.

Anonymkode: 2dd82...979

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Hele familien min ble oppløst pga bestefar som forgrep seg på alt og alle av jenter i familien. Det endte med tap av besteforeldre og i skilsmisser og folk som brøt kontakt med hverandre. Alt ble oppløst.

 

Så ja, kjenner meg godt igjen i savnet og skulle nesten ønske at det aldri kom ut selv om jeg var et av ofrene. Jeg har slitt mye med de seksuelle overgrepene, men jeg har slitt mer med ringvirkningene etter rettsakene og at det ødela familien.

Anonymkode: b1599...2b5

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Var det slik at han meldte seg selv? Det er lov å angre og det er lov å tilgi. 

Skjønner ellers at du sørger. Husk at alle er mer enn sin seksualitet, og du så jo aldri den siden.

Men hvis overgrepene var svært grove og han ikke angrer, så ville ikke jeg heller tilgitt. 

Forresten så kjenner jeg flere som ble dopet ned og var bevisstløs hver gang hun ble utsatt for overgrep. Håper ikke det samme skjedde med dere. 

Anonymkode: e69be...3c8

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mazarini
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hele familien min ble oppløst pga bestefar som forgrep seg på alt og alle av jenter i familien. Det endte med tap av besteforeldre og i skilsmisser og folk som brøt kontakt med hverandre. Alt ble oppløst.

 

Så ja, kjenner meg godt igjen i savnet og skulle nesten ønske at det aldri kom ut selv om jeg var et av ofrene. Jeg har slitt mye med de seksuelle overgrepene, men jeg har slitt mer med ringvirkningene etter rettsakene og at det ødela familien.

Anonymkode: b1599...2b5

Jeg tror jeg kan skjønne hvordan du har det. Bare at, for oss, ble det bare et stort tomrom, liksom et antiklimaks eller hva man skal kalle det, siden mammaen vår døde rett før dette kom frem. Det var bare…ingenting. 
 

Kjenner meg igjen i at man på en måte ønsker at det aldri skulle kommet frem, selv om det er helt absurd å tenke det, og det gir meg dårlig samvittighet å føle på det. Det hadde vært ENKLERE å leve i uvitenhet, selv om det ikke hadde vært det RIKTIGE (ovenfor ofre og bare generelt sett). 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Mazarini
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er lov å sørge over den personen dere trodde han var, og hvem han var for dere.

Han kan ha vært en god stefar for dere, samtidig som han var et monster for andre. Dere mistet en farsfigur, og det er lov å kjenne på sorg og savn for det. 

Anonymkode: d7250...9c9

Takk for dette ❤️ Det er godt å høre! 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mazarini
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Var det slik at han meldte seg selv? Det er lov å angre og det er lov å tilgi. 

Skjønner ellers at du sørger. Husk at alle er mer enn sin seksualitet, og du så jo aldri den siden.

Men hvis overgrepene var svært grove og han ikke angrer, så ville ikke jeg heller tilgitt. 

Forresten så kjenner jeg flere som ble dopet ned og var bevisstløs hver gang hun ble utsatt for overgrep. Håper ikke det samme skjedde med dere. 

Anonymkode: e69be...3c8

Nei, et av ofrene anmeldte ham, og så rullet politiet opp resten…

Jeg har gått til psykolog flere år og blant annet snakket om akkurat det du skriver til slutt. Har ingen minner, «følelse av» eller andre ting som skulle tilsi at noe har skjedd med meg, og politiet fant heller ikke noe som skulle tilsi det (de fant mye annet som gjaldt andre forhold). Så jeg vet liksom ikke hva mer jeg kan gjøre for å finne ut av om han noen gang gjorde noe med meg 🤷‍♀️ Men ja, den tanken kverner i hodet mitt ofte. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Vera
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Forresten så kjenner jeg flere som ble dopet ned og var bevisstløs hver gang hun ble utsatt for overgrep. Håper ikke det samme skjedde med dere. 

Anonymkode: e69be...3c8

 Når du skriver slike kommentarer..får du det godt med deg selv da? 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Har den samme følelsen. Jeg ble oppdratt av besteforeldrene mine, og bestefaren min var verdens beste. Forgudet ham, han var varm og snill og morsom og kreativ og hardtarbeidende og smart. Ikke ekkel eller noe som helst. 

Så ble han arrestert for å ha begått overgrep da jeg var 24. Og teppet ble revet bort under meg. Følte dyp skam for å savne ham og være lei meg og sint fordi familien min ble revet istykker. Bestemoren min tok livet sitt ikke så lenge eter og  jeg endte opp med å flytte fordi jeg klarte ikke all baksnakkingen, ryktene og ekle kommentarene lenger. Syns fortsatt det er vanskelig å tenke på ham. Savner ham, savner den han var for meg, savner hvordan ting var før da vi var en familie. Savner bursdager, ferier, julefeiringen, hytteturer og spillkvelder. Nå er det liksom bare meg. Og jeg har konstant dårlig samvittighet og føler meg som en drittperson som tenker sånn. 

Anonymkode: 7f28b...130

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Selvfølgelig har du lov til å ha det sånn!! Personen han var mot deg var ikke personen han var mot dem. Du har gode minner og personen har gitt deg mange gode minner. 

Det er en sorg, men man kan ikke glemme alt bare sånn over natta.. 

Foreldre setter ikke strek over barn som gjør kriminelle handlinger, og det er da ikke lettere for barn å gjøre det med familiemedlemmer. Og de som mener det skal være enkelt har aldri stått i situasjonen selv 

Anonymkode: 55181...0c7

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Det er veldig lett å tenke på sånne mennesker som 100% onde monstre. Men selv mennesker som begår de verste handlinger kan også ha gode sider. Ofte er de flinke med barn, ellers hadde de heller ikke kommet i posisjon til å bedrive overgrep.

Det er komplekse saker, og jeg tenker det er naturlige følelser du har Hi. Oprah har mye bra om problemstillingen. 

Anonymkode: 0c142...a10

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Ingen av oss er bare våre onde handlinger, vi er så uendelig mye mer. Og alle mennesker har også noe godt i seg. Du savner stefaren din og det er ikke noe galt i det. 

Pedofile og overgripere er ikke monstre. Ja, handlingene deres er uhyrlige og onde, men de er like fullt mennesker som deg og meg.

Anonymkode: 00b0b...deb

Lenke til innlegg
Del på andre sider
  • 3 uker senere...

Annonse

AnonymBruker

Ja, ikke med besteforeldre, men nære relasjoner likevel. 

Det er trist.

Mye splittelse her også.

Anonymkode: a9fe7...784

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Har noen gang tenkt på hvordan i all verden man skulle reagert dersom en av sønnene mine hadde vist seg å være pedofil (eller annen kriminalitet). Dilemmaet med å være så glad i dem, samtidig som de er det brukeren ovenfor kaller "et monster". Jeg skjønner at du føler det slik.

Anonymkode: e5ec2...df6

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
On 10/2/2021 at 11:50 AM, AnonymBruker said:

Ingen av oss er bare våre onde handlinger, vi er så uendelig mye mer. Og alle mennesker har også noe godt i seg. Du savner stefaren din og det er ikke noe galt i det. 

Pedofile og overgripere er ikke monstre. Ja, handlingene deres er uhyrlige og onde, men de er like fullt mennesker som deg og meg.

Anonymkode: 00b0b...deb

thor.jpg.6132bbbef038bda83e899694c6b16969.jpg

Synes man må finne aksept for at det som har skjedd har skjedd. At den dagen han gjorde det utenkelige så døde også ideen om hvem han er. Det du har kjent er dødt, borte, finnes ikke mer. Har selv en far som er beskyldt for overgrep på fest. Jeg har akseptert at mitt bilde av min far er borte. At vi ikke kan la han være alene med mine barn. Han kan være uskyldig, men det får vi nok aldri virkelig vite.

Dette er deres handlinger. Livet er noe endret, men sånn er livet - det endrer seg.

Anonymkode: a619d...61a

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 2.10.2021 den 11.50):

Ingen av oss er bare våre onde handlinger, vi er så uendelig mye mer. Og alle mennesker har også noe godt i seg. Du savner stefaren din og det er ikke noe galt i det. 

Pedofile og overgripere er ikke monstre. Ja, handlingene deres er uhyrlige og onde, men de er like fullt mennesker som deg og meg.

Anonymkode: 00b0b...deb

Jeg kjenner at jeg ikke er helt enig. Se for deg en mann som voldtar spedbarn og sine egne døtre. Etter min mening er dette utilgivelig. En person som er i stand til å gjøre slike handlinger kun for å få seg en orgasme er et uhyre og intet annet.

Anonymkode: 01a72...864

Lenke til innlegg
Del på andre sider
  • 2 uker senere...
Kroko-dil-o

Dette er helt vanlig og helt normalt.

Våre forhold til familiemedlemmer og alle de små detaljene som i sum utgjør våre minner, erfaringer og forhold som ikke er overgrep blir ikke utvisket av at overgrep blir gjort kjent og sagt høyt.

Det er veldig vondt, men en del av vår menneskelighet.

Jeg sender deg en klem. ❤️

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg fikk vite som ungdom at min morfar har misbrukt mamma og tante. De tilga han som voksen,og hadde et slags familieforhold. Jeg fikk ikke sove der som barn. Men var masse med han. Mange minner. Han hadde fått beskjed av min far at om noe skulle skje, så ble han drept. Han hadde aldri turt og forandret seg og a gret med alderen.  Jeg ble lei meg når jeg fikk vite det. Men mine foreldre var veldig opptatt av at jeg hadde mitt forhold til han, og ikke skulle velge noe parti. Vær glad i han for den han er for deg. Jeg har forsonet meg med det. Hadde et nært forhold til han og savner han ekstremt. Verdens beste bestefar for meg ❤️

 

Klart jeg i blant har vært bitter for at han utsatte mamma for dette. Men lagt det bak meg. Slik mamma og har gjort. 

 

Vær glad i han for den han er for deg. For den han er mot deg , og deres minner.

Jeg mener ikke at en overgriper fortjener å slippe unna så lett. Men for ebs egen del kan det være riktig (for noen )

Anonymkode: f4a73...462

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 29.10.2021 den 11.28):

Jeg kjenner at jeg ikke er helt enig. Se for deg en mann som voldtar spedbarn og sine egne døtre. Etter min mening er dette utilgivelig. En person som er i stand til å gjøre slike handlinger kun for å få seg en orgasme er et uhyre og intet annet.

Anonymkode: 01a72...864

Noe av det verste vi kan gjøre, er å se på slike overgripere som utelukkende monstre uten menneskelighet. Ved å definere dem som monstre, risikerer vi å overse tegn ved menneskene rundt oss på at vi kan ha en person som gjør grusomme handlinger i egen krets. 

En tvers igjennom snill og god bestefar kan ha gjort grusomme handlinger i andre relasjoner. Mennesker er ikke svart/hvitt. Livet er ikke svart/hvitt. 

Det er vanskelig og ambivalent å være glad i noen som har gjort andre vondt. Det er klart man savner en god relasjon, et menneske man opplevde som godt. Man har gode minner om en snill forelder, besteforelder, steforelder - mens andre har grufulle minner om samme person. Det gir en intellektuell og emosjonell dissonans som krever tid å legge til ro.

Anonymkode: a8332...f24

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...